Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter for Høyre, 5 minutter for hver av de øvrige gruppene og 5 minutter for representanten Simonsen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne som på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Karita Bekkemellem Orheim (A) (ordfører for saken): Jeg er glad for at komiteen i endringene i opplæringsloven slår fast at alle barn får samme mulighet til å ta del i de aktivitetene skolen arrangerer som en del av grunnskoleopplæringen, uavhengig av foreldrenes økonomiske bakgrunn, og at kommunen ikke kan kreve betaling for undervisningsmateriell eller andre aktiviteter som er knyttet til grunnskoleopplæringen.

Dette betyr at kommunenes mulighet til å ta betaling for utgifter knyttet til leirskole vil falle bort. Opphold på leirskole er av uvurderlig verdi for skolebarna, ikke minst når det gjelder å bli kjent med naturen, men også som en sosial faktor for klassemiljøet. Uenigheten i komiteen handler om hvorvidt kommunene skal ha plikt til å tilby alle skolebarn leirskoleopphold. Flertallet i komiteen mener at leirskoleopphold skal være et frivillig tilbud fra kommunen til elevene. Samtidig er dagens kommuneøkonomi et varsku; det kan ikke bli slik at leirskoletilbudet blir avhengig av kommunens økonomi.

Arbeiderpartiet mener at leirskole er såpass viktig at det bør sikres elevene gjennom lovfestet rett, og dermed være en plikt for kommunene. På en slik måte kan vi sikre at hovedelementene ved leirskole sikres, dvs. lønn til undervisning og tilskudd til reise.

Dette viser både uttalelser fra høringsinstanser og det sterke engasjementet fra bl.a. foreldre og interesseorganisasjoner. Dette lovforslaget ble også fremmet av Arbeiderpartiet i 1999. Den gangen støttet kun SV det. Jeg finner det noe underlig at ikke SV er med denne gangen, spesielt i forhold til hva som står i deres eget prinsipprogram for denne stortingsperioden: SV vil «foreslå flere midler til ekskursjoner og gratis leirskoleopphold i minst én uke i løpet av grunnskolen».

Jeg er også glad for at flertallet i komiteen er enig i prinsippet om bruk av klassekasse. Foreldrenes engasjement og frivillige innsats i skolen er viktig og skal ikke på noen måte begrenses. Men det er viktig at bidrag til klassekasser skal være reelt frivillige og – som statsråden poengterer i forslaget – anonyme. Gaver til skoler reiser vanskelige problemstillinger, som sosialt press, og det kan være behov for et vern mot dette. Spesielt i Oslo ser vi eksempler på såkalte venneforeninger, der intensjonen kun er å gi økonomisk bidrag til drift av skolen. Dette er en utvikling som er med på å undergrave gratisprinsippet.

Innstillingen i dag tar også for seg reklame i skolen. Reklame utgjør et kommersielt kjøpepress, og det er spesielt viktig at skolen er en frisone for slik påvirkning. Dette spørsmålet gjelder spesielt reklame i skolebøker og i læremateriell.

Jeg har merket meg at departementet etter en samlet vurdering ikke finner det nødvendig å foreslå regulering av reklame i skolebøker, men at regjeringspartiene vil ta denne beslutningen opp til ny vurdering dersom situasjonen skulle tilsi det.

Mindretallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, er av en annen oppfatning. Nyborg-utvalget konkluderte med at man ønsket lovfesting av forbud mot reklame, og en nordisk kartlegging viste at de aller fleste norske grunnskoler mottar tilbud om reklamefinansierte gratisprodukter, som arbeidsbøker og lærebøker. Jeg oppfatter Regjeringens holdning som at reklame i skolen ikke er et problem, selv etter slike bevis. Da synes jeg at Regjeringen burde satt i gang en egen nasjonal kartlegging av tilbudet om reklame i skolebøker og annet skolemateriell. Dette handler ikke bare om økonomi, men også om etikk og verdier. Vi bør kunne konstatere at det er det offentliges oppgave å finansiere lærebøker og skolemateriell, og vi bør også kunne konstatere at skolebøker og materiell utgjør store utgifter for elevene, spesielt i den videregående opplæringen. I en tid der dårlig kommuneøkonomi og trange skolebudsjett er blitt det vanlige, kan det skje at enkelte skoler av den grunn ser reklamefinansiering som en vei ut av det økonomiske uføret. Når vi i tillegg blir kjent med at skoler i ulik grad har mottatt og vurderer tilbud fra kommersielle aktører om utdeling av effekter og reklamefinansiert oppussing, blir dette desto viktigere problemstillinger.

Uenigheten handler om virkelighetsoppfatningen: Er reklame i skolen et problem eller ikke? Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener det. Derfor ønsker vi å lovfeste et forbud mot reklame i lærebøker og undervisningsmateriell i grunnskolen og videregående opplæring.

Helt til slutt vil jeg få lov til å ta opp det forslaget Arbeiderpartiet har fremmet, og det vi har fremmet sammen med SV og Senterpartiet.

Presidenten: Karita Bekkemellem Orheim har tatt opp de forslag hun refererte til.

