Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Siri Gåsemyr Staalesen, Terje Sørvik og lederen Lene Vågslid, fra Høyre, Mudassar Kapur, Anne Kristine Linnestad og Mari Holm Lønseth, fra Senterpartiet, Heidi Greni og Kathrine Kleveland, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen og Erlend Wiborg, fra Sosialistisk Venstreparti, Birgit Oline Kjerstad, og fra Rødt, Tobias Drevland Lund, viser til Dokument 8:70 S (2023–2024) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg og Dagfinn Henrik Olsen om fullfinansiering av statlig påførte utgifter til kommunene. Komiteen viser til at det i representantforslaget fremmes to forslag.

Komiteen viser til statsråd Emilie Mehls uttalelse til representantforslaget i brev av 5. februar 2024. Komiteen har invitert til og mottatt skriftlig høringsinnspill i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser til at staten er forpliktet etter loven og internasjonale forpliktelser til å gi asylsøkere et tilbud om innkvartering.

Flertallet viser til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 5. februar 2024, hvor det fremkommer at departementet stiller krav til at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal ha dialog med potensielle og eksisterende vertskommuner for asylmottak, og sørge for at særlige utfordringer i kapasiteten i vertskommunens tjenestetilbud inngår i vurderinger av lokalisering av innkvarteringssted. UDI har herunder mulighet for å forhåndsunnta enkeltkommuner fra anbudskonkurranser i forbindelse med utlysning.

Flertallet viser til at det kan oppstå store svingninger i asylankomstene, og at dette krever evne til rask oppskalering av mottakskapasiteten. En vetorett for kommuner vil kunne begrense UDIs handlingsrom og beredskapsevne til å skaffe tilstrekkelig mottakskapasitet. I verste fall kan dette føre til fare for liv og helse fordi staten ikke er i stand til å gi et innkvarteringstilbud. Flertallet vil her påpeke at departementet stiller krav til UDI om dialog med potensielle og eksisterende vertskommuner for asylmottak.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser videre til at departementet har gitt oppdrag til Beregningsutvalget, et partssammensatt utvalg fra staten og kommunesektoren, om å starte en kartlegging av kommunenes utgifter som vertskommuner for statlige mottak for asylsøkere i 2023. Formålet med kartleggingen er å belyse kommunenes faktiske utgifter, og gi et så korrekt bilde som mulig av kommunenes faktiske utgifter på de utgiftsområder som tilskudd til vertskommuner for asylmottak er ment å dekke. Dette flertallet mener det er positivt at man med denne kartleggingen vil få en bedre oversikt over utgiftsdekningen i vertskommuner for asylmottak. Eventuell oppfølging av dette vil skje gjennom ordinære budsjettprosesser i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kommunene har bosatt omtrent 65 000 flyktninger siden krigen i Ukraina startet, og IMDi har anmodet kommunene om å bosette ytterligere 37 000 i 2024. Disse medlemmer viser videre til at kommunene nå har en svært presset kapasitet, og per 4. april 2024 har hele 194 kommuner vedtatt å bosette færre enn de har blitt anmodet om.

Disse medlemmer viser til at kommuner mottar vertskommunetilskudd for asylmottak som er lokalisert i kommunen. Dette tilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige utgiftene til helse, barnevern, tolk og administrasjon i forbindelse med drift av og mottak i kommuner. Disse medlemmer forventer at regjeringen kommer tilbake i statsbudsjettet om kommunene blir kompensert for de ekstra kostnadene har for å være vertskommune.

Disse medlemmer mener at det klare utgangspunktet er at etablering av asylmottak skal være frivillig for en kommune. Disse medlemmer viser likevel til at det kan oppstå krisesituasjoner der det er behov for flere mottaksplasser enn det kommunene har vedtatt å etablere, og mener at det derfor helt unntaksvis og i kritiske beredskapssituasjoner kan være nødvendig at staten sørger for etablering av asylmottak. Disse medlemmer understreker at dette er en siste utvei for å øke mottakskapasiteten, og at det også er viktig av sikkerhetshensyn at asylsøkere blir innkvartert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at mange kommuner, blant annet i Nordland, har fått økte utgifter til kommunale tjenester i forbindelse med den store flyktningstrømmen som følge av Russlands krig mot Ukraina. Ifølge UDI viser foreløpige tall at 72 381 ukrainske flyktninger har søkt om beskyttelse i Norge etter krigsutbruddet i 2022. I 2022 kom det 35 920 flyktninger, mens 36 461 kom i 2023. I tillegg har regjeringen bedt norske kommuner om å forberede seg på å bosette 37 000 flyktninger i 2024. Disse medlemmer viser til at grunnet den store flyktningstrømmen har UDI den siste tiden inngått svært mange avtaler med tilbydere av mottak. Slike avtaler gjøres mellom UDI og den enkelte tilbyder, og flere kommuner føler at de ikke har fått et ord med i laget når det gjelder opprettelsen av mottak.

Disse medlemmer viser til KS sitt høringssvar, som underbygger representantforslaget:

«KS ser at etablering av mottak ofte skjer uten at kommunene involveres. For mange kommuner blir dette et ekstra press på et allerede presset tjenesteapparat. Mange kommuner har problemer med å utføre forpliktelsene overfor mottakene. For mange er det ikke mulig å bygge opp tjenestene. Ofte etableres mottaket langt de unna sentrum, noe som forsterker problemet.»

Disse medlemmer mener dette er problematisk for kommunene, siden beboere på mottak har krav på kommunale tjenester som barnehage, skole og helsetjenester på lik linje med alle andre innbyggere. Dette fører til et ekstra press på de kommunale tjenestene. Disse medlemmer viser til at mange kommuner allerede har vanskeligheter med å tilby gode og trygge tjenester til innbyggerne, og dersom tjenestene skal omfatte flere personer, vil dette belaste tjenestene ytterligere, og gå utover innbyggerne som allerede bor i kommunen. Ved å opprette asylmottak på kort varsel vil dette føre til en betydelig utfordring for mange kommuner. Disse medlemmer viser til at ROBEK-kommuner også har fått store mottak og har måttet utvide tjenestetilbudet sitt. Selv om kommunene har måttet utvide tjenestetilbudet sitt, har ikke kommunene fått nok tilskudd for å være vertskommune til å få dekket de økte kostnadene. Disse medlemmer mener at vertskommunenes egne vurdering av konsekvenser for lokalmiljø burde vektlegges sterkere i praksis i anbudsprosess og i UDIs tildeling av kontrakter.

Disse medlemmer viser til KS sitt høringssvar:

«KS deltar i Beregningsutvalget for flyktninger som nå i 2024 skal kartlegge om vertskommunenes utgifter dekkes av tilskuddet. Tidligere undersøkelser har vist store avvik mellom utgiftene og inntektene. Dette har variert veldig mellom kommuner, helt avhengig av enkeltpersoner som har utløst høye utgifter. Undersøkelsen for 2016 viste at kun 2 kommuner hadde full kompensasjon. En mottok under 30% dekning av utgiftene pga ressurskrevende beboere.»

Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at vertskommunenes utgifter dekkes fullt ut av tilskuddet fra staten, slik at de kan levere et godt tjenestetilbud til sine innbyggere. En fullfinansiering vil kunne hjelpe kommunene som opplever en presset situasjon på de kommunale tjenestene, og som opplever at utgiftene stadig øker.

Disse medlemmer vil påpeke at kommunene gjør en utrolig viktig jobb med å ta imot ukrainske flyktninger, og at det fortsatt er viktig å stille opp for ukrainske flyktninger som trenger hjelp. Men det er likevel problematisk at Norge den siste perioden har tatt imot 50 pst. flere flyktninger enn det Danmark, Sverige og Finland har tatt imot til sammen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har fremmet en rekke forslag som vil føre til at Norge vil komme ned på samme nivå som nabolandene når det gjelder mottak av antall flyktninger, blant annet om ikke å ha bedre ytelser for flyktninger i Norge enn i Danmark og Sverige. Når kommuner har tatt ansvar, er det rimelig at de får dekket de økte utgiftene som kommer for å kunne levere gode tjenester til sine innbyggere.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at den enkelte kommune gjennom politisk behandling får vetorett i spørsmål om etablering av asylmottak innenfor kommunens grenser.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Rødt fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en kompensasjonsordning som dekker alle ekstra kostnader som kommunene får ved å være vertskommune for asylmottak, slik at kommunene ikke blir økonomisk skadelidende.»

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt deler forslagsstillernes synspunkt om at det bør være en bedre kompensasjonsordning som dekker de ekstra kostnadene kommunene får ved å være vertskommuner for asylmottak, særlig nå som Norge tar imot et ekstraordinært antall flyktninger som følge av krigen i Ukraina. Disse medlemmer støtter ikke en politisk vetorett om etablering av asylmottak innenfor en kommunes grenser, men viser til anbefalingen fra KS om at det er behov for at potensielle vertskommuners egen vurdering av konsekvenser for lokalmiljø og tjenestetilbud vektlegges sterkere i praksis i anbudsprosesser og i tildeling av kontrakter fra UDI, og at regjeringen bør vurdere hvordan dette skal sikres bedre i praksis.

Disse medlemmer vet at mange kommuner nå merker at både økonomi og tjenestetilbud er under sterkt press som følge av de høye ankomsttallene. Disse medlemmer registrerer likevel at viljen til å bidra til mottak og bosetting av flykningene fremdeles er høy. Disse medlemmer viser til at de fleste asyl- og akuttmottak som har blitt opprettet etter februar 2022, driftes av kommersielle velferdsprofitører som prioriterer å øke egen profitt snarere enn tilbud til beboere på mottak. Det er få kommunale eller ideelle private mottak, og dette er et direkte resultat av måten anbudsprosessen og tildeling av kontrakter fra UDI er innrettet. Disse medlemmer viser til at det er Sosialistisk Venstreparti og Rødts klare politikk at den felles velferden skal drives av det offentlige eller av ideelle private aktører som ikke har egen profitt som hovedmotiv. Dette gjelder i aller høyeste grad også drift av asyl- og akuttmottak, der det bor mennesker i en sårbar situasjon. Dessverre melder flere ideelle private aktører med lang erfaring innenfor drift av asylmottak, og med gode resultater, at de rett og slett må kaste inn håndkleet, fordi de ikke kan konkurrere på pris mot de kommersielle private aktørene uten at dette går på bekostning av kvaliteten på tilbudet til beboerne. Disse medlemmer mener at anbudsprosessen og tildeling av kontrakter fra UDI for drift av asylmottak må legges bedre til rette for at ideelle private aktører eller kommunale aktører skal kunne drive asylmottak, gjennom at kvalitet på tilbud vektlegges høyere enn pris.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre anbudsprosessen og tildeling av kontrakter for drift av asylmottak slik at det legges bedre til rette for private ideelle aktører og kommunale driftsoperatører fremfor private kommersielle aktører.»