Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om e-pengeforetak

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

1-1 Anvendelsesområde

Loven gjelder foretak som utsteder betalingsmidler i form av elektroniske penger (e-pengeforetak), med unntak av banker og andre kredittinstitusjoner.

Med elektroniske penger menes en pengeverdi representert ved en fordring på utstederen som

• 1. er lagret på et elektronisk medium,

• 2. er utstedt etter mottak av midler, og

• 3. er anerkjent som betalingsmiddel av andre foretak enn utstederen.

§ 1-6 om innløsningsrett og § 1-8 om opplysningsplikt gjelder også for banker og andre kredittinstitusjoner.

1-2 Unntak fra lovens bestemmelser

Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak unnta et e-pengeforetak fra enkelte eller samtlige bestemmelser i loven her dersom det maksimalt kan lagres et beløp i norske kroner som tilsvarer 150 euro på det elektroniske medium og dessuten minst en av følgende betingelser er oppfylt:

• 1. samlet gjeld knyttet til utestående elektroniske penger skal vanligvis ikke overstige et beløp i norske kroner som tilsvarer 5 millioner euro og skal aldri overstige et beløp i norske kroner som tilsvarer 6 millioner euro,

• 2. de elektroniske pengene er bare godtatt som betalingsmiddel av foretak i samme konsern som e- pengeforetaket (inkludert utenlandske morselskap),

• 3. de elektroniske pengene er bare godtatt som betalingsmiddel av et begrenset antall foretak som klart skiller seg ut ved deres beliggenhet i de samme lokaler eller innenfor et annet begrenset lokalt område eller ved deres nære finansielle eller forretningsmessige forbindelse til e-pengeforetaket.

Et e-pengeforetak som departementet etter første ledd har unntatt fra enkelte eller samtlige bestemmelser i loven, skal hvert år framlegge årsberetning eller annen redegjørelse for sin virksomhet for Kredittilsynet. Redegjørelsen skal inneholde opplysninger om størrelsen av den samlede gjeld knyttet til elektroniske penger. Redegjørelsen skal være mottatt av Kredittilsynet senest 1. august det påfølgende år.

1-3 Virksomhetsbegrensning

E-pengeforetak kan bare drive virksomhet som består i å utstede elektroniske penger og virksomhet som går ut på

• 1. å yte nært tilknyttede finansielle og ikke-finansielle tjenester, som forvaltning av elektroniske penger gjennom utføring av driftsmessige og andre oppgaver knyttet til utstedelsen, samt utstedelse og forvaltning av andre betalingsmidler, med unntak av enhver form for yting av kreditt, og

• 2. å lagre data knyttet til utstedelse av elektroniske penger på den elektroniske innretningen på vegne av andre foretak eller offentlige institusjoner.

1-4 Sunn og forsvarlig drift

E-pengeforetak skal ha sunne og forsvarlige framgangsmåter for ledelse, forvaltning og regnskapsførsel, og hensiktsmessige internkontrollordninger. Disse skal være avpasset etter de risikoer e- pengeforetakere er utsatt for, herunder tekniske risikoer og risikoer knyttet til framgangsmåtene, samt risikoer i forbindelse med virksomhet som utøves i samarbeid med foretak som utfører driftsmessige eller andre oppgaver knyttet til e-pengeforetakenes virksomhet.

1-5 Eierandeler i andre foretak

E-pengeforetak kan ikke ha noen eierandeler i andre foretak med mindre hovedvirksomheten i det andre foretaket er å utføre driftsmessige eller andre oppgaver i forbindelse med elektroniske penger som utstedes eller distribueres av pengeforetaket.

1-6 Innløsningsrett

Ihendehaveren av elektroniske penger kan i gyldighetsperioden kreve at e-pengeforetaket innløser elektroniske penger til pålydende verdi i mynter og sedler eller ved overførsel til en konto uten andre kostnader enn de som er strengt nødvendige for å utføre denne transaksjonen. Gyldighetsperiodens lengde kan avtales mellom partene.

Elektroniske penger som er utstedt med en høyere verdi enn de mottatte midler, skal innløses til den verdi som tilsvarer mottatte midler for gjenværende verdi.

Avtalen mellom utsteder og ihendehaver skal klart angi vilkårene for innløsning. I avtalen kan det fastsettes et minstebeløp for innløsning som ikke kan overstige 50 kroner.

1-7 Selskapsform

Et e-pengeforetak skal være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

1-8 Opplysningsplikt

E-pengeforetaket skal opplyse sine kunder om at verdien av de elektroniske pengene utstedt av e-pengeforetaket ikke er å regne som bankinnskudd og heller ikke er omfattet av bankenes kollektive innskuddsordninger i bankenes sikringsfond.

Kapittel 2 Tillatelse mv.

2-1 Tillatelse

Et e-pengeforetak kan ikke drive virksomhet uten tillatelse av departementet. Som vilkår for tillatelsen kan det fastsettes at e-pengeforetaket ikke kan utstede elektroniske penger med en enkeltverdi eller en samlet verdi som overstiger nærmere angitte beløp.

Søknad om tillatelse skal inneholde de opplysninger som må anses å være av betydning for behandling av søknaden. Det skal opplyses om alle personer og foretak som har eller vil få en betydelig eierandel i foretaket. Søker skal legge ved vedtekter eller vedtektsutkast og en driftsplan for foretakets tre første driftsår. Driftsplanen skal inneholde:

• 1. en oversikt over driftsopplegg og rutiner for de forretninger og tjenester som foretaket vil tilby,

• 2. opplysninger om foretakets kapitalforhold,

• 3. budsjetter for etablerings- og administrasjonskostnader,

• 4. budsjetter med resultatregnskap, balanseregnskap og kontantstrømoppstilling for hvert av de tre første driftsår,

• 5. prognose for finansiell stilling i hvert av de tre første år, og

• 6. målverdien etter seks måneder av foretakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger.

Tillatelse skal nektes dersom vilkårene etter denne lov ikke er oppfylt eller dersom:

• 1. selskapet ikke har sitt hovedkontor her i riket,

• 2. det ikke er minst to personer som faktisk bestemmer hovedlinjene for virksomheten,

• 3. daglig leder eller annen person som faktisk leder virksomheten, eller styremedlemmene

  • a) ikke kan antas å ha den nødvendige erfaring til å utøve stillingen eller vervet,

  • b) er dømt for et straffbart forhold, og det utviste forholdet gir grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte, eller

  • c) i stilling eller ved utøvelsen av andre verv har utvist en slik atferd at det er grunn til å anta at vedkommende ikke vil kunne ivareta stillingen eller vervet på forsvarlig måte,

• 4. aksjeeiere med betydelig eierandel ikke kan antas å være skikket til å sikre en sunn og forsvarlig ledelse av foretaket,

• 5. det finnes en nær tilknytning mellom e-pengeforetaket og andre personer eller foretak og tilknytningen vil hindre forsvarlig tilsyn av e-pengeforetaket,

• 6. forsvarlig tilsyn av e-pengeforetaket vil bli hindret fordi en eller flere personer eller foretak som e-pengeforetaket har nær tilknytning til er underlagt lovgivningen i et land utenfor EØS-området eller fordi det er vanskelig å håndheve denne lovgivningen,

• 7. e-pengeforetaket ikke har gitt de opplysninger som har blitt krevet for å sikre at vilkårene for å få tillatelse er oppfylt.

Med nær tilknytning menes i første punktum nr. 5 og 6 slik tilknytning som er definert i direktiv 2000/12/ EF artikkel 1 nr. 26.

Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

2-2 Godkjenning av vedtekter

Vedtektene skal godkjennes av Kredittilsynet og kan ikke endres uten godkjenning av Kredittilsynet.