Ine Marie Eriksen (H): Det som nå skjer i forhold til opplæringsloven, er først og fremst en presisering, egentlig ikke noe særlig nytt. Men det er en viktig presisering, for det er en presisering av at grunnskoleopplæring skal være gratis. Det har vært spesiell stor fokusering på leirskoleopphold, men det er viktig å si fra om at denne paragrafen gjelder langt mer enn leirskoleopphold, den gjelder grunnskoleopplæring som helhet.

Flertallet i komiteen, alle unntatt Arbeiderpartiet, har ment at det har vært viktig også å si at leirskoleopphold ikke er noe kommunene har plikt til å tilby, men at når det tilbys, skal det tilbys gratis. Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet har det også blitt enighet om å øremerke midler til leirskole.

Det er i tillegg dukket opp en del uklarheter etter at proposisjonen ble framlagt, nettopp fordi folk er litt i stuss om hva foreldre og frivillige kan gjøre av innsats i skolen som ikke kommer i konflikt med gratisprinsippet. Det er ikke slik at alt det som ikke er nevnt som eksplisitt tillatt i proposisjonen, dermed er forbudt. Det har det også vært ganske viktig å vise til gjennom merknadene.

Interessen for og engasjementet rundt skolen skal oppmuntres, det skal ikke på noen måte begrenses. Vi må være klar over at en stor del av norsk skole er avhengig av frivillig innsats, ikke først og fremst på det økonomiske området, men det kan være dugnader, det kan være å kjøre elever til og fra teaterforestillinger, det kan være mange små ting som til sammen sørger for at skolehverdagen går rundt, og slik må det fortsatt være. Gaver skal fortsatt være tillatt, nettopp for å bedre samarbeidet mellom skolen og det lokale næringslivet, eller lokalsamfunnet som sådant. Slik har det alltid vært i norsk skole, og slik skal det fortsatt være.

Et spørsmål, som også representanten Bekkemellem Orheim tok opp, er knyttet til reklame. Spesielt har dette vært et tema i forhold til grunnskolen, og departementet finner ikke å ville lovfeste dette nå. Det å ikke lovfeste et forbud nå, syns jeg er fornuftig, rett og slett fordi dette ikke er et problem i dag, og det har ikke noe omfang i dag. Det som derimot er noe man burde diskutere, hvis man først er opptatt av det kommersielle presset i skolen, er det presset som kommer inn gjennom alle andre kanaler, f.eks. via «Jul på Månetoppen» og de produktene som selges knyttet til det, det kan være via klesmerker og mobiltelefoner, som man begynner med tidlig også i grunnskolen.

Det som også har vært nevnt, har vært ulike effekter og gaver, som f.eks. refleksbrikker med den lokale bokhandlerens logo på, timeplaner med lokale bedrifters logo på og kanskje også informasjonsmateriell fra bedrifter. Det har altså ikke noe å gjøre med det kommersielle presset som man ser, at enkelte bedrifter kan få lov til å gi slike typer gaver.

I dag er det skoleledelsen, foreldrene og lærerne som har ansvaret for at den type reklame som man ikke ønsker, heller ikke kommer inn i skolen. Det ansvaret tar folk på en utrolig bra måte, og det er derfor det heller ikke er noe problem. Gjennom en presisering av gratisprinsippet i opplæringsloven burde det heller ikke i framtida bli noe problem, nettopp fordi det slås så klart fast at grunnskoleopplæring i Norge skal være gratis. Vi kan ikke stille oss slik at vi i lovs form fratar skolen, lærerne og elevene engasjementet rundt skolen. Det er derfor det også har vært viktig for oss å presisere dette.

For øvrig vil jeg, som en kommentar til representanten Bekkemellem Orheims innlegg, også nevne at Regjeringa har lagt inn 50 mill. kr i bokstipend til elever i den videregående skole.

Geir-Ketil Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Arne Sortevik (FrP): Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget fra Regjeringen i Ot.prp. nr. 94 for 2001-2002 som fastslår gratisprinsippet i grunnskolen. I tider med presset kommuneøkonomi er det også viktig at prinsippet fastslås gjennom en egen paragraf i opplæringsloven. Understrekningen er blitt tydelig i lovteksten:

«Kommunen kan ikkje krevje at elevane eller foreldra dekkjer utgifter i samband med grunnskoleopplæringa, til dømes utgifter til undervisningsmateriell, transport i skoletida, leirskoleopphald, ekskursjonar eller andre turar som er ein del av grunnskoleopplæringa.»

Særlig i forbindelse med leirskole har det vært stor uklarhet, bl.a. om adgangen til å kreve betaling. Gjennom budsjettavtalen for 2003 mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene er de statlige pengene til leirskoler øremerket. I denne saken slås det fast at kommunal egenandel ikke kan kreves utover det som stilles til rådighet gjennom øremerkede midler eller på annen måte fra skoleeier.

I innstillingen berøres også andre forhold, gaver, bruk av klassekasser og reklame. Lovtillegget med presisering av gratisprinsippet er ikke til hinder for at en skole kan motta gaver, slik foregående taler også var inne på. Et slikt hinder eller forbud bør det heller ikke bli. Fremskrittspartiet ønsker heller ikke å lovfeste en rett til leirskoleopphold. Også andre aktiviteter enn nåværende tilbud om leirskoleopphold kan være nyttig og bør kunne brukes, helst gjennom aktivt valg fra klassen. Fremskrittspartiet støtter derfor ikke forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet.

