1.3.2 Utviklingen i internasjonale matvaremarkeder
Matvaremarkedene
globalt har det siste året vært preget av uro og sterk kostnadsøkning
på viktige innsatsfaktorer som energi, gjødsel, bygningsmaterialer
og andre råvarer til produksjonen. Dette har igjen ført til sterk
økning i matvareprisene. I mars 2022 nådde FAOs matvareprisindeks
sitt høyeste nivå siden den ble etablert i 1990.
Pandemien har videre
bidratt til usikkerheten i matvaremarkedene, særlig utfordringer
knyttet til logistikk og forutsigbarhet i transport av varer, og
også tilgang på arbeidskraft til jordbruk og industri.
Russlands angrep
på Ukraina har forsterket uroen i et allerede presset globalt matvaremarked.
De langsiktige konsekvensene for regionens matproduksjon, og den globale
handelen med mat- og fôrvarer, er fortsatt usikre. Selv om Russland
og Ukraina er relativt små økonomier globalt, er de betydelige eksportører
av viktige matvarer, innsatsvarer til matproduksjon, mineraler og energi.
Krigen har allerede resultert i økonomiske og finansielle sjokk,
spesielt i råvaremarkedene, hvor prisene på olje, gass, gjødselkomponenter,
hvete og oljefrø er svært høye. De høye prisene på matvarer vil
spesielt ramme sårbare i lavinntekts- og importavhengige land hardt.
Korn og oljefrø er
de viktigste varene i den globale matvarehandelen. Både Russland
og Ukraina er globale nøkkeleksportører av disse varene. Transporten
foregår hovedsakelig i bulk sjøruten. Kamphandlinger i fruktbare
områder, stengte havner i Ukraina, kombinert med sanksjoner mot
Russland, har bidratt til å presse verdensmarkedsprisene på hvete
og oljefrø oppover.
De makroøkonomiske
konsekvensene for Europa forventes å bli betydelige, gitt geografisk
nærhet, handelsmønster og energiavhengighet av Russland. Sanksjonene
har negative følger for viktige innsatsmidler til den globale gjødselproduksjonen.
Russland og Hviterussland er ledende eksportører av sentrale innsatsvarer som
kalium, fosfor og nitrogen. Forstyrrelser i forsyningene og prisvekst
kan ha konsekvenser for framtidige avlinger globalt.
Det norske forbrukermarkedet
har vært stabilt og fungert som normalt tross uroen internasjonalt.
Globalt erfarer man likevel at flere land innfører rasjonering og eksportrestriksjoner
på en rekke basisvarer. Både Russland og Ukraina har innført midlertidige
eksportrestriksjoner på basisvarer som hvete, mais og oljefrø. Dette gjelder
også andre store korneksportører som Argentina, Kasakhstan og Romania.
Norges matvareberedskap
er god og robust. Konsekvensene av de internasjonale forholdene
for Norge vil først og fremst være knyttet til prisøkninger på råvarer og
innsatsfaktorer, og dermed også på matvarer for forbrukeren, og
ikke til bortfall av produksjon eller varer. Prisutviklingen på
matvarer og grensehandelen er omtalt i pkt. 4.3 i proposisjonen.
All mat som blir
omsatt i Norge, skal være trygg og uten farlige smitte- og fremmedstoffer.
Mattryggheten sikres gjennom tiltak langs hele produksjonskjeden
fra jord og fjord til bord. Geografiske forhold, et kjølig klima,
lite livdyrimport og gode overvåkings- og kontrolltiltak som næringen
slutter opp om, er viktig for mattryggheten. Mangeårig og godt samarbeid
mellom myndigheter og næring er også av stor betydning. Sammenlignet
med andre land har Norge lite forekomst av matbåren sykdom. Forekomsten
av smittestoffer og fremmedstoffer i mat er lav.
God plante- og dyrehelse
er grunnleggende for mattrygghet, kostnadseffektivitet og en langsiktig
og bærekraftig matproduksjon. Norge har generelt god landdyrhelse
sammenlignet med andre land.