2-3 Utenlandske e-pengeforetak – foretak omfattet av gjensidig anerkjennelse

Et utenlandsk e-pengeforetak som har tillatelse i en annen EØS-stat, kan gjennom en filial starte virksomhet her i riket som består i utstedelse av elektroniske penger, to måneder etter at Kredittilsynet har mottatt følgende opplysninger fra tilsynsmyndigheten i hjemlandet:

• 1. en virksomhetsplan som blant annet skal angi opplysninger om filialens oppbygning,

• 2. en erklæring om at e-pengeforetaket har tillatelse i hjemlandet og er omfattet av ordningen for gjensidig anerkjennelse i direktiv 2000/46/EF (e- pengedirektivet) og direktiv 2000/12/EF (bankdirektivet),

• 3. filialens adresse,

• 4. navn på de ansvarlige personer i filialens ledelse, og

• 5. størrelsen på den ansvarlige kapitalen og oppfyllelsen av solvenskravet i § 4-2.

Kredittilsynet kan innen fristen i første ledd fastsette at filialen her i riket ikke kan utstede elektroniske penger med en verdi som overstiger et nærmere angitt beløp. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til tilsvarende begrensninger som utstederen av elektroniske penger måtte være underlagt i hjemlandet.

Endringer i forhold som nevnt i første ledd nr. 1, 3 eller 4 skal meldes av foretaket til tilsynsmyndighetene i hjemlandet og til Kredittilsynet. Endringene kan ikke settes i verk før en måned etter at slik melding er sendt.

Et utenlandsk e-pengeforetak som har tillatelse i en annen EØS-stat, kan yte tjenester her i riket som består i utstedelse av elektroniske penger fra et etablert forretningssted i en annen EØS-stat (grensekryssende tjenesteyting) når Kredittilsynet har mottatt en erklæring fra tilsynsmyndigheten i hjemlandet om at e-pengeforetaket har tillatelse i hjemlandet og er omfattet av ordningen for gjensidig anerkjennelse, jf. EØS-reglene som svarer til direktiv 2000/46/EF artikkel 8 nr. 2.

Kredittilsynet kan gi tillatelse til at et e-pengeforetak som har rett til å utstede elektroniske penger her i riket etter denne paragraf, driver annen virksomhet her i riket i samsvar med § 1-3, dersom foretaket har tillatelse til å drive slik virksomhet i hjemlandet.

2-4 Andre utenlandske e-pengeforetak

Departementet kan gi andre utenlandske e-pengeforetak enn slike foretak som er nevnt i § 2-3, tillatelse til å drive virksomhet i Norge gjennom filial. Denne lovens § 2-1 første ledd annet punktum, annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende for en slik tillatelse. Tillatelse kan bare gis e-pengeforetak som har tillatelse i sitt hjemland til å drive tilsvarende virksomhet, og som er underlagt betryggende tilsyn der. Tillatelsen gjelder bare adgang til å utstede elektroniske penger med mindre departementet gir særskilt tillatelse til å drive annen virksomhet i samsvar med § 1-3. Departementet kan sette vilkår for tillatelsen. Før et utenlandsk e-pengeforetak starter sin virksomhet i Norge gjennom filial, skal det være etablert et tilfredsstillende samarbeid om tilsyn mellom tilsynsmyndighetene i finansinstitusjonens hjemland og Kredittilsynet.

Bestemmelsene gitt i og i medhold av loven her gjelder for en filial av et utenlandsk e-pengeforetak med tillatelse etter første ledd, med de avvik som filialforholdet gjør nødvendig.

2-5 Virksomhet i utlandet

Et e-pengeforetak som har til hensikt å etablere en filial i et annet land, skal gi melding om dette til Kredittilsynet med følgende opplysninger om filialen:

• 1. i hvilken stat e-pengeforetaket har til hensikt å etablere filial,

• 2. en virksomhetsplan som blant annet skal angi hvilken virksomhet som skal drives gjennom filialen, og filialens organisatoriske oppbygging,

• 3. filialens navn og adresse samt navn på de ansvarlige personer i filialens ledelse, og

• 4. opplysninger om størrelsen på foretakets ansvarlige kapital og oppfyllelsen av solvenskravet i § 4-2.

Ved etablering av en filial i et annet EØS-land skal Kredittilsynet oversende opplysningene nevnt i første ledd til tilsynsmyndigheten i filialstaten og underrette foretaket om dette innen tre måneder etter at Kredittilsynet har mottatt meldingen med alle opplysningene nevnt i første ledd. Kredittilsynet skal samtidig oversende en bekreftelse på at foretaket har tillatelse til å drive virksomhet som består i utstedelse av elektroniske penger.

Et e-pengeforetak som utsteder elektroniske penger med en høyere verdi enn de mottatte midler, har ikke adgang til å drive grensekryssende tjenesteyting eller tilby sine tjenester gjennom filial i annen EØS-stat gjennom ordningen med gjensidig anerkjennelse av tillatelser innen EØS.

Kredittilsynet kan treffe enkeltvedtak innen fristen angitt i annet ledd om ikke å oversende opplysningene nevnt i første og annet ledd dersom det er grunn til å tvile på at den administrative struktur eller finansielle situasjon til e-pengeforetaket er god nok tatt i betraktning den virksomhet som er planlagt.

E-pengeforetaket har plikt til å gi melding til Kreditttilsynet og tilsynsmyndigheten i vertsstaten innen EØS om enhver endring i forhold som er opplyst etter bestemmelsene i første ledd nr. 2 og 3. Meldingen skal gis minst en måned før endringen foretas.

Et e-pengeforetak som har til hensikt å yte tjenester i en annen EØS-stat som består i utstedelse av elektroniske penger fra et etablert forretningssted her i riket (grensekryssende tjenesteyting), skal gi melding om dette til Kredittilsynet med opplysninger om i hvilken stat kredittinstitusjonen har til hensikt å yte tjenester og om den virksomhet foretaket har til hensikt å utøve. Kredittilsynet skal innen en måned etter at meldingen er mottatt, oversende denne til tilsynsmyndigheten i det landet meldingen gjelder.

Kapittel 3 Eierforhold

3-1 Godkjenning av erverv av betydelig eierandel

Erverv av en betydelig eierandel i et e-pengeforetak kan bare gjennomføres etter at den som har til hensikt å erverve eierandelen, på forhånd har sendt melding om dette til Kredittilsynet med opplysning om størrelsen på den påtenkte eierandelen. Melding til Kredittilsynet skal også foreligge før en betydelig eierandel økes slik at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent eller som medfører at e-pengeforetaket blir et datterselskap.

Med betydelig eierandel menes en direkte eller indirekte faktisk eierandel som utgjør minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i et foretak som utsteder elektroniske penger, eller som gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse på ledelsen av e-pengeforetaket. Stemmerett som kan utøves av nærstående som nevnt i lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel § 1-4, skal regnes med her og i forhold til prosentangivelsene nevnt i første ledd.

Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en sunn og forsvarlig forvaltning av e-pengeforetaket.

Kredittilsynet skal sette frister for gjennomføring av erverv etter første ledd.

Ved avhendelse av en eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i første ledd, skal det på forhånd gis melding til Kredittilsynet.

Når et e-pengeforetak får kjennskap til erverv eller avhendelse av aksjer som nevnt i første og femte ledd, skal foretaket straks gi Kredittilsynet melding om dette.

Et e-pengeforetak skal senest i februar måned gi Kredittilsynet melding om navnene på de aksjeeierne som ved utgangen av foregående år eide en betydelig andel i foretaket og om størrelsen på disse andelene.

Kredittilsynet kan fastsette nærmere regler om melding etter sjette og syvende ledd og om melding for å sikre at vilkårene i § 2-1 tredje ledd nr. 5 og 6 til enhver tid er oppfylt.

§ 3-2 Opphevelse av stemmerett

Dersom en aksjeeier med en betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en sunn og forsvarlig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 3-1 første ledd eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 3-1 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.

