1. Sammendrag

1.1 Bakgrunn

Det fremgår av proposisjonen at forslaget til en forordning om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027) ble presentert av Europakommisjonen 6. juni 2018 ved dokument COM(2018) 434 final. Det fremgår av proposisjonen at forordningen ennå ikke er formelt vedtatt i EU, men det ble oppnådd politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om forordningen 14. desember 2020.

Forordningen regulerer etablering og drift av Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) 2021–2027.

DIGITAL åpner for deltakelse fra EØS/EFTA-statene. En deltakelse forutsetter endring av EØS-avtalens protokoll 31.

Utkast til beslutning i EØS-komiteen i uoffisiell norsk oversettelse og utkast til forordning om etablering av Programmet for et digitalt Europa i dansk språkversjon, følger som trykte vedlegg proposisjonen.

1.2 Generelt om Programmet for et digitalt Europa

Det vises i proposisjonen til at Programmet for et digitalt Europa (DIGITAL) er et ambisiøst og omfattende investerings- og samarbeidsprogram for perioden 2021–2027. Det skal bidra til å sikre Europas konkurransefortrinn og strategiske autonomi innen behovsdrevet digital transformasjon. Det skal hjelpe Europa å håndtere økonomiske og samfunnsrelaterte utfordringer innen blant annet klima, helse, mobilitet og offentlige tjenester. Programinnholdet knytter seg til utbygging og sikring av kapasitet innen fem satsingsområder (SO) som er beskrevet i forordningen og blir utdypet og operasjonalisert i arbeidsprogrammene for DIGITAL: Tungregning (superdatamaskiner), kunstig intelligens, cybersikkerhet og tillit, avanserte digitale ferdigheter samt utrulling og beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet.

1.3 Nærmere om innholdet i forordningen om Programmet for et digitalt Europa

Forordningen om opprettelse av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027) etablerer DIGITAL og regulerer organisering og drift av programmet.

Forordningen inneholder målsettinger for programmet, budsjett for 2021–2027 og regler for gjennomføringen av programmet, herunder hvilke løsninger som skal utvikles innenfor programmet, sikkerhetsbestemmelser, styringsstruktur, regler for internasjonalt samarbeid og tredjelandsdeltakelse.

Se proposisjonens pkt. 3 for en nærmere redegjørelse om de enkelte artiklene i forordningen.

1.4 Konstitusjonelle forhold

Det vises i proposisjonen til at fordi den norske deltakelsen i programmet innebærer økonomiske forpliktelser av en viss størrelse som skal finansieres over flere år, må Stortinget gi sitt samtykke til deltakelse i EØS-komiteens kommende beslutning, jf. Grunnloven § 26 andre ledd.

For å hindre at Norge forsinker ikrafttredelse av beslutningen, og for å gjøre det mulig for EØS/EFTA-statene å delta i programmet så tidlig som mulig, fremmes forslag om at Stortinget gir sitt samtykke før forordningen er endelig vedtatt og før EØS-komiteen treffer sin beslutning. Det vil dermed ikke være nødvendig for Norge å ta forbehold for konstitusjonelle prosedyrer ved beslutning i EØS-komiteen.

Det vises i proposisjonen til at det ikke er ventet at det vil komme endringer i utkastet til beslutning i EØS-komiteen. Dersom den endelige forordningen eller beslutningen skulle avvike vesentlig fra de utkastene som er lagt fram i denne proposisjonen, vil saken bli framlagt for Stortinget på nytt.

1.5 Beslutningen i EØS-komiteen

Det vises til proposisjonens pkt. 5 for en nærmere redegjørelse for beslutningen i EØS-komiteen.

1.6 Forholdet til norsk rett

Det vises i proposisjonen til at gjennomføringen av forordningen i norsk rett hverken krever lov- eller forskriftsendring.

1.7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det vises i proposisjonen til at EØS/EFTA-statene forplikter seg etter EØS-komitébeslutningen til å bidra til finansieringen av programmet.

Det totale norske bidraget til DIGITAL er av EFTA estimert til 180,1 mill. euro (i 2021-priser) tilsvarende ca. 1,886 mrd. kroner (med eurokurs 10,47). Estimatet er usikkert.

