Utenriksminister Knut Vollebæk: På EØS-komiteens møte 18. desember forventes det å bli fattet 15 beslutninger, som innlemmer 23 rettsakter i EØS-avtalen. I forhold til den kommenterte listen over rettsakter, som er oversendt utvalget, betyr det at to beslutninger, som omfatter ti rettsakter, er trukket av EU-siden. Den ene av disse gjelder norsk og islandsk tilknytning til EMEA, det europeiske legemiddelbyrået, som er omtalt på sidene 1 til 4. Den andre gjelder deltakelse i fellesskapsprogrammet for fremme av et europeisk informasjonssamfunn, som er omtalt på sidene 15 og 16. Begge beslutningene er av en slik karakter at de vil kreve Stortingets samtykke. Da særlig den ene beslutningen - tilknytningen til det europeiske legemiddelbyrået - er en relativt omfattende beslutning, vil jeg foreslå at jeg presenterer denne for utvalget på et senere møte når vi vet at den er klar for behandling i EØSkomiteen. Jeg vil også ta den andre beslutningen da. Det venter jeg vil skje tidlig i 1999, forhåpentligvis på komiteens møte i slutten av januar.
Kun en av de gjenstående beslutningene vil måtte tas med forbehold om Stortingets samtykke. Det gjelder europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF - om endring av det såkalte fjernsyn uten grenserdirektivet.
Ni av rettsaktene som kommer til beslutning på EØS-komiteens møte i desember, har også stått på dagsordenen ved tidligere EØSkomitemøter, men er blitt trukket av EU-siden av administrative grunner.
De ni rettsaktene er rådsdirektiv 96/98/EF om skipsutstyr, omtalt på side 7, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/36/EF om endring av fjernsyn uten grenser-direktivet, omtalt på side 8, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/33/EF om samtrafikk for telekommunikasjon, omtalt på side 10, et tilsvarende direktiv 97/710/EF om satellittbasert personkommunikasjon, omtalt på sidene 10 og 11, kommisjonsforordning 3298/94 og 1524/96 om økopunkter for transitt gjennom Østerrike, omtalt på sidene 11 og 12, europaparlaments- og rådsdirektiv 97/44/EF om sommertid, omtalt på sidene 12 og 13, og kommisjonsforordningene 11/98 og 12/98 om persontransport med buss, omtalt på sidene 13 og 14.
Jeg har også latt sirkulere en egen liste over disse rettsaktene, som skal ligge på hver enkelts plass, slik at det skal være lettere for utvalgets medlemmer å holde oversikten over hva som er nytt og hva som er gammelt. Siden disse ni rettsaktenehar vært klarert med EØS-utvalget tidligere, vil jeg ikke omtale dem nærmere her.
På sidene 4 til 7 i kommentert liste omtales åtte kommisjonsvedtak vedrørende telekommunikasjonsutstyr. Rettsaktene inngår i kommisjonens arbeid med å harmonisere medlemsstatenes lovgivning med hensyn til teleterminalutstyr. Siktemålet med de to første kommisjonsvedtakene, 97/346 og 347/EF, er å etablere en felleseuropeisk typegodkjenningsordning for terminalutstyr. Dette krever ingen forskriftsendringer i Norge. Siktemålet med de øvrige seks vedtakene er å etablere en felleseuropeisk sertifiseringsordning for teleterminalutstyr. Disse vedtakene krever forskriftsendring i Norge, men har for øvrig ingen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.
Kommisjonsvedtak 97/740 og 97/808/EF på side 7 gjelder tilnærming av medlemsstatenes bestemmelser for byggevarer, nærmere bestemt murverk og liknende, samt gulvbelegg. Vedtaket gir standardiseringsorganisasjonen CEN i mandat å utarbeide standarder for slike produkter, og hensikten er at et godkjent produkt med CE-merke skal kunne anerkjennes i alle land. I Norge er produktkravene som vedtaket fastsetter, allerede tatt inn i byggeforskriften til plan- og bygningsloven.