Kapittel 4 Solvens

4-1 Startkapital

Et e-pengeforetak skal ha en startkapital i norske kroner som minst tilsvarer en million euro. Startkapitalen skal bestå av egenkapital.

4-2 Solvenskrav

E-pengeforetak skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst utgjør det høyeste av følgende beløp:

• 1. et beløp i norske kroner som minst tilsvarer startkapitalen,

• 2. to prosent av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger, eller

• 3. to prosent av gjennomsnittsverdien for de siste seks måneder av e-pengeforetakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger.

Departementet fastsetter forskrift om beregning av den ansvarlige kapitalen og om oppfyllelse av solvenskravet i første ledd.

4-3 Anvendelse av banksikringsloven

Lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner kapittel 3 om betalings- og soliditetsvansker gjelder tilsvarende for e-pengeforetak, med unntak av bestemmelsene i § 3-4, § 3-5 annet og tredje ledd og § 3-6.

Kapittel 5 Plassering av midler mv.

5-1 Krav til plasseringen av midler

Et e-pengeforetak skal ha investeringer for et beløp som minst svarer til foretakets gjeld knyttet til utestående elektroniske penger. Disse investeringene skal plasseres i tilstrekkelig likvide eiendeler.

Departementet fastsetter forskrift om plassering av midler som nevnt i første ledd og bruk av derivater.

5-2 Tiltak for å komme i samsvar med plasseringsreglene

Dersom verdien av investeringene etter § 5-1 ikke oppfyller kravene etter den nevnte bestemmelsen, skal Kredittilsynet påse at e-pengeforetaket treffer passende tiltak for raskt å rette opp dette forholdet og om nødvendig gi pålegg om dette. Kredittilsynet kan i disse tilfellene tillate at foretaket midlertidig dekker gjeld knyttet til utestående elektroniske penger ved hjelp av andre eiendeler enn de investeringene kan plasseres i etter § 5-1 første ledd. Plasseringer i slike eiendeler kan ikke overstige det laveste av følgende beløp:

• 1. fem prosent av gjelden knyttet til utestående elektroniske penger, eller

• 2. foretakets ansvarlige kapital.

5-3 Tillitsmenns og ansattes handel for egen regning

For tillitsmenns og ansattes handel for egen regning med finansielle instrumenter gjelder lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel §§ 2a-1 til 2a-7.

Kapittel 6 Tilbakekall av tillatelse mv.

6-1 Tilbakekall av tillatelse

Kredittilsynet kan kalle tilbake tillatelsen til et e-pengeforetak dersom:

• 1. tillatelsen ikke er tatt i bruk innen tolv måneder,

• 2. foretaket ikke har drevet virksomhet som består i utstedelse av elektroniske penger i mer enn seks måneder,

• 3. foretaket gjør seg skyldig i grov eller gjentatt overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, eller

• 4. vilkårene i § 2-1 eller vilkår satt for tillatelsen ikke lenger er oppfylt.

Kredittilsynet skal kalle tilbake tillatelsen til et e- pengeforetak dersom foretaket ikke oppfyller solvenskravet i § 4-2 og de tiltak foretaket setter i verk i medhold av § 4-3 ikke bringer kapitalsituasjonen i samsvar med solvenskravet innen en frist Kredittilsynet har fastsatt.

6-2 Avvikling etter at tillatelsen er kalt tilbake

Når tillatelsen til et e-pengeforetak er kalt tilbake, skal virksomheten straks avvikles etter bestemmelsene i § 7-2.

Kapittel 7 Fusjon, avvikling mv.

7-1 Tillatelse til å overta virksomheten til et e-pengeforetak

En bank eller annen kredittinstitusjon eller et e-pengeforetak kan med tillatelse fra departementet ved fusjon eller på annen måte overta virksomheten til et e-pengeforetak.

7-2 Avvikling

E-pengeforetak skal gi melding til Kredittilsynet før virksomheten avvikles etter reglene i konkursloven og dekningsloven, etter beslutning i generalforsamlingen om å oppløse selskapet eller ved overdragelse etter § 7-1. Dersom avviklingen skjer på annen måte, skal avviklingens form, innhold og gjennomføring godkjennes av Kredittilsynet. Det kan ikke startes ny virksomhet i selskapet før avviklingen er avsluttet.

Kapittel 8 Tilsyn, taushetsplikt, straff

8-1 Tilsyn

Kredittilsynet fører tilsyn med e-pengeforetak.

8-2 Taushetsplikt

Tillits- og tjenestemenn i og revisorer for e-pengeforetak har taushetsplikt overfor uvedkommende om det som de i stillingen får kjennskap til om foretakets eller kunders forhold hvis de ikke etter lov har plikt til å gi slike opplysninger.

8-3 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lovs §§ 1-1, 1-2, 1-3, 1-4, 1-5, 1-6, 1-8, 2-1, 2-2, 2-5, 3-1, 4-2, 5-1, 6-2, 7-1, 7-2, 8-2 eller bestemmelser gitt med hjemmel i loven eller medvirker til dette, straffes med bøter, dersom forholdet ikke går inn under noen strengere straffebestemmelse.

Kapittel 9 Sluttbestemmelser

9-1 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

9-2 Overgangsregler

Foretak hjemmehørende her i riket som ved lovens ikrafttredelse lovlig driver virksomhet som består i å utstede elektroniske penger, anses for å ha tillatelse etter § 2-1.

Et e-pengeforetak som nevnt i første ledd, skal senest to måneder etter at loven har trådt i kraft legge fram for Kredittilsynet en plan enten for hvordan kravene i loven skal oppfylles innen seks måneder etter at loven har trådt i kraft eller for avvikling av virksomheten innen fristen. Foretaket skal gi Kredittilsynet alle opplysninger som er nødvendige for å kunne vurdere om foretaket oppfyller kravene i loven.

9-3 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 1 første ledd nytt annet punktum lyde:

Mottak av midler som nevnt i lov om e-pengeforetak 1-1 annet ledd nr. 2 utgjør ikke innskudd dersom de mottatte beløp umiddelbart byttes mot elektroniske penger utstedt av et e-pengeforetak.

2. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd nytt nr. 7 skal lyde:

• 7. virksomhet i foretak regulert i lov om e-pengeforetak.

§ 2-1 annet ledd nr. 5, 6 og nytt nr. 7 skal lyde:

• 5. foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2-12 og 14 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF (vedlegg IX pkt. 14 til EØS-avtalen) om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon,

• 6. institusjon som omfattes av lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet, og

• 7. e-pengeforetak.

3. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 2a-1 første ledd nr. 5 og nytt nr. 6 skal lyde:

• 5. pensjonskasser,

• 6. e-pengeforetak som ikke er unntatt fra lov om e- pengeforetak 5-3, og

Nåværende nr. 6 blir nytt nr. 7.

§ 2a-1 annet ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift bestemme at bestemmelsen i dette kapittel skal gjelde for andre ansatte som arbeider med forvaltningen av offentlige midler og ansatte i offentlige institusjoner som driver finansieringsvirksomhet, enn de som er nevnt i første ledd nr. 7.

