I proposisjonen presenteres regjeringens opptrappingsplan
mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden
2024–2028.
Opptrappingsplanen omhandler vold og overgrep mot
barn og vold i nære relasjoner som rammer både voksne og barn. Planen
inkluderer negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap
og kjønnslemlestelse. Planen omhandler også internettrelaterte overgrep
mot barn, og inneholder i tillegg et eget kapittel om vold og overgrep
i samiske samfunn.
Opptrappingsplanen er delt inn i fem hovedinnsatsområder:
helhetlig og samordnet innsats, forebygging, bistand og beskyttelse,
straffeforfølgning samt vold og overgrep i samiske samfunn.
I kapittel 1 i proposisjonen redegjøres det
for bakgrunnen for og målet med opptrappingsplanen samt arbeidet
med og rammene for planen. Det gis en oversikt over regjeringens
satsing i budsjettet for 2024. Kapittelet beskriver videre risikofaktorer,
omfang og konsekvenser av vold og overgrep. I tillegg gis det en
oversikt over internasjonale forpliktelser og offentlige utredninger,
undersøkelser og evalueringer som danner bakgrunn for opptrappingsplanen.
Det vises også til en rekke andre arbeider fra regjeringen som opptrappingsplanen
skal ses i sammenheng med.
I kapittel 2 beskrives dagens situasjon, utfordringer og
tiltak knyttet til samordning og overvåking av innsatsen mot vold
og overgrep, herunder samordning på statlig, regionalt og kommunalt
nivå, og involvering av frivilligheten i arbeidet. Internasjonalt
samarbeid berøres også. Kapittelet omhandler videre innsats knyttet
til forskning og statistikk, og til behovet for en helhetlig kriseberedskap
når det gjelder arbeidet mot vold og overgrep. Det vises til proposisjonen
for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.
I kapittel 3 beskrives dagens situasjon, utfordringer og
tiltak i det forebyggende arbeidet. Tiltakene består av satsinger
rettet mot tidlig og samordnet innsats, kompetanse i tjenestene
og tilbud til voldsutøvere. Forebygging av vold og overgrep i frivillige
organisasjoner og andre fritidsarenaer omtales også. Behovet for
offentlig privat samarbeid, særlig i saker om internettrelaterte
overgrep, løftes også. Det vises til proposisjonen for de tiltakene
regjeringen foreslår i dette kapittelet.
I kapittel 4 tar departementet for seg dagens
situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak når det gjelder bistand
til og beskyttelse av volds- og overgrepsutsatte. Tiltakene består
av satsinger rettet mot bestemte tjenester, tiltak for å styrke
samhandling mellom tjenestene, samt informasjonstiltak rettet mot
befolkningen. Også utenrikstjenestens konsulære bistand til borgere
i utlandet omfattes. Risikovurderingsverktøy og politiets beskyttelsestiltak
omtales avslutningsvis i kapittelet. Det vises til proposisjonen
for de tiltakene regjeringen foreslår i dette kapittelet.
Kapittel 5 inneholder en beskrivelse av dagens
situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til politiets
arbeid med vold og overgrep, herunder anmeldelser og etterforskning
av sakene. Omtale av tilrettelagte avhør, vergemål og avhør av mindreårige
mistenkte ved Statens barnehus inngår i kapittelet. RISK-modellen skal
spres til alle politistrikt. Styrket rettssikkerhet for de aller
minste barna og for personer med psykisk utviklingshemming løftes
særskilt. Også seksuallovbrudd begått på digitale plattformer omtales.
Hvordan konfliktråd brukes i saker om vold i nære relasjoner belyses,
og det vises til arbeid knyttet til den nye voldserstatningsloven.
Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen foreslår
i dette kapittelet.
Kapittel 6 inneholder en beskrivelse av dagens
situasjon, utfordringer og regjeringens tiltak knyttet til vold og
overgrep i samiske samfunn. Kapittelet beskriver omfanget av vold
og overgrep i samiske samfunn, og peker på mulige årsaker til at
samer i større grad enn ikke-samer er volds- og overgrepsutsatt,
og i mindre grad har tillit til politi og hjelpeapparat. Kapittelet
løfter fram tiltak knyttet til forebygging, bistand og beskyttelse
og straffeforfølgning, herunder opprettelsen av et samisk barnehus
i Finnmark. Det vises til proposisjonen for de tiltakene regjeringen
foreslår i dette kapittelet.
Kapittel 7 omhandler de budsjettmessige konsekvensene
av opptrappingsplanen. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for
2024 en bevilgning på til sammen 127,2 mill. kroner til opptrappingsplanen.
Også den foreslåtte bevilgningen på 250 mill. kroner til nye og
styrkede tiltak relatert til Opptrappingsplan for psykisk helse
(2023–2033), og den kommende forebyggings- og behandlingsreformen
på rusfeltet i 2024, vil være relevant for innsatsen med å forebygge
vold og overgrep og for å hjelpe voldsutsatte. Den foreslåtte bevilgningen
til SAMINOR 3 på 30 mill. kroner vil bidra til økt kunnskap om vold
og overgrep i den samiske befolkningen. Den foreslåtte bevilgningen
i 2024 på 80 mill. kroner til regjeringens etterforskningsløft vil
ha betydning for politiets arbeid med vold og overgrep. Innsatsen
mot vold og overgrep skal trappes opp ytterligere i planperioden. Regjeringen
vil rapportere årlig på status for tiltakene i opptrappingsplanen,
og vil også sørge for at planen blir følgeevaluert.