Etter at det var ringt
til votering i 5 minutter, uttalte
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt
fram 20 forslag. Det er:
forslagene nr. 1–3 og 20,
fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslagene nr. 4–19, fra Per Sandberg på vegne
av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for at det blir gitt barnetillegg
i tillegg til introduksjonsstønaden, som ved dagpenger
ved arbeidsløshet.»
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, lyder:
«Regjeringen
bes redusere kravet til forsørgerpliktig inntekt
ved familiegjenforening
til 2G.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen etter dansk modell utarbeide
en håndbok for nyankomne flyktninger og innvandrere med
introduksjon om det norske
samfunnets grunnleggende normer, verdier og institusjoner.»
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at permanent oppholdstillatelse
først gis etter 7-års lovlig opphold
i landet. Personer som har lagt ned en vesentlig innsats for å integrere
seg, kan etter søknad få permanent
opphold etter 5-års lovlig opphold.»
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
om å innføre krav før det gis permanent oppholdstillatelse,
slik som at man: har vært i arbeid i minst tre av de siste
fem år, viser en sterk tilknytning til det norske
samfunnet, ikke har mottatt offentlig forsørgelse
de siste tre år, har bestått norsktest, ikke
har begått alvorlige kriminelle handlinger eller
har utestående gjeld til det offentlige.»
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
om krav om opphold i minst ti år, fra den dagen oppholdstillatelse
er gitt for å få innvilget norsk statsborgerskap.»
Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at personer som har blitt idømt ubetinget
fengselsstraff i ett år eller mer, kan ikke
få norsk statsborgerskap.»
Forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at personer som er idømt ubetinget fengselstraff
under ett år, etter endt soning må begynne på nye
10 år for å oppnå norsk statsborgerskap.»
Forslag nr. 10, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at personer som søker om norsk statsborgerskap,
må kunne vise til dokumenterte norskkunnskaper
og kunnskap om norsk kultur, samfunnsforhold og kjenne
til norsk arbeidsmoral.»
Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at personer som har visse typer gjeld til det offentlige, kan ikke
få statsborgerskap før slik gjeld er betalt.»
Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at personer som søker norsk statsborgerskap,
må avlegge løfte om troskap og lojalitet mot Norge
og norsk lovgivning.»
Forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
om 24-års grense for familiegjenforening med
ektefelle.»
Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
om krav om egen bolig som forutsetning for familiegjenforening.»
Forslag nr. 15, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
om innføring av forsørgelsesevne og depositum
ved familiegjenforening.»
Forslag nr. 16, fra Fremskrittspartiet, lyder.
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
som forbyr ekteskap mellom fetter og kusine.»
Forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet, lyder.
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at familiegjenforening bare
gis til ektefelle og barn under 18 år.»
Forslag nr. 18, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge frem forslag til lovendring
slik at familiegjenforening
skal skje i det land man samlet sett har størst tilknytning
til.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A
l o v
om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere (introduksjonsloven)
Kapittel 1 Generelt
§ 1 Lovens formål
Formålet med denne loven er å styrke
nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes-
og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 2 Rett og plikt til
deltakelse i introduksjonsprogram
Rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram
gjelder for nyankommet utlending mellom 18 og 55 år
som har behov for grunnleggende kvalifisering og som har
fått
a) asyl, jf. utlendingsloven §§ 17
og 18,
b) oppholds- eller arbeidstillatelse etter
innreisetillatelse som overføringsflyktning,
jf. utlendingsloven § 22 fjerde ledd,
c) fornybar oppholds- eller arbeidstillatelse etter
utlendingsloven § 8 annet ledd på grunnlag av
søknad om asyl, eller kollektiv beskyttelse
i massefluktsituasjon, jf. utlendingsloven § 8a, eller
d) oppholds- eller arbeidstillatelse som familiemedlemmer til
personer som nevnt i bokstav a, b og c, jf. utlendingsloven §§ 9
og 8 annet ledd. For å være omfattet
av denne bestemmelsen er det et vilkår at personer som
nevnt i bokstav a, b og c ikke har vært bosatt
i en kommune i mer enn fem år før det søkes
om familiegjenforening.
Rett til deltakelse i introduksjonsprogram
gjelder tilsvarende for nyankommet utlending over 55 år
med oppholdsgrunnlag etter første ledd og som
har behov for grunnleggende kvalifisering.
Som nyankommet regnes den som har vært
bosatt i en kommune i mindre enn to år
når vedtak om deltakelse i introduksjonsordning skal treffes.
Nordiske borgere og utlendinger som omfattes
av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen),
omfattes ikke av loven.
Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har
varslet at de går mot § 2 annet ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til annet ledd ble med 43 mot
36 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.55.58)2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige
ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3 Kommunens ansvar
Kommunen sørger for tjenester etter
denne loven til nyankomne innvandrere som er bosatt i
kommunen.
Kommunen skal så snart som mulig og
innen tre måneder etter bosetting i
kommunen eller etter at krav om deltakelse blir
framsatt, tilrettelegge introduksjonsprogram i henhold til kapittel
2 til person som omfattes av § 2. Kommunens plikt gjelder ikke
personer som har avbrutt eller avvist deltakelse i introduksjonsprogram.
Kommunen kan tilby introduksjonsprogram til
nyankommet utlending med oppholds- eller arbeidstillatelse
i henhold til utlendingsloven §§ 9 og 8 annet
ledd som er familiemedlemmer til andre enn personer nevnt
i § 2, og til nyankommet utlending over 55 år
med oppholdsgrunnlag som nevnt i § 2 første
ledd.
Departementet kan fastsette nærmere
retningslinjer om kommunens ansvar.
Presidenten: Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre har varslet at de går
mot fjerde ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 3 første,
annet og tredje ledd bifaltes enstemmig.2. Komiteens innstilling til fjerde ledd bifaltes med
47 mot 31 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.56.29)Videre var innstillet:
Kapittel 2 Introduksjonsprogrammets innhold
og varighet
§ 4 Introduksjonsprogram
Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for
person som har behov for grunnleggende kvalifisering.
Introduksjonsprogrammet tar sikte på å
a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk,
b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv,
c) forberede for deltakelse i yrkeslivet.
Programmet skal være helårlig
og på full tid.
Programmet skal minst inneholde
Ved gjennomført eller avbrutt
program skal det utstedes et deltakerbevis.
§ 5 Programmets varighet
Programmet kan vare inntil to år,
med tillegg av godkjent permisjon. Når særlige
grunner taler for det, kan programmet vare inntil tre år.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 6 Individuell plan
Det skal utarbeides en individuell plan for
den som skal delta i introduksjonsprogram. Den skal utformes
på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes
opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende
kan nyttiggjøre seg.
Planen skal minst inneholde programmets start
og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet.
Planen skal utarbeides i samråd med
vedkommende.
Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne
mellomrom og ved vesentlig endring i vedkommendes
livssituasjon.
Presidenten: Til § 6 annet ledd
foreligger et avvikende forslag, forslag nr.
19, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 6
annet ledd skal lyde:
Planen skal minst inneholde programmets start
og tidsfaser og en angivelse av tiltakene i programmet. Planen
skal også inneholde normerte tester underveis, og
en avsluttende eksamen.»
Votering:
1. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til § 6 annet ledd og forslaget fra
Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 66 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.57.05)2. Komiteens innstilling til paragrafens øvrige
ledd bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 7 Stans av introduksjonsordning
på grunn av den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse ordningen for den enkelte
dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold,
herunder om deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Kapittel 3 Stønad
§ 8 Introduksjonsstønad
For den tid en person deltar i program som
nevnt i § 4, har vedkommende krav på introduksjonsstønad.
For deltakelse i program er stønaden
på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp.
Deltaker under 25 år mottar 2/3
stønad.
Presidenten: Til § 8 annet og
tredje ledd foreligger et avvikende
forslag, forslag nr. 19, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
Ǥ 8
annet ledd skal lyde:
For deltakelse i program er stønaden
på årsbasis lik norm for sosialstønad.
Deltaker under 25 år mottar 80 pst.
av norm for sosialstønad.
§ 8 tredje ledd skal lyde:
Kommuner kan etter eget initiativ
regulere stønadsnivå etter
den enkeltes prestasjoner i programmet etter
tester i medhold av lovens § 6 annet ledd, dog ikke
under det som fremgår av § 8 første
og annet ledd.»
Det voteres først over første
ledd.
Votering:
1. Komiteens innstilling til § 8 første
ledd bifaltes enstemmig.2. Ved alternativ votering mellom komiteens
innstilling til § 8 annet og tredje
ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet
bifaltes innstillingen med 66 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 22.57.54)Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
Ǥ 8
tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kommunen kan la deltaker under 25 år
motta full introduksjonsstønad dersom spesielle forhold
taler for det.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 63 mot 16 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.58.21)Videre var innstillet:
§ 9 Beregning
Stønaden per måned utgjør
1/12 av stønaden på årsbasis.
Stønaden per dag utgjør 1/30 av månedsstønaden. Stønaden
per time utgjør 1/1850 av stønaden
på årsbasis.