§ 2a-3 første ledd første punktum skal lyde:

Ansatte i foretak som nevnt i § 2a-1 første ledd nr. 2 til 7 kan ikke ved handel for egen regning benytte verdipapirforetak som regelmessig yter investeringstjenester av vesentlig omfang overfor arbeidsgiverforetaket.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram 3 forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Øystein Djupedal på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, med unntak av forslaget til § 2-7 fjerde ledd, som utgår

• forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

• forslag nr. 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 16. juni 1989 nr. 53 om

eiendomsmegling

I

I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

§ 2-1 nytt femte ledd skal lyde:

(5) Bevilling til å drive eiendomsmegling kan nektes dersom deltaker eller aksjeeier med betydelig eierandel i foretak som nevnt i 2-1 første ledd nr. 2 og 3 ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Erverv av betydelig eierandel i foretak som nevnt i første punktum kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet. Med betydelig eierandel menes for ansvarlige selskap direkte eller indirekte eierandel som gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. For aksjeselskap og allmennaksjeselskap menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av foretaket. Melding til Kredittilsynet skal også foreligge før økning av betydelig eierandel i aksjeselskap og allmennaksjeselskap som medfører at vedkommendes andel av aksjekapitalen eller stemmene når opp til eller overstiger 20 prosent, 33 prosent eller 50 prosent. Kredittilsynet kan i forskrift gi regler om hva som menes med betydelig eierandel i ansvarlig selskap og om plikt til å gi melding til Kredittilsynet om økning av slik eierandel. Like med vedkommende eiers egne andeler eller aksjer regnes etter denne bestemmelsen andeler eller aksjer som eies av dennes nærstående, jf. lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel 1-4. Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i annet eller femte punktum er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende deltaker eller aksjeeier ikke anses egnet til å sikre at foretaket drives i samsvar med lover, forskrifter og god meglerskikk. Kredittilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om eiendomsmeglerforetakenes plikt til å gi melding om foretakets deltakere eller aksjeeiere.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:

(6) For foretak nevnt i første ledd nr. 2 og 3 og annet ledd skal den faglige leder av eiendomsmeglingsvirksomheten være eiendomsmegler eller advokat. Kredittilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om den faglige leders plikter og ansvar, herunder om krav til faktisk tilstedeværelse i foretaket og krav til å utarbeide skriftlig plan for internkontroll.

Presidenten: Før vi går til votering over § 2-1, vil presidenten la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres følgende endringer:

§ 2-1 fjerde ledd nytt nr. 5 skal lyde:

5. være tilknyttet klagenemndsordning som nevnt i § 2-11. Kredittilsynet kan også stille slike vilkår til foretak som tidligere er gitt bevilling.

§ 2-1 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

Kredittilsynet kan i forskrift gi nærmere regler om krav til utdannelse og annen faglig bakgrunn for andre personer i foretaket som driver eiendomsmegling som nevnt i § 1-1.

§ 2-6 første ledd skal lyde:

Person eller selskap som har bevilling etter § 2-1 første ledd og advokat som driver eiendomsmegling, kan ikke drive annen virksomhet enn eiendomsmegling.

§ 2-6 annet ledd skal lyde:

Eiendomsmeglere og advokater som selv driver eiendomsmeglingsvirksomhet, ansatte i foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige virksomheten uten å være ansatt, må ikke selv drive eller være ansatt hos person eller foretak som driver annen næringsvirksomhet, eller være medlem av styre, bedriftsforsamling eller representantskap i foretak som driver annen næringsvirksomhet.

§ 2-6 fjerde ledd oppheves.

§ 2-7 fjerde ledd oppheves.

§ 2-8 annet ledd nytt nr. 6 skal lyde:

6. ikke innen den frist som er fastsatt av tilsynsmyndigheten oppfyller pålegg om å tilslutte seg nemndsordning som nevnt i § 2-11.

Ny § 2-11 skal lyde:

§ 2-11. Adgang til nemndsbehandling

Gjennom avtale mellom organisasjoner som representerer foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet og advokater som driver eiendomsmegling, og Forbrukerrådet skal det innen 1. november 2003 opprettes en nemnd som behandler tvister om forpliktelser etter denne lov mellom foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet og advokater som driver eiendomsmegling og selger av eiendommen, kjøper av objektet som har vært gjenstand for meglingsoppdraget eller øvrige interessenter til dette.

Partene skal forelegge avtalen for departementet til godkjenning.

Personer eller foretak som nevnt i første ledd kan kreve nemndsbehandling av enhver tvist hvor nemnda er kompetent, hvis vedkommende har saklig interesse i å få nemndas uttalelse i saken.

Dersom personer eller foretak som nevnt i første og tredje ledd i relasjon til det aktuelle meglingsoppdraget er forbruker, kan vedkommende ikke fraskrive seg adgangen til å kreve nemndsbehandling.

Så lenge en tvist er til behandling i nemnda kan den ikke bringes inn til behandling for de alminnelige domstolene. En tvist anses for å være til behandling fra det tidspunkt begjæringen om klagebehandling er kommet inn til nemnda.

En sak som nemnda har realitetsbehandlet, kan bringes direkte inn for tingrett.

Departementet kan gi forskrifter til nærmere utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.

§ 3-2 første ledd nytt nr. 8 skal lyde:

8. retten til å kreve nemndsbehandling etter § 2-11.»

Det voteres over samtlige paragrafer i forslaget med unntak av forslaget til § 2-7 fjerde ledd, som utgår.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet med det nevnte unntak ble med 50 mot 25 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.14.42)

Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til § 2-1.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

Overskriften til § 2-3 skal lyde:

Eiendomsmeglerbrev og titlene statsautorisert eiendomsmegler og eiendomsmegler

§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Bare den som har eiendomsmeglerbrev, har rett til å bruke titlene «statsautorisert eiendomsmegler» og "eiendomsmegler":

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres slike endringer:

Overskriften til § 2-3 skal lyde:

Eiendomsmeglerbrev og titlene statsautorisert eiendomsmegler, eiendomsmegler og megler

§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Bare den som har eiendomsmeglerbrev, har rett til å bruke titlene «statsautorisert eiendomsmegler», «eiendomsmegler» og «megler».»

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går mot innstillingen. Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.15.39)

Presidenten: Det voteres så over innstillingen.

Fremskrittspartiet og Senterpartiet har varslet at de nå når deres forslag er falt, vil støtte innstillingen subsidiært, mens Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme mot innstillingen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.16.19)Videre var innstillet:

§ 2-7 fjerde ledd skal lyde:

(4) Kontroll og tilsyn etter denne paragraf skal gjelde tilsvarende overfor personer eller foretak som er fratatt retten til å drive eiendomsmegling, jf. § 2-8, eller som selv har levert tilbake bevillingen.

§ 2-8 annet ledd nr. 1 og nr. 2 skal lyde:

(2) Kredittilsynet kan kalle tilbake bevilling til å drive eiendomsmegling dersom en person eller foretak med bevilling til å drive eiendomsmegling:

• 1. ikke lenger oppfyller vilkårene i § 2-1 fjerde ledd, femte ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

• 2. ikke lenger har en faglig leder som oppfyller kravene i § 2-1 sjette ledd eller vilkår fastsatt for bevillingen,

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Vi er nå kommet til § 2-12. Her har sakens ordfører på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmet et forslag, nr. 3, som erstatter innstillingens § 2-12. Forslaget lyder:

«I lov 16. juni 1989 nr. 53 om eiendomsmegling gjøres slik endring:

Ny § 2-12 skal lyde:

§ 2-12 Forbud mot egenhandel

(1) Denne bestemmelsen gjelder eiendomsmeglere og advokater som selv driver eiendomsmeglingsvirksomhet, ansatte i foretak som driver eiendomsmeglingsvirksomhet, samt eiere og tillitsvalgte i slike foretak som normalt deltar i den daglige virksomheten uten å være ansatt.

(2) Dersom personer som nevnt i første ledd har eller får personlig eller økonomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder, skal vedkommende eller foretaket nekte å ta oppdraget eller si dette fra seg så snart slik interesse oppstår. Tilsvarende gjelder i forhold til nærstående av personer som nevnt i første ledd.

(3) Kredittilsynet kan i forskrift gi utfyllende regler om bestemmelsen i annet ledd, herunder fastsette hvem som anses som nærstående. Kredittilsynet kan i forskrift eller enkeltvedtak fastsette unntak fra annet ledd.»