La meg også minne om Fremskrittspartiets prinsippløsning vedrørende finansiering: statlige skolepenger, som følger eleven til egen valgt skole, og alle pengene helt frem. Fremskrittspartiet ser utelukkende positivt på at det etableres såkalte venneforeninger rundt de enkelte skoler for å gi støtte til den enkelte skole på ulike måter. Vi ser også utelukkende positivt på at det etableres klassekasser dersom foreldrene ønsker det. Penger og gjenstander skaffet gjennom slike klassekasser må komme alle elevene til gode. Det skal selvsagt ikke være mulig for et flertall av foreldre å pålegge et mindretall å betale inn penger til en klassekasse. For Fremskrittspartiet er det viktig å understreke at midler og utstyr som skaffes til veie på slike måter, ikke skal kunne styres av skoleeier eller skoleledelse. Etter Fremskrittspartiets mening vil aktivitet knyttet til venneforening og klassekasse på en god måte kunne bidra til et sterkt foreldreengasjement. Et sterkt foreldreengasjement bidrar til et godt miljø i klassen, og til at både elever og foreldre får et aktivt og godt miljø knyttet til klassesituasjonen. Vi mener at andre partier overproblematiserer innenfor området gaver og klassekasser.

På samme måte ser vi ingen fare med at det fortsatt kan tillates reklame i bøker eller reklame på læremateriell. I grunnskolen er omfanget svært beskjedent. Fremskrittspartiet ønsker heller ikke lovforbud på dette feltet, og går derfor imot forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Fremskrittspartiet ønsker at det må være mulig for skoleledelsen og klasseledelsen, også eventuelt i samarbeid med foreldre, å ta i bruk bøker og materiell med reklame dersom det er ønskelig av hensyn til læreprosessen. Vi forutsetter at reklame plasseres slik at den ikke fjerner fokus fra skolearbeid og fra lærestoffet. Også her minner jeg om Fremskrittspartiets prinsippløsning når det gjelder skoleledelse: Vi vil ha selvstendige og selvstyrte skoler, der foreldre og elever sammen med lærere, ansatte og eiere utgjør styret, og der foreldre har styringsflertall. På en selvstendig og selvstyrt skole burde det være mulig å kunne bruke reklame som hjelp for å sikre godt læremateriell, om det skulle være nødvendig.

Og så til slutt et lite hjertesukk om reklame: Det er lite brukt. Hvis man er engstelig for reklamepåvirkning av elevene, tror jeg det er på helt andre områder man må rette sin bekymring, enn om man eventuelt i beskjeden grad supplerer læremateriellet for å gjøre det bedre når det gjelder skolesituasjonen. Det store presset ligger nok utenfor skolesituasjonen, på helt andre tider av dagen.

Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder):Det er en viktig sak vi behandler, og det er en gammel SV-sak, nemlig at grunnskolen skal være fri for egenandeler. Det er riktig, som representanten Ine Marie Eriksen sier, at det vi gjør, er stort sett å tette et lite hull i loven. Men det er et viktig hull vi tetter.

Gratisprinsippet er grunnvollen i velferdssamfunnet, at vi har en felles, offentlig skole som er gratis, som er fri for egenandeler. Dette er også en sak som Foreldreutvalget for grunnskolen gjorde til en kampsak under aksjonen «Barn kommer ikke i reprise!», som de hadde i forbindelse med valgkampen i fjor. Så det vi nå gjør, er å imøtekomme et krav også fra foreldrene.

Hvor store egenandelene i skolen er, vet vi ikke eksakt. Det er gjort en del undersøkelser som viser at egenandelene lå på litt over 200 mill. kr i grunnskolen. Sannsynligvis var det estimatet for lavt, sannsynligvis har det vært større egenandeler i skolen. Mesteparten av dette har gått til leirskole, ikke til oppholdet, men til reiseutgiftene. Etter å ha vedtatt denne lovendringen blir det ikke lenger anledning til å kreve inn egenbetaling til leirskoleopphold. De skal være gratis.

Det er riktig at vi i SV ikke følger Arbeiderpartiet når det gjelder å lovfeste at leirskolen skal være en del av det obligatoriske opplæringstilbudet. Vi er nå opptatt av at vi skal ha en mangfoldig skole. Det skal være en pedagogisk og faglig frihet til å velge de modellene på den enkelte skole som de ønsker. Derfor blir det galt for oss å lovfeste at leirskole akkurat er den tradisjonelle formen som er den riktige. Det finnes mange andre måter å få til spennende opplæringstilbud på. Og den enkelte skole må da velge det i samsvar med de faglige og pedagogiske opplegg som de har. Derfor vil ikke vi lovfeste det. Det vi gjør, er, sånn som vi har sagt i vårt program, å gå inn for øremerkede midler til den type tilbud, der leirskole er det mest sannsynlige og det mest vanlige, men der en også kan velge andre tilbud, andre måter å organisere dette på. Så det er vårt svar: Vi vil understreke skolens frihet, vi vil understreke at dette har den enkelte skole selv ansvar for.