Det er i 2021 bevilget 56,2 mill. kroner til DIGITAL over budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 542 Internasjonalt arbeid, post 70 Internasjonale program. Utgiftene for resten av programperioden med eventuelt etterslep vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

I tillegg kommer også løpende kostnader til nasjonal administrasjon. Disse utgiftene dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Eventuelle behov utover dette vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil ha det overordnede ansvaret for å koordinere norsk deltakelse i programmet.

Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) skal sammen med Innovasjon Norge og Norges Forskningsråd ha det løpende ansvaret for oppfølging av norsk deltakelse i DIGITAL, herunder ansvaret for å sikre nødvendig nasjonal koordinering og, i samarbeid med KMD, ivareta norske interesser i programmet.

1.8 Vurdering

Det vises i proposisjonen til at Norge allerede samarbeider tett med EU innenfor de områdene som er inkludert i DIGITAL. Norge harmoniserer dessuten i stor grad den nasjonale IKT-politikken med EUs IKT-politikk, og deltar aktivt i oppfølgingen av EUs strategi for det digitale indre markedet. Det er derfor naturlig å vurdere norsk deltakelse i DIGITAL som representerer en samlet og styrket videreføring av blant annet disse initiativene. Norge er dessuten gjennom EØS-avtalen forpliktet til å gjennomføre EUs regelverk for det digitale indre markedet, for eksempel med hensyn til personvern, cybersikkerhet, dataflyt og rammeverket for en etisk og menneskesentrert tilnærming til kunstig intelligens. Investeringene i infrastruktur og applikasjoner under DIGITAL vil være tilpasset og innrettet mot å understøtte de regulatoriske standardene i EØS-området som Norge er en del av.

Det vises i proposisjonen til at evalueringer gjort av Norges deltakelse i CEF og ISA2 vurderer nytten av deltakelse som verdt innsatsen. Flertallet av aktivitetene i hovedkategori fem i DIGITAL (utrulling, beste bruk av digital kapasitet og interoperabilitet) er en videreføring av aktiviteter som Norge gjennom en årrekke har vært tungt involvert i og hvor deltakelsen så langt vurderes som samfunnsøkonomisk nyttig. Dette taler derfor for fortsatt norsk deltakelse innenfor dette området.

Tungregning, kunstig intelligens og cybersikkerhet har ikke tidligere vært like klart del av noe programsamarbeid. Innen flere av aktivitetene deltar Norge allerede på andre måter. Alle fagmiljøer som har uttalt seg har stilt seg positive til norsk deltakelse i disse delene av DIGITAL. De foreslåtte prioriteringene innenfor disse områdene synes i høy grad sammenfallende med de norske prioriteringene innenfor de samme områdene, samtidig som de foreslåtte aktivitetene er noe Norge i stor utstrekning enten deltar i eller har planer om å delta i.

Det fremgår av proposisjonen at det videre vurderes som strategisk viktig at Norge deltar i DIGITAL. DIGITAL skal finansiere aktiviteter som skal bygge opp europeisk «digital suverenitet», dvs. industrielle kapasiteter som kan gi EU mulighet til å konkurrere med Kina og USA i det globale kappløpet om digital hegemoni. Dersom Norge ikke skulle delta i DIGITAL, vil dette svekke næringsutviklingsmuligheter og våre bedrifters konkurransedyktighet.

Det pekes i proposisjonen på at deltakelse i programmet vil gi norske bedrifter og forsknings- og innovasjonsmiljøer tilgang til ressurser innenfor kunstig intelligens, tungregning (superdatamaskiner), cybersikkerhet og avansert digital kompetanse. Å ikke delta i DIGITAL vil ikke kunne kompenseres for gjennom nasjonale ordninger og satsinger.

Det er dessuten synergier mellom DIGITAL og flere andre EU-programmer. DIGITAL er særlig tett koblet til Horisont Europa. Om Norge ikke deltar i DIGITAL, vil det redusere nytten av å delta i Horisont Europa.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilrår at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Programmet for et digitalt Europa (2021–2027). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.