Votering:Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bifaltes med 43 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.17.14)Videre var innstillet:

§ 3-1 tredje ledd oppheves.

Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 43 mot 32 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.17.41)Videre var innstillet:

§ 3-8 første ledd skal lyde:

(1) Departementet kan gi forskrifter om budgivning, og om innsynsrett i opplysninger om bud og budgivere.

II

Lovendringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

Personer og foretak som har betydelig eierandel i eiendomsmeglingsforetak når lovendringene trer i kraft, og som ikke anses egnet som eiere i henhold til § 2-1 femte ledd kan fortsette som eiere i inntil ett år etter ikrafttredelsestidspunktet.

Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Morten Lund på vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag:

«Stortinget ber om at Regjeringen snarest legger fram en ny utredning som gir grunnlag for å lovfeste kjønnsnøytrale pensjonspremier og pålegge livsforsikringsselskap å tilby pensjonsordning som sikrer dette.»

Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak

A. Lov

om endringer i innskuddspensjonsloven og lov om foretakspensjon

I

I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-2 annet ledd skal lyde:

(2) Er det i ordningens regelverk fastsatt at pensjonskapitalen ved utbetalingsperiodens start skal konverteres til en forsikring etter 7-3 første ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd tas hensyn til at dødeligheten er ulik for kvinner og menn.

§ 5-3 annet ledd skal lyde:

(2) For ordninger hvor pensjonskapitalen skal konverteres til en forsikring etter 7-3 første ledd bokstav b, skal det ved anvendelsen av reglene i første ledd fastsettes et høyere beløp eller en høyere prosentsats for kvinner enn for menn, slik at den årlige pensjon innskuddene ventes å gi er uavhengig av medlemmets kjønn. Kongen kan gi nærmere regler om beregning av slike høyere beløp eller prosentsatser.

§ 6-4 nytt tredje ledd skal lyde:

(3) Pensjonskapitalbevis som skal forvaltes i spareavtale etter 7-3 første ledd bokstav a, kan ikke slås sammen med pensjonskapitalbevis som skal konverteres til forsikring etter samme bestemmelse bokstav b. Kongen kan gi nærmere regler om sammenslåing av pensjonskapitalbevis som skal konverteres til forsikring.

§ 7-3 første ledd skal lyde:

(1) I regelverket skal det fastsettes om pensjonskapitalbevis i utbetalingsperioden skal:

• a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2-2, eller

• b. konverteres til forsikring basert på forutsetninger om dødelighet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2-2. Utbetalingsperiodens lengde og utbetalingsprofil skal være fastsatt i regelverket. Pensjonskasse som konverterer pensjonskapital etter bestemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd.

Presidenten: Senterpartiet har her varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.Videre var innstillet:

§ 7-3 fjerde ledd skal lyde:

(4) Årlig utbetaling av alderspensjon kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.

II

I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endring:

§ 2-12 nytt åttende og niende ledd skal lyde:

(8) Årlig utbetaling av alderspensjon fra de samlede kombinerte pensjonsordninger kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd etter 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.

(9) Dersom de samlede kombinerte pensjonsordninger gir grunnlag for større årlige utbetalinger enn det som framkommer av åttende ledd, skal utbetaling av innskuddspensjonen eller den engangsbetalte alderspensjonen fordeles over flere år.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

III Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Senterpartiet har varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Presidenten antar at Senterpartiet også her ønsker å stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 4 stemmer.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Stortinget ber Regjeringa komme attende med endringar i verksemdsreglane for livsforsikringsselskap, som opnar for ein generell rett til å tilby tenestepensjonsordningar med kjønns- og aldersnøytrale premiar.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Øystein Djupedal på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslag nr. 2 og 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om

finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner

(verdipapirisering og obligasjoner med særskilt

sikkerhet)

I

I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-5 nr. 1 skal lyde:

Som kredittforetak regnes kredittinstitusjon som ikke er bank.

§ 2-1 annet ledd nr. 5 skal lyde:

foretak hvis hovedvirksomhet er omfattet av punktene 2-12 og 14 i vedlegg I til europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/12/EF av 20. mars 2000 om adgang til å starte og utøve virksomhet som kredittinstitusjon

I kapittel 2 skal nytt underkapittel IV lyde:

IV. Obligasjonslån med pantesikkerhet i utlånsportefølje

2-25 Adgang til opptak av obligasjonslån sikret ved pant

Kredittforetak kan oppta obligasjonslån sikret ved pant i en utlånsportefølje (porteføljepant) i samsvar med reglene i underkapitlet her. Andre finansinstitusjoner kan ikke oppta slike obligasjonslån.

Med obligasjonslån forstås lån som opptas ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner som mengdegjeldsbrev.

Porteføljepant som skal sikre obligasjonslån, kan bare omfatte:

• a) lån sikret ved pant i bolig (bolighypoteklån),

• b) lån sikret ved pant i annen fast eiendom (eiendomshypoteklån),

• c) lån til kommune, samt lån garantert av kommune eller staten (offentlige lån),

• d) rente- eller valutakontrakter knyttet til utlånsporteføljen eller obligasjonslånet etter nærmere regler fastsatt av Kongen.

Ihendehaverobligasjonene skal angi at obligasjonslånet er sikret og om sikkerheten er knyttet til bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån.

Kongen kan i forskrift utelukke at en eller flere av de lånetyper som er nevnt i tredje ledd inngår i samme utlånsportefølje som andre typer lån nevnt i tredje ledd, og fastsette nærmere regler om dette.

2-26 Opptak av obligasjonslån med porteføljepant

Et kredittforetak kan oppta obligasjonslån med porteføljepant når foretakets vedtektsfastsatte formål er:

• a) å yte eller erverve enten bolighypoteklån, eiendomshypoteklån eller offentlige lån, og

• b) å finansiere utlånsvirksomheten hovedsakelig ved utstedelse av obligasjoner sikret ved pant i utlånsporteføljen eller bestemte deler av denne.

Kredittforetaket skal gi melding til Kredittilsynet senest 30 dager før det første gang opptar obligasjonslån med porteføljepant.

Kredittilsynet kan gi samtykke til at også kredittforetak som har endret vedtektene i tråd med første ledd, men som ennå ikke har innrettet virksomheten i samsvar med endringen, kan drive virksomhet som består i å oppta obligasjonslån med porteføljepant. Slik virksomhet skal holdes atskilt fra foretakets øvrige virksomhet. Kredittilsynet kan sette vilkår for å sikre slik atskillelse.

Når hensynet til foretakets soliditet eller kreditorer tilsier det, kan Kredittilsynet gi pålegg om at obligasjonslån med porteføljepant ikke skal opptas.

2-27 Krav til bruken av obligasjonslånet

Midler som mottas ved utstedelse av obligasjonslånet, skal benyttes til å yte eller erverve utlån som skal inngå i porteføljepantet, eller til innfrielse av tidligere ytede obligasjonslån.

Foretaket skal påse at det ikke blir avvik av betydning mellom fremtidige inn- og utbetalinger eller mellom innfrielsesvilkårene for henholdsvis obligasjonslånet og utlånene. Dette er likevel ikke til hinder for at foretaket tar opp obligasjonslån med kortere løpetid enn utlånene dersom dette gjøres i samsvar med et fastsatt refinansieringsprogram som er forsvarlig sett i forhold til foretakets rente- og likviditetsrisiko som følge av avviket.

Kredittilsynet fastsetter nærmere regler om gjennomføring og avgrensning av bestemmelsen i første og annet ledd, herunder regler om beregning av og grenser for avvik som nevnt i annet ledd og den rente- og likviditetsrisiko slike avvik medfører.