§ 10 Fravær
Ved fravær som ikke skyldes
sykdom eller andre tvingende velferdsgrunner,
og som det ikke er gitt tillatelse til, reduseres
stønaden tilsvarende, jf. § 9. Departementet fastsetter
ved forskrift nærmere regler om fravær
og permisjon.
§ 11 Egne midler
Stønaden reduseres ikke
på grunn av inntekter av egen eller andres virksomhet eller
som følge av formue. Stønaden reduseres
heller ikke på grunn av mottatt barnebidrag.
I den utstrekning lønnet
arbeid inngår i programmet, reduseres stønaden
tilsvarende den tid arbeidet tar.
§ 12 Samordning
med andre offentlige ytelser
Introduksjonsstønaden reduseres i
den utstrekning vedkommende har rett til dagpenger under
arbeidsløshet, sykepenger, fødselspenger eller
rehabiliteringspenger, og retten til disse ytelsene
er opparbeidet før vedkommende startet i et introduksjonsprogram.
Stønaden reduseres tilsvarende for uførepensjon eller
attføringspenger vedkommende mottar.
Dersom vedkommende som en del av introduksjonsprogrammet
deltar i opplæring som utløser stønad
til livsopphold fra Aetat, tilfaller stønaden
kommunen.
Dersom vedkommende mottar overgangsstønad,
reduseres introduksjonsstønaden på årsbasis
med 40 prosent av den overgangsstønad som overstiger halvparten av
folketrygdens grunnbeløp.
Barnetrygd og kontantstøtte kommer ikke
til fradrag i stønaden.
§ 13 Utbetaling
Utbetaling skjer etterskuddsvis på grunnlag
av registrert frammøte. Kommunen beslutter
hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 14 Trekk i framtidige
utbetalinger
Dersom vedkommende har fått utbetalt
høyere stønad enn det hun eller han
har krav på, kan det overskytende trekkes i framtidig stønad.
§ 15 Uriktige opplysninger
Har noen fått utbetalt en
ytelse fordi vedkommende, eller noen
som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig eller
grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har
fortiet opplysninger, kan det vedtas at stønaden skal betales
tilbake.
§ 16 Refusjon i ytelser
fra folketrygden
Dersom en mottaker av introduksjonsstønad
med tilbakevirkning får innvilget ytelser som nevnt i § 12,
kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det beløp
som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg til
samme formål og for samme tidsrom.
Kapittel 4 Saksbehandlingsregler og andre
bestemmelser
§ 17 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler
som er fastsatt i loven her.
Som enkeltvedtak etter denne lov
regnes avgjørelser om
a) tildeling av program og stønad,
b) vesentlig endring av plan,
c) stansning av programmet for den enkelte,
d) permisjon,
e) trekk i stønaden med 50 prosent eller
mer av en enkelt utbetaling, og som minst tilsvarer 1/12
av folketrygdens grunnbeløp.
Kandidater til å motta tjenester etter
denne loven regnes ikke som parter i samme sak. Det kan ikke
klages over at en annen har fått ytelsen.
§ 18 Klage
Enkeltvedtak truffet etter denne
lov kan påklages til fylkesmannen.
Fylkesmannen kan prøve alle
sider av vedtaket. Når det gjelder prøvingen av
det frie skjønn, kan fylkesmannen likevel bare
endre vedtaket når skjønnet er åpenbart
urimelig.
§ 19 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig
innhentes i samarbeid med deltakeren eller
slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen.
I saker som gjelder tjenester etter
denne loven, kan det kreves opplysninger fra andre offentlige
organer. Like med offentlige organer regnes
organisasjoner og private som utfører oppgaver
for stat, fylkeskommune eller kommune. Har deltakeren ikke
samtykket i at opplysningene blir innhentet, skal spørsmålet
om opplysningene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter
de taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet.
§ 20 Opplysningsplikt
til barneverntjenesten
Personell som arbeider innenfor
rammen av denne loven, skal i sitt arbeid være
oppmerksom på forhold som kan føre
til tiltak fra barneverntjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal personellet
av eget tiltak gi opplysninger til barneverntjenesten når
det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller
at det foreligger andre former for
alvorlig omsorgssvikt, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester § 4-10, § 4-11, § 4-12, eller
når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker,
jf. samme lov § 4-24. Også etter
pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen
av lov om barneverntjenester, plikter personellet å gi slike
opplysninger.
§ 21 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft 1. september 2003. Fram
til 31. august 2004 gjelder loven ikke den enkelte kommune
med mindre kommunen selv treffer vedtak om det. Rett og plikt
for personer nevnt i § 2 gjelder fra 1. september 2004. § 3
annet ledd trer i kraft fra 1. september 2004.