Vi drøfter også i innstillingen klassekasse. Det er jo rart at vi bruker så mye tid og så mange ord på dette, men det er viktig å understreke at heller ikke den type midler skal komme fra egenbetaling fra foreldrene, at det skal være et press på foreldre om at de skal være med og finansiere. Det er viktig at vi har et foreldreengasjement rundt skolen, at foreldrene engasjerer seg i det som skjer, men det blir galt hvis dette engasjementet skal kombineres med egenbetalinger og krav om at de skal bidra. Vi har eksempler fra skoler der inntil en fjerdedel av elevene ikke kunne delta på leirskole fordi foreldrene ikke hadde de pengene som skulle til, og sånn kan vi ikke ha det i norsk skole, nemlig at en fjerdedel av elevene i en klasse ikke kan delta på de aktiviteter som er en del av skolens pedagogiske og faglige opplegg. Det er det hullet vi nå tetter, og det er en viktig sak.

Så et lite apropos til slutt: Mange elever har reagert. De har drevet og samlet inn midler det siste halve året, eller kanskje det siste året, eller de har holdt på med dette i flere år, og så sier vi plutselig at nå er det ikke lenger tillatt å bruke de midlene til å dra på leirskole. Her må jo skolene vise fleksibilitet. Midler som barna sammen med foreldrene har samlet inn på ulike måter, må vi ikke si at de ikke får bruke nå.

Det vi sier med denne lovendringen, er at det for framtiden ikke er tillatt å basere skolens pedagogiske og faglige aktiviteter på foreldrebetaling og på innsamlede midler. Det er prinsippet vi nå knesetter, og det er et viktig prinsipp innenfor vårt velferdssamfunn.

Vi er som sagt glad for at vi vedtar dette i dag, for dette er også et gammelt SV-krav.

Arne Lyngstad (KrF): Kristelig Folkeparti mener grunnskoleopplæringen skal være gratis. Dette er viktig for å gi like muligheter til alle barn til grunnskoleopplæring. Undersøkelser viser at foreldre bidrar med til dels betydelige andeler til undervisningsmateriell og aktiviteter i skolens regi. Derfor er det nødvendig å tydeliggjøre gratisprinsippet for grunnskolen i opplæringsloven. Jeg er glad for at Regjeringen får bred politisk støtte for en slik presisering.

Det vil alltid være gråsoner når det gjelder økonomiske foreldrebidrag til grunnskolen. Presiseringene vi gjør i dag, er et forsøk på å klargjøre noen av gråsonene. I Kristelig Folkeparti tror vi imidlertid at vi kan stå i fare for å lage for rigide regler, som hindrer gode løsninger for elevene og foreldreengasjementet. Mange steder løses problemene knyttet til disse gråsonene på en god måte av den enkelte skole, i et godt samarbeid mellom skolens ledelse, lærere, elever og foreldre. Det løses på en solidarisk og ikke-stigmatiserende måte, og det bedrer elevenes opplevelse og motivering for ny læring. Jeg er derfor glad for at en samlet komite understreker at lovteksten ikke skal hindre en frivillig innsats fra foreldrene. Fortsatt skal det være mulig å bidra ved dugnader, loppemarkeder og transport i forbindelse med arrangementer. Det er heller ikke et forbud mot klassekasser eller gaver til skolene.

Når Kristelig Folkeparti støtter en presisering av gratisprinsippet i grunnskolen, så innebærer ikke dette et ønske om å begrense skolens muligheter til kulturelle opplevelser eller til å dra nytte av læringsmuligheter i nærmiljøet. Blant annet gjennom de offentlige midlene i den kulturelle skolesekken må flere elever få mulighet til å oppleve kulturelle aktiviteter og uttrykk i skolehverdagen.

Gratisprinsippet i grunnskolen gjør reklame i lærebøker unødvendig. For Kristelig Folkeparti er det viktig at grunnskolen ikke skal være en arena for markedsføring og kommersialisering. Vi er derfor svært uenige med Fremskrittspartiet som i sine merknader åpner for å ta i bruk reklamefinansierte eller sponsede bøker og læremateriell i grunnskolen. Vi mener det er viktig at skolen gir elevene en bevisst holdning til reklame og hjelper elevene til å avsløre de kommersielle interesser som står bak reklamen. Vi trenger en tydelig skole mot kommersialisering av barns oppvekstmiljø. Kristelig Folkeparti deler her synspunktene til Nyborg-utvalget, som foreslo å lage retningslinjer for sponsing og reklame i skolen der ansvar og kontrollfunksjon er klart definert. Nyborg-utvalget så for øvrig dette i en sammenheng der fokus er på barnas helhetlige oppvekstmiljø, og skolen er en del av dette. I Kristelig Folkeparti er vi tilfreds med at Sem-erklæringen slår fast at Samarbeidsregjeringen vil opprettholde en restriktiv linje for reklame rettet mot barn, og at det er spesielt viktig at skolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering. Vi har derfor klare forventninger til Regjeringen om slike regler når de kommer til Stortinget med oppfølging av Nyborg-utvalget.

