Meld feil

Merknad

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Frode Jacobsen, lederen Eigil Knutsen, May Britt Lagesen, Tellef Inge Mørland og Mona Nilsen, fra Høyre, Tina Bru, Mahmoud Farahmand, Heidi Nordby Lunde og Helge Orten, fra Senterpartiet, Kjerstin Wøyen Funderud, Geir Pollestad og Per Martin Sandtrøen, fra Fremskrittspartiet, Hans Andreas Limi og Roy Steffensen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kari Elisabeth Kaski, fra Rødt, Marie Sneve Martinussen, fra Venstre, Sveinung Rotevatn, fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at finansministeren har uttalt seg om representantforslaget i brev av 13. mai 2022. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.

Komiteen er enig med forslagsstillerne i at hyttelivet er en rotfestet del av norsk kultur og en viktig kilde til rekreasjon og friluftsliv for mange mennesker, og at nærmere halvparten av det norske folk svarer at de har tilgang til en hytte. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det om lag 445 000 hytter i Norge. Gjennomsnittsstørrelsen på hyttene har økt de siste tiårene, og de blir i større grad bygget i tilrettelagte hyttefelt med god infrastruktur og tilgang til servicetilbud.

Komiteen viser til at det er kommunene som er ansvarlig for plan- og bygningsloven, og som dermed er ansvarlig for å tilrettelegge for hyttebygging innenfor rammene av nasjonale retningslinjer og lover og forskrifter. Dette er en viktig del av en lang tradisjon med lokalt selvstyre der de folkevalgte i kommunestyret står til ansvar overfor befolkningen og selv tar ansvar for utviklingen av egen kommune, herunder å sikre en bærekraftig hytteutbygging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Venstre og Miljøpartiet De Grønne, merker seg at forslagsstillerne ønsker å legge til rette for økt grad av hyttedeling og utleie slik at kapasiteten kan utnyttes bedre og flere kan få tilgang til hytte. De fleste hyttene er i privat eie, og det vil være opp til den enkelte hytteeier om vedkommende ønsker å være med i en hyttedelingsordning eller leie ut hytten. Dersom det er aktuelt å gjøre det mer attraktivt med utleie og hyttedeling gjennom å øke skattefritaket, er det naturlig å vurdere det i de ordinære budsjettene.

Et annet flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, viser til at regjeringen har utnevnt et eget utvalg som skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemet. Dersom det skal gjøres eventuelle nye konklusjoner hva gjelder skattefritak eller avgifter for utlån eller bygging av hytter, er det naturlig å avvente dette til utvalget har fullført sitt arbeid.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, legger til grunn at lokale folkevalgte og kommunene følger de demokratiske prosessene som gjelder i denne type saker, og legger til rette for en god involvering av innbyggerne, og at nasjonale innskrenkninger av det som i dag er kommunens ansvar, ikke er veien å gå. Derimot er det viktig å bidra til å øke kunnskapen om påvirkningen på natur- og artsmangfold, og at dette blir ivaretatt i de lokale beslutningsprosessene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hytteeiere allerede betaler ordinære avgifter for kjøp, bygging og drift av sin fritidseiendom. I tillegg er mange eiere av fritidseiendom pålagt å betale eiendomsskatt – ofte med høyere satser enn boligeiendommer i samme kommune. Disse medlemmer mener den samlede avgiftsbelastningen på fritidseiendommer allerede er urimelig høy, og vil ikke medvirke til innføring eller vurdering av nye avgifter eller inngripende reguleringer for disse.

Mer deling og utleie

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser til at en forutsetning for at vi skal lykkes med å løse klima- og naturkrisen, er at vi bedre utnytter de ressursene vi allerede har. I dag er det i underkant av en halv million hytter i Norge, og en stor andel av disse står tomme i det store flertallet av årets dager. Dette er et godt utgangspunkt for å bygge opp et marked for deling og utleie av hytter. Å tilrettelegge for å dele mer på hyttene vi allerede har, vil bidra til å redusere presset som dagens hyttebygging utgjør på natur og flere bygdesamfunn, og det vil forbedre tilgang til hytter for folk som ikke har råd til å kjøpe selv.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til konkrete tiltak som skal stimulere til økt privat hyttedeling og til flere offentlige og frivillige dele- og utlånsordninger for hytter.»

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne mener at et viktig virkemiddel for å opprette et større marked for deling og utleie av hytter er å øke skattefritaket på utleie av hytter, for slik å gi hytteeiere som selv ønsker å dele hytta si et sterkere økonomisk insentiv.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke skattefritaket for utleie av hytter fra 10 000 kroner til 50 000 kroner per år.»

Forbud mot hyttebygging i ubebygd natur

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til Stortingets vedtak om å verne 10 pst. av norsk skog, og om å ta sikte på å restaurere 15 pst. av økosystemer innen 2025, jf. Innst. 294 S (2015–2016). Videre vises det til Norges medlemskap i høyambisjonskoalisjonen for natur, der Norge i samarbeid med andre land jobber for en internasjonal avtale som forplikter medlemsland til å verne 30 pst. av sitt land- og havareal.

I Norge står hyttebygging for omtrent 25 pst. av nedbygging av natur. Dersom foreliggende utbyggingsplaner for hytter i hele landet blir gjennomført, vil Norge fortsette å miste store naturarealer i mange år fremover. Disse medlemmer mener at Norges mål om å stanse og restaurere tap av biologisk mangfold innebærer at vi må stanse hoveddrivkreftene bak tap av vår egen natur.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen innføre retningslinjer som kun tillater hyttebygging innenfor allerede utbygde områder. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates anlagt til hytteområder hvor dette vil kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark.»

Naturavgift

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at et av de viktigste virkemidlene for å verne økosystemer og stanse tap av biologisk mangfold er at det må koste å bygge ned natur. Når det er gratis å bygge ned naturen, tilrettelegger vi for den gradvise forringelsen av livsgrunnlaget vårt som vi ser i Norge og resten av verden.

Dette medlem viser til at en naturavgift vil reflektere den store, men ofte oversette verdien som økosystemer og biologisk mangfold tilfører samfunnet. En naturavgift er vanskelig å innføre for hele landets areal fra første stund. Dermed kan en naturavgift som i første omgang er avgrenset til hyttebygging, bidra til å beskytte og finansiere restaurering av natur, og samtidig fungere som et kunnskapsgrunnlag for en eventuell landsdekkende, generell naturavgift.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en naturavgift for bygging av nye hytter. Det bør legges opp til at skattesatsen øker progressivt etter størrelsen på hytta og arealet som bygges ned. Inntektene fra en naturavgift skal øremerkes til naturrestaurering.»

Forrige kapittel

Neste kapittel