Fra 1. september 2004 gjelder loven alle
kommuner og omfatter de personene loven gjelder for som
er bosatt etter 1. september 2003.
§ 22 Endring
i andre lover
§ 5-42 ny bokstav e skal
lyde:
§ 12-2 ny bokstav h skal
lyde:
§ 39 nytt annet ledd skal
lyde:
Reglene i første ledd
gjelder tilsvarende i forhold til kommunens virksomhet etter lov
om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
§ 3 nr. 2 ny bokstav h
skal lyde:
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3-15 annet ledd ny bokstav
d skal lyde:
§ 4-6 første
ledd skal lyde:
Det ytes ikke dagpenger til medlem
som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller
deltar i ulønnet arbeid. Departementet kan gi
forskrifter om unntak fra denne bestemmelse
når det gjelder
utdanning eller opplæring
utenfor normal arbeidstid,
utdanning eller opplæring av kortere
varighet innenfor normal arbeidstid,
ulønnet arbeid av hobbypreget eller
sosial karakter,
ulønnet arbeid som pålegges etter
sosialtjenesteloven,
deltakelse i introduksjonsprogram
etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Folketrygdloven § 4-11
annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Også introduksjonsstønad etter
lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere tas med.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble
med 64 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 22.59.09)Videre var innstillet:
§ 13-11 første
ledd første punktum skal lyde:
Medlemmer som deltar i arbeidsmarkedstiltak,
attføringstiltak, kurs eller lignende i regi
av arbeidsmarkedsetaten eller trygdeetaten, eller deltar i program i henhold til lov om
introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, er yrkesskadedekket.
§ 21-5 skal lyde:
§ 21-5 Bistand fra barnevernstjenesten, sosialtjenesten og kommunale
organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere
Barnevernstjenesten, sosialtjenesten
og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning for nyankomne
innvandrere plikter å innhente opplysninger
og gi uttalelser til trygdeetaten om forhold som har betydning for behandlingen
av saker etter denne loven.
Departementet gir forskrifter om trygdeetatens
samarbeid med barnevernstjenesten,
sosialtjenesten og kommunale organer etter lov om introduksjonsordning
for nyankomne innvandrere.
§ 23-3 annet ledd nr.
1 ny bokstav d skal lyde:
Ny § 25-10a skal lyde:
25-10a
Opplysningsplikt ved saker etter lov om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere
Trygdens organer kan uten
hinder av taushetsplikt gi opplysninger til kommunen til bruk i
saker om introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning for
nyankomne innvandrere.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen fastsette retningslinjer
om at kommunen kun har plikt til å tilby introduksjonsprogram etter
introduksjonsloven til personer som er bosatt etter
avtale mellom Utlendingsdirektoratet og kommunen.
C.
Stortinget ber Regjeringen utrede introduksjonsprogram
for familiegjenforente.
D.
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre
norskopplæring i asylmottakene for asylsøkere
som ikke er i kategorien antatt grunnløse.
E.
Stortinget ber Regjeringen sikre alle
deltakere i introduksjonsprogrammet rett til å bli vurdert
for Husbankens bostøtte som om de var
trygdede.
F.
Stortinget ber Regjeringen sørge for
en fullfinansiering av introduksjonslovsreformen. Kostnadene
innarbeides i statsbudsjettet for 2004 og påfølgende år.
G.
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 foreta en vurdering av hvordan
bostøtten slår ut for barnefamilier med begge
foreldre på introduksjonsprogram.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom
på at sakens ordfører har rettet forslag E til å lyde:
«Stortinget
ber Regjeringen sikre alle deltakere i introduksjonsprogrammet
rett til å bli vurdert for Husbankens bostøtte
fra 1. september 2003.»
Komiteens innstilling med den foretatte rettelse
av E blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Per Sandberg
på vegne av Fremskrittspartiet
satt fram et forslag som er inntatt i innstillingen på side
8.
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slikt vedtak
til
lov
om endringer i utlendingsloven
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her gjøres
følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la
votere over hele forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I utlendingsloven
gjøres følgende endringer:
§ 29 første
ledd nye bokstaver f og g skal lyde:
f) når en
administrativ myndighet i et land som deltar i Schengen-samarbeidet
har truffet endelig avgjørelse
om bortvisning eller utvisning av utlendingen
på grunn av hensynet til den offentlige orden eller
nasjonale sikkerhet.
g) når det er nødvendig
av hensyn til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet.
