Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Eivind Drivenes og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Mímir Kristjánsson, viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Arbeids- og velferdsetaten. Komiteen viser til at det foreslås av regjeringen å gjøre endringer i Statsbudsjettet 2022 under Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Komiteen viser til at regjeringen foreslår å øke bevilgningene på kap. 2541 Dagpenger, post 70, kap. 2543 Midlertidige stønadsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger, post 70 og 71, kap. 2650 Sykepenger, post 70–72, og kap. 2651 Arbeidsavklaringspenger, post 70.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at disse partier en rekke ganger har uttalt at krisetiltakene skal vare så lenge krisen varer. Flertallet ser positivt på at regjeringen nå foreslår å forlenge tiltakene ut februar, samt gjør ytterligere forbedringer som å redusere arbeidsgiverperioden for finansiering av sykepenger og gjeninnfører midlertidige regler om blant annet minstekrav for å motta dagpenger. Flertallet mener det er viktig at krisetiltakene gir en forutsigbarhet for tiden fremover for de som omfattes av tiltakene. Flertallet slutter seg til regjeringens forslag, med endringene som fremkommer under.

Flertallet foreslår å fjerne regelen om tre dagers ventetid for å motta dagpenger for mars måned.

Komiteen foreslår at perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering forlenges frem til 31. mars 2022.

Komiteen foreslår at personer får søke på ordningen med arbeidsavklaringspenger før 1. juli 2022 uten å hindres av regelen om karensår.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rødt, foreslår at den forhøyde satsen på dagpenger forlenges frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at maksimal periode for mottak av dagpenger forlenges frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at muligheten til å jobbe opptil 60 pst. av tidligere arbeidstid uten at dagpengene opphører, forlenges frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at minstekravene for å motta dagpenger senkes til 0,75 ganger grunnbeløpet for inntekt de siste 12 månedene og til 2,25 ganger grunnbeløpet for gjennomsnittlig inntekt de siste 36 månedene, frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at kravet til arbeidstidsreduksjon for å motta dagpenger senkes til 40 pst. frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at perioden man kan motta arbeidsavklaringspenger som arbeidssøker, forlenges frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at inntektssikringsordningen for lærlinger forlenges frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at det gjøres unntak fra aktivitetskrav ved kvalifiseringsprogrammer der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien, frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at det gjøres unntak fra aktivitetskrav for mottak av sosialhjelp der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien, frem til 31. mars 2022.

Flertallet foreslår at perioden i kvalifiseringsprogram utvides tilsvarende perioden uten aktivitet fra 1. februar og frem til 31. mars 2022.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enige om at det skal etableres et sjablongmessig tillegg på 1 500 kroner per måned for personer som er permittert og som har tidligere utbetalte dagpenger som del av beregningsgrunnlaget for dagpenger. Tillegget gis til personer som har blitt permittert og har fått innvilget dagpenger fra og med 13. desember 2021, da regjeringen varslet strengere nasjonale tiltak for å begrense smitte av koronaviruset. Ordningen skal treffe brukere som har fått utbetalt dagpenger etter mars 2020, som innvilges en ny periode med dagpenger som permitterte, og hvor tidligere utbetalte dagpenger inngår i dagpengegrunnlaget. Nav vil måtte bruke tid på utvikling av ordningen, og denne vil komme på plass så raskt det er mulig for etaten. Ordningen løper til og med 31. mars 2022.

Dette flertallet viser videre til at flere bransjer med høyt innslag av selvstendig næringsdrivende og frilansere, herunder kulturlivet, har vært rammet særs hardt av begrensningene som følger av smitteverntiltakene. I store deler av kulturlivet har den midlertidige inntektssikringsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere vært et viktig tiltak for å sikre inntekter til de som arbeider i denne sektoren.

Dette flertallet viser til regjeringens forslag om å forlenge kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for inntektsbortfall til og med 28. februar 2022. Dette flertallet foreslår i Innst. 112 L (2021–2022) at lovforslaget utvides til å gjelde for inntektsbortfall til og med 31. mars 2022, samt at kompensasjonsgraden i ordningen økes fra 60 til 70 pst. av grunnlaget begrenset oppad til 6 G for inntektsbortfall i januar, februar og mars 2022.

Dette flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag, som følger opp de ovennevnte forslagene:

«I statsbudsjettet for 2022 gjøres følgende endringer:

Dette flertallet påpeker at dette vil innebære en rekke endringer i sammenlikning med regjeringsforslag i Prop. 48 LS (2021-2022).