2-28 Krav til porteføljepantet

Obligasjonslånet skal ha porteføljepant med første prioritet. Verdien av porteføljepantet skal til enhver tid minst tilsvare restverdien av obligasjonslånet. Det skal tas hensyn til rente- eller valutakontrakter knyttet til utlånsporteføljen eller obligasjonslånet. Utlån til samme låntaker og utlån som har sikkerhet i samme panteobjekt, kan ikke medregnes i verdien av porteføljepantet med mer enn 5 prosent av samlet pantesikkerhet.

For de utlån som skal inngå i porteføljepantet, gjelder følgende krav til sikkerhet:

• a) bolighypoteklån skal ikke overstige 60 prosent av eiendommens verdi.

• b) eiendomshypoteklån skal ikke overstige 60 prosent av eiendommens verdi.

Kredittilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i paragrafen her, herunder om beregning av verdien av ulike typer av fast eiendom og fartøyer. Kredittilsynet kan i forskrift også fastsette regler om medregning av utlån ut over grensen på 5 prosent av samlet pantesikkerhet i tilfeller der det foreligger tilleggssikkerhet.

2-29 Rettsvern. Forvaltning

Porteføljepantet sikres rettsvern etter gjeldende regler. Inngår foretaket som opptar obligasjonslånet i et finanskonsern, kan rettsvern etter panteloven 4-1 og 4-2 sikres ved at et annet foretak i samme konsern besitter pantet på vegne av obligasjonseierne.

Foretaket kan inngå avtale med annet foretak i samme konsern eller med annen finansinstitusjon om forvaltningen av de utlån som omfattes av porteføljepantet.

Foretaket og forvalter som nevnt i annet ledd skal sørge for at det foreligger et til enhver tid oppdatert register over de utlån som omfattes av porteføljepantet. Foretaket skal til de tider Kredittilsynet bestemmer oversende de opplysninger som er inntatt i registeret til en revisor oppnevnt av Kredittilsynet. Kredittilsynet gir nærmere regler om hvilke opplysninger som skal inntas i registeret, oppnevningen av revisor, revisors oppgaver og revisors godtgjørelse.

2-30 Likviditetsreserve

Foretaket skal for hvert obligasjonslån med porteføljepant opprette en egen likviditetsreserve eller beregne et bidrag til en felles likviditetsreserve for alle obligasjonslånene tilpasset risikoen for forsinket betaling av renter og avdrag på de utlån som inngår i pantet. Minstekrav til likviditetsreserven fastsettes i vedtektene.

Likviditetsreserven skal holdes atskilt fra de øvrige midler i foretaket.

2-31 Endring av porteføljepantet

Foretaket har adgang til å endre sammensetningen av porteføljepantet ved å skifte ut ett eller flere utlån med andre utlån såfremt pantet har tilsvarende verdi som sikkerhet for obligasjonslånet.

Foretaket har også adgang til å inngå avtale med en låntaker om førtidig tilbakebetaling, samt om endringer i lånevilkårene som er av uvesentlig betydning for porteføljens verdi.

Foretaket kan plassere midler som svarer til innbetalinger knyttet til pantsatte lån i annet enn utlån etter nærmere regler gitt av Kongen, forutsatt at sikkerheten er av minst samme kvalitet som porteføljepantet for øvrig.

2-32 Sekundærpant, utlegg mv.

Foretaket kan ikke stifte pant med etterfølgende prioritet i porteføljepant eller deler av slikt pant.

Porteføljepant og deler av porteføljepant, kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, arrest eller annen tvangsforretning til fordel for enkelte av foretakets kreditorer.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

2-33 Konkurs eller offentlig administrasjon

I tilfelle konkurs eller offentlig administrasjon av foretaket har eierne av et obligasjonslån fortrinnsrett til de midler som er pantsatt til sikkerhet for dette obligasjonslånet. Fortrinnsretten gjelder forholdsmessig og bare for krav som utspringer av obligasjonen.

Utbringer porteføljepantet mer enn det som er nødvendig for å dekke obligasjonseiernes krav, skal det overskytende tilføres bomassen.

Kongen kan ved forskrift fastsette regler om rettidig betaling til obligasjonseierne av de midler porteføljen utbringer etter at foretaket er tatt under konkursbehandling eller satt under offentlig administrasjon. Kongen kan ved forskrift også fastsette regler som begrenser konkursboets eller administrasjonsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i porteføljepantet, når dette kan gjøres uten å svekke øvrige kreditorers dekningsmulighet. Slike forskrifter kan fravike regler i lovgivningen om konkurs, offentlig administrasjon av finansinstitusjoner og tvangsfullbyrdelse.

Presidenten: Til tredje ledd annet punktum foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, som lyder:

«I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres slik endring:

§ 2-33 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Kongen kan ved forskrift også fastsette regler som begrenser konkursboets eller administrasjonsstyrets mulighet til å disponere over utlån og andre eiendeler som inngår i porteføljepantet.»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til tredje ledd annet punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 62 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.21.09)

• 2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

I kapittel 2 skal nytt underkapittel V lyde:

V. Verdipapirisering av utlånsporteføljer

2-34 Overdragelse av låneportefølje til spesialforetak for verdipapirisering

En finansinstitusjon som overdrar en nærmere fastsatt låneportefølje eller annen fordringsmasse til et spesialforetak for verdipapirisering som nevnt i 2-36, skal på forhånd gi melding om overdragelsen til Kredittilsynet. Meldingen skal være vedlagt:

• a) spesialforetakets vedtekter,

• b) en oversikt over spesialforetakets eiere eller, dersom det er en stiftelse, en oversikt over hvem som er stiftere og hvordan stiftelsen styres,

• c) avtale om forvaltning av porteføljen og

• d) alle avtaler mellom spesialforetaket og finansinstitusjonen.

2-35 Finansinstitusjonens forhold til spesialforetaket mv.

Finansinstitusjonen, foretak i samme konsern som finansinstitusjonen eller foretak der finansinstitusjonen har betydelig innflytelse, kan ikke:

• 1. påta seg ansvar knyttet til låneporteføljen eller fordringsmassen i forhold til spesialforetaket, obligasjonseierne eller andre. Dette er likevel ikke til hinder for at slike foretak

  • a) kan inngå avtale med spesialforetaket om å forestå forvaltning av porteføljen i forhold til låntakerne,

  • b) kan yte kreditt til eller stille garanti for spesialforetaket for å sikre oppfyllelsen av forpliktelsene overfor obligasjonseierne. Slik kreditt eller garanti må være fastsatt i avtalen om overdragelse. Det fastsatte beløpet kommer til fradrag i finansinstitusjonens ansvarlige kapital,

  • c) kan inngå avtale om å kjøpe tilbake den gjenværende del av låneporteføljen eller fordringsmassen fra spesialforetaket på vanlige forretningsmessige vilkår dersom gjenstående obligasjonsgjeld i spesialforetaket utgjør mindre enn 10 prosent av det opprinnelige lånebeløpet ved første obligasjonsutstedelse. Slikt kjøp skal meldes til Kredittilsynet på forhånd.

• 2. ha eierandeler i spesialforetaket, unntatt når slikt eie i spesialforetakets vedtekter er knyttet til de enkelte obligasjoner og obligasjonene er ervervet som ledd i vanlig ordning for markedspleie av obligasjoner som nevnt i annet ledd nr. 2. Stiftelser der foretak som nevnt i innledningen er representert i ledelsen eller styrende organer, kan heller ikke ha eierandeler i spesialforetaket.

• 3. være representert i ledelsen eller styrende organer eller på annen måte ha innflytelse i spesialforetaket.

Finansinstitusjonen eller foretak i samme konsern som finansinstitusjonen kan ikke:

• 1. holdes ansvarlig for tilbakebetaling av eller innfrielse av obligasjoner i obligasjonslån som spesialforetaket har tatt opp, selv om det foreligger mislighold fra spesialforetakets side.

