Utenriksminister Knut Vollebæk: Alle de 30 rettsaktene som er beskrevet i kommentert liste oversendt Stortinget i brev av 12. februar i år, forventes å komme opp til beslutning i EØSkomiteen den 27. februar. To av beslutningene vil for Norges del bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke som følge av behov for henholdsvis lov- og budsjettvedtak. Dette er beslutningen om å innlemme direktiv 97/7/EF om fjernsalg i EØS-avtalen, og beslutningen om EFTA/EØS-landenes deltakelse i Fellesskapets program for helseovervåkning. Stortingsproposisjoner om innhenting av slikt samtykke vil deretter bli fremlagt i løpet av mars måned.

De to forordningene om næringsmidler på sidene 1-2 i kommentert liste angir hvilke tredjeland - dvs. land utenfor EØSområdet - det kan importeres og markedsføres økologiske landbruksprodukter fra. Rettsaktene kan gjennomføres ved forskrift og får ingen konsekvenser av betydning for Norge.

De fire rettsaktene om farlige stoffer på sidene 2-5 i listen gir regler som enten er i overensstemmelse med eller innebærer en innstramming av eksisterende norske forskrifter om import, eksport, markedsføring og bruk eller klassifisering, emballering og merking av farlige stoffer. Ved inngåelsen av EØS-avtalen fikk EFTAEØS- landene unntak fra deler av EFs regler om farlige stoffer. I de siste tre-fire årene har EUs regelverk i betydelig grad nærmet seg norsk regelverk på dette området. I henhold til EØS-avtalen skal forholdet mellom disse to regelsett gjennomgås i løpet av 1998, og det vil da bli klarlagt hvilke stoffer Norge fortsatt vil kreve adgang til å begrense markedsføring og bruk av i Norge.

De to neste direktivene på sidene 5-7 i listen gir nærmere regler om energimerking av vaskemaskiner og tørketromler. De utfyller energimerkedirektivet, som er en del av EØS-avtalen, og som fastlegger krav om obligatoriske vareopplysninger om husholdningsapparaters energiforbruk. De vil bli gjennomført i norsk rett ved forskrift.

Beslutningen om trygd på side 7 i listen endrer gjeldende trygdeblanketter som benyttes ved utsending av arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende på oppdrag i andre EØS-land. Endringene er gjort for å ta hensyn til beslutning nr. 162 om fortolkningen av lovvalgsreglene for utsendte arbeidstakere, utvidelsen av fellesskapet og EØS-avtalen. De har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Direktivet om erstatningsordninger for investorer på side 8 innebærer en minimumsgaranti for kunder i investeringsforetak dersom foretaket ikke kan oppfylle sine forpliktelser overfor kunden. Norsk rett er i det vesentligste i samsvar med direktivet, men Kredittilsynet vurderer behovet for tilpasninger i forskrift om sikkerhetsstillelse for verdipapirforetak. Eventuelle tilpasninger forventes foretatt innen gjennomføringsfristen for direktivet, som er 26. september i år.

Direktivet om anvendelse av vilkår for tilgang til åpne telenett ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ad referendum på EØS-komiteens møte 28. november i fjor og ble omtalt i EØSutvalget 21. samme måned. EU rakk imidlertid ikke å gjennomføre sine interne godkjenningsprosedyrer før årsskiftet og kunne derfor ikke godkjenne beslutningen innen ad referendum-fristen. Beslutningen må derfor tas på nytt denne måneden.

Resolusjonen om en strategi for å øke konkurranseevnen til skipsfarten i Fellesskapet, som er omtalt på sidene 9 og 10 i kommentert liste, omfatter bl.a. satsing på opplæring, forskning og utvikling av nærskipsfarten. Resolusjonen samsvarer med de grunnleggende norske interesser på området. Den er ikke rettslig bindende og medfører intet behov for endringer i norsk rett.

Forordningen på side 10 og 11 endrer gjeldende EØS-regler om tilsyn med foretakssammenslutninger slik at Kommisjonen skal ha myndighet til å behandle saker som nå er gjenstand for flere lands kontroll dersom sammenslutningen omfatter minst tre medlemsland og omsetningen til de foretak det gjelder, overstiger bestemte grenser. For EFTA/EØS-landene innebærer innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen i prinsippet en overføring av myndighet fra nasjonale konkurransemyndigheter til EFTAs overvåkningsorgan. I praksis vil det imidlertid på grunn av de høye beløpsgrensene neppe kunne forekomme slike sammenslutninger mellom foretak i EFTA/EØS-landene. Kommisjonen vil som følge av forordningen være kompetent til å behandle en sammenslutning som omfatter foretak både i EFTA- og EU-land uansett om forordningen innlemmes i EØS-avtalen eller ikke. Innlemmelse av forordningen innebærer således i seg selv ingen reell endring av myndighetsfordelingen på konkurranseområdet.

De to rettsaktene om statsstøtte på side 11-13 i listen viderefører dagens statsstøtteordninger til henholdsvis skipsbyggings- og stålindustrien. Den første innebærer forlengelse av 7. skipsbyggingsdirektiv, som er en del av EØS-avtalen. Beslutningen om denne rettsakten må tas på nytt i EØS-komiteen, da Rådet ikke vedtok rettsakten innen ad referendum-fristen som ble satt da EØS-komiteen tok den samme beslutningen 12. desember i fjor.

Direktivet om lik behandling av menn og kvinner i yrkesbaserte trygdeordninger på side 13 i listen fastslår at både offentlige og private arbeidsgiveres pensjonsordninger skal likebehandle kvinner og menn. I Norge følger dette av likestillingsloven.

Direktivet om vern av forbrukerne med hensyn til avtaler som inngås ved fjernsalg, gir regler som skal styrke forbrukernes stilling i forbindelse med slike avtaler. Angrefristloven er i hovedsak i overensstemmelse med disse reglene, men gir ikke forbrukerne ubetinget reservasjonsrett mot uønskede henvendelser og omfatter ikke uten videre Internett og lignende elektroniske media. Direktivet medfører derfor behov for endringer i angrefristloven, og beslutning om innlemmelse av direktivet i EØSavtalen vil derfor for Norges del bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingsproposisjon om innhenting av slikt samtykke vil deretter bli fremlagt. Gjennomføringsfristen for direktivet er juni år 2000.

Vedtaket på side 14-15 i listen fastsetter at måling av innholdet av dioksiner og furaner i utslipp til luft ved forbrenning av farlig avfall skal utføres i samsvar med metoder utarbeidet av Den europeiske standardiseringsorganisasjonen, CEN, hvor Norge er medlem. Metodene er svært like de som hittil har vært anvendt for slike målinger i Norge. Grenseverdiene for disse stoffene er fastsatt i et direktiv om forbrenning av farlig avfall, som er en del av EØS-avtalen, og er gjennomført i forbrenningsforskriften. Målemetodene vil bli angitt i forskriften.

Rettsaktene på statistikkområdet får ingen vesentlige konsekvenser i forhold til informasjon som allerede innhentes av Statistisk sentralbyrå, og medfører ikke behov for lov- eller forskriftsendring.

Deltakelse i Fellesskapets program for helseovervåkning, som er omtalt på side 19 i listen, er i tråd med norsk politikk på området. Deltakelsen vil innebære en årlig kostnad på ca. 500 000 norske kroner til og med år 2001. For Norges del vil EØSkomiteens beslutning om deltakelse derfor bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke. Proposisjon om innhenting av slikt samtykke vil deretter bli fremlagt.

Deltakelse i Fellesskapet samarbeid om katastrofeberedskap innebærer en formalisering og videreutvikling av et allerede eksisterende samarbeid. Det medfører ingen økonomiske forpliktelser.

Leiaren: Takk. Er det nokre merknader?

Einar Steensnæs (KrF): Det er mulig at det er valg av ord her som er gjenstand for mitt spørsmål. Det er på side 9 og 10 - det gjelder rådsresolusjon om «ein strategi for å auke konkurranseevna til skipsfarten i Fellesskapet». I merknaden står det: «Den bør innlemmes i EØS-avtalen for å sikre størst mulig parallellitet».

Jeg antar at det betyr det samme som at det er det beslutningen går ut på, bare for å få det bekreftet.

Utenriksminister Knut Vollebæk: Ja.

Leiaren: Er det andre som ønskjer ordet til rettsaktene? - Det er det ikkje.