Sammendrag

Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i straffeprosessloven og tvisteloven slik at rettsmøter i domstolene i større utstrekning kan avvikles helt eller delvis digitalt, enten som fjernmøte eller ved fjernavhør. Lovforslaget bygger på det grunnleggende utgangspunktet om at domstolsbehandling i Norge i alminnelighet skal skje i møte med deltakerne fysisk til stede. Samtidig er tiden moden for å gjøre regelverket noe mer fleksibelt enn i dag for å sørge for en hensiktsmessig, moderne og effektiv domstolsbehandling.

For straffesakene foreslår departementet at rettsmøter kan gjennomføres som fjernmøte dersom det anses «ubetenkelig». Etter forslaget vil det for en rekke viktige rettsmøter i tillegg være et krav om at tiltalte og påtalemyndigheten må samtykke til slik behandling. Dette gjelder hovedforhandlinger i tingretten og ankeforhandlinger i lagmannsretten hvor bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet skal behandles, samt rettsmøte ved førstegangsfengsling. For tvistesakene, hvor det allerede er adgang til å gjennomføre rettsmøter som fjernmøter når det er særskilt bestemt eller partene samtykker, foreslår departementet å fjerne kravet om samtykke. Det foreslås å erstatte vilkåret om partenes samtykke, som gjelder for fjernmøter i blant annet hoved- og ankeforhandlinger, med en generell bestemmelse om at det kan holdes fjernmøte når det er «hensiktsmessig og forsvarlig». I denne vurderingen skal partenes syn normalt tillegges stor vekt. Videre foreslås det at avgjørelsen om å holde fjernmøte i rettsmøter hvor det i dag gjelder et krav om samtykke, skal avsies ved kjennelse i stedet for beslutning hvis noen av partene motsetter seg fjernmøte. I de sakene hvor det skal avsies kjennelse, innebærer dette at avgjørelsen skal begrunnes, og at partene kan anke over flere deler av avgjørelsen enn i dag.

Det er en forutsetning for bruk av fjernmøter både i straffesakene og i de sivile sakene at offentligheten og pressen har samme anledning til å følge et rettsmøte som ellers, og at de dermed ikke kan utelukkes i større grad enn det som følger av domstolloven, Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). For straffesakene er det i tillegg en grunnleggende forutsetning at tiltalte skal gis anledning til å kommunisere fortrolig og uforstyrret med forsvareren.

Fjernavhør benyttes i nokså stor utstrekning allerede, både i straffesakene og tvistesakene. Det foreslås at regelverket forenkles og i større grad gir utrykk for gjeldende rett. Sett i lys av hvordan reglene om fjernavhør praktiseres i dag, foreslås det også en beskjeden utvidelse. Etter departementets syn bør vilkårene for å gjennomføre fjernavhør i straffesakene være strengere enn i sivile saker. For straffesakene foreslås det derfor at vilkåret for fjernavhør skal være om det er «ubetenkelig», mens det i sivilprosessen foreslås at fjernavhør kan gjennomføres når det er «hensiktsmessig og forsvarlig».

I midlertidig lov om enkelte tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 er det gitt regler som utvider adgangen til fjernmøter og fjernavhør i sivile saker og straffesaker. Loven opphører å gjelde 1. juli 2022. De permanente endringene som foreslås i denne proposisjonen, vil ikke gi en tilsvarende adgang til å gjennomføre fjernmøter i straffesaker som etter den midlertidige loven. Erfaringen har vist at pandemien har vært uforutsigbar. For å sikre at de midlertidige reglene som skal ivareta behovet for nødvendige tilpasninger for domstolene kan videreføres eller gjeninnføres, foreslås det her en tidsavgrenset forskriftshjemmel. Dette vil ivareta eventuelle behov for nødvendige tilpasninger for domstolene som følge av pandemien.

I proposisjonen foreslår departementet også en ny § 124 a i domstolloven som klargjør lovgrunnlaget for å kunne strømme rettsmøter offentlig. Forslaget legger til rette for at det på nærmere vilkår kan besluttes strømming, forutsatt at det finnes tilgjengelig teknisk utstyr og ligger innenfor budsjettrammene som til enhver tid gjelder, men innebærer ingen plikt til å strømme. Etter forslaget kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt det ikke gjelder begrensninger i offentligheten, herunder referatforbud. Videre kan det bare strømmes fra rettsmøter så langt hensynet til personvern eller andre hensyn ikke taler avgjørende imot.

Endringene i tvisteloven nødvendiggjør enkelte endringer i jordskiftelova. I proposisjonen foreslås det i tillegg enkelte rettelser i konfliktrådsloven. Disse forslagene er bare omtalt i merknadene til de enkelte bestemmelsene.