Til slutt vil jeg si at dagens presisering av gratisprinsippet innebærer at egenandeler for reise, kost og losji ved leirskoleopphold faller bort. I tillegg har Kristelig Folkeparti vært med på å opprettholde det øremerkede tilskuddet til leirskolene på statsbudsjettet, noe som betyr at statstilskuddet dekker lærerutgiftene ved leirskolen. Vi ser ikke i dag behov for å lovfeste tilbudet om leirskoleopphold. Det må være skolens ledelse som bestemmer hvordan de skal oppnå målene i læreplanen. Men velger de å bruke leirskole, så skal den være gratis.

Jorunn Ringstad (Sp): Grunnskulen er ein viktig møteplass og fellesarena for barn og ungdom i skulepliktig alder. Grunnskulen skal vere for alle, utan omsyn til familien sin økonomiske situasjon. Men skal det fungere fullt ut, må alle delar av opplæringa vere gratis. For dersom elevar eller foreldre skal betale for delar av undervisninga, kan dette lett skilje ut elevar som ikkje har råd til å delta på alle aktivitetane. Gratis grunnskule for alle føreset difor at kommuneøkonomien er god nok til å dekkje den daglege undervisninga og også tilbod om f.eks. leirskuleopphald. Kommunane er ikkje pliktige til å gi elevane tilbod om leirskule, men ein del av undervisningsplikta kan ein bruke i samband med leirskuleopphald.

Som tidlegare lærar har eg vore med mange klassar på leirskule, og mine erfaringar er at leirskuleopphald er svært positive. Det er positivt for det sosiale miljøet i klassen, det er ein god måte for læraren til å bli kjend med elevane på på ein litt annan måte enn i den daglege undervisningssituasjonen, og det er også ein viktig arena med tanke på å gi elevane høve til å bli kjende med og lære å bruke naturen.

Senterpartiet meiner difor at leirskuleopphald bør vere ein del av undervisninga, men vi vil ikkje gå så langt som å lovfeste leirskuleopphald. Det må vere opp til den enkelte skulen å velje det tilbodet som passar skulen best, anten det er leirskuleopphald eller andre tilbod som gir elevane litt av den same opplæringa som eit leirskuleopphald kan gi.

Når det gjeld gåver og bruk av klassekasse, er Senterpartiet med i fleirtalsmerknadene. Vi meiner at det ikkje skal vere forbod mot gåver eller å bruke klassekasse. Det kan vere tiltak der aktivitet frå foreldra og innsats frå foreldre og føresette kan vere positivt for skulen. Men for oss er det viktig å streke under at slike tiltak ikkje må vere nødvendige for den daglege drifta av skulen. Saman med Arbeidarpartiet og SV har Senterpartiet ein merknad som strekar under at skulen skal vere frisone for kommersiell påverknad. Vi meiner det er uakseptabelt med reklame i lærebøker og andre læremiddel.

Senterpartiet meiner det er så viktig å hindre kommersiell påverknad i grunnskulen at vi vil lovfeste forbodet mot reklame i lærebøker og læremiddel. Det er eit forslag vi står saman med Arbeidarpartiet og SV om.

Statsråd Kristin Clemet: Den saken som nå behandles, gjelder en endring i opplæringsloven som presiserer at den offentlige grunnskoleopplæringen skal være gratis, dvs. skattefinansiert. Lovforslaget er en oppfølging av Stortingets vedtak høsten 2001, der Stortinget bad Regjeringen om å fremme forslag om endring av opplæringsloven slik at gratisprinsippet i grunnskolen blir reelt.

Også gjeldende bestemmelser i opplæringsloven slår fast at den offentlige grunnskolen er gratis. Men på bakgrunn av lovforarbeidene har det vært lagt til grunn at kommunene har hatt en begrenset adgang til å ta betaling for utgifter til reise, kost og losji knyttet til et reelt frivillig leirskoleopphold. Alle andre utgifter til grunnskoleopplæring skal kommunene dekke, også etter gjeldende rett.

Lovforslaget innebærer at den adgangen kommunene hittil har hatt til å kreve egenandel av elevene til leirskoleopphold, vil falle bort. Kommunene er ikke forpliktet til å gi tilbud om leirskoleopphold i løpet av grunnskoletiden, men dersom de gjør det, skal altså dette tilbudet i sin helhet være gratis for elevene. Og i statsbudsjettet for 2003 er det lagt inn ca. 90 mill. kr til leirskoleopphold og opplæring bl.a. for å kompensere for kommunenes utgifter til dette.

Lovforslaget regulerer ikke eventuelle aktiviteter som blir arrangert av skolen, men som ikke er en del av grunnskoleopplæringen, dvs. aktiviteter som faller utenom virkeområdet til opplæringsloven.

Forslaget er heller ikke til hinder for at skolene, slik som etter gjeldende rett, fremdeles kan motta ulike former for gaver fra foresatte, venneforeninger eller andre, eller at skolene bruker klassekasser. Forutsetningen er at gaver skal være basert på reell frivillighet, og at kommunen og den enkelte skole påser at foresatte ikke føler seg presset til å bidra økonomisk, og at det ikke kreves motytelser.

Disse bestemmelsene kan føre til at det oppstår enkelttilfeller som kan problematiseres, eller som er vanskelige å håndtere. Men det er vanskelig å unngå. På den ene siden skal grunnskolen være gratis, men på den annen side er det viktig ikke å drepe eller kvele et meget positivt engasjement og samarbeid mellom skole og hjem og mellom skole og lokalsamfunn, et samarbeid som det på mange skoler bare blir mer av, og som hittil har vært temmelig uproblematisk.

