Søk

Innhold

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kari Henriksen, Frode Jacobsen og Kirsti Leirtrø, fra Høyre, lederen Peter Frølich og Svein Harberg, fra Senterpartiet, Nils T. Bjørke, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, fra Sosialistisk Venstreparti, Audun Lysbakken, fra Rødt, Seher Aydar, fra Venstre, Grunde Almeland, og fra Miljøpartiet De Grønne, Lan Marie Nguyen Berg, viser til Riksrevisjonens rapport. Kontrollen for 2022 har omfattet forvaltningen av statens interesser under 12 departementer, og gjelder 43 heleide aksjeselskaper, 24 deleide aksjeselskaper, 1 ansvarlige selskap med delt ansvar, 6 allmennaksjeselskaper (ASA), 8 statsforetak, 4 regionale helseforetak, 14 studentsamskipnader og ytterligere 6 selskaper som er organisert ved særskilt lov.

Komiteen registrerer at generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskapene som er omfattet av Riksrevisjonens kontroll i regnskapsåret 2022, i all hovedsak har blitt avholdt i samsvar med formalkravene til innkalling, gjennomføring og dokumentasjon i selskapslovgivningen.

Tidligere rapporterte undersøkelser som avsluttes

Komiteen viser til Riksrevisjonens oppfølging av tidligere rapporterte undersøkelser og vil understreke at disse oppfølgingene er svært viktige. Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har fulgt opp fire undersøkelser som tidligere er rapportert i Dokument 3:2 (2019–2020). Av disse er tre undersøkelser avsluttet, mens en blir fulgt opp videre.

Undersøkelsene som avsluttes er:

  • Helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser – Dokument 3:2 (2016–2017) og Dokument 3:2 (2019–2020)

  • Årsaker til variasjon i forbruk av helsetjenester – Dokument 3:2 (2019–2020)

  • Statkrafts lønnsomhet og utenlandsinvesteringer – Dokument 3:2 (2019–2020).

Komiteen merker seg at Riksrevisjonen, selv om sakene avsluttes, vil følge opp to av dem videre. Komiteen viser til at Riksrevisjonen vil gjøre en ny vurdering av hvordan helseforetakenes håndtering av uønskede hendelser bør følges opp når det er nærmere avklart hvordan virkemiddelbruken endres. Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen vurderer at det vil ta tid før arbeidet som er igangsatt rundt variasjon i forbruk av helsetjenester vil gi konkrete resultater, og at Riksrevisjonen vil følge området framover.

Statens eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskap

Komiteen viser til at Riksrevisjonen som del av kontrollen for 2022 har gjennomført en ny undersøkelse. Komiteen viser til at målet med undersøkelsen har vært å vurdere om statens eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskaper er i tråd med statens eierpolitikk, og om styrene er satt sammen på en måte som gjør dem kompetente og velfungerende.

Komiteen registrerer at undersøkelsen har omfattet 11 departementers årlige prosesser frem mot ordinære valg eller oppnevning av styrer på våren (mai–juni) i 30 heleide selskaper i perioden 2019–2022. Komiteen viser til at Riksrevisjonen valgte denne perioden for å inkludere styrevalgprosessene i selskaper som har lengre tjenestetid for eieroppnevnte styremedlemmer enn hovedregelen på to år.

Komiteen viser til Riksrevisjonens konklusjoner:

  • Seks av elleve departementer har ikke vurdert selskapenes styresammensetning årlig i perioden 2019–2022.

  • Graden av etterprøvbarhet på departementenes dokumenterte beslutningsgrunnlag for valg av nye styremedlemmer varierer, og for to av departementene er den gjennomgående lav.

  • Når flere departementer verken vurderer selskapenes styresammensetning årlig eller benytter seg av utarbeidet veiledningsmateriell, går det ut over Nærings- og fiskeridepartementets mulighet til å bidra til enhetlige styrevalgprosesser.

  • Departementene har i for liten grad identifisert og dokumentert hvilke kompetanseområder som er viktige for selskapene.

  • Det kan være risiko for at styremedlemmer ikke har tilstrekkelig kapasitet, og at kompetansen derfor ikke kommer til nytte i styrets arbeid.

  • Selskapenes styrer hadde i 2021–2022 lite mangfold i alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn.»

Komiteen viser til Riksrevisjonens overordnete vurdering om at det ikke er tilfredsstillende at departementenes styrevalgprosesser i de heleide selskapene er så lite enhetlige og etterprøvbare. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen har flere anbefalinger for å sikre at staten har en åpen, god og enhetlig eierutøvelse ved valg av styrer i heleide selskaper. Disse anbefalingene er:

  • At Nærings- og fiskeridepartementet sørger for at det i skriftlige rutiner for departementenes årlige styrevalgarbeid slås fast at

    • den årlige styrevalgprosessen skal dokumenteres på en systematisk og etterprøvbar måte

    • det skal dokumenteres hvem som foreslår nye styrekandidater, slik at korrekt etterlevelse av forvaltningsrettslig habilitet sikres.

  • At Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet sørger for å vurdere selskapsstyrene årlig.

  • At Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet for hvert styrevalg i alle selskap sørger for å dokumentere beslutningsgrunnlagene på en mer systematisk, fullstendig og etterprøvbar måte.

  • At alle eierdepartementene vurderer om det er mulig å styrke mangfoldet med hensyn til alder, geografisk tilhørighet og kulturell bakgrunn uten at det går utover styrets samlede kompetanse, for eksempel ved å vurdere om alle styremedlemmer trenger å ha omfattende ledererfaring.

Komiteen mener disse anbefalingene vil bidra til en bedre og mer konsekvent eierutøvelse, og til å på en bedre måte oppfylle sentrale politiske mål om bredde og representativitet i maktposisjoner. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger.

Komiteen viser til at næringsministeren i sine kommentarer til undersøkelsen har kommet med enkelte kritiske merknader.

Om Riksrevisjonens tredje konklusjonspunkt skriver statsråden:

«Samtidig følger det ikke av eierpolitikken at eierskapspolitikken må operasjonaliseres på en og samme måte, og at det ikke er rom for variasjoner.»

Videre skriver statsråden, om fjerde konklusjonspunkt:

«Ellers er NFD noe spørrende til Riksrevisjonens metodiske tilnærming som en del av grunnlaget for dette konklusjonspunktet, som departementet har hatt vesentlige merknader til. Dette dreier seg blant annet om at Riksrevisjonen slik NFD forstår det selv har definert 14 generiske kompetanseområder som alle styrene vurderes opp mot. NFD kan ikke se at det er begrunnet hvordan dette har støtte i en operasjonalisering av eierskapsmeldingen. Det følger tvert imot av eierskapsmeldingen at det skal gjøres selskapsspesifikke vurderinger av kompetansebehov.»

Komiteen viser til at Riksrevisjonen ikke har kommentert disse innvendingene fra statsråden i rapporten. Komiteen har derfor gjennom brev til Riksrevisjonen bedt om en kommentar til statsrådens vurderinger. Svarbrev ble mottatt 9. februar 2024.

Komiteen viser til plenumsdebatten, hvor partier som vil tilkjennegi ytterligere synspunkter eller endringer i sin vurdering i lys av Riksrevisjonens svar vil redegjøre for dette.

Riksrevisjonens oppfølging av undersøkelsen «Bemanningsutfordringer i helseforetakene», Dokument 3:2 (2019–2020)

Komiteen viser til at målet med undersøkelsen var å vurdere om helseforetakene og de regionale helseforetakene arbeider målrettet og systematisk for å sikre tilstrekkelig tilgang på sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Komiteen peker på at undersøkelsen hadde følgende hovedfunn:

  • Helseforetakene har store utfordringer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

  • Bemanningsutfordringer påvirker hvordan de ansatte opplever kvaliteten på pasientbehandlingen.

  • Helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

  • De regionale helseforetakene legger ikke godt nok til rette for å sikre nok rekruttering av sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere.

Komiteen viser videre til at undersøkelsen ble behandlet i Innst. 174 S (2019–2020). Der sluttet komiteen seg til følgende anbefalinger:

  • At helseforetakene

    • sørger for å jevnlig kartlegge behovet for personell og utvikler strategier og planer for hvordan bemanningsbehovet skal dekkes

    • sørger for at ledere har nødvendig handlingsrom og verktøy til å evaluere driften og sette i verk nødvendige forbedringstiltak, for eksempel bedre oppgavefordeling mellom personell, faglig utvikling blant ansatte og riktig bemanning i forhold til behov

    • fortsetter arbeidet med å skape en heltidskultur gjennom blant annet å kartlegge grunner til at ansatte jobber deltid, og sette i verk egnede tiltak for å få flere ansatte til å jobbe heltid.

  • At de regionale helseforetakene

    • bistår helseforetakene med verktøy og kompetanse for å få bedre oversikt over bemanningsbehovet på mellomlang og lang sikt

    • følger opp arbeidet med å utvikle en heltidskultur i helseforetakene

    • bistår helseforetakene i samarbeidet med utdanningsinstitusjonene for å sikre et tilstrekkelig antall praksisplasser med god kvalitet.

  • At Helse- og omsorgsdepartementet

    • i samarbeid med de regionale helseforetakene utvikler et system som gjør at innspillene til utdanningssektoren gir et bedre grunnlag for å tilpasse utdanningskapasiteten til det reelle behovet for ulike typer personell på kort og mellomlang sikt.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens beskrivelse av at det er satt i gang flere tiltak, både av Helse- og omsorgsdepartementet, av de regionale helseforetakene og av helseforetakene. Tiltakene vil ha betydning for å rekruttere, mobilisere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Komiteen viser til at Riksrevisjonen samtidig vurderer at mye arbeid gjenstår, og at saken derfor vil bli fulgt videre. Komiteen understreker den store viktigheten av å løse bemanningsutfordringene i helsevesenet og er tilfreds med at Riksrevisjonen vil følge saken videre.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt er bekymret for at sykehusene fortsatt har problemer med å rekruttere og beholde sykepleiere, jordmødre og spesialsykepleiere. Det er brukt mye tid og krefter på å utrede og snakke om personellmangelen i helsesektoren, men det skjer svært lite. Hvis vi skal ha en god helseberedskap, kan vi ikke miste grunnmuren i helsesektoren, nemlig folka. Konsekvensene av dette var svært tydelige under pandemien.

Disse medlemmer påpeker at måten sykehusene er organisert på, med helseforetaksmodellen og New Public Management (NPM), som legger opp til å styre sykehusene som om det var en bedrift, har mange negative konsekvenser. Måten sykehusene finansieres på, presser fram rovdrift på de ansatte, som kan føre til et mer alvorlig beholde- og rekrutteringsproblem. Det er derfor ikke tilstrekkelig å be styrene pent om gode rutiner. Det er et politisk ansvar å sørge for at sykehusene våre også er gode arbeidsgivere. Disse medlemmer mener at sykehusene må være en arbeidsplass som gir gode rammer for å utøve arbeidet på en god måte, og i et tempo som både helsepersonell og pasientene trives med. Høyt arbeidspress er en av årsakene til at helsepersonell kaster inn håndkleet og finner seg jobber i andre sektorer. Dette understreker viktigheten av å ha god grunnbemanning, med hele og faste stillinger i helse- og omsorgssektoren. Når et problem vokser fordi arbeidsvilkårene mange steder er blitt uutholdelige, er det nettopp arbeidsvilkårene som må bli bedre for å både beholde og rekruttere helsepersonell.