• 2. erverve obligasjoner utstedt av spesialforetaket eller på annen måte påta seg risiko knyttet til slike obligasjoner. Slike foretak kan likevel erverveog avhende obligasjoner utstedt av spesialforetaket som ledd i vanlig ordning for markedspleie av obligasjoner notert på børs eller regulert marked, men foretaket kan ikke på noe tidspunkt eie mer enn 5 prosent av obligasjonene i ett obligasjonslån.

• 3. motta utbytte eller annen utbetaling fra spesialforetaket eller dets eiere som følge av innfrielse av obligasjonslånet, kapitalnedsettelse i eller avvikling av spesialforetaket.

Kredittilsynet kan i forskrift fastsette nærmere regler om finansinstitusjonens forhold til spesialforetaket og til den låneportefølje som overdras eller er overdratt.

Dersom kravene fastsatt i eller i medhold av denne paragrafen ikke er oppfylt, skal finansinstitusjonen fortsatt stille ansvarlig kapital for risikoen knyttet til låneporteføljen eller fordringsmassen i henhold til kapitaldekningsregelverket som om låneporteføljen eller fordringsmassen ikke var skilt ut.

2-36 Spesialforetak for verdipapirisering

Spesialforetak for verdipapirisering er, dersom kravene i denne paragrafen er oppfylt, unntatt fra krav om konsesjon som finansieringsforetak. Spesialforetaket er i tilfelle heller ikke undergitt tilsyn, krav om kapitaldekning eller andre sikkerhetskrav, eller andre regler for finansieringsforetak gitt i eller i medhold av lov.

Spesialforetaket skal være opprettet for å erverve en nærmere fastsatt utlånsportefølje eller fordringsmasse som er overdratt i samsvar med 2-34. Spesialforetaket skal ikke drive annen virksomhet enn å erverve, eie og inndrive utlånsporteføljen eller fordringsmassen.

Spesialforetaket skal finansiere ervervet av utlånsporteføljen eller fordringsmassen ved opptak av obligasjonslån. Spesialforetaket kan ikke utstede obligasjoner løpende. Kredittilsynet kan i forskrift fastsette nærmere begrensninger på adgangen til å utstede obligasjoner og regler om utstedelse av flere obligasjonslån.

Spesialforetaket skal være organisert som et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak tillate at spesialforetaket organiseres på annen måte.

Spesialforetaket kan ikke i sitt firma eller annet kjennetegn benytte navn eller varemerke som er egnet til forveksling med, eller viser tilknytning til, overdragerens navn eller varemerke.

Spesialforetaket kan bare inngå avtale om forvaltning av porteføljen med den overdragende finansinstitusjonen, en bank eller en tilsvarende finansinstitusjon som overdrageren.

Presidenten: Her har Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.21.48)Videre var innstillet:

2-37 Informasjon til lånekundene - frist for å nekte samtykke

En finansinstitusjon skal forut for overdragelse av en låneportefølje eller annen fordringsmasse etter 2-34, informere de enkelte låntakere som omfattes av overdragelsen om hvem som erverver lånene, hvem som forvalter lånene etter overdragelsen og hvilke plikter og rettigheter henholdsvis finansinstitusjonen, spesialforetaket og forvalteren har og vil få overfor låntaker.

I varselet skal låntakeren gis en rimelig frist, som ikke kan være kortere enn tre uker, til å nekte samtykke til overdragelsen. Når finansinstitusjonens kunde ikke er forbruker, kan låntakeren på forhånd frafalle retten til å nekte samtykke. Benytter låntakeren ikke sin rett til å nekte samtykke, anses låntakeren å ha gitt samtykke til overdragelsen etter lov om finansavtaler 45.

Presidenten: Til overskriften samt annet ledd foreligger et avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som lyder:

«I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

Overskriften til § 2-37 skal lyde:

Informasjon til lånekundene – krav om uttrykkelig samtykke

§ 2-37 annet ledd skal lyde:

Overdragelse av låneportefølje fra en finansinstitusjon til et spesialforetak kan bare skje etter uttrykkelig samtykke fra låntakerne.»

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til overskriften og paragrafens annet ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 43 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.22.25)

Presidenten: Det voteres over innstillingen til paragrafens første ledd.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

§ 3-3 første ledd tredje punktum skal lyde:

Finansieringsforetak må ha særskilt tillatelse av Kongen for å drive virksomhet som kredittforetak (jf. 1-5 nr. 1).

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

Loven gjelder fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Finansieringsforetak som ved lovens ikrafttredelse driver virksomhet som kredittforetak, kan fortsette virksomheten dersom foretaket innen en frist Kongen fastsetter, har søkt om tillatelse etter lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 3-3 første ledd tredje punktum som endret ved loven her. Et slikt finansieringsforetak kan ikke oppta obligasjonslån sikret ved pant i en utlånsportefølje før det har fått tillatelse til å drive virksomhet som kredittforetak.

Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«I lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (verdipapirisering og obligasjoner med særskilt sikkerhet) skal vedtak II første ledd annet punktum lyde:

De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.»

Det voteres først over dette forslaget.

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 11 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 15.23.13)

Presidenten: Komiteens innstilling til II tas opp til votering.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

l o v

om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Kommunalansattes Fellesorganisasjon

og Servicebedriftenes Landsforening i samband

med tariffrevisjonen 2002

§ 1

Tvisten mellom Kommunalansattes Fellesorganisasjon og Servicebedriftenes Landsforening i samband med tariffrevisjonen 2002 skal avgjerast av Rikslønnsnemnda.

Reglane i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvistar blir brukt tilsvarande.

§ 2

Det er forbode å setje i verk eller oppretthalde arbeidsstans eller blokade til løysing av tvisten.

§ 3

Lova her tek straks til å gjelde.

Lova gjeld fram til Rikslønnsnemnda har avgjort tvisten.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endring i lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn (innføring av tospråklig navn på Finnmark fylke, norsk og samisk)

I

I lov 14. august 1918 nr. 1 om forandring av rikets inddelingsnavn gjøres følgende endring:

§ 2 nr. 2 XIX skal lyde:

Finnmark eller Finnm rku

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Fremskrittspartiet har her varslet at de går imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.24.48)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten regner med at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 62 mot 11 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 15.25.18)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere

I

I lov 17. april 1970 nr. 21 om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere gjøres følgende endringer:

§ 1 annet ledd oppheves.

§ 4 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke for universiteter og høgskoler.

§ 6 nytt tredje ledd skal lyde:

Lærere og vitenskapelig personale ved universiteter og høgskoler har likevel rett til å publisere oppfinnelsen dersom arbeidsgiveren ble varslet om det i meldingen om oppfinnelsen etter 5, og tredjeparts rett ikke er til hinder. Dersom de nevnte vilkårene for publisering er oppfylt, har ikke arbeidsgiveren rett til å overta oppfinnelsen etter 4. Har oppfinneren ikke tatt skritt til publisering innen ett år etter varselet etter 5, kan arbeidsgiveren likevel overta oppfinnelsen. En arbeidstaker som har forbeholdt seg retten til å publisere oppfinnelsen, kan ikke uten skriftlig samtykke fra arbeidsgiveren søke patent på oppfinnelsen.

Ny § 6 a skal lyde:

Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om retten til oppfinnelser som er gjort av arbeidstakere ved universiteter og høgskoler.

§ 12 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

Gjelder tvisten en oppfinnelse som er gjort av en arbeidstaker ved et universitet eller en høgskole, kan departementet i stedet utvide nemnda med to medlemmer etter forslag fra hver av partene.

II

• 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

• 2. Loven får bare anvendelse på oppfinnelser som gjøres etter at loven er trådt i kraft.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ine Marie Eriksen på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 2–5, fra Rolf Reikvam på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

• forslag nr. 6, fra Rolf Reikvam på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Simonsen

• forslag nr. 7 og 8, fra Jan Koløy på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen

• forslag nr. 9 og 10, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten tar først opp forslagene nr. 2, 3, 5, 6, 7, 8 og 10.

Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lyder:

«Stortinget ber Regjeringen (innen Revidert nasjonalbudsjett 2003) komme tilbake med en situasjonsrapport om behovet for oppgradering, rehabilitering samt oppføring av nybygg, for offentlige grunnskoler og videregående skoler.»

Forslag nr. 3, fra de samme partier, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt fagråd for inneklima og læringsmiljø.»

Forslag nr. 5, også fra de samme partier, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle skoler innen utgangen av skoleåret 2003/2004 skal tilbys mobbeprogram vederlagsfritt.»

Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak hvor arbeidsmiljøloven (lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv.) gjøres gjeldende for elevene i grunnskolen og videregående skole, og der Arbeidstilsynet fungerer som tilsynsorgan. Loven med forskrifter skal være virksom fra august 2003.»

Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak for Stortinget om opprettelse av et politisk og departementalt uavhengig ombud for grunnskolen og den videregående opplæring med ansvar for å ivareta den enkelte elevs rettssikkerhet knyttet til opplæring og opplæringens kvalitet.»

Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme forslag om midlertidig statlig overtagelse av alle skolebygg for å sikre hurtig fremdrift i arbeidet med å gjennomføre nødvendig opprustning av skolebygg slik at elever i skolen får et fullt ut tilfredsstillende fysisk arbeidsmiljø.»

Forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for oppgradering av eksisterende skolebygg etter prinsippet om universell utforming.»

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

A. Lov

om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

I

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa blir det gjort følgjande endringar:

§ 2-12 tredje ledd skal lyde:

For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette leddet, 2-9, 2-10, 2-11, 8-2, 8-3, 8-4, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, kapittel 9a, 10-1, 10-2, 10-6, 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 14-1, 15-3 og 15-4.

§ 7-1 nytt tredje ledd skal lyde:

Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen.

Noverande § 7-1 tredje og fjerde ledd blir nytt fjerde og femte ledd.

§ 7-2 nytt andre ledd skal lyde:

Departementet gir nærmare forskrifter om tryggleiken til elevane under skoleskyssen.

Noverande § 7-2 andre ledd blir nytt tredje ledd.

Overskrifta til § 9-3 skal lyde:

§ 9-3. Utstyr

§ 9-3 første ledd første punktum og andre ledd blir oppheva.

Nytt kapittel 9a skal lyde:

Kapittel 9a Elevane sitt skolemiljø

§ 9a-1 Generelle krav

Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:

9a-2 Det fysiske miljøet

Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

Presidenten: Her foreligger det tre avvikende forslag.

Det er forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, til andre ledd første punktum. Forslaget lyder:

«§ 9a-2 andre ledd første punktum skal lyde:

Det fysiske miljøet i skolen bør vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler.»

Det er forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til andre ledd andre punktum. Forslaget lyder:

Ǥ 9a-2 andre ledd andre punktum skal lyde:

Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel ikkje har ein dårlegare verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane enn dersom dei faglege normene hadde vore fulgte.»

Og det er forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, til tredje ledd andre punktum. Forslaget lyder:

Ǥ 9a-2 tredje ledd andre punktum skal lyde:

Skolen skal innreiast etter prinsippet om universell utforming.»

Votering:

• 1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til andre ledd første punktum og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes innstillingen med 42 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.09)

• 2. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til andre ledd andre punktum og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 42 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.28.42)

• 3. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til tredje ledd andre punktum og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 65 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.29.14)

• 4. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

9a-3 Det psykososiale miljøet

Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.

Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn.

Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, valdeller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.

9a-4 Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll)

Skolen skal aktivt drive eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av dette kapitlet blir oppfylte. Skoleleiinga har ansvaret for den daglege gjennomføringa av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske så vel som det psykososiale miljøet.

9a-5 Elevdeltaking i skolemiljøarbeidet

Elevane skal engasjerast i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet for helse, miljø og tryggleik ved skolen. Skolen skal leggje oppgåver til rette for elevane etter kva som er naturleg for dei enkelte klassetrinna.

Elevrådet kan nemne opp skolemiljørepresentantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og myndigheitene i saker som har med skolemiljøet å gjere. Skolemiljørepresentantane deltek i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske helse-, miljø- og tryggingsarbeidet ved skolen i den grad det vedkjem skolemiljøet for elevane.

Elevane kan møte med inntil to skolemiljørepresentantar i arbeidsmiljøutvalet der eit slikt er oppretta ved skolen i samsvar med lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., når dette behandlar spørsmål som vedkjem skolemiljøet for elevane. Skolemiljørepresentantane har da talerett og rett til å få meininga si protokollert. Skolemiljørepresentantane skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den informasjon som trengst for oppdraget, så langt informasjonen ikkje er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter.

Skolemiljørepresentantane har rett til den opplæring og det fritak frå undervisningstimar som trengst for å skjøtte oppgåvene.

9a-6 Informasjonsplikt og uttalerett

Samarbeidsutvalet og skoleutvalet, og dessutan elevrådet og foreldrerådet, skal haldast løpande underretta om alle tilhøve - deriblant hendingar, planar og vedtak - som har vesentleg betydning for skolemiljøet. Råda og utvala har på førespurnad rett til å få framlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og tryggleiksarbeidet ved skolen.

Råda og utvala som er nemnde i første ledd, skal så tidleg som mogleg takast med i planlegginga og gjennomføringa av miljøtiltak ved den enkelte skolen, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som har betydning for skolemiljøet.

Dersom skolen blir klar over tilhøve ved skolemiljøet som kan ha negativ verknad for helsa til elevane, skal elevane og dei føresette snarast mogleg varslast om det.

9a-7 Straff

Med bøter eller fengsel i inntil 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust bryt krava i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhald av det.

Medverknad blir straffa på same måten.

9a-8 Skolefritidsordninga

Føresegnene i dette kapitlet gjeld også for skolefritidsordning oppretta etter lova her.

9a-9 Forskrifter

Departementet kan gi nærmare forskrifter om skolemiljøet til elevane.

II

Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen fastset. Dei enkelte føresegnene i lova kan setjast i verk til ulik tid.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B. I

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag innen utgangen av mars 2003 om sammensetning og organisering av skolemiljøutvalg.

II

Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av mars 2003 komme tilbake med forslag om et uavhengig offentlig tilsyn med sanksjonsmyndighet.

Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov om elektronisk signatur

I

I lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur vert det gjort følgjande endringar:

§ 3 første ledd nr. 1 skal lyde:

elektronisk signatur: data i elektronisk form som er knyttet til andre elektroniske data og som brukes som autentiseringsmetode,

§ 7 andre ledd andre punktum skal lyde:

I den utstrekning ikke annet følger av denne lov, kommer personopplysningsloven 42-47 med forskrifter til anvendelse ved Datatilsynets kontroll etter første punktum.

§ 25 skal lyde:

Sertifikater fra sertifikatutstedere som er etablert innen EØS, anses som kvalifiserte sertifikater i henhold til denne lov dersom de oppfyller kravene til et kvalifisert sertifikat i det landet der utstederen er etablert.

Kvalifiserte sertifikater fra sertifikatutstedere som er etablert i land utenfor EØS, skal gis rettslig anerkjennelse på lik linje med kvalifiserte sertifikater fra sertifikatutstedere innen EØS dersom:

• a) utstederen oppfyller kravene i en EØS-stat og har blitt godkjent i henhold til en frivillig godkjenningsordning i den staten,

• b) en sertifikatutsteder som er etablert innen EØS, og som oppfyller kravene i etableringsstaten, garanterer for utstederen, eller

• c) sertifikatet eller utstederen er anerkjent i henhold til multilaterale eller bilaterale avtaler mellom Norge eller EU og tredjeland eller internasjonale organisasjoner.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.