Følgende tabell viser endringene:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at smittetallene er svært høye, og at helsemyndighetene varsler at dette kan øke ytterligere. Dette vil medføre at mange vil havne i isolasjon, og at enda flere nærkontakter vil ilegges karantene. Videre viser disse medlemmer til at Stortinget har vedtatt å utvide antallet sykedager og omsorgsdager for fravær som skyldes covid-19-pandemien, frem til 30. juni 2021. Et ventet høyere sykefravær kommer som en ytterligere kostnad for arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende og frilansere som allerede har utfordringer med strenge smitteverntiltak som legger begrensninger på enkelte næringers driftsmuligheter. Disse medlemmer viser videre til at antallet arbeidsgiverdager i perioden 20. mars 2020 til 30. september 2020 var tre dager, ikke fem slik regjeringen foreslår. Etter disse medlemmers mening tilsier en helhetsvurdering av smittesituasjonen og et sannsynlig behov for smitteverntiltak fremover at det vil være riktig redusere arbeidsgiverperioden til tre dager, og at selvstendige og frilansere har krav på sykepenger fra folketrygden etter tre dager.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen redusere antall arbeidsgiverfinansierte sykedager fra 16 til tre dager for fravær som skyldes covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at frilansere har rett til sykepenger fra folketrygden fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at selvstendig næringsdrivende har rett på sykepenger fra folketrygden fra fjerde dag for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det gjennom hele covid-19-pandemien har blitt gjort nødvendige justeringer av ordninger i tråd med smitteverntiltakenes omfang og styrke. Disse medlemmer mener det er gode argumenter for å ytterligere forlenge enkelte av ordningene ut mars 2022, men vil samtidig advare mot risikoen ved at flere kan bli innlåst i ordninger samtidig som arbeidslivet etterspør arbeidskraft og det er rekordmange ledige jobber. Det er derfor, etter disse medlemmers mening, viktig at de særskilte tiltakene avvikles så snart smittesituasjonen og nivåene på smitteverntiltakene tillater det.

Disse medlemmer er enige i at covid-19-pandemien kan vanskeliggjøre enkelte aktiviteter som skal bidra til å kvalifisere flere mennesker i jobb som deltar i kvalifiseringsprogrammet eller har en aktivitetsplikt knyttet til sosialhjelpen. Disse medlemmer vil allikevel presisere at terskelen for å avlyse slik aktivitet bør være svært høy, og viser til at mye kan gjennomføres innenfor dagens smittevernråd.

Disse medlemmer viser til at flertallspartiene foreslår å fjerne regelen om tre dagers ventetid for å motta dagpenger for de som blir ledige eller permitterte i mars måned. Disse medlemmer antar at dette ikke innføres før i mars av tekniske årsaker. Like fullt mener disse medlemmer det vil være et lite hensiktsmessig tiltak, og det kan oppleves urimelig at det innføres en endring som gir en annen og mer gunstig ordning for de som permitteres i mars, enn for de som ble permittert tidligere eller senere enn mars. Disse medlemmer mener derfor denne endringen fremstår som for komplisert å innføre rent praktisk, og vil derfor ikke støtte forslaget.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at flertallet vil innføre et sjablongmessig tillegg på 1 500 kroner per måned for dagpengemottakere som fikk innvilget dagpenger etter 13. desember og som har dagpenger som en del av beregningsgrunnlaget for sin nåværende dagpengeutbetaling. Disse medlemmer mener dette er en svært begrenset ordning som også vil omfatte få dagpengemottakere. Etter disse medlemmers mening ville det vært en langt bedre løsning å utbetale 1 000 kroner ekstra til alle ledige, permitterte og mottakere av arbeidsavklaringspenger slik Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre foreslo i kommunal- og forvaltningskomiteens behandling av Prop. 46 S (2021–2022) Endringer i statsbudsjettet 2022 under Kommunal- og moderniseringsdepartementet (midlertidige endringer i bostøtten, ekstra utbetaling til mottakere av bostøtte som hjelp til å dekke høye strømutgifter i perioden januar til mars, og økt rammetilskudd til kommunene) og Innst. 104 S (2021–2022). Disse medlemmer beklager at flertallet i Stortinget ikke støttet dette forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener smitteverntiltakene utgjør en tung økonomisk byrde for arbeidsgivere, selvstendig næringsdrivende og frilansere. Gjennom snart to år med pandemi har de betalt en høy pris for at vi skal begrense omfanget av smitte i samfunnet. Mange virksomheter står i fare for konkurs. Disse medlemmer har forståelse for behovet for tiltak, men tiltaksbyrden er på vei til å bli urimelig stor mange av disse virksomhetene. Disse medlemmer mener myndighetene må stille opp med tilstrekkelige økonomiske tiltak for å demme opp for de store tapene disse virksomhetene lider under.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke foreslår noen reduksjon i arbeidsgiverperioden for lønnsplikt under permittering. Disse medlemmer viser til at enkelte bedrifter ikke har annen mulighet enn å gå til permittering av ansatte på tross av lønnsstøtte.