Jeg har tillit til at skoler og skoleeiere vil kunne utøve et godt skjønn på dette området, særlig nå når departementet, etter at Stortinget har behandlet saken, kan sende ut klargjørende retningslinjer og veiledninger basert på den presisering som Stortinget nå foretar i loven.

Jeg er også glad for den fleksibiliteten og den sunne fornuft som har vært understreket og utvist her i debatten av komiteens medlemmer, herunder bl.a. komiteens leder.

Når det så gjelder reklame i skolen, er egentlig ikke det noe hovedtema for forslaget. Og la meg si at jeg mener det er viktig at grunnskolen ikke blir en arena for markedsføring og kommersialisering. Likevel tror jeg ikke det er mulig at skolen blir helt fri for slik påvirkning, jf. bl.a. den økende bruken av Internett og andre kilder i undervisningen, som ikke er spesialprodusert for skolen, herunder f.eks. trykte medier.

Etter min kjennskap er det i dag ingen reklamefinansiering av betydning i grunnskolen. Jeg kjenner bl.a. ikke til at lærebøker i grunnskolen blir reklamefinansiert i dag. Det skyldes antakelig bl.a. at skoleeier og skoler selv tar et betydelig ansvar for kvaliteten på læremidlene. Det har de ansvaret for. Og de fleste voksne mennesker, tror jeg, ønsker ikke omfattende reklamefinansiering av læremidler.

Jeg er likevel innstilt på å følge utviklingen i skolen nøye på dette området, og som det har vært sagt tidligere i debatten, og som det står i proposisjonen: Regjeringen vil komme tilbake til en helhetlig vurdering av spørsmålet om reklame rettet mot barn i forbindelse med behandlingen av Nyborg-utvalgets innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eva M. Nielsen (A): Departementet konstaterer i Ot.prp. nr. 94 for 2001-2002, som vi nå behandler, at man ikke finner det nødvendig å foreslå noen regulering av reklame i lærebøker.

I merknadene til saken sier regjeringspartiene at de ikke kjenner til at læremateriell i grunnskolen blir reklamefinansiert. Videre sier Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre at de er enig med departementet i at det ikke er nødvendig å foreslå noen regulering av reklamen i læremateriell. Regjeringspartiene sier videre at de vil kunne endre standpunkt hvis situasjonen skulle tilsi det.

Jeg har noen spørsmål til statsråden. Nyborg-utvalget, som har jobbet med kartlegging av skoler i Norden, viser til at reklame i skolebøker og læremateriell og reklame som sponsing er et fenomen i flere norske skoler. Siden dette ikke er nok: Hva skal til for at departementet vil endre standpunkt? Og vil det ikke være en god idé om departementet initierer en kartlegging for å undersøke omfanget av reklame i skolen, om det forefinnes, i hvor stor grad og om det er en problemstilling i den norske skolen i dag? Vil departementet følge dette opp og gjøre noe med det?

Statsråd Kristin Clemet: Vi vil, som vi har gitt uttrykk for, naturligvis følge med situasjonen. Når det gjelder dette med å kartlegge situasjonen slik den nøyaktig er, ville det naturligvis vært lettere hvis det var departementet eller staten som forestod kvalitetskontrollen og godkjenningen av bøkene. Men så er ikke tilfellet.

Under Bondevik I-regjeringen ble ansvaret for å kvalitetssikre læremidlene i skolen overført til skoleeier, og meg bekjent ble det ikke tatt noe initiativ under den forrige regjeringen for å endre på det. Det kan være at vi skal gjøre det i fremtiden, men det er altså skoleeier som har ansvaret for det. Skoleeier betyr i Norge kommuner og fylkeskommuner. De som bestyrer kommuner og fylkeskommuner, er faktisk politikere, som kommer fra de samme partiene som vi selv kommer fra. Jeg har tillit til at de utøver et like godt skjønn omkring disse spørsmålene som vi her i salen gjør. Og jeg tror at det er en vesentlig årsak til at dette ikke har noe særlig omfang.

Når Nyborg-utvalget omtaler dette som et fenomen i flere skoler, vil mitt tips være at det er et noe mer utbredt fenomen i videregående skole enn det er i grunnskolen. Jeg synes på den annen side at det er mye viktigere å beskytte barn i grunnskolen mot omfattende reklame og kommersialisering enn eventuelt elever i videregående skole. Men som sagt, vi er ikke kjent med at dette har noe omfang av betydning. Det betyr jo ikke at ikke barn utsettes for reklame. De utsettes for reklame og påvirkning utenfor skolen, og de utsettes for reklame og påvirkning av annen art i skolen. Men da er det ofte i forbindelse med andre ting enn lærebøker. Det er Internett og det er trykte medier som brukes i skolen. Det kan være noe i tilknytning til lokalsamfunnet, refleksbrikker, linjaler, og jeg vil tillate meg å nevne én ting til, idrettsbevegelsen, som ofte er i et tett samarbeid med skolen, og hvor vi vet at det er ganske omfattende reklame og sponsing, som også påvirker barna som går i skolen.

Jeg synes det er unaturlig å forby et problem som ikke er aktuelt. Det er slett ikke naturlig å forby det i opplæringsloven. Man måtte eventuelt gjort det i markedsføringsloven. Og det ville være vanskelig å forby det i noe annet enn lærebøker som man har kontroll over. Det er vanskelig å forby på Internett.

Jeg har tillit til at skoleeier bedømmer dette med like sunt skjønn som vi gjør, og så får vi vurdere det i forbindelse med behandlingen av Nyborg-utvalgets innstilling, og hvis det blir et problem.

Arne Sortevik (FrP): Jeg skal tilbake til skjæringspunktet mellom leirskoler og klassekasser.

Lovteksten er tydelig på at det er kommunene som ikke kan kreve betaling verken fra elever eller foreldre. Statsråden vil jeg si er gledelig tydelig på at hun er svært positiv til bruken av klassekasser.

Selv innsamlingsmotstander og komiteleder Rolf Reikvam fra SV er nå bekymret for at de pengene som er samlet inn med flid og møye for kommende leirskoleopphold, faktisk må kunne brukes til det. Jeg håper at statsråden kan være tydelig på at om en klasse ved hjelp av innsamlede midler i en klassekasse, skulle velge å bruke noen midler på kanskje å reise lenger bort til en av de 60 leirskolene enn de øremerkede midlene strekker til for, må det være adgang til det, en adgang som faktisk ligger innenfor rammen av det sunne, gode skjønn.

Statsråd Kristin Clemet: Når det gjelder midler som er samlet inn, kanskje over flere år, uten at man ante noe om at denne lovbestemmelsen skulle komme, mener jeg at man må utvise det sunne skjønn som komitelederen her gav uttrykk for tidligere i debatten. Man må kunne utvise en viss fleksibilitet, og at ikke alt det skal være forgjeves fordi Stortinget «har funnet på» en lovbestemmelse man ikke kunne være kjent med.

Vi må også være klar over at det foregår aktiviteter i tilknytning til skolen som er meget positive, som jeg tror det er utenkelig at vi skulle kunne påby at alle skulle gjennomføre, eller som vi uten videre skulle kunne si at det skal kommunene dekke. La meg ta et eksempel:

Ganske mange elever reiser på tur til Auschwitz med Hvite busser. Det er et veldig positivt tiltak, men det er klart det er kostbart. Og det er klart at det er neppe noe vi kan påby alle skoler å gjøre. Det er et eksempel på noe som jeg tror heller ingen i denne sal vil si skal være forbudt å gjøre.

Vi må utvise et sunt skjønn og fleksibilitet. Jeg tror vi bør bidra til å bilegge den uroen som har vært rundt dette. Det skal departementet bidra med gjennom retningslinjer og veiledning som vi nå kan følge opp med etter at dette er vedtatt. Det viktige for meg er at skolene ikke kan kreve noe for å oppfylle lov og forskrift, at man ikke kan tvinge noen, at det skal være frivillig, at det helst skal være anonymisert, at man ikke skal diskriminere mellom barn og elever, at man ikke skal kunne kreve motytelser i form av reklame eller noe annet. Det er viktige kriterier og prinsipper, og det er kriterier som skolene og skoleeier må håndheve og utøve et skjønn omkring, de også.

Rolf Reikvam (SV): Det vi egentlig behandler, er en prinsipielt viktig sak. Så koker det ned til noen finurligheter om klassekasse! Det er litt farlig fordi prinsippet blir borte for oss. Det grunnleggende prinsipp og det vi vedtar i dag, er at det ikke skal kunne kreves inn egenandeler i skolen.

Vi sier at grunnskolen er gratis. Det betyr at ingen skal kunne komme og kreve foreldrene for noe fordi om klassen skal på en leirskole. Det er prinsippet. Det blir litt – unnskyld, president – tullete at vi sitter og bruker lang tid på klassekasser og en del slike ting. Vi vedtar prinsippet. Vi har tillit til foreldrene og skolene, at de håndhever dette på en skikkelig måte, og så finner de gode pedagogiske opplegg, slik at vi kan få en best mulig skole.

Så har jeg et spørsmål til statsråden. Det gjelder egenandeler, og hvor store de er. Det er riktig at flertallspartiene la inn 90 mill. kr i budsjettet. Men det var ikke 90 nye, øremerkede millioner. Det var 30 mill. kr som lå der tidligere, som går til lærerlønninger, og så var det 60 mill. kr som skulle dekke egenandelene. Det vi har fått tilbakemelding om, er at egenandelene til leirskole har vært større enn 60 mill. kr.

Og jeg har lyst til å spørre statsråden om hun har informasjon som tyder på at 60 mill. kr dekker den egenbetalingen som foreldre har betalt så langt? Hvis de ikke gjør det, gjør vi noe galt, og vi gjør ikke det vi skal i forhold til kommunene og i forhold til skolene. De tilbakemeldingene vi får, er at 60 mill. kr er for lite til å dekke de egenandelene som har vært der, som vi nå skulle dekke, og da kan det gå utover leirskolene og utover gode, pedagogiske opplegg. Det håper jeg inderlig at det ikke gjør, men at vi bevilger de pengene som skal til for å dekke de egenandelene som har vært krevd inn til å ha et leirskoleopphold for flest mulig elever.

Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som representanten Reikvam her sa, at ca. 60 mill. kr av de 90 mill. kr er tilført som en kompensasjon for den lovendringen som nå foretas. Vi har ingen kunnskap om at det ikke er tilstrekkelig til å dekke de egenandelene som har vært der tidligere, knyttet til de elevene som har reist på leirskole. Så vidt jeg husker, var det Stoltenberg-regjeringen som igangsatte en undersøkelse av omfanget av egenandelene. Det brukte man bl.a. ECON til. Man kom til at hvis man omregner det til dagens kroner, vil 60 mill. kr dekke egenandelene for de elevene som reiser på leirskole. Vi har ikke annen informasjon enn det.

Så kan man spørre seg: Er omfanget av andre egenandeler i skolen stort? Og: Hvor stort er det, i den grad man skal kalle det egenandeler? Vi har vel ikke eksakte tall på det. Det som kanskje kan fortelle noe, er at hvis vi ser på den lovmessige minimumsstandarden i norsk skole, så må noe defineres ut fra skjønn, fordi det er verbalt fastsatt. For eksempel må det utøves skjønn omkring begrepet «tilpasset opplæring».

Så til de tallfestede minimumsstandarder. Etter det departementet kjenner til, ligger altså det gjennomsnittlige utgiftsnivået i norsk skole ca. 70 pst. over den tallfestede minimumsstandarden. Det er bare et lite antall kommuner som ligger ned mot minimum. Dem vil vi, som sagt i en annen sak, for ordens skyld føre et særskilt tilsyn med. Det er ikke sikkert det er dårlig skole der, men vi har sagt at vi vil føre et særskilt tilsyn med dem for å undersøke om denne tross alt lave ressursbruken – ikke under minimum, men tross alt lavere i forhold til det store flertall – også gir uforsvarlig skoledrift.

Vidar Bjørnstad (A): Foreldre over hele landet kjemper i dag på flere områder for å beholde skoletilbud for sine barn. Situasjonen mange steder er at skoler legges ned, det kuttes i lærerstillinger og innkjøp av materiell reduseres eller stoppes. Etter Arbeiderpartiets syn skyldes dette i hovedsak Regjeringens overføringer til kommunene, som betyr at kommunene og kommunepolitikerne våre må kutte i sine budsjetter, herunder skole.

Men det er ikke temaet nå. Det har imidlertid ført til at bekymrede foreldre i en del tilfeller har stilt opp for å avhjelpe økonomien. Jeg synes det er forståelig fra foreldrenes ståsted, men det er litt betenkelig knyttet opp til diskusjonen om gratisprinsippet. Dette er bidrag som går langt utover det vi hittil har oppfattet som klassekasser på et frivillig grunnlag, og noen steder har det resultert i organisert jevnlig innbetaling av foreldrebidrag, som skal gå til undervisningstiltak, både til drift og til materiell.

Mitt spørsmål er følgende: Deler stasråden flertallet i komiteens oppfatning om at dette er en uheldig utvikling som kan undergrave gratisprinsippet? Hvilke råd vil statsråden gi til skoler som får tilbud om organisert foreldreinnbetaling til ordinære undervisningsformål?

Statsråd Kristin Clemet: Jeg kjenner ikke til at det er veldig mange skoler hvor det er snakk om å drive inn ordinær egenbetaling for å kunne drive skolen. Det er ett tilfelle i Nittedal, som er ganske vel kjent, hvor det ble igangsatt et slikt forsøk, og meg bekjent er det forsøket avviklet. Det er det ene tilfellet jeg kjenner til.

Jeg kan ikke garantere – og det kan vel ingen her i salen – at det ikke vil være foreldre som ønsker seg mer ut av skolen enn det de får, eller at det drives dårlig skole selv om man har mye midler. Slike garantier kan man aldri gi. Det vi vet, er at gjennomsnittlig ligger norske kommuner i utgiftsbruk i skolen ca. 70 pst. over det de må ifølge lovens tallfestede minimum. Ingen ligger under. 20–30 kommuner ligger ganske lavt. Det sa jeg i min forrige replikk. Vi vil føre et særskilt tilsyn med disse skolene og kommunene for å undersøke om det også leder til uforsvarlig skoledrift. Men det kan vi ikke si noe sikkert om, fordi det viser seg at man kan få ganske gode resultater med lav ressursbruk, og man kan få dårlige resultater med høy ressursbruk. Så det må undersøkes nærmere før vi kan si noe sikkert.

Jeg kjenner ikke til at det er noe stort omfang av organisert innbetaling. Man kan heller aldri hindre at noen forsøker å spekulere i regler, men den slags ønsker fra foreldres side, kan altså komme opp selv om skolen yter mer enn minimum. Representanten spurte hva mitt råd ville være. Mitt råd til skolen vil være at de skal følge lover og regler. Jeg mener at den proposisjonen og den behandlingen Stortinget foretar nå, er ganske klar, og at vi kan klargjøre det ytterligere ved hjelp av retningslinjer. Da må det utøves et skjønn, men de fleste mennesker vil være i stand til å gjøre det, basert på den debatten, den proposisjonen og den innstillingen som nå foreligger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.