Kommisjonsekommandasjon 98/511/EF angir anbefalte maksimalpriser for såkalte samtrafikkpriser. Samtrafikk inntreffer når en bruker benytter en tjeneste som involverer flere telenett - ved f.eks. internasjonale telefonsamtaler eller ved bruk av Internett. I Norge ligger samtrafikkprisene under anbefalte maksimalpriser for to av de tre aktuelle teletjenestene som berøres. En rekommandasjon er ikke rettslig bindende for Norge.
Direktivet om forbrukerkreditt, som er omtalt på side 14, gir regler for teknisk beregning av effektiv rente. Direktivet inngår som et element i et regelverk for forbrukerbeskyttelse ved kredittavtaler, hvor hensikten er å gi forbrukerne best mulig informasjon om de kredittavtaler de inngår. Den tekniske beregningsmodellen er allerede delvis gjennomført i Norge,men vil kreve endringer i forskriften til kredittkjøpsloven.
Rådsvedtaket om etablering av et flerårig program for å fremme fornybare energikilder, ALTENER II, er en viderføring av femårsprogrammet ALTENER I som gjaldt fra januar 1993 til desember 1997. Sammen med energiøkonomiseringsprogrammet SAVE II vil ALTENER II bli en vesentlig del av EUs klimastrategi. Norge har deltatt i ALTENER I og SAVE II siden 1996. Hovedformålet med programmet er å bidra til økt informasjon og erfaringsutveksling om fornybare kilder og styrke deres markedsmuligheter. Norsk deltakelse i programmet koster ca. 3,2 mill. kr. Beløpet er innarbeidet i statsbudsjettet for neste år. Beslutning om deltakelse innebærer ingen forpliktelser utover 1999, og det er derfor ikke nødvendig å ta beslutningen med forbehold om Stortingets samtykke.
Europaparlaments- og rådsvedtaket om etablering av et handlingsprogram for europeisk frivillighetstjeneste for ungdom ble vedtatt i juni i år, men har vært drevet på forsøksbasis, og med norsk deltakelse, siden 1997. Programmet vil kunne gi ungdom mellom 18 og 25 år mulighet til å gjøre en frivillig innsats i et annet europeisk land, og på den måten yte et verdifullt bidrag til samfunnet og høste erfaringer med andre kulturer. Innsatsen skal ikke komme til fortrengsel for vanlig lønnsarbeid og skal heller ikke erstatte sivil- eller militærtjeneste. Kostnadene ved norsk deltakelse i 1999 er beregnet til 8 mill. kr, og er alt innarbeidet i statsbudsjettet. Heller ikke her er det behov for Stortingets samtykke til beslutningen, da deltakelse ikke medfører forpliktelser utover 1999.
Fung. leder: Takk for det. Dette er vel så pass oversiktlig stoff - selv om det er mange elementer - at jeg tror vi kan ta en samlet debatt, altså samlede spørsmål og svar, her.
Jeg vil bare spørre om det er noen som ønsker å kommentere noen av disse rettsaktene. - Vær så god, Kristin Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har bare ett spørsmål. Det gjelder byggevarer, som står på side 7, hvor det poengteres at «mandatene beskriver i nærmere detaljer hvilke krav og framgangsmåter standardene skal inneholde med hensyn, miljø og sikkerhet». Det jeg lurer på, er om dette dreier seg om minstekrav til standarder - eller hva slags krav det dreier seg om.
Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg ville tro det er minstekrav, for det er det det pleier å være, men det er jeg ikke sikker på. Det sies fra de bak meg at det er omforente krav.
Kristin Halvorsen (SV): OK. Takk. Det var det eneste.
Fung. leder: Ingen flere har tegnet seg. Da har vi tatt dette samlet til etterretning. Det var utmerket.