Det er et vilkår at det er konkrete holdepunkter for at
utlendingen planlegger å begå slike
handlinger på et Schengen-lands territorium.
Innstillingens forslag til § 29
første ledd ny bokstav f blir § 29
første ledd ny bokstav h.
§ 30 annet ledd nye bokstaver
d og e skal lyde:
d) når en
administrativ myndighet i et land som deltar i Schengen-samarbeidet
har truffet endelig avgjørelse
om bortvisning eller utvisning av utlendingen
på grunn av hensynet til den offentlige orden eller
nasjonale sikkerhet.
e) når det er nødvendig
av hensyn til den offentlige orden eller nasjonale sikkerhet.
Det er et vilkår at det er konkrete holdepunkter for at
utlendingen planlegger å begå slike
handlinger på et Schengen-lands territorium.
§ 30 annet ledd ny bokstav
f skal lyde:
§ 30 tredje ledd
skal lyde:
Utvisning etter annet ledd bokstav
b, c, d, e og f besluttes ikke dersom det i
betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning til
riket, vil være et uforholdsmessig tiltak overfor
utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmer.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 66 mot 13 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.00.37)Videre var innstillet:
§ 29 første
ledd bokstav e og ny bokstav f skal lyde:
e) når utlendingen har overtrådt
straffeloven §§ 147 a eller 147 b, eller
har gitt trygt tilholdssted til noen som utlendingen kjenner
til at har begått en slik forbrytelse,
f) når en administrativ myndighet i
et land som deltar i Schengensamarbeidet har truffet endelig avgjørelse om
bortvisning eller utvisning av utlendingen på grunn av manglende
overholdelse av landets bestemmelser om utlendingers innreise eller
opphold.
§ 29 annet ledd første
punktum skal lyde:
Utvisning etter første
ledd bokstav a, b, c, e og f besluttes ikke
dersom det i betraktning av forholdets alvor og utlendingens tilknytning
til riket vil være et uforholdsmessig tiltak
overfor utlendingen selv eller de nærmeste familiemedlemmene.
§ 34 a første
ledd første punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet
til det som deltaker i Schengensamarbeidet og samarbeidet
i henhold til Dublinkonvensjonen 15. juni 1990, kan utlendingsmyndighetene
uten hinder av taushetsplikt oversende opplysninger om enkeltpersoner
til myndighetene i land som deltar i slikt samarbeid,
som ledd i eller til bruk ved behandling av sak om visum,
asyl, bortvisning, utvisning eller
oppholdstillatelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
Fingeravtrykk
tatt i medhold av fjerde ledd kan registreres i et EDB-basert fingeravtrykkregister.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler for
føring og bruk av registeret. Politiet
kan bruke registeret i forbindelse med etterforsking av en eller
flere handlinger som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene
i loven trer i kraft til forskjellig tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endring i lov 26. juni
1992 nr. 87 om forsøk i
offentlig forvaltning
I
I lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk
i offentlig forvaltning blir det gjort følgjande
endring:
§ 3 første
ledd skal lyde:
Kongen kan godkjenne forsøk med:
a) avvik fra gjeldende lover og forskrifter
om hvordan staten, fylkeskommunene eller kommunene
skal organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver
b) avvik fra bestemmelsene om oppgavefordelingen mellom
statlige, fylkeskommunale og kommunale forvaltningsorganer
c) unntak fra statlige kontrollordninger overfor fylkeskommunene
og kommunene
d) enhetsfylke uten hinder av 4 første
ledd bokstav a. Med enhetsfylke menes at fylkeskommunen og fylkesmannen
integreres i ett regionalt organ med felles administrativ ledelse.
II
Lova tek til å gjelde straks.
Presidenten: Fremskrittspartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.01.31)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Presidenten regner med at Fremskrittspartiet
vil gå imot også her.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 65 mot
12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.01.55)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 3. juni 1977 nr.
50
om arbeidstiden og hviletiden på skip
m.m
(EØS-tilpasning)
I
I lov 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden
og hviletiden på skip gjøres følgende
endringer:
§ 1 første
ledd skal lyde:
§ 1 fjerde ledd nr. 4.3.
og nr. 4.4. oppheves.
Ny § 1 a skal lyde:
1 a Forskriftshjemmel
Kongen gir forskrifter
med egne bestemmelser om arbeids- og hviletiden på fiske- og fangstfartøy.
Forskriften kan bestemme at den ikke får anvendelse for visse grupper av
personer på fiske- og fangstfartøy, eller visse fiske- og fangstfartøy
eller grupper av fiske- og fangstfartøy.