Disse medlemmer mener det er viktig å redusere den økonomiske byrden for arbeidsgiver ved permittering, og viser til at Fremskrittspartiet fremmet følgende forslag i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 73 L (2021–2022), jf. Prop. 16 L (2021–2022):

«Vedtak til lov om endring i lov om lønnsplikt under permittering

I lov av 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal § 3 første ledd første punktum lyde:

En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 5 dager (arbeidsgiverperiode 1).»

Disse medlemmer viser til Representantforslag 33 (2021–2022) om redusert arbeidsgiverperiode for sykepenger når sykefraværet skyldes covid-19-pandemien, fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet 24. november 2021. I forslaget foreslår Fremskrittspartiet å redusere arbeidsgiverperioden til tre dager. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) skriver at å forlenge særordningen med utvidet rett til sykepenger og omsorgsdager er viktig for å dekke det økonomiske tapet enkeltpersoner ellers ville fått ved å følge helsemyndighetenes anbefalinger. Dette støtter Fremskrittspartiet. Videre skriver regjeringen i samme proposisjon at slikt fravær i all hovedsak skjer i løpet av arbeidsgiverperioden på 16 dager og at folketrygden dermed ikke vil få merutgifter av betydning. Disse medlemmer kan ikke forstå dette på annen måte enn at regjeringen mente det var helt rimelig at arbeidsgiver skal stå med kostnaden for at deres arbeidstakere følger myndighetenes råd og anbefalinger. Disse medlemmer er glad for at regjeringen har endret mening om dette, og viser til Prop. 48 LS (2021–2022) hvor regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperioden ved koronarelatert fravær til fem dager, og at folketrygden med dette overtar på dag seks. Disse medlemmer mener likevel ikke at dette er tilstrekkelig. Det er en vel så krevende situasjon for bedrifter, organisasjoner og andre virksomheter i starten av 2022 som det var før 1. oktober 2021, hvor arbeidsgiverperioden var på tre dager. To dager ekstra med utgifter for koronarelatert fravær kan utgjøre store kostnader for enkelte virksomheter. Disse medlemmer minner om at det er myndighetene og regjeringen som har satt disse strenge smitteverntiltakene, og disse medlemmer mener derfor det er myndighetenes ansvar å sørge for at arbeidsgiver ikke får en urimelig høy belastning ved å ha ansatte som etterlever myndighetenes råd og anbefalinger.

Komiteens medlem fra Rødt viser til den siste smittebølgen og regjeringens forslag om å forlenge de midlertidige dagpengeordningene og kompensasjonsordningen for selvstendige næringsdrivende og frilansere. Dette medlem viser også til Representantforslag 48 S (2021–2022) fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Bjørnar Moxnes og Marie Sneve Martinussen om å forlenge kriseordningene for arbeidsfolk, jf. Innst. 111 S (2021–2022). Dette medlem mener at covid-19-pandemien ikke er over, og at det er helt nødvendig å forlenge kriseordningene for arbeidsfolk. Dette medlem mener at å forlenge ordningene bare til ut februar, slik regjeringen foreslår, er altfor kort og gir ikke den nødvendige forutsigbarheten og tryggheten for dem som rammes av ledighet under korona. Dette medlem viser også til at i det fortsatt kriserammede arbeidsmarkedet er det minst like vanskelig for AAP-mottakere å få seg jobb som for øvrige dagpengemottakere.

Dette medlem er spesielt bekymret for de mange tusen arbeidsledige som vil falle helt ut av dagpengeordningen når den maksimale stønadsperioden ikke forlenges. Arbeidsmarkedet er fortsatt sterkt preget av koronapandemien. Dette medlem mener det er uforsvarlig å ta fra arbeidsledige dagpengene midt under en pandemi.

Dette medlem viser til at kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere i starten av pandemien var på 80 pst. av tidligere inntekt. Det er spesielt mange innenfor kulturfeltet som blir rammet av myndighetens smitteverntiltak. Innenfor dette feltet jobber det mange såkalt selvstendige og frilansere, og mange har mistet jobben mange ganger og vært uten jobb i lange perioder. Dette medlem mener det er for tidlig å senke dagpengene til denne gruppen, og viser til regjeringens Hurdalsplattform, der det står at krisetiltakene skal vare så lenge krisen varer. Dette medlem er bekymret for at flere av ordningene for inntektssikring blir dårligere før krisen er over ,og at noen av tiltakene avvikles helt, sånn som denne ordningen og gjeninnføring av de tre ventedagene ved arbeidsledighet.

