Akuttilbudet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at krisesentrene gir et akuttilbud
til kvinner, menn og barn utsatt for vold eller trusler om vold
i nære relasjoner. Tilbudet er et kommunalt ansvar og finansieres
gjennom kommunerammen. Disse
medlemmer vil understreke at regjeringen er opptatt av kommuneøkonomi
og har sørget for å øke veksten i frie inntekter til kommunesektoren
med 2,5 mrd. kroner på toppen av det Solberg-regjeringen la opp
til. Veksten i kommunenes frie inntekter økte dermed med 4,5 mrd.
kroner i 2022. Disse medlemmer viser
til at regjeringen i tillegg til å styrke kommuneøkonomien skal
i gang med et arbeid med å utrede lovendringer og vurdere tiltak
for å styrke kvaliteten i krisesentertilbudet.
Disse medlemmer understreker
at helse- og omsorgstjenestene har en viktig rolle når det gjelder
å forebygge, avdekke og avverge vold og overgrep. Det er i flere retningslinjer,
veiledere og prosedyrer lagt inn anbefalinger om hvordan ansatte
i helse- og omsorgstjenestene kan fange opp voldsutsatte og voldsutøvere. Disse medlemmer viser
til at det i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
anbefales at helsepersonell spør alle gravide om vold, både nåværende
og tidligere erfaringer. Ifølge retningslinjene bør én eller flere
konsultasjoner gjennomføres uten partner til stede.
Disse medlemmer mener det
er avgjørende at voldsutsatte får et godt tilbud i akuttfasen. Tiltaket
med å styrke akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære relasjoner
i handlingsplanen 2021–2024 «Frihet fra vold» er – og var ikke påbegynt,
men Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering vil følge dette
opp. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer forslaget
om å styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære
relasjoner, og ser det som naturlig at oppfølgingen av dette skjer
gjennom den varslede opptrappingsplanen som kommer fra regjeringen
i 2023.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til tiltakspunkt 27 i Solberg-regjeringens handlingsplan
for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024 – «Frihet
fra vold». I tiltakspunktet beskrives tre tiltak som kan styrke
akuttilbudet til personer som er utsatt for vold i nære relasjoner.
For det første bør regjeringen gjennomføre en kartlegging av det
medisinske, rettsmedisinske og psykososiale akuttilbudet til voksne
utsatt for vold i nære relasjoner, herunder også seksuelle overgrep.
For det andre bør regjeringen vurdere hvordan voksne utsatt for
vold i nære relasjoner kan få et godt og likeverdig akuttilbud,
herunder overgrepsmottakenes rolle i tilbudet til personer utsatt
for vold i nære relasjoner. For det tredje bør regjeringen utarbeide nasjonale
kliniske prosedyrer for psykososialt, medisinsk og rettsmedisinsk
tilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Disse medlemmer understreker
betydningen av at tiltakspunktet følges opp.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen styrke akuttilbudet til personer som er utsatt for
vold i nære relasjoner.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at et liv
uten vold er en menneskerett. Partnerdrap er varslede katastrofer, og
mange ofre og gjerningsmenn har én eller flere levekårsutfordringer.
Det aller viktigste man kan gjøre i kampen mot partnerdrap, er derfor
å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep samt sikre bedre
levekår for flest mulig.
Disse medlemmer viser til
svarbrevet fra statsråden og at forslaget som gjelder evaluering
av VO-linjen, allerede er ivaretatt.
Disse medlemmer viser til
at opprettelse av en permanent partnerdrapskommisjon er et svært
viktig tiltak, og at det er positivt at regjeringen har satt av
midler til dette i inneværende år. Disse medlemmer mener likevel
det er viktig at dette arbeidet startes opp så raskt som råd, og
støtter derfor forslaget. Disse medlemmer ser også svært
positivt på at det i forbindelse med opprettelsen av en partnerdrapskommisjon
tas sikte på å etablere et nasjonalt forebyggingsprogram for å samordne
innsats mot partnervold og partnerdrap.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Venstre, viser til forslaget om å påse at kommunene har
vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Flertallet
viser i denne forbindelse til at Riksrevisjonen 9. juni 2022 avga
rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats
mot vold i nære relasjoner» (Dokument 3:8 (2021–2022)). I rapporten
retter Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats
mot partnervold og at det derfor er en risiko for at voldsutsatte
ikke får den hjelpen de trenger. I rapporten trekkes det blant annet
fram at sentrale offentlige aktører, som fastleger og ansatte i
barnehager og skoler, er usikre på om og hvordan de skal melde fra
om mistanke om vold. Mange offentlig ansatte er særlig usikre på
forholdet mellom taushetsplikt og avvergingsplikt. Av rapporten
fremgår det også at det er varierende oppfølging av krisesenterloven
i kommunene.
Flertallet mener
at kommunale handlingsplaner, fundert på den nylig ferdigstilte
nasjonale veilederen for utvikling av slike planer, kan bidra til
å tette disse kunnskapshullene og sørge for at voldsofre får like
god hjelp uavhengig av hvor de bor. Handlingsplaner som inneholder
klare strategier og konkrete tiltak for voldsarbeidet, og som blir
jevnlig evaluert, vil bidra til å koordinere og utnytte kommunenes
ressurser på best mulig vis. Handlingsplanene vil også bidra til
at temaet kommer på dagsordenen i den øverste politiske og administrative
ledelsen i kommunene og øvrige sentrale etater.
Flertallet viser
videre til forslaget om å bedre dokumentasjonsrutiner og styrke
kompetansen på reglene om informasjonsutveksling mellom politi og
annet hjelpeapparat, i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling,
som flertallet støtter. Flertallet vil i denne forbindelse igjen
vise til Riksrevisjonens rapport. Av rapporten fremgår det at samhandlingen
mellom politi og barnevern har blitt bedre, men at det fortsatt
er utfordringer knyttet til samhandlingen. Det gjelder blant annet
hvilke saker barnevernet skal anmelde, når slike saker skal anmeldes,
og samhandling i den innledende fasen når både barnevernet og politiet
skal gjøre undersøkelser. Det er også utfordringer når det gjelder
deling av informasjon om iverksatte beskyttelsestiltak mellom politi
og barnevern. Manglende kommunikasjon mellom politiet og barnevernet
om barn på skjult og sperret adresse kan føre til at barn ikke får
tilstrekkelig beskyttelse.
Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at regelverket om barnevernets meldeplikt
til politiet om barn på skjult og sperret adresse klargjøres, og
at det sikres nødvendige rutiner for informasjonsutveksling.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at rapporten også
påpeker at det er utfordringer innad i politiet når det gjelder
etterforskning og bruk av beskyttelsestiltak. I henhold til Istanbulkonvensjonen
er straffeforfølgelse av vold i nære relasjoner helt sentralt. Av
rapporten fremgår det imidlertid at andelen oppklarte saker har gått
ned, og at lang saksbehandlingstid ofte fører til strafferabatt.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at Politidirektoratet og Riksadvokaten
iverksetter tiltak for å øke oppklaringsprosenten og sikre kort
saksbehandlingstid for saker om vold i nære relasjoner.»
Disse medlemmer viser
til at politidistriktene i 2013 begynte å risikovurdere partnervoldssaker
med risikovurderingsverktøyet SARA. Politidirektoratet har stilt
krav om at alle politidistriktene skal bruke verktøyene. Utviklingen
i bruken av SARA er ifølge Riksrevisjonens rapport positiv i åtte
av tolv politidistrikt, men bruken varierer fortsatt. Flere politidistrikt
opplever utfordringer knyttet til manglende kompetanse og kapasitet,
som medfører at det ikke blir gjennomført SARA-vurderinger i alle
saker.
Disse medlemmer viser til
at det finnes et tilsvarende verktøy for å vurdere risiko for æresrelatert vold,
kalt PATRIARK. Rapporteringen fra distriktene for 2019 og 2020 viser
at PATRIARK i liten grad brukes. Distriktene rapporterer også her
om manglende kompetanse og kapasitet innen æresrelatert vold, som
gjør arbeidet med å gjennomføre risikovurderinger krevende.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen påse at Politidirektoratet sikrer kunnskap i politidistriktene
om SARA.»
«Stortinget
ber regjeringen påse at Politidirektoratet sikrer kunnskap i politidistriktene
om PATRIARK og om æresrelatert vold, tvangsekteskap og tvangslemlestelse.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet støtter innholdet og intensjonen
i merknader og forslag fra medlemmene fra Venstre og Sosialistisk
Venstreparti. Disse
medlemmer er enige i at regjeringen bør følge opp Riksrevisjonens
anbefalinger, men mener forslagene går for langt i å detaljstyre
politietaten.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen følge opp anbefalingene i Dokument 3:8 (2021–2022),
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i
nære relasjoner, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»