§ 2 nr. 4 skal lyde:
4. fiske- og fangstfartøy:
fartøy som ervervsmessig benyttes
til å fange levende ressurser i havet, eller som fører egen fangst
alene eller i forbindelse med andres, eller fartøy som er bestemt
til tilvirkning av fiske- eller fangstprodukter, når de brukes til
dette eller til føring av egne fangstprodukter, alene eller i forbindelse
med andres.
§ 12 tredje
ledd skal lyde:
II
I lov 16. juni 1972 nr. 43 om ferie
for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 annet ledd oppheves.
§ 2 annet ledd oppheves.
III
Denne loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt
fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, fra Martin Engeset
på vegne av Høyre og Kristelig
Folkeparti
forslag nr. 2, fra Henrik Rød på vegne
av Fremskrittspartiet
forslag nr 3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av
Senterpartiet
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A.
Lov
om endringer i lov 28. juni 2002
nr. 57 om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
I
I lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg
til fylkesting og kommunestyrer (valgloven) gjøres følgende
endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om valg til Stortinget,
fylkesting og kommunestyrer (valgloven)
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Lovens formål
Formålet med loven er å legge
forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige
valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.
§ 1-2 første
ledd skal lyde:
(1) Denne loven gjelder ved
a) valg av representanter
til Stortinget,
b) valg av representanter til fylkesting og
c) valg av representanter til kommunestyrer.
§ 2-1 skal lyde:
2-1 Stemmerett
ved stortingsvalg
(1) Stemmerett ved stortingsvalg
har norske statsborgere som oppfyller følgende vilkår:
a) vedkommende
vil ha fylt 18 år innen utgangen av valgåret,
b) vedkommende har ikke mistet stemmeretten
etter Grunnloven 53 og
c) vedkommende er, eller har noen gang
vært, folkeregisterført som bosatt i Norge.
(2) Ansatte i diplomatiet
eller konsulatvesenet og deres husstand har stemmerett uavhengig
av vilkåret i bokstav c.
(3) For å utøve stemmeretten
må velgeren være innført i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 2-2 skal lyde:
§ 2-2 Stemmerett ved
fylkestingsvalg og kommunestyrevalg
(1) Stemmerett ved fylkestingsvalg
og kommunestyrevalg har de som har stemmerett ved stortingsvalg
etter 2-1.
(2) I tillegg har personer som ikke
er norske statsborgere, men som for øvrig fyller
vilkårene i 2-1, stemmerett
dersom de
a) har stått innført
i folkeregisteret som bosatt i Norge de tre
siste årene før valgdagen, eller
b) er statsborger i et annet nordisk land og er blitt folkeregisterført
som bosatt i Norge senest 31. mai i valgåret.
(3) For å utøve
stemmeretten må velgeren være innført
i manntallet i en kommune på valgdagen.
§ 3-1 skal lyde:
3-1 Valgbarhet
ved stortingsvalg
(1) Valgbar til Stortinget
og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget,
og som ikke er utelukket eller fritatt.
(2) Utelukket fra valg
til Stortinget er
a) ansatte i departementene
med unntak av statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere,
b) dommere i Høyesterett og
c) ansatte i diplomatiet eller konsulatvesenet.
(3) Om en person skal
utelukkes fra valg til Stortinget avhenger av om vedkommende innehar
stillingen på valgdagen.
§ 3-2 skal lyde:
3-2 Rett
til å kreve fritak fra stortingsvalg
(1) Rett til å kreve seg
fritatt fra valg til Stortinget har
a) den som er
stemmeberettiget i et annet valgdistrikt enn der vedkommende er
satt opp som kandidat på listeforslag,
b) den som har møtt som representant
på alle Storting etter forrige valg, og
c) den som er ført opp som kandidat
på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert
politisk parti vedkommende er medlem av.
(2) Kandidater som er
satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret
setter, ellers tapes retten til å strykes av listeforslaget.
(3) En valgt representant
eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende
skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget fra fylkesvalgstyret.
Ellers anses valget mottatt.
§ 4-4 skal lyde:
4-4 Riksvalgstyret
(1) I de år det avholdes
stortingsvalg oppnevner Kongen et riksvalgstyre. Riksvalgstyret
skal fordele de stortingsmandatene som er utjevningsmandater.
(2) Riksvalgstyret skal
ha minst fem medlemmer med varamedlemmer. Kongen oppnevner leder
og nestleder, og bestemmer hvem som skal fungere som arbeidshjelp.
(3) Møtene i riksvalgstyret
holdes for åpne dører.
