Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tuva Moflag, Runar Sjåstad, Trine Lise Sundnes og Torbjørn Vereide, fra Høyre, Henrik Asheim, Anna Molberg og Aleksander Stokkebø, fra Senterpartiet, Anja Ninasdotter Abusland og Per Olaf Lundteigen, fra Fremskrittspartiet, Dagfinn Henrik Olsen og Gisle Meininger Saudland, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Kirsti Bergstø, og fra Rødt, Emma Watne, viser til Representantforslag 175 S (2021–2022) fra representanter fra Venstre om å sikre tilgang til helsepersonell i primæromsorgen i hele Norge gjennom å sikre fortsatt adgang til å ta i bruk bemanningsbyrå. Forslagsstillerne mener at bemanningsbyråene spiller en viktig rolle for å skaffe kvalifisert personell til helse- og omsorgssektoren. Komiteen viser til at forslagsstillerne trekker frem problemstillingen med at det i denne sektoren kan være vanskelig å finne arbeidskraft, særlig i distriktene. Komiteen viser videre til at forslagsstillerne mener bemanningsbransjen bidrar til at kommunene settes bedre i stand til å oppfylle sine lovpålagte plikter, og at konsekvensen av å ikke kunne benytte seg av innleid arbeidskraft kan være uønsket slitasje på de ansatte gjennom økt overtidsbruk. Komiteen viser til at det fremmes fem ulike forslag som alle har til hensikt å legge til rette for bruk av innleie fra bemanningsbyråer til helse- og omsorgstjenesten primært.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet arbeider for at arbeidsfolk skal være ansatt i bedriften/virksomheten som er ansvarlig for at arbeidet blir utført, med andre ord direkteansettelser i den virksomheten det faktiske arbeidet utføres. Hele stillinger og faste ansettelser skal være hovedregelen i det norske arbeidslivet. Innleie og midlertidige stillinger som fortrenger faste ansettelser, samt tilknytningsformer der hensikten er å omgå arbeidsgiveransvaret, skaper økte forskjeller i arbeidslivet og utrygghet for folk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt mener samfunnet står overfor en alvorlig bemanningskrise i helsetjenesten, og at det er særlig alvorlig i distriktene. Disse medlemmer mener man derfor må sørge for tilstrekkelig bemanning og lyse ut hele og faste stillinger. Det må etableres flere praksisplasser for sykepleiere, helsefagarbeidere og leger i spesialiseringsstillinger for å utdanne nødvendig helsepersonell. Disse medlemmer viser til at SSB har fastslått at om vi ikke gjør drastiske tiltak, risikerer vi å mangle så mye som 8 000 helsefagarbeidere og 28 000 sykepleiere i 2035. Også Riksrevisjonen har pekt på utfordringer i bemanningssituasjonen i helsesektoren, og i rapporten «Bemanningsutfordringer i helseforetakene» viser de til at sykehusene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Riksrevisjonen peker på at blant sykepleiere og jordmødre jobber to av tre deltid. Helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Sykehusene mangler oversikt over bemanningsbehov og planer for å løse bemanningsutfordringene sine. Disse medlemmer viser til at dette er mangler man kjente til før pandemien. Situasjonen er nå ytterligere forverret.

Disse medlemmer vil understreke at i en situasjon der man står overfor en helsepersonellkrise, er det nødvendig å sikre hele, faste stillinger og et sterkt offentlig helsevesen.

Disse medlemmer viser til at også før pandemien hadde helseforetakene et svært høyt innleiebudsjett. Aftenposten meldte 22. januar 2018 at norske sykehus hadde brukt 4,3 mrd. kroner på å leie inn sykepleiere, leger og annet helsepersonell. Å bruke store summer på å leie inn folk i stedet for å bruke pengene på å sikre faste ansettelser og flere hele stillinger, er ikke klok bruk av fellesskapets midler.

Disse medlemmer viser til rapporten «Kommunal innleie. Kartlegging av innleie fra bemanningsselskaper i kommunene i Vestland fylke» fra 2021. I kartleggingen kommer det frem at Vestland fylke kjøpte tjenester fra bemanningsselskaper for totalt 323 mill. kroner i 2019, hvor helse og omsorg stod for nesten 60 pst. av innkjøpene. I rapporten kommer det frem at mange kommuner rapporterte at de ønsket å redusere bruken av innleie, men at bruken har vært økende de siste årene.