Dette medlem viser til oppslag på NRK der studenter som har en deltidsjobb og mottar studiestøtte, fortviler over at de ikke har rett til dagpenger på lik linje med andre arbeidstakere. Studenter som har en deltidsjobb ved siden av studiene, er ofte avhengig av den ekstra inntekten for å betale for husleie. Dette medlem mener at studenter står i like stor fare for å bli permittert, syke eller satt i karantene som andre grupper, og bør gis samme rettigheter til dagpenger som andre.

Dette medlem viser til at de tre ventedagene uten lønn før du får dagpenger, ble midlertidig fjernet i mars 2020. Dette medlem viser til statsråden sin vurdering av Rødt sitt forslag, hvor statsråden synes det er rimelig at de arbeidsløse allerede nå må betale en høyere pris for krisen – statsråden skriver følgende i brevet til komiteen:

«Dei tre ventedagane før ein får utbetalt dagpengar ved arbeidsløyse er ikkje varsla fjerna. Desse dagane kan sjåast som ein eigenandel for dagpengemottakarane. Samla meiner eg endringane vi nå har gjort gir ein rimeleg balanse mellom det offentlege, arbeidsgjevarar og arbeidstakarar i den pågåande situasjonen.»

Dette medlem mener at de tre ventedagene uten lønn er en meningsløs og urettferdig straff for dem som er så uheldig å miste jobben, enten arbeidsmarkedet er preget av pandemi eller ikke. Dette medlem mener at det er ekstra uheldig å ilegge dette lønnskuttet under en pandemi, når du mister jobben fordi myndighetene innfører strenge smitteverntiltak. Mange med allerede lav lønn blir dessuten permittert flere ganger og kan dermed få dette kuttet gjentatte ganger. Det er de med lav lønn og liten stillingsbrøk som blir spesielt hardt rammet av dette.

Dette medlem vil understreke hvor viktig det er at alle inntektssikringsordningene forlenges til krisen er over. Dette medlem minner om hvor overraskende og brått omikron-varianten kom og hvor stor usikkerhet det skaper for dem som rammes å ikke vite hvor mye de skal leve av i tiden fremover. Dette medlem synes det er helt uforståelig og svært uheldig at ordningene forlenges kun én og to måneder av gangen. Dette medlem mener at ordningene bør gjelde på ubestemt tid.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge maksimal stønadsperiode for mottakere av dagpenger inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge endringer i dagpengeordningen som gjør at de som kvalifiserer til dagpenger, får en kompensasjonsgrad på 80 pst. på inntekt opptil 3 G inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge endringer i dagpengeordningen som halverer minstekravet til inntekt for å kvalifisere til dagpenger, inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

«Stortinget ber regjeringen enten vedta forskrift om å umiddelbart forlenge maksimal stønadsperiode for mottakere av dagpenger og arbeidsavklaringspenger inntil videre, eller snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendring om det samme.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne de tre ventedagene før man får rett på dagpenger ved arbeidsledighet.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å videreføre den midlertidige ordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som mister inntekt på grunn av koronautbruddet, med en kompensasjonsgrad på 80 pst.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at de som blir permittert eller blir arbeidsledige, får beregnet dagpenger ut fra sin opprinnelige lønn, og ikke ut fra dagpengene de har hatt mens de har vært permittert.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gi deltidsarbeidende studenter som mottar studiestøtte, rett på dagpenger, på lik linje med andre arbeidstakere. Dette er en midlertidig ordning. Endringen trer i kraft umiddelbart, og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at inntektssikringsordningen for lærlinger forlenges inntil videre.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det inntil videre gjøres unntak fra aktivitetskrav ved kvalifiseringsprogrammer der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19- pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at det inntil videre gjøres unntak fra aktivitetskrav for mottak av sosialhjelp der aktivitet ikke kan gjennomføres som følge av covid-19-pandemien.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at den covid-19-relaterte forlengningen av perioden for kvalifiseringsprogrammer utvides inntil videre.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at muligheten til å jobbe opptil 60 pst. av tidligere arbeidstid uten at dagpengene opphører, forlenges inntil videre.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at minstekravene for å motta dagpenger senkes inntil videre, til 0,75 ganger grunnbeløpet for inntekt de siste 12 månedene og til 2,25 ganger grunnbeløpet for gjennomsnittlig inntekt de siste 36 månedene.»

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at kravet til arbeidstidsreduksjon for å motta dagpenger senkes til 40 pst. inntil videre.»