§ 6-1 første
ledd første og andre punktum skal lyde:
(1) Fristen for innlevering av listeforslag
er 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert
når det er kommet inn til kommunen ved kommunestyrevalg
og til fylkeskommunen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg.
§ 6-2 første
ledd skal lyde:
(1) Ved stortingsvalg
skal listeforslaget være utfylt i rekkefølge med navnet på så mange
kandidater som det skal velges representanter til Stortinget fra
fylket. Forslaget kan i tillegg inneholde inntil seks andre navn.
§ 6-3 annet ledd bokstav
a skal lyde:
§ 7-1 første
ledd skal lyde:
(1) Ved stortingsvalg
og fylkestingsvalg sørger fylkesvalgstyret for at
det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister
i fylket før forhåndsstemmegivningen starter innenriks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 7-2 nytt første
ledd skal lyde:
(1) Velgeren kan ved stortingsvalg
endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen. Dette
gjøres ved å sette nummer ved kandidatnavnet. Velgeren kan også
stryke kandidatnavn ved å sette en strek over navnet.
Nåværende første,
annet og tredje ledd blir annet, tredje og nytt
fjerde ledd.
Presidenten: Her foreligger
det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Senterpartiet,
og forslag nr. 1, fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Presidenten vil først la votere over
forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti
og dernest alternativt mellom innstillingen og forslaget
fra Senterpartiet.
Forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti lyder:
«I valgloven
gjøres følgende endringer:
§ 7-2 nytt første
ledd skal lyde:
(1) Velgeren kan ved alle valg gi
kandidater på stemmeseddelen én personstemme.
Dette gjøres ved å sette et merke ved kandidatens
navn.»
Votering:
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet
ble med 45 mot 33 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.04.07)Presidenten: Det voteres så alternativt mellom
innstillingen og forslaget fra Senterpartiet.
Forslaget fra Senterpartiet
lyder:
«I valgloven skal
følgende bestemmelse lyde:
§ 7-2 nytt første
ledd skal lyde:
(1) Velgeren
kan ved stortingsvalg gi én kandidat på stemmeseddelen én
personstemme. Dette gjøres ved å sette et merke
ved kandidatens navn.
Nåværende første,
annet og tredje ledd blir annet, tredje og nytt
fjerde ledd.»
Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre har varslet at de støtter forslaget
fra Senterpartiet subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Senterpartiet bifaltes innstillingen
med 42 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.04.38)Videre var innstillet:
§ 9-1 skal lyde:
§ 9-1 Tidspunktet for
valgene
(1) Valg av representanter
til Stortinget skal holdes i alle kommuner på en og samme dag i
september måned i det siste året av hver stortingsperiode.
(2) Valg av representanter til fylkesting og
kommunestyrer skal holdes i alle kommuner på en
og samme dag i september måned hvert fjerde år. Valgene holdes i det andre året av hver stortingsperiode.
§ 9-5 nytt femte ledd
skal lyde:
(5) Finner stemmestyret
grunn til å anta at velgeren lider av alvorlig sjelelig svekkelse
eller nedsatt bevissthet, skal en forholde seg som beskrevet i fjerde
ledd. I tillegg skal stemmestyret påføre omslagskonvolutten en begrunnelse
for hvorfor stemmegivningen er lagt til side, og om avgjørelsen
er enstemmig. Valgstyret avgjør om stemmegivningen skal godkjennes.
Nåværende femte ledd blir
nytt sjette ledd.
§ 10-6 fjerde ledd skal
lyde:
(4) Ved stortingsvalget
og fylkestingsvalget skal fylkesvalgstyrene i forbindelse
med valgoppgjøret registrere rettinger velgerne har gjort
på stemmesedlene. Hver listes stemmetall finnes ved å telle
hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste, sammenlagt
for alle kommunene i fylket.
§ 10-7 tredje
ledd skal lyde:
(3) Fylkesvalgstyret skal føre
protokoll i forbindelse med kontrollen med valgstyrets gjennomføring
av stortingsvalg og fylkestingsvalg, samt valgoppgjøret.
Bekreftet kopi av fylkesvalgstyrets protokoll skal ved stortingsvalg
sendes Stortinget og riksvalgstyret.
§ 10-8 skal lyde:
§ 10-8 Oversending av
materiell ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
(1) Ved stortingsvalg
og fylkestingsvalg skal valgstyret så snart som mulig
sende følgende materiell til fylkesvalgstyret:
a) alle godkjente stemmesedler,
sortert på urettede og rettede, de som er avgitt på valgtinget
og de som er avgitt på forhånd hver for seg,
b) alle stemmegivninger og stemmesedler valgstyret
har forkastet,
c) alle valgkort fra forhåndsstemmegivningen,
d) alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen
utenriks og på Svalbard og Jan Mayen,
e) bekreftet avskrift av det som er protokollert i forbindelse
med valget, og
f) kopi av innkomne klager.
