Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon) behandles i denne innstillingen. Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2021/338, og samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 53/2021 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv (EU) 2019/1160 og forordning (EU) 2019/1156, behandles i Innst. 388 S (2021–2022).

Komiteen viser til at Finansdepartementet i denne proposisjonen fremmer forslag til endringer i verdipapirhandelloven for gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2021/338 av 16. februar 2021.

Komiteen viser til at direktivet er en del av EUs «Capital Markets Recovery Package», vedtatt på bakgrunn av covid-19-pandemien. Endringsdirektivet gjør endringer i direktiv 2014/65/EU (MiFID II) som foranlediger endringer i verdipapirhandelloven. Formålet er blant annet å lette på enkelte av de administrative byrdene ved handel i finansielle instrumenter og å stimulere varederivatmarkedene.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser videre til at det overordnede målet med «Capital Markets Recovery Package» er å fjerne unødvendig byråkrati og innføre nøye tilpassede tiltak som anses å ville kunne bidra effektivt til å dempe den økonomiske uroen. Endringene gjøres for å fremme økonomisk gjeninnhenting i EU etter covid-19-pandemien, men er i hovedsak permanente. I fortalen til direktivet beskrives at det er vesentlig å støtte gjeninnhentingen etter det økonomiske sjokket påført av pandemien gjennom målrettede endringer i finansmarkedsreguleringen. Gjeldende norsk regelverk må endres for å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til endringsdirektivet, og for at norske virksomheter kan nyte godt av de samme lettelsene som er innført i EU.

Flertallet slutter seg med dette til regjeringens lovforslag om endringer i verdipapirhandelloven mv. (samleproposisjon), som foruten nevnte endringer i verdipapirhandelloven, innebærer endringer i verdipapirfondloven, AIF-loven, finansforetaksloven og hvitvaskingsloven.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til egne merknader til S-delen av denne saken i Innst. 388 S (2021–2022). Disse medlemmer går mot å innlemme EU-direktiv 2021/338 i EØS-avtalen. Av samme grunner går disse medlemmer mot å vedta endringene i verdipapirhandelloven som gjennomfører direktivet.

Disse medlemmer viser til Forbrukerrådets to høringsinnspill til direktiv 2021/338. For det første mener Forbrukerrådet at «vilkårene for å gjøre unntak fra hovedregelen kan underkommuniseres i de generelle avtalebetingelsene eller kommuniseres på en slik måte at forbrukerne ikke er klar over at praksisen er et unntak fra hovedregelen», og at det foreliggende lovforslaget kan åpne for ytterligere muligheter for å tilsløre kostnader i forkant av transaksjoner. Forbrukerrådet anbefalte at den foreslåtte unntaksregelen bare blir brukt der det har blitt gitt aktivt samtykke. For det andre mener Forbrukerrådet at analysedekning av selskaper med relativ lav markedsverdi kan skape interessekonflikter mellom analyseselskapet og verdipapirforetaket på den ene siden og verdipapirforetakets kunde på den andre, og at denne typen analyser har en tendens til å tjene verdipapirforetakets interesser på bekostning av kunden. De mener vi med de foreslåtte endringene risikerer en gjenopptakelse av praksisen der fondsmeglere leverte «gratis» analyser i bytte mot handelsvolum og kurtasje. Disse medlemmer peker på at Forbrukerrådets innspill ikke har blitt tatt til følge i lovforslaget.