Disse medlemmer viser videre til at tall fra 2021 viser at utgiftene til innkjøp av private helse- og omsorgstjenester økte fra 12 mrd. kroner i 2016 til 19,9 mrd. kroner i 2020. Disse medlemmer er bekymret for denne trenden og mener at trenden fører til mange problemer. Økt bruk av kommersielle tjenester i kommunene fører til grunnleggende endringer i velferdstjenestene som folk ikke ønsker seg, hyppige utskiftninger av ansatte, dårligere kvalitet på helsetjenestene, mer sosial dumping, dyre tjenester for kommunene, dårlige arbeidsvilkår for de ansatte og at kommunene mister viktig kompetanse til å løse viktige velferdsoppgaver.

Disse medlemmer viser til et eksempel som Stendi, som er den største aktøren innen private helse- og omsorgstjenester. Stendi omsetter for om lag 1,7 mrd. kroner innen helsetjenester, men ble i 2021 dømt for grove brudd på arbeidstakernes rettigheter. Disse medlemmer vil også påpeke at kunnskapsgrunnlaget for den faktiske bruken av innleie i helsesektoren er begrenset til hva vi vet om bruken av innleie i kommunal sektor og i helseforetakene. Disse medlemmer merker seg at det ikke finnes en oversikt over bruken av innleie hos privat ideelle og kommersielle aktører innenfor helsesektoren.

Disse medlemmer er alvorlig bekymret for denne økende trenden og vil derfor sterkt fraråde forslagene som er fremmet. Disse medlemmer mener at bemanningsbransjen må avvikles i sin helhet, og at bruken av kommersielle bemanningsforetak i helseforetakene må stanses. Grunnbemanningen må økes, og tilbud om faste og hele stillinger og helsefremmende turnusordninger skal sammen med egne bemanningsenheter løse dagens behov for vikarer og innleie. Hele og faste stillinger fremmer faglighet og er derfor positivt for alle som har behov for velferdstjenester, samtidig som det trygger den enkelte arbeidstaker og bygger opp under et organisert arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er stor mangel på helsepersonell. Siden 2015 har Navs bedriftsundersøkelse vist en stor økning i mangelen på sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Senest i mai 2022 ble seneste bedriftsundersøkelse publisert av Nav og viste at det mangler arbeidskraft på 15 750 personer i yrker innen helse, pleie og omsorg. Blant dette mangler det 5 900 sykepleiere og 2 600 helsefagarbeidere.

Disse medlemmer mener det er et stort behov for å utdanne blant annet flere sykepleiere som kan dekke behovene i dag og i fremtiden. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2022, hvor det ble forslått å øke antall studieplasser innen sykepleie med 2 500 plasser. I tillegg foreslo Fremskrittspartiet et lønnsløft for alle sykepleiere og helsefagarbeidere på tre prosentpoeng ut over ordinær lønnsvekst.

Komiteens medlem fra Rødt mener at helsevesenet i altfor lang tid har belaget seg på innleie fra private bemanningsbyråer fremfor å møte rekrutteringsutfordringer med tiltak for å rekruttere og beholde helsepersonell. Norge står i en vedvarende mangel på helsepersonell. Helseforetakene bruker årlig 1 mrd. kroner på innleie fra bemanningsbyråene, og kommunene like mye. Istedenfor å legge penger i å skaffe de fagfolkene man trenger, bruker man enorme summer på kortsiktig innleie. Dette medlem mener disse pengene heller skulle vært brukt på å bygge opp egne offentlige vikarpooler og å styrke grunnbemanningen for å minske behovet for innleie.

De kommersielle bemanningsbyråene har i mange år basert seg på innleie fra utlandet. Dette medlem peker på at den omfattende innleien i kommuner og helseforetak førte til store beredskapsproblemer under koronapandemien da grensene stengte. Dette medlem vil også påpeke at det er usolidarisk at et av verdens rikeste land ikke satser på å rekruttere og beholde helsepersonell, men lener seg på at det er lett å rekruttere sykepleiere fra land med lavere lønnsnivå. Dette medlem mener at helsevesenet må være til det beste for befolkningen, ikke bemanningsbyråenes økonomiske interesser, og støtter derfor ikke forslagene.