(2) Oslo kommune skal
sende det materiellet som er omtalt i første ledd til Fylkesmannen,
så snart valgoppgjøret ved stortingsvalget er avsluttet.
(3) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig forseglet
emballasje, og sendes på hurtigst betryggende måte.
§ 10-9 skal lyde:
§ 10-9 Fylkesvalgstyrets
kontroll ved stortingsvalg og fylkestingsvalg
(1) Fylkesvalgstyret skal kontrollere gjennomføringen av stortingsvalg og fylkestingsvalg i kommunene
med grunnlag i det materiell det får tilsendt etter § 10-8.
Dersom fylkesvalgstyret finner feil ved valgstyrets avgjørelser
om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller
feil i valgstyrets opptelling, skal feilene rettes.
(2) I Oslo kommune gjennomføres
kontrollen av stortingsvalg av Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen
finner feil ved valgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste
stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i valgstyrets opptelling,
skal feilene protokolleres. Bekreftet kopi av Fylkesmannens protokoll
skal sendes Stortinget og riksvalgstyret.
§ 11-1 skal lyde:
11-1 Valgdistriktene
ved stortingsvalg
Landet deles inn i 19
valgdistrikt. Hvert fylke utgjør et valgdistrikt.
§ 11-2 skal lyde:
11-2 Antall
stortingsrepresentanter. Distriktsrepresentanter og utjevningsrepresentanter
(1) Det skal velges 169
representanter til Stortinget.
(2) Av disse velges 150
som distriktsrepresentanter og 19 som utjevningsrepresentanter.
Det skal velges en utjevningsrepresentant fra hvert valgdistrikt.
§ 11-3 skal lyde:
11-3 Fordeling
av mandatene på valgdistriktene ved stortingsvalg
(1) Samtlige stortingsmandater
skal fordeles på valgdistriktene. Fordelingen foretas av departementet
hvert åttende år.
(2) Hvert valgdistrikts
fordelingstall fastsettes ved at antallet innbyggere i valgdistriktet
ved nest siste årsskifte før det aktuelle stortingsvalget adderes
med antall kvadratkilometer i valgdistriktet multiplisert med 1,8.
(3) Hvert valgdistrikts
fordelingstall divideres med 1-3-5-7 osv. De kvotienter som fremkommer
nummereres fortløpende. Representantplassene fordeles på fylkene
på grunnlag av de fremkomne kvotientene. Representantplass nr. 1
tilfaller det fylket som har den største kvotienten. Representantplass
nr. 2 tilfaller det fylket som har den nest største kvotienten osv.
Dersom to eller flere fylker har samme kvotient, tilfaller representantplassen
det fylket som har det høyeste fordelingstallet.
(4) Departementet underretter
Stortinget om utfallet av mandatfordelingen.
§ 11-4 skal lyde:
11-4 Fordeling
av distriktsmandatene mellom valglistene ved stortingsvalg
(1) Av det antall mandater
hvert valgdistrikt skal ha i henhold til 11-3, blir alle med unntak
av ett å fordele som distriktsmandater. Det siste mandatet fordeles
av riksvalgstyret som utjevningsmandat.
(2) Fylkesvalgstyret skal
foreta valgoppgjør for fylket og fordele fylkets distriktsmandater
mellom listene. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Lagu s
modifiserte metode.
(3) St. Lagu s modifiserte
metode innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7
osv. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig
for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet
tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet
tilfaller den listen som har den nest største kvotienten osv. Hvis
flere lister har samme kvotient, tilfaller mandatet den av listene
som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det
ved loddtrekning hvilken liste mandatet skal tilfalle.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 11-5 skal lyde:
11-5 Kåring
av kandidater til distriktsmandatene ved stortingsvalg
(1) Når det er avgjort
hvor mange distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler fylkesvalgstyret
disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare, settes
ut av betraktning. Kandidatkåringen foregår på følgende måte: Først
telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidaten
som har flest oppføringer blir valgt. Deretter telles de navn som
er oppført som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest
oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre
opptelling, blir valgt. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil
alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere
kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen
avgjørende.
(2) Hver liste skal så
vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter,
med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles
på samme måte som representantene etter første ledd.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«11-5
skal lyde:
§ 11-5 Kåring av kandidater
til distriktsmandatene ved stortingsvalