Utenriksminister Knut Vollebæk: Regjeringen besluttet i november 1997 å akseptere avtalen om revisjon av EØS-avtalens veterinære del. Dette gjorde man etter at konsultasjoner og samtaler med EU hadde avklart at reforhandlinger av den ferdigforhandlede avtalen ikke var mulig. Norsk aksept av avtalen ble meddelt EU etter forutgående orientering av Stortingets organer. Videre viste Regjeringen til at vedtaket i EØS-komiteen vil bli fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og at en egen proposisjon vil bli fremmet for Stortinget for innhenting av slikt samtykke.
Etter at EU-kommisjonen avsluttet sin gjennomgang av utkast til revidert vedlegg I og EFTA/EØS- landene hadde meddelt at avtalen aksepteres - for Norges del med forbehold om Stortingets samtykke - ble beslutningsutkast lagt fram for EUs medlemsland. Flere medlemsland har gitt uttrykk for at avtalen må underlegges en bred faglig gjennomgang av nasjonale myndigheter før man er rede til å fatte vedtak i EØSkomiteen.
Den reviderte EØS-avtale er også i henhold til EUs interne prosedyrer oversendt Europaparlamentet for uttalelse.
Det er i dag vanskelig å bedømme hvor lang tid EUs beslutningsprosess vil ta. Det er imidlertid på det rene at tidsplanen med EØS-komitebeslutning i april, behandling i Stortinget i vårsesjonen og gjennomføring av avtalen fra 1. juli 1998, ikke er mulig å gjennomføre.
Avtaleutkastet har en såkalt avskjæringsdato for EU-rettsakter som skal innlemmes i det reviderte vedlegg I. Ved vedtakelsen av den reviderte EØS-avtalen skulle rettsakter inntil denne dato, 31. juli 1996, innlemmes. I og med at behandlingsprosessen har trukket ut i tid, har det oppstått et etterslep av nye rettsakter som skal innlemmes i avtalen. I perioden 1. august 1996 og fram til 31. desember 1997 dreier det seg om ca. 170 rettsakter. Flere av EUs medlemsland anser det som uheldig at så mange rettsakter ikke vil inngå i avtalen fra dens ikrafttredelse og at Norge dermed vil anvende et veterinærregime overfor tredjeland som er mindre strengt enn det EU-landene er forpliktet til å anvende.
EU-kommisjonen har bedt om at EFTA-landene klargjør den videre håndtering av tilleggspakken, dvs. de ca. 170 rettsakter som er vedtatt i EU i perioden 1. juli 1996 - 31. desember 1997. Så langt har en fra norsk og islandsk side bekreftet at intensjonen er å innlemme i landenes veterinære regelverk EUs rettsakter vedtatt også etter «avskjæringsdatoen» 31. juli 1996.
Tidsperspektivet vil nå være en mulig beslutning i EØS-komiteen i juni eller juli d.å. Det kan imidlertid ikke utelukkes at den vil trekke over til høsten, dvs. september. Fra Regjeringens side er en innstilt på å følge opp med beslutning i EØS-komiteen så snart som mulig og videre med en proposisjon overfor Stortinget. Det vil være siktemålet med ikrafttredelse fra 1. januar 1999.
Når det gjelder den faglige vurdering av EU-rettsaktene i perioden 1. august 1996 til 31. desember 1997, vil jeg gi ordet til landbruksministeren.
Statsråd Kåre Gjønnes: Det synes klart at enkelte medlemsland i EU ser den reviderte EØS-avtalen i sammenheng med regelverk vedtatt i tidsrommet 31. juli 1996 til 31. desember 1997.
Landbruksdepartementet ved Statens dyrehelsetilsyn og Statens næringsmiddeltilsyn og Fiskeridepartementet ved Fiskeridirektoratet har gjennomgått alt regelverk som stammer fra perioden 31. juli 1996 fram til 1. desember 1997, med den konklusjon at dette er uproblematisk. For en av rettsaktene er det bedt om at ikrafttredelse utsettes til EU vedtar ikrafttredelse, som følge av at EU har vedtatt å utsette den. Island har også vurdert regelverket for samme periode som uproblematisk.
Innholdet i regelverket fra denne perioden er hovedsakelig mindre endringer av regelverk som inngår i gjeldende EØS-avtale, og utkast til revidert avtale, spesielt i forhold til regler overfor tredjeland. Generelt kan det sies at utviklingstendensen i disse endringene går mot sterkere fokusering på helse med påfølgende strengere krav. Gjennomgangen av regelverket for perioden 1. desember 1997 til 31. desember 1997 er ikke sluttført, men også disse rettsaktene synes å være uproblematiske.
Regjeringen vil derfor ut fra vanlig prosedyre legge opp til et vedtak i EØS-komiteen for regelverk som EU har vedtatt i perioden 31. juli 1996 til 31. desember 1997 så raskt som mulig etter at revidert EØSavtale er vedtatt. På samme grunnlag og etter samme prosedyre bør regelverk vedtatt fra 1. januar 1998 behandles.
Ved denne fremgangsmåten oppnår man at EFTA og EU får et samordnet regelverk på området så raskt som mulig, i tråd med EØSavtalens intensjon.
Jeg forventer ikke, men kan naturligvis heller ikke utelukke, at EU tar opp andre spørsmål enn de som knytter seg til regelverk vedtatt etter avskjæringsdatoen.
Leiaren: Er det nokon som har kommentarar på det vi har høyrt?
- Johan J. Jakobsen, ver så god.
Johan J. Jakobsen (Sp): Når det gjelder selve framdriften, er den forsinkelsen som her er antydet, knyttet til det utenriksministeren beskrev som at EU ønsker en «bred faglig gjennomgang» av den reviderte avtalen. Så spørsmålet er: Kan det tenkes at denne faglige gjennomgangen fra hvert enkelt EU-land kan føre til at det blir innsigelser i forhold til den reviderte avtalen, slik at det kan bli en ny runde, en slags «reforhandling», også etter at de enkelte EU-land har foretatt denne brede faglige gjennomgangen? Når det er brukt det uttrykket at en skal ha en egen gjennomgang, og det vil ta såpass mye tid, kan det ikke utelukkes at resultatet kan bli et annet enn bare en ensidig tilslutning til avtalen.
Siri Frost Sterri (H): Jeg har for så vidt ikke noen merknader til det som er orientert om her. Jeg forstår at vi vil få dette nå i raskt tempo til Stortinget. Det vi lurer litt på, er i hvilken grad dette kan medføre problemer for fiskeeksporten vår, altså med kontroller, i den fasen vi nå er inne i. Jeg skulle gjerne høre om det ligger til rette for noen problemer der, eller om man også fra EU-siden er innstilt på å forholde seg rolig.
Leiaren: Spørsmålet er også om det er mogleg kort å gjere greie for den vidare EU-prosedyren på denne saka ut frå det som no er kjent, og kva for organ som da skal inn i den vidare behandlinga. Eg veit ikkje om Regjeringas representantar kan kommentere det.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg skjønte ikke helt hva som nå er den videre framgangsmåten på de rettsaktene som ennå ikke er godkjent.
Er det slik at de kommer så fort en proposisjon er lagt fram for Stortinget i forhold til utvidelsen når det gjelder veterinæravtalen - at de kommer i rask rekkefølge etter det? Det var litt vanskelig for meg å oppfatte akkurat hva slags prosedyre Regjeringen la opp til når det gjaldt de rettsaktene som Gjønnes snakket om var uproblematiske.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Hvis jeg får begynne med representanten Halvorsen. Snakker du nå om de 170?
Kristin Halvorsen (SV): Ja.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vet ikke om landbruksministeren vil si noe om det, om de 170 rettsaktene i perioden fra 1. august 1996 til 31. desember 1997?
Statsråd Kåre Gjønnes: Dette er det jo lagt prosedyrer for når det gjelder EØS-avtalen på generelt plan, altså i forhold til den EØSavtalen vi har. Men det som er en forutsetning, er at vi får en vedtatt EØS-avtale å forholde oss til på veterinær sektor. Så har det i mellomtiden kommet 170 rettsakter, slik det refereres til, og de har blitt oversendt til norsk side. Vi har startet gjennomgangen av disse og er à jour fram til 1. desember 1996, og jobber videre med det og konstaterer at så langt har ikke vi funnet problemer. Men dette må vedtas på vanlig måte i forhold til de prosedyrene vi har også på norsk side, for at det skal bli gjeldende regelverk for Norge. Men først må vi jo få en avtale.
Kristin Halvorsen (SV): Akkurat. Så de kommer da fortløpende.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg får fortsette med de andre spørsmålene. Til representanten Jakobsen: Jeg tror landbruksministeren sa på slutten her at vi ikke helt vet. Jeg forventer det ikke, men kan dog ikke utelukke at EU tar opp andre spørsmål enn de som knytter seg til regelverk vedtatt etter avskjæringsdatoen. Vi vet vel ikke helt hva som vil komme av innsigelser, og vi kjenner ikke til dette slik i detalj, slik at det er klart at det kan komme opp andre ting enn det vi forventer når de har en bred faglig gjennomgang. Dette vil vi jo bli orientert om etter hvert, men det er såpass mye usikkerhet knyttet til dette at vi kan ikke nå si noe om tidspunktet for denne informasjonen. Vi skal imidlertid selvsagt holde Stortinget løpende orientert - når vi vet noe mer om dette, skal vi orientere om det, men i dag vet vi faktisk ikke noe mer enn det vi har fortalt.
Johan J. Jakobsen (Sp): Spørsmålet var: Hvis det kommer innsigelser på det som allerede er framforhandlet i avtalen, vil det da føre til at forhandlingene åpnes igjen for reforhandling av de omstridte tema?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette blir et veldig hypotetisk spørsmål. Men hvis enkelte EU-land her har store innsigelser, kan det vel hende andre har andre typer innsigelser, slik at man i det hele tatt kan komme til en større reforhandling. Det ligger vel ikke an til det i dag. Men det tør jeg ikke si sikkert. Dette må vi da vurdere, og så skal vi selvsagt drøfte dette med dere for å klargjøre hvordan vi skal forholde oss til det. Men i dag er dette såpass usikkert, og det har vært en bredere faglig gjennomgang enn det vi kanskje forventet i utgangspunktet, så det har tatt lengre tid på EU-siden enn det vi forventet.
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg kan vel føye til at pr. i dag sitter vi ikke med indikasjoner på at det er den typen problemer som foreligger. I tilfelle må de dukke opp underveis, og det har vi naturligvis ingen mulighet for å garantere at de ikke gjør. Men i tilfelle en slik situasjon oppstår, vil Regjeringen, og jeg går ut fra at det skjer gjennom konsultasjon også med Stortinget, forholde seg til det spørsmålet når det foreligger.
Johan J. Jakobsen (Sp): Det som er det springende punktet, er jo om det kommer konkrete innsigelser på ting som allerede er framforhandlet gjennom den avtalen som var ferdig i 1997. Vil det da føre til «reforhandling», eller vil det få karakter av et diktat som Norge på en måte må akseptere?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Nei, det er ikke snakk om diktat her. Det er klart at vi er i en prosess med EU, og det vil ikke være snakk om noe diktat. Dette er ikke noen domstol.
Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg har den formening at vi senere får en sak hvor spørsmålet om diktat kanskje er en mer treffende karakteristikk.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jo, men den er noe annerledes.
Leiaren: Eg trur det også er eit par andre spørsmål som ein kanskje vil kommentere før vi går vidare - er det slik?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Representanten Frost Sterri spurte om problemene for fisk. Nåværende ordninger gjelder i påvente av at avtalen vedtas, og det vil si at vi har lavere kontrollfrekvens enn for andre land når det gjelder vår eksport av fisk til EU. Men vi har, bare for å nevne det, et konkret problem f.eks. vis-à-vis Finland, som jeg senest i går tok opp med den finske utenriksminister. Vi hadde på et visst tidspunkt håp om at det der ville være mulig å få til en noe lempeligere ordning med Finland i påvente av en endelig avtale, men det ser vanskelig ut. Vi fikk iallfall ingen signaler i går som tyder på at de vil det. Men generelt sett har vi altså en lavere frekvens.
Så var det spørsmål om organer, og det fikk jeg ikke noe særlige opplysninger om her bakfra, så jeg vet ikke hvilke formelle organer det faktisk nå er vi venter på, hvis jeg skal være helt ærlig.
Leiaren: I mellomtida kan Einar Steensnæs komme med sin kommentar.
Einar Steensnæs (KrF): Det var et spørsmål på mer generelt grunnlag, og det gjelder i det hele tatt implementering av direktiver innenfor EØS-avtalen. Dette er jo ting man har strevd med i EØSsamarbeidet.
Det ene er den samtidige implementering av direktivene i EU- og EØS-landene, og det andre er det betydelige etterslepet som har vært med jevne mellomrom med implementeringen. Begge deler er et problem, og nå er vi altså oppe i det samme problemet igjen. Problemet griper helt tilbake til 1996, og nå skriver vi altså 1998 - to års etterslep.
Det er klart at for funksjonsdyktigheten for EØS-avtalen, er det veldig viktig at alle deltakere i EØS-avtalen gjør sitt ytterste for at dette skal bli mye bedre, så jeg vil gjerne spørre utenriksministeren eller landbruksministeren - det er vel utenriksministeren som er rette adresse for dette: Hva gjøres nå for at en skal få en mer effektiv implementering av avtalen og unngå denne type akkumulering av direktiver - 170 stykker i dette tilfellet? Hva skjer med hensyn til den samtidige implementeringen av direktivene i EU i forhold til EFTA-landene?
Utenriksminister Knut Vollebæk: Dette er ting vi tar opp kontinuerlig med EU-landene gjennom EØS-organene. Jeg kan vel ikke si noe mer generelt enn akkurat det. Når vi har drøftelser i EØSsammenheng med EU-landene, har vi vært opptatt av både effektiviteten og av fremdriften. Mitt inntrykk er at det er en full forståelse fra EUlands side også på dette, men på de områdene hvor det er intern uenighet i EU, ser vi selvsagt at her er det en prosess hvor en del ting tar lengre tid.
Før man skal ha en implementering, forutsettes det et vedtak. Vi skal være med og fatte det endelige vedtaket, og vi kan jo for så vidt, hvis Stortinget eller flertallet ønsker det, selvsagt trenere et vedtak hvis vi føler at vi har behov for det for implementeringen når det gjelder EØSsiden. Men det er vel ikke lett å gi et veldig konkret svar på det, bortsett fra at dette er ting som vi er opptatt av og drøfter med EU-landene nokså jevnlig, fordi dette dreier seg om problemer på en rekke områder.
Når det gjelder organer, skal jeg nå prøve å besvare spørsmålet fra lederen: Rådet i EU vedtar at avtalen kan innlemmes i EØS-avtalen, samt Norge og Island på EFTA-siden skal da vedta dette. På EU-siden skal også parlamentet uttale seg i saken, og dette blir en del av EUs beslutningsgrunnlag vedrørende vedtaket i EØS-komiteen, slik at på EUsiden er det både Rådet og parlamentet.
Leiaren: Er det andre som har synspunkt på denne saka. Den kjem vi ganske sikkert tilbake til i dei neste møtene. - Det er det ikkje.
Da går vi til sak nr. 1