Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Even Eriksen, Lubna Boby Jaffery og Ahmed Lindov, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, og fra Venstre, Grunde Almeland, viser til Dokument 3:5 (2022–2023). Komiteen viser til at formålet med undersøkelsen har vært å vurdere om Barne- og familiedepartementet har tilrettelagt for å forbedre forvaltningspraksisen i det kommunale barnevernet. Undersøkelsen omfatter perioden 2017 til 2021.

Komiteen viser videre til at undersøkelsene blant annet har tatt utgangspunkt i:

• lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

• Innst. 14 S (2019–2020) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Barne- og familiedepartementet

• Innst. 369 L (2017–2018) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven)

• lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven)

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

• Det er fortsatt mangler i dokumentasjonen av barnevernsfaglige vurderinger og barns og foreldres medvirkning.

• Kunnskapen fra kompetansetiltakene har ikke blitt tatt tilstrekkelig i bruk.

  • Barnevernstjenestene har varierende erfaringer med deltakelsen i og nytten av kompetansetiltakene.

  • Svakheter ved styring og internkontroll i barnevernstjenesten kan være en årsak til at kompetansetiltakene så langt har begrenset effekt.

  • Høy turnover og ressurssituasjonen er faktorer som oppleves som utfordrende for å øke kompetansen i barnevernstjenestene.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen har funnet to forhold kritikkverdig:

• Barne- og familiedepartementet har ikke hatt nok oppmerksomhet på hvordan kunnskapen fra kompetansetiltakene skal tas i bruk i det kommunale barnevernet.

• Barne- og familiedepartementet har ikke sikret at kompetansetiltakene har ført til større forbedringer så langt.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens kritikk.

Komiteen viser til Riksrevisjonens anbefalinger om at Barne- og familiedepartementet:

• vurderer hvordan kompetansetiltak i større grad kan sikre forbedringer i det kommunale barnevernets forvaltningspraksis og ivaretakelse av barns og foreldres rettssikkerhet

• vurderer hvordan kompetansetiltak i større grad kan gjøres tilgjengelig for det kommunale barnevernet

• legger til rette for at barnevernstjenestenes styring, ledelse og internkontroll blir videreutviklet

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser videre til svaret fra barne- og familieministeren.

Komiteen merker seg at statsråden vil følge opp Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner.

Komiteen viser til at undersøkelsen har lagt til grunn uttalelsen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 177 S (2020–2021) til Dokument 3:7 (2019–2020) Riksrevisjonens undersøking av om statlege barnevernsmyndigheiter sikrar det beste for barn i barnevernsinstitusjonar, om at:

«Komiteen viser til at utfordringer med oppfølging av barn, tilsyn og kvalitet i barnevernet har vært behandlet i komiteen over lang tid, jf. Innst. 60 S (2018–2019), Innst. 74 S (2012–2013) og Innst. S. nr. 106 (2003–2004). Svakhetene i barnevernet har alvorlige konsekvenser for barn i en sårbar situasjon, og statsråden har et særlig ansvar for løpende å vurdere om de tiltak som settes inn, er de riktige for å løse utfordringene.

Komiteen imøteser en vurdering fra Riksrevisjonen av om iverksatte tiltak løser rapporterte utfordringer på barnevernsfeltet, i forbindelse med den rutinemessige oppfølgingen av tidligere forvaltningsrevisjoner.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:10 (2002–2003) rapporterte om at kommunebesøkene i de ni kommunene i Rogaland og Nordland viste at en omsorgsplan, som er påkrevd ved omsorgsovertakelse, kun forelå i to av 46 aktuelle saker, og at det var problemer i samarbeidet mellom kommuner og fylkeskommune ved plasseringer. Undersøkelsen viste også at de fleste fylkesmennene har problemer med å følge opp det lovfestede antall institusjonstilsyn ved barnevernsinstitusjoner. Komiteen viser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:15 (2011–2012) rapporterte om at mange barn som trenger hjelp fra barnevernet, ikke blir fanget opp tidlig, og at oppfølging av barn og tilbudet av hjelpetiltak ikke er godt nok.

Komiteenviser til at Riksrevisjonen i Dokument 3:8 (2017–2018) rapporterte om at akutt-tilbudet varierer etter hvilken region barnet tilhører, at det er ulik tolkning av regelverket som omhandler Bufetats bistand til den kommunale barnevernstjenesten, og at den kommunale barnevernstjenesten ikke alltid får det avgjørende ordet i valg av tiltak til barn som akuttplasseres. Etter at Riksrevisjonen i Dokument 3:7 (2019–2020) på nytt rapporterte om at behovene til flere barn ikke blir godt nok kartlagt ved valg av barnevernsinstitusjon, og at oppfølging av barn og kvalitetssikring av barnevernsinstitusjoner ikke har fungert godt nok, forventet komiteen en selvstendig analyse fra Riksrevisjonen av hvorfor de samme utfordringene med oppfølging av barn, tilsyn og kvalitet i barnevernet vedvarer over tid og gjennom ulik organisering av forvaltningen. Komiteen kan ikke se at en slik problemanalyse ligger til grunn for Dokument 3:5 (2022–2023), og ser særlig behov for en helhetlig tilnærming til forvaltningspraksisen på tvers av det statlige og det kommunale barnevernet.

Komiteen viser blant annet til at det i behandlingen av Dokument 3:7 (2019-2020) kom fram at det er et uoversiktlig landskap av planer for å dokumentere barns beste før, under og etter institusjonsopphold. Komiteen påpekte da at det ville være hensiktsmessig med en opprydding i planverket, men kan ikke se at forholdet er behandlet i Dokument 3:5 (2022–2023).

Komiteen legger til grunn at oppfølgingen av Riksrevisjonens anbefalinger tilpasses behovet for en helhetlig problemanalyse av forvaltningspraksis på tvers av det statlige og det kommunale barnevernet.

Komiteen viser til at det over flere år har kommet faglige og politiske bekymringer over situasjonen i barnevernet. Det vises i den sammenheng til uttalelser fra komiteen i Innst. 177 S (2020–2021) til Dokument 3:7 (2019-2020), rapporter fra Helsetilsynet og Barneombudet, samt rettsavgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol. Med bakgrunn i dette fattet Stortinget følgende vedtak under trontaledebatten 6. oktober 2020:

«Vedtak 15

Stortinget ber regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå norsk barnevern med mål om å bedre rettssikkerheten i alle ledd av tjenesten, der hensynet til barnets beste skal ligge til grunn for utvalgets arbeid.»

Komiteen viser til at Barne- og familiedepartementet i 2017, for å øke kompetansen i de kommunale barnevernstjenestene, besluttet at det i perioden 2018–2024 skulle gjennomføres et kvalitets- og kompetanseløft i de kommunale barnevernstjenestene. Det er bekymringsfullt at det på tross av tiltaket fortsatt er store mangler i forvaltningspraksisen, spesielt i dokumentasjon av barnevernsfaglige vurderinger og barns og foreldres medvirkning. Komiteen vil påpeke viktigheten av at departementet følger opp og ser at tiltakene treffer og gir det ønskede resultat. Riksrevisjonen viser til at svak styring og internkontroll i barnevernet kan være en årsak.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Støre har gjennomført og varslet en rekke gjennomganger av barnevernsområdet for å heve kvaliteten på tjenestene. Sentralt står den varslete fremleggelsen av en kvalitetsreform for barnevernet. Det vises også til at mandatet for ovennevnte ekspertutvalg har blitt endret i tråd med Stortingets vedtak, og at det har blitt nedsatt et utvalg for å utrede institusjonsbarnevernet for videreutvikling og forbedring av tjenesten. Disse medlemmerviser samtidig til regjeringens gjennomgang av fosterhjemsområdet – en oppfølging av NOU 2018:18 Trygge rammer for fosterhjem – samt arbeidet med å forbedre informasjonen til barn og unge om retten til å klage i enkeltsaker, som er igangsatt. Det vises i tillegg til at regjeringen har varslet at det er påbegynt et arbeid med et høringsnotat for å etablere en faglig uavhengig undersøkelseskommisjon for saker som gjelder vold, overgrep eller grov omsorgssvikt mot barn og unge, som en oppfølging av NOU 2017:12 Svikt og svik.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ønsker å uttrykke alvorlig bekymring over funnene som er gjort av Riksrevisjonen i Dokument 3:5 (2022–2023). De avdekkede fortsatte svakhetene ved det kommunale barnevernets forvaltningspraksis kan få alvorlige konsekvenser for barn i sårbare situasjoner og vitner om at vi fortsatt har en stor jobb foran oss for at disse barna skal bli tilstrekkelig ivaretatt i saksbehandlingen.

Etter disse medlemmers syn viser den foreliggende rapporten at et av hovedproblemene ikke er mangel på tilbud om kompetansehevende tiltak for de ansatte i barnevernet, men at den nye kunnskapen ikke i tilstrekkelig grad har blitt tatt i bruk i saksbehandlingen.

Disse medlemmer er bekymret over at det fortsatt foreligger manglende dokumentasjon av barnevernsfaglige vurderinger. Dette går ut over barnas rettssikkerhet, både fordi det gjør det vanskeligere for dem å ivareta sine rettigheter underveis i saksbehandlingen, og fordi det blir vanskeligere å etterprøve barnevernstjenestens vurderinger og beslutninger.

De påviste manglene i dokumentasjon av barns og foreldres medvirkning er etter disse medlemmers syn graverende. Selv om det i stor grad skrives referater fra barnevernstjenestenes samtaler med barn og foreldre, er kvaliteten på referatene ikke god nok. Disse medlemmer ønsker å understreke at det i slike referater ikke er tilstrekkelig å gjengi barnets syn på egen situasjon og behov for hjelp. Referatene må også inkludere barnevernets fortløpende vurderinger av barnets synspunkter.

Videre må barnevernets avsluttende vurderinger synliggjøres i de endelige vedtakene. Det må også fremgå hvilke konkrete momenter som er vektlagt i vurderingen av hvilke tiltak som er til barnets beste.

At Riksrevisjonen ikke ser noen vesentlige forbedringer i barns medvirkning i sakene fra 2017 til 2020, gjør etter disse medlemmers syn det vanskelig å vurdere om og i hvilken grad barnets synspunkter er vektlagt, og om barnet har hatt reell medvirkning.

Disse medlemmer ønsker å understreke at det haster med å sikre at de iverksatte kompetansehevende tiltakene får sin tiltenkte effekt. Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen i sin rapport fremhever at det i de igangsettende tiltakene ikke gis tilstrekkelig konkret opplæring i hvordan vurderinger skal skrives og dokumenteres. Slik opplæring bør etter disse medlemmers syn inkluderes i tiltakene så raskt som overhodet mulig.

Disse medlemmer ønsker også å uttrykke bekymring over at Riksrevisjonens rapport avdekker at det varierer i hvilken grad barnevernstjenestene har etablert en internkontroll i egen tjeneste, og hvordan den etterleves. Sviktende internkontroll kan både føre til at eventuelle mangler ikke fanges opp, og manglende oversikt over om ny kunnskap faktisk blir tatt i bruk i den daglige driften. Etter disse medlemmers syn er det imperativt at internkontroll etableres i samtlige barnevernstjenester.

Videre vil disse medlemmer påpeke at faktorer som ressursknapphet og høy turnover også har påvirkning på barnevernets evne til å implementere ny kunnskap og bedre rutiner for saksbehandling.

Disse medlemmer viser til at barnevernstjenestenes høye turnover ofte fører til bytte av saksbehandler i de enkelte sakene. Det er svært uheldig for det enkelte barnet, som allerede kan ha opplevd både omsorgssvikt og relasjonsbrudd, og derfor kan trenge litt ekstra tid til å etablere nye relasjoner.

Som fremhevet i Riksrevisjonens rapport kan det også gi utslag i kvaliteten på tjenestene barnevernet tilbyr. Manglende dokumentasjon kan føre til at nye saksbehandlere går glipp av viktig informasjon som er nødvendig for å velge tiltak som er til barnets beste. Disse medlemmer mener at et viktig første skritt for å få bukt med høy turnover i barnevernet er å ruste opp det kommunale barnevernet med flere ansatte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre, viser til at Riksrevisjonens undersøkelse vurderer saksgrunnlag fra senest 2020. Etter dette er det iverksatt en omfattende barnevernsreform som overfører større og enda mer komplekse oppgaver til kommunene, blant annet opplæring og veiledning av fosterhjem. Flertallet ber om at framtidige evalueringer av kompetansetiltak særlig ser på hvordan reformen påvirket kompetansearbeidet i den kommunale barnevernstjenesten.

Flertalletvil understreke at Riksrevisjonens rapport bør leses på bakgrunn av kjensgjerningene barnevernet står ovenfor. Antallet barn under barnevernets andrelinjeomsorg går ned, men alvorligheten og kompleksiteten i sakene øker. Dette vil stille økte krav til kompetanse og dokumentasjon også i førstelinjen, det vil si i kommunene.