Sammendrag
Ved dom 11. oktober
2021 (Statnett III-dommen) kom Borgarting lagmannsrett til at verdien
av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå
i verdsettelsen av nettanlegget. Grunneieren skal etter dommen være
debitor for skatt på andelen av verdien på nettanlegget som kan
tilskrives grunnen.
Dommen kan medføre
at mange kommuner må legge om praksis for beskatning av nettanlegg
og skrive ut eiendomsskatt på eierne av grunn under kraftlinjene. Dette
vil berøre svært mange grunneiere, kreve ny verdsettelse av grunnen
og være administrativt krevende.
På denne bakgrunn
foreslår departementet at eigedomsskattelova § 4 endres, slik at
verdien av grunnen under kraftlinjene inkluderes i nettanlegget
ved beregningen av grunnlaget for eiendomsskatt på nettanlegget.
Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet. Løsningen innebærer
at verdien av grunnen ikke avskrives.
Departementet foreslår
å benytte en sjablongmetode ved verdsettelsen. En slik løsning er
nødvendig dersom en skal oppnå en metode som både er enkel og felles
for alle landets kommuner. Bruk av en felles sjablong for alle nettnivåer
og alle typer grunn innebærer at det ikke tas hensyn til hvorvidt
det faktisk er betalt erstatning til grunneier, og at markedsprisen
for grunn vil variere betydelig. Bruk av en sjablong innebærer også
at det ikke er behov for at selve grunnen under kraftlinjene må
befares ved verdsettelsen.
Sjablongmetoden
baseres på at verdien av grunnen settes til en prosentsats av verdien
av hele nettanlegget. Verdien av nettanlegget beregnes av brutto
gjenanskaffelsesverdi.
Prosentsatsen som
benyttes i sjablongen er kun ment å reflektere kostnader ved erstatning
til grunneier. Det vises til at det er disse som knytter seg direkte
til verdien av selve grunnen. Øvrige kostnader skal henføres til
selve anlegget ved verdsettelsen, og skal avskrives.
Når det gjelder
hvilken prosentsats som skal benyttes i sjablongen viser departementet
til at denne skal reflektere svært ulike forhold, og dekke ulike
typer grunn. Verdien av grunnen skal heller ikke være gjenstand
for avskrivning, slik tilfellet er for øvrige deler av anlegget. På
bakgrunn av dette foreslår departementet at det benyttes en prosentsats
på 3 pst.
Forslaget innebærer
at mange kommuner må foreta nye beregninger av verdien av grunnen
under kraftnettet, for å forene takstene med den foreslåtte prosentsatsen
av gjenanskaffelsesverdien i forslaget. Dette antas å ha mindre
administrative konsekvenser for kommunene, da beregningsmetoden
er i samsvar med kjente takseringsprinsipper. Forslaget kan få betydning
for den enkelte kommunes eiendomsskatteinntekter, avhengig av hvilken
metode for verdsettelsen kommunen har anvendt ved tidligere takseringer.
I og med at lovforslaget
medfører behov for nye beregninger av verdien av grunnen, foreslår
departementet en regel om utsatt frist for taksering og utskriving
av eiendomsskatt på nettanlegg for skatteåret 2023.
Det vises til forslag
til endring i eigedomsskattelova § 4 annet ledd nytt sjette og syvende
punktum, og forslag til overgangsregel til § 14 annet ledd. Departementet
foreslår at endringene trer i kraft med virkning fra og med skatteåret
2023. En tidligere ikrafttredelse kan utgjøre en fare for ulovlig
tilbakevirkning. Eigedomsskattelova har egne regler om retting som
kommer til anvendelse hvor utskrivningen er uriktig.