Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Birte Usland, frå Høgre, leiaren
Peter Frølich og Svein Harberg, frå Senterpartiet, Nils T. Bjørke,
frå Framstegspartiet, Carl I. Hagen, frå Sosialistisk Venstreparti, Sara
Bell, frå Raudt, Seher Aydar, og frå Venstre, Grunde Almeland,
viser til at det heilt sidan 1950-talet har vore etablert norsk
tryggingspolitikk at me ikkje tillèt utplassering av atomvåpen eller etablering
av utanlandske basar på norsk territorium. Denne politikken har
hatt ein stabil og brei politisk oppslutnad. Han har stått seg gjennom
ulike tryggingspolitiske epokar gjennom 60 år og står fast når det
tryggingspolitiske biletet er i endring.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Sosialistisk Venstreparti og Raudt,
meiner at eit eksplisitt og detaljert forbod mot produksjon, innføring,
bruk og utplassering av ein bestemd våpentype vil utgjera eit brot
med norsk konstitusjonell praksis. Det ville òg reisa spørsmål om
presedens gjennom grunnlovfesting av forbod mot andre typar masseøydeleggingsvåpen
og våpentypar som må sjåast på som særleg inhumane eller skadelege
for sivilbefolkninga.
Fleirtalet meiner det ikkje
må vera tvil om at norsk politikk på dette feltet ligg fast. Difor
er det ikkje naudsynt å oppretta rettslege rammer gjennom ei grunnlovsendring.
På dette grunnlaget
tilrår fleirtalet å
ikkje samtykkja i forslaget.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til Dokument 12:28 (2021–2022)
om forbud mot atomvåpen på norsk jord, og understreker at en reversering
av politikken om at Norge skal være atomvåpenfritt, når som helst
kan skje ved et flertall i Stortinget. Disse medlemmer støtter derfor
forslagsstillernes syn om at det verdigrunnlaget som representeres
gjennom at Norge er atomvåpenfritt territorium, bør grunnlovfestes.
Videre viser disse medlemmer til
at forslagsstillerne argumenterer for at et grunnlovsforslag om
å forby produksjon, innførsel, bruk og utplassering av atomvåpen
på norsk jord må ses i et større perspektiv enn Norge alene. Det
er bred politisk enighet om at Norge fortsatt skal spille en pådriverrolle
for internasjonal rustningskontroll og nedrustning. Et enstemmig
storting støttet opp om dette ønsket gjennom behandlingen av nedrustningsmeldingen
i 2008 (St.meld. nr. 27 (2007– 2008) Nedrustning og ikke-spredning,
jf. Innst. S. nr. 29 (2008–2009)).
Å imøtekomme ambisjonen
om en atomvåpenfri verden vil kreve en samlet global innsats på
flere arenaer, samt at noen går foran og viser hvordan dette kan gjøres
i praksis.
Disse medlemmer viser til at
forslagsstillerne argumenterer for at mange land har innført strengere eller
tilsvarende lovgivning.
Til sist vil disse medlemmer vise
til at forslagsstillerne argumenterer for at Norge på det internasjonale
nivået har en lang og god tradisjon i å være blant de absolutt mest
progressive på dette feltet. Forslagsstillerne mener at dette grunnlovsforslaget
befester den tradisjonen også i Grunnloven. Å introdusere nasjonal grunnlovgivning
som forbyr bruk, produksjon, utplassering og introduksjon av atomvåpen
i Norge, blir derfor en naturlig del av norsk innsats for en atomvåpenfri verden.
Forslaget er også en oppfølging av Norges internasjonale forpliktelser
ved at Norge med dette yter en ekstra innsats for å legge til rette
for en verden uten atomvåpen i eget lovverk.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn tilrå at forslaget bifalles.
Disse medlemmer viser til Dokument
12:22 (2019–2020), der det fremmes forslag om endring i Grunnloven
§ 25 om mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet. I Dokument
12:28 (2019–2020), jf. innstillingen her, fremmes det forslag til
§ 25 nytt fjerde ledd (alternativ 1), alternativt § 25 nytt femte
ledd (alternativ 2), tilpasset utfallet av behandlingen av grunnlovsforslaget
om mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet. Bestemmelsen
vil på bokmål og nynorsk lyde:
«Atomvåpen
må ikke produseres, innføres, brukes eller utplasseres i riket.
–
Atomvåpen må ikkje
produserast, førast inn, brukast eller setjast ut i riket.»