2.1 Klimaplan

Komiteens medlemmer fra Høyre er positive til intensjonen bak flere av forslagene i representantforslaget, herunder å legge til rette for mer energieffektivisering, øke karbonopptak i norske økosystemer, nye klimatiltak i industrien og nullutslipp i transportsektoren. Disse medlemmer mener det er uheldig at flere omfattende klimaforslag behandles stykkevis og delt, og at det ikke blir en anledning for Stortinget til å behandle klimapolitikken i en større sammenheng gjennom en ny og oppdatert klimaplan frem mot 2030. Disse medlemmer viser også til at flere av forslagene har budsjettkonsekvenser, og må vurderes i de årlige budsjettprosessene og i oppfølgingen av Torvik-utvalget.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan, la opp til at regjeringen jevnlig ville legge frem klimameldinger for å vise hvordan de skulle nå klimamålet i 2030, og at den neste ville komme i 2024.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen lovet «raskt» å legge frem en ny og oppdatert klimaplan for «hele økonomien» for å vise hvordan det skjerpede klimamålet frem mot 2030 skal nås. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har valgt å ikke gjøre dette likevel, men heller videreutvikle «Grønn bok,» samt lage en stortingsmelding om klima som skal se til perioden frem mot 2035.

Disse medlemmer mener det er viktig at det lages en ny klimaplan så raskt som mulig, slik at både offentlige og private aktører vet hvilke rammevilkår som kan forventes de neste årene. Det er behov for å vurdere effekten av ulike klimatiltak opp mot hverandre og ikke minst vurdere hvor man får mest igjen for pengene. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Miljødirektoratets rapport «Klimakur 2030» lagt frem i 2020, som analyserte potensialet for å redusere Norges ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser og mulige tiltak.

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 legge frem for Stortinget en oppdatert Klimaplan med konkrete virkemidler som viser hvordan klimamålene i 2030 skal nås.»

Komiteens medlemmer fra Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og legge frem en oppdatert ‘Klimakur’ med tiltak og virkemidler som kan nå klimamålet for ikke-kvotepliktig sektor i 2030 sammenliknet med 2005.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for en sosialt rettferdig omstilling av norsk økonomi. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til at bærekraftsmålene, som Norge har forpliktet seg til å innfri innen 2030, danner en god ramme for arbeidet med en omstilling som både er sosialt rettferdig, økonomisk lønnsom og innfrir våre miljømål. Disse medlemmer har merket seg at det så langt har vært svært liten interesse for bærekraftsmålene fra regjeringens side.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til Meld. St. 40 (2021–2022) Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 og Innst. 218 S (2021–2022) som ble behandlet den 24 mars 2022, hvor en samlet komite viser til at

«målet med denne meldingen er å sette de globale bærekraftsmålene inn i en norsk kontekst og presentere mulige nasjonale målepunkter for måloppnåelse som norske virksomheter, organisasjoner og offentlige myndigheter kan bruke som verktøy i arbeidet med bærekraftsmålene. Meldingen skal også peke ut retningen for arbeidet med bærekraftsmålene frem mot 2030. Meldingen skal ikke erstatte eksisterende meldinger og strategier eller politikk som skal utvikles på de enkelte departementers områder fremover.»

2.2 Avgifter

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til svarbrev til komiteen datert 26. april 2023, hvor statsråden viser til at norsk klimapolitikk bør være basert på troverdighet og forutsigbarhet. Disse medlemmer er enig i at det er helt avgjørende med forutsigbare og langsiktige rammevilkår om karbonprising. Dette gjør at markedet kan benytte forventninger om fremtidig nivå og innretning av karbonprisen som et beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer viser til at det er bred politisk enighet om at CO₂-avgiften skal økes til 2 000 2020-kroner i 2030. Dette ble varslet i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030, tydeliggjort i Hurdalsplattformen og fulgt opp i regjeringen Støres budsjettframlegg.

Disse medlemmer viser til at Norge har et skattesystem som virker omfordelende og har tekniske og administrative løsninger som tar hensyn til individuelle inntekts- og formuesforhold mv. Terskelen for å etablere nye utbetalingsordninger bør derfor være høy. Det anslås at de foreslåtte miljøavgiftsøkningene for 2023 utgjør i underkant av 200 kroner per innbygger som er 17 år og eldre. Selv om avgiftene og en eventuell kompensasjon vil øke frem mot 2030, fremstår det som unødvendig kompliserende og byråkratisk å etablere en ny, omfordelende kompensasjonsmodell på utsiden av det eksisterende skattesystemet. Disse medlemmer mener at en eventuell kompensasjon må differensieres etter inntekt, og bør ta utgangspunkt i det eksisterende skattesystemet»

I denne sammenheng viser disse medlemmer til Innst. 186 S (2022–2023) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor det påpekes at:

«Flertallet er enige om at regjeringen bes komme tilbake med en bredere drøfting av mulige ordninger for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter i 2024, i lys av Skatteutvalgets arbeid med en grønn skatte- og avgiftspolitikk og tidligere utredninger.»

Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har varlet at dette vedtaket følges opp gjennom de ordinære budsjettprosessene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplanen, la frem en forutsigbar opptrappingsplan for CO₂-avgiften til 2 000 kroner innen 2030, samtidig som det skal foretas andre lettelser i skatter og avgifter. Disse medlemmer mener det er viktig at regjeringen raskest mulig kommer tilbake til Stortinget med en bredere drøfting av mulige ordninger for omfordelende kompensasjon for økte miljøavgifter i 2024.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at omtalen som etterlyses, ble presentert i Prop. 1S (2022–2023).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil videre advare mot den kraftige økningen i CO₂-avgiften som foreslås. Det vil bidra til et særnorsk avgiftsnivå, og til å prise ut norske industriarbeidsplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende at Norge ikke pålegger våre bedrifter og arbeidsplasser en høyere belastning for utslipp enn andre land vi er i naturlig konkurranse med.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener det er et grunnleggende premiss at forurenser skal betale for forurensningen. Det er derfor viktig å øke CO₂-avgiften. For å sikre en forutsigbar politikk er det viktig å varsle allerede nå et høyere avgiftsnivå i 2030 enn det regjeringen legger til grunn. Det er også viktig å sikre at forskjellene ikke øker på grunn av klimatiltak. Økningen i CO₂-avgiften bør derfor gå til en grønn folkebonus for å fordele inntektene fra avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettarbeidet legge til grunn at CO₂-avgiften skal økes til 3 000 kroner innen 2030, og ta i bruk grønn folkebonus, også kalt klimabelønning, som prinsipp for å betale tilbake til folket deler av det økte provenyet fra økte miljøavgifter.»

Komiteens medlemmer fra Venstre og Kristelig Folkeparti mener det viktigste formålet med CO₂-avgiften er at klimamålet for 2030 nås. Dersom det er nødvendig å heve CO₂-avgiften utover dette for å nå klimamålet, støtter disse medlemmer en eventuell økning utover 2 000 kroner.

2.3 Energieffektivisering og strømproduksjon

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi som vil bli lagt fram senest samtidig med statsbudsjettet for 2024. Videre viser disse medlemmer til at regjeringen har fremmet en proposisjon som skal gi lovhjemler til å stille krav om at foretak som etablerer energiintensive anlegg, gjennomfører kost-nytteanalyser av mulighetene for å utnytte overskuddsvarme, krav til energikartlegging i store foretak og krav til måling og fakturering av varme.

Disse medlemmer viser til at det norske kraftsystemet består hovedsakelig av vannkraft og samspiller godt med uregulerbar kraftproduksjon, slik som for eksempel solkraft, som har hatt en kraftig økning i utbygging siden 2022. Disse medlemmer viser til at regjeringen har høye ambisjonene om å realisere mer fornybar kraftproduksjon, slik blant annet energikommisjonen har pekt på. Videre viser disse medlemmer til Hurdalsplattformen og regjeringens ambisjon om å fastsette et mål for hvor stor produksjonen av solenergi skal være innen 2030. Disse medlemmer mener derfor at det er naturlig å vurdere å sette et mål for solenergi i forbindelse med oppfølgingen av energikommisjonens arbeid og høringen av denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til sine merknader og forslag i Innst. 25 S (2022–2023) om energieffektivisering og fjerning av regulatoriske barrierer som hindrer utbygging av mer solkraft. Disse medlemmer mener det er viktig å få på plass en forpliktende handlingsplan for mer energieffektivisering og mer solenergi.

Disse medlemmer viser til at regjeringen er i gang med å utforme en handlingsplan for energieffektivisering, men at regjeringen ikke har tatt et liknende initiativ for solenergi.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fastsette ambisiøse måltall for installert solenergi innen 2030 på minimum 8 TWh med delmål allerede for 2025 og en konkret handlingsplan som gjør det mulig å realisere målene, og komme tilbake til Stortinget med mål og handlingsplan innen revidert budsjett i 2024. Planen skal inkludere både offentlige bygg, næringsbygg (herunder landbruk) og leiligheter, borettslag og eneboliger.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at regjeringen har varslet at de arbeider med en handlingsplan for energieffektivisering som skal berøre alle sektorer, og at dette skal presenteres senest samtidig med statsbudsjettet for 2024. Disse medlemmer vil understreke at behovet for en handlingsplan for energieffektivisering er svært stort. Det er derfor viktig at Stortinget får denne handlingsplanen til behandling.

Disse medlemmer vil understreke at potensialet for ny solkraft uten store naturinngrep er stort. Å utnytte potensialet krever et målrettet arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en handlingsplan for energieffektivisering i alle deler av norsk økonomi senest samtidig som statsbudsjettet for 2024 legges fram.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen allerede har varslet at de er i gang med en slik handlingsplan, som skal komme senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sette et delmål for ny solenergi på 8 TWh innen 2030.»

2.4 Naturlig karbonlagring

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at gjennom dagens samarbeid med EU, er Norge forpliktet til et mål om at klimagassutslippet fra skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) ikke skal overskride CO₂-opptaket i sektoren – ofte kalt «netto null-forpliktelsen». Forpliktelsen er juridisk bindende, og gir insentiver til hvert enkelt land om å innføre politikk som øker CO₂-opptaket, og redusere utslippene fra grønne arealer uten at rammeverket legger føringer for innholdet i politikken på nasjonalt nivå. EU er nå enige om et mer ambisiøst regelverk for å nå sitt forsterkede klimamål for 2030, også for skog- og arealbrukssektoren.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har i sin innmelding av 2030-mål til FN opplyst om at vi ønsker å oppfylle Norges forsterkede 2030-mål i samarbeid med EU, videre at regjeringen vil starte forhandlinger med Kommisjonen, og Stortinget avgjør til slutt om Norge skal samtykke til om klimasamarbeidet med EU skal videreføres.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen tar sikte på å presentere et oppdatert bilde av helheten i politikken for å øke opptaket og redusere utslippet innenfor skog- og arealbrukssektoren i årets Klimastatus og -plan.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om natur, i oppfølgingen av den globale naturavtalen. Flertallet mener det er naturlig at stortingsmeldingen inneholder tiltak for å øke naturlig karbonopptak og -lagring i norske økosystemer. Flertallet viser til at regjeringen Solberg la frem Meld. St. 29 (2020–2021), en helhetlig nasjonal plan for bevaring av viktige områder for marin natur, og forventer at regjeringen følger opp dette arbeidet videre. Flertallet mener at kartlegging av havbunnen øker kunnskapen betydelig knyttet til naturtyper og arter, og hvordan man kan forbedre forvaltningen og beskyttelsen av sårbare naturtyper. Flertallet viser til at Mareano-programmet, som ble startet i 2005, har vært viktig for å øke kunnskapen om miljøverdiene i de særlig verdifulle og sårbare områdene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til Norsk institutt for naturforsknings rapport fra 2020 om karbonlagring i norske økosystemer, som sier at tareskogene langs norskekysten binder opp 13 millioner tonn CO₂ i året, samt miljødirektoratets miljøstatus, som sier at norsk skog tok opp 24,5 millioner tonn CO₂ i 2020. Dette viser at det naturlige karbonopptaker er essensielt for å håndtere de økende CO₂-utslippene, og at trusler mot økosystemene også er en reell klimatrussel. Disse medlemmer vil understreke at havbunnen som karbonlager er lite kartlagt, og at regjeringen har hatt en åpningsprosess for gruvedrift på havbunnen på høring. Det har blitt løftet at mineralene fra havbunnen vil være viktig i det grønne skiftet, derfor det svært viktig å få fram informasjon om hvor mye karbon som er lagret i områdene som ønskes å åpnes. Siden området som har vært på høring, har et areal tilsvarende størrelsen på landet Polen, er dette et stort og vanskelig arbeid.

Disse medlemmer støtter arbeidet med en ny havmiljølov, men vil trekke frem at mens arbeidet med en ny lov pågår, pågår det prosesser som kan føre til tap av natur langs kysten. Å starte arbeidet med å trekke inn karbonlagring som kriterier for marint vern allerede nå er derfor viktig for å gi disse områdene den nødvendige beskyttelsen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen lage et eget mål og en strategi for å øke naturlig karbonopptak og -lagring i norske økosystemer.»

«Stortinget ber regjeringen kartlegge dyphavet som karbonlager og ivareta disse lagrene, som er viktige karbon-lagre og leveområder for en rekke arter.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at lagret karbon også blir et vernekriterium når det gjelder videreutviklingen av marint vern i norske farvann i tråd med forpliktelsene i naturavtalen.»

2.5 Transportsektoren

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at direktiv 2019/1161 om endring av direktiv 2009/33/EF om fremme av renere og mer energieffektive kjøretøy til veitransport er tatt inn i EØS-avtalen og vil bli gjennomført i norsk rett ved endring av forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. Direktivet omfatter også offentlige anskaffelser av transporttjenester, og departementet vil i forslag til endret forskrift legge inn en bestemmelse om tjenestekjøp av transport.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen varslet i «Regjeringens klimastatus og -plan» i forbindelse med budsjettet for 2022 en utredning av lav- og nullutslippskrav til servicefartøy i havbruksnæringen der forholdene ligger til rette for det trinnvis fra 2024. Sjøfartsdirektoratet fikk i februar i år i oppdrag å utarbeide lav- og nullutslippskrav til nye og eksisterende servicefartøy i havbruksnæringen, med tilhørende konsekvensutredning og høringsdokumenter, med frist for leveranse i juni i år. Disse medlemmer viser til at på bakgrunn av Sjøfartsdirektoratets utredning vil regjeringen følge opp saken videre.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at kystruteavtalene mellom Samferdselsdepartementet og de to leverandørene, Hurtigruten Coastal AS og Havila Kystruten Operations AS, inneholder klima- og miljøkrav som sikrer at CO₂-utslippene fra skipene som betjener ruten blir betydelig lavere enn ved forrige kontrakt med Hurtigruten. Avtalene gjelder fra 1. januar 2021 til 31. desember 2030 med opsjon på forlengelse i ett år.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet har merket seg at i en ny konkurranseutlysning varsler regjeringen at det vil være naturlig å vurdere om den teknologiske utviklingen tilsier at det kan stilles krav om vesentlig lavere utslipp, eventuelt nullutslipp, fra kystrutevirksomheten. Arbeidet med neste kontraktutlysning vil starte på et tidlig tidspunkt.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev til komiteen datert 26. april 2023, hvor det vises til at formålet med merverdiavgiften er å skaffe inntekter til staten, samtidig som avgiften skal virke mest mulig nøytralt slik at den ikke påvirker sammensetning av forbruk og produksjon i økonomien. Disse medlemmer har merket seg at det i svarbrevet fra statsråden understrekes at det generelt er mer effektivt å gi direkte støtte på budsjettets utgiftsside enn gjennom særordninger i merverdiavgiftssystemet. Et merverdiavgiftsfritak for elektriske fritidsbåter vil høyst sannsynlig bli ansett som statsstøtte etter EØS-avtalen. Slik støtte kan ikke tre i kraft før den er notifisert til og godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). ESA vil bare kunne godkjenne støttetiltak som er forenlig med EØS-avtalen. EØS-avtalen åpner blant annet for støtte til miljøtiltak. I vurderingen av om et tiltak er forenlig med EØS-avtalen, må berettigelsen av tiltaket vurderes opp mot målsettingene. Godkjennelse forutsetter en «balansetest» der de positive effektene av tiltaket må mer enn oppveie de negative sidene. Tiltaket kan ikke gå utover, eller vare lenger enn, det som er nødvendig for å nå målene. I vurderingen er det også et moment om målet kan oppnås mer effektivt gjennom andre virkemidler. Selv om ESA tidligere har godkjent merverdiavgiftsfritak for elbiler (fra 2023 med beløpsbegrensning), er det usikkert om ESA vil kunne godkjenne tilsvarende fritak for elektriske fritidsbåter.

Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene i Hurdalsplattformen har uttalt at

«Regjeringen vil […] gjøre det attraktivt å velge lav- og nullutslippskjøretøy med mål om at 100 pst. av nye personbiler er fossilfrie innen utgangen av 2025.»

Biler som brukes i utleie, omfattes også av dette målet. Disse medlemmer viser til at virksomheter som driver med bilutleie, har allerede sterke insentiver til å velge nullutslippsbiler. For det første betaler de vesentlig mindre engangsavgift ved anskaffelse av elbiler enn andre biler. For det andre betales det kun merverdiavgift for prisen over 500 000 kroner ved anskaffelse av elbiler. Bilutleieselskap kan fradragsføre inngående merverdiavgift ved anskaffelse av biler til virksomheten, men må tilbakeføre en forholdsmessig del av fradragsført merverdiavgift dersom bilen tas ut av virksomheten før det er gått fire år. Bilutleieselskapene holder bilene sine i gjennomsnitt 1–2 år og tilbakebetaler dermed om lag halvparten av merverdiavgiften de fradragsfører ved anskaffelse.

Disse medlemmer har merket seg at det i Prop. 1 LS (2022–2023) varsles at regjeringen vil vurdere ytterligere innstramminger i CO₂-komponenten i engangsavgiften i årene fremover for å sikre at målet for nullutslippsbiler i 2025 nås. Videre har disse medlemmene merket seg at fordelene som ladbare hybridbiler har i engangsavgiften, skal fases ut. Det vil gi økte insentiver til å velge elbiler for alle, også utleievirksomheter.

Disse medlemmer viser til omtale av anmodningsvedtak nr. 35 punkt 14 (2. desember 2021) i Samferdselsdepartementets Prop. 1 S (2022–2023) og har merket seg slik det fremgår av omtalen i saken, at det i byområder med et miljødifferensiert takstsystem er åpnet for at lokale myndigheter kan beslutte fritak for betaling av bompenger for lette elvarebiler. Dersom det er ønskelig med en lavere takst for elvarebiler fremfor fritak, må det etableres en egen takstklasse for disse kjøretøyene innenfor takstgruppe 1. Utenfor byområder er det juridisk og teknisk i AutoPASS-systemet mer utfordrende å innføre en lavere bompengetakst for lette elvarebiler. Formålet med bompenger på strekningsvise bompengeprosjekt er finansiering, ikke regulering. Disse medlemmer har merket seg at departementet vurderer nærmere om og eventuelt hvordan behovet for å kunne skille mellom lette personbiler og lette varebiler innenfor nullutslippskjøretøy kan ivaretas også utenfor byområdene, særlig i strekningsvise veiprosjekter inn mot de store byene. Videre har Samferdselsdepartementet som ledd i oppfølgingen av denne saken bedt Statens vegvesen om å vurdere mulighetene for å etablere en ny takstklasse for lette elvarebiler i byområder med et miljødifferensiert takstsystem, og også på strekningsvise bompengeprosjekter. Samferdselsdepartementet avventer Statens vegvesens vurdering, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen Solberg i maritim melding (Meld. St. 10 (2020–2021) og Klimaplan 2030 (Meld. St. 13 (2020–2021)) varslet en trinnvis innfasing av lav- og nullutslippskrav for servicefartøy i havbruksnæringen, der det ligger til rette for det, fra 2024.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil trekke frem biogass som et område det bør satses mer på for å minske CO₂-utslipp. Biogass er den suverent beste klimaløsningen for transport, spesielt tyngre kjøretøy og skipsfart. Disse medlemmer vil prioritere og tilrettelegge for økt bruk av biogass og ser et betydelig potensial frem mot 2030. Biogass bør likebehandles med elektrisitet og hydrogen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne vil trekke fram at transportsektoren står for 33 pst. av de norske utslippene. Omstillingen av transportsektoren må fortsette. Det må legges til rette for at flere sektorer elektrifiseres, og at utslippene kuttes. Derfor fremmes en rekke forslag til ulike tiltak og krav som vil bidra til at utslippene i transportsektoren reduseres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2024 endre forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport, slik at denne også regulerer innkjøp av transport og kan stille krav til at det skal bestilles utslippsfri frakt (elektrisitet, hydrogen eller biogass) der tre eller flere aktører kan tilby dette.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om innføring av momsfritak for elektriske fritidsbåter.»

«Stortinget ber regjeringen før statsbudsjettet for 2024 legges fram, komme tilbake til Stortinget med forslag om en egen bomklasse for elvarebiler, som sikrer fritak for bompenger for elvarebiler.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om krav til nullutslipp for alle servicefartøy i havbruksnæringa. Kravet skal tre i kraft fra 1. juli 2024.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen stille krav til nullutslipp i neste anbudsperiode for Kystruten fra 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2024 komme med forslag til ytterligere virkemidler som øker insentivene til bruk av elbil i bildeling, for eksempel å fjerne moms eller innføre momskompensasjon for korttidsleie av elbil.»

2.6 Tiltak i kvotepliktig sektor

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til at Norges klimamål er å redusere utslippene med minst 55 pst. innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå og et mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050. Utslippene skal reduseres i størrelsesorden 90–95 pst. sammenlignet med 1990. Dette er nedfelt i klimaloven.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har fastsatt et nasjonalt omstillingsmål for hele økonomien i 2030. Dette er et delmål på veien mot netto-null-utslipp og lavutslippssamfunnet. Målet innebærer å kutte norske utslipp med 55 pst. sammenlignet med 1990. Regjeringen har et nasjonalt mål om å omstille både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Målet skal fremme en fornuftig langsiktig omstilling for hele økonomien og fremme teknologiutviklingen vi er avhengige av. Det skal legges vekt på at norsk næringsliv skal være konkurransedyktig i fremtiden, og det blir lagt til grunn at Norge fremdeles skal ha overskudd i kraftbalansen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen legger årlig frem Klimastatus og -plan som et særskilt vedlegg til forslag til statsbudsjett. Planen kobler utslippsbudsjett sammen med statsbudsjettet slik at vi kan styre mer effektivt mot klimamålene i 2030. I planen orienterer regjeringen Stortinget og viser hvordan klimamålene skal nås.

Disse medlemmer viser til at Miljødirektoratet har i sin rapport «Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning» fra september 2022, delt sine tiltak inn i to kategorier.

• Tiltak i kategori 1 er: «Tiltak vi forventer vil iverksettes innen 2030 uten styrket klimapolitikk».

• Tiltak i kategori 2 er: «Tiltak som krever styrket virkemiddelbruk eller nye virkemidler». Denne kategorien inkluderer markedsmessig umodne tiltak.

Disse medlemmer viser til svarbrev til komiteen datert 26. april 2023 hvor statsråden viser til at det er næringslivets ansvar å sørge for en tilpasning til et lavutslippssamfunn, men at regjeringen vil legge til rette for å utløse private initiativer gjennom gode rammebetingelser og en aktiv nærings- og industripolitikk, herunder å bidra til å fjerne barrierer som motvirker omstilling i industrien. Videre at regjeringen følger tett opp utslippsutviklingen gjennom Grønn bok, og vil spisse virkemiddelapparatet ytterligere mot en grønn omstilling i næringslivet som bygger opp under et grønt industriløft.

Disse medlemmer viser til at regjeringen adresserer store punktutslipp i Norge gjennom satsingen «Grønt industriløft» og det ferske støtteprogrammet i Enova «Industri 2050».

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til at om lag halvparten av de norske utslippene er i kvotepliktig sektor, for å nå mål om 55 pst. kutt i kvotepliktig sektor nasjonalt kreves det derfor virkemidler og tiltak. Norsk prosessindustri har store punktutslipp som må reduseres. Siden energiforsyningen i Norge stort sett er fornybar, er utslippskuttene i industrien knyttet til prosessen. Tiltakene som skal til for å redusere utslippene i Norge, er derfor vanskeligere enn i deler av Europa. Det er derfor vanskelig å se for seg at kvotesystemet vil bidra til utslippskutt i Norge kjapt nok. På grunn av dette er det derfor et stort behov for nye tiltak, krav og støtteordninger for å omstille norsk industri. Det er også viktig å prioritere nok nett og kraft til disse klimakuttene i industrien. En utslippsfri norsk industri vil være et stort konkurransefortrinn på sikt.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at tiltak med tiltaksgrad 1 og 2 som referert til i Miljødirektoratets rapport ‘Grønn omstilling: Klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning’ gjennomføres gjennom nødvendige krav og støtteordninger.»

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2023 komme tilbake til Stortinget med forslag til konkrete virkemidler som vil kutte utslippene i kvotepliktig sektor med minst 55 pst. innen 2030.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gi Enova et tilleggsmandat for å følge opp innføringen av et program for punktutslipp og ber videre regjeringen innføre karbondifferansekontrakter for utslippskutt i industrien, herunder spesielt prioritert opp mot biokarbon.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til merknader og forslag fra Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti i Innst. 314 S (2022–2023):

«Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti viser til at det finnes et stort potensial for omfattende utslippskutt fra store punktutslipp i fastlandsindustrien, noe blant annet Miljødirektoratet har undersøkt i rapport M-2346 «Grønn omstilling» fra 2022. Disse medlemmer mener at regjeringen bør legge fram en plan for å realisere disse utslippskuttene, som vil gjøre norsk industri enda mer konkurransedyktig i framtiden.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

‘Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for omfattende kutt fra punktutslipp i norsk industri.’»

2.7 Bruk av statlig eierskap

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, viser til Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap (eierskapsmeldingen) som ble behandlet i Stortinget i februar 2023. De sentrale rammene for eierpolitikken har ligget fast siden tidlig på 2000-tallet, og er videreført i eierskapsmeldingen. Flertallet viser til at det er bred politisk enighet om at de overordnede rammene har gitt forutsigbarhet for selskapene og kapitalmarkedet, som har vært avgjørende for et vellykket norsk statlig eierskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at statens ti prinsipper for god eierutøvelse er justert for å reflektere at staten skal være en aktiv og ansvarlig eier med et langsiktig perspektiv. Det aktive eierskapet skal utøves i tråd med selskapslovgivningens ansvars- og rollefordeling mellom eier, styret og daglig leder. Videre har regjeringen innenfor klimaområdet tydeliggjort og skjerpet forventningene til selskapenes arbeid, for å bidra til robuste og konkurransedyktige selskaper også i fremtiden.

Disse medlemmer viser til at i tilleggsavtalen som ble inngått med Enova SF 15. februar 2023, ble Enova bedt om å forsterke satsing rettet mot punktutslipp og opprette et punktutslippsprogram. Enova fikk samtidig et oppdrag om å orientere departementet om hvordan de vil innrette satsing mot og jobbe for reduksjon av punktutslipp i industrien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til statsrådens svarbrev til komiteen, datert 26. april 2023, hvor det påpekes at naturmangfoldloven per i dag ikke nevner eksplisitt klimahensyn som et aktuelt mål for områdevern. Evnen til å lagre karbon kan likevel være et relevant hensyn som inngår i begrunnelsen for vern. Verneområder i sjø kan eksempelvis beskytte marine arter eller områder med sedimenter som i stor grad tar opp og lagrer karbon, slik at funksjonen som karbonlager blir sikret og forsterket. Marine verneområder kan også gjøre havøkosystemene mer robuste mot klimaendringer.

Flertallet viser til at i Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur ble det omtalt kartlegging av marine områder som er viktige for karbonlagring. MAREANO-programmet kartlegger dybde og bunnlandskap, geologi, sediment, naturtyper og forurensning på havbunnen i norske havområder, som gir kunnskap også om karbonlagring i sedimenter på havbunnen. I dyphavsområdene i Norskehavet er det kartlagt dybde i et utvalg områder, der det senere vil bli tatt prøver av geologiske, biologiske og kjemiske forhold på havbunnen.

Videre viser komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til at det i Innst. 557 S (2020–2021), til Meld. St. 29 (2020–2021) ble varslet at det pågår et arbeid med å utrede behovet for endringer i lovgivningen for å gi klimahensyn status som et selvstendig verneformål. Regjeringen utreder nå eventuelle endringer i naturmangfoldloven på dette punktet. Naturmangfoldlovens regler om områdevern gjelder bare ut til territorialgrensen ved 12 nautiske mil, og disse medlemmer har merket seg at regjeringen har varslet at den vil foreslå en ny lov som skal inneholde hjemmel for å opprette marine verneområder i alle norske jurisdiksjonsområder utenfor 12 nautiske mil. Den nye loven skal dermed omfatte de norske 200-milssonene ved fastlandet, Svalbard og Jan Mayen, samt norsk kontinentalsokkel. Loven skal bygge på naturmangfoldlovens regler om områdevern og fungere godt sammen med eksisterende næringslovgivning.

Videre har disse medlemmer merket seg at det i utformingen av forslag til ny lov, på samme måte som i naturmangfoldloven, vil bli vurdert hvordan klimahensyn skal reflekteres, herunder om naturens evne til å oppta og lagre karbon skal være et selvstendig mål for områdevern.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne viser til eierskapsmeldingens krav om at statlig eide selskaper skal investere i tråd med Parisavtalen. Equinor har en stor mengde egenkapital, og har hatt svært store overskudd det siste året på grunn av krigen i Ukraina. Det er derfor helt riktig tidspunkt for at Equinor stanser investeringer i nye fossilprosjekter og vrir investeringene over til fornybar energi. Et Equinor som reelt satser på fornybar energi over fossilt, vil kunne bidra stort til å kutte utslipp og nå klimamålene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen følge opp eierskapsmeldingens krav om at statlig eide selskap investerer i tråd med Parisavtalen, ved å kreve at Equinor stanser investeringer i nye fossilprosjekter og vrir sine investeringer over til fornybar energi.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne mener at kravene i eierskapsmeldingen bør bety at Equinor ikke investerer i nye olje- og gassprosjekter. Selskapet sitter i dag på en stor egenkapital etter enorm inntjening. Staten bør sørge for at investeringene vris over til andre næringer; som karbonfangst og -lagring, hydrogenproduksjon til norsk industri og transport, og lignende.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Equinor avslutter nye investeringer i olje og gass, og flytter investeringene over til andre prosjekter som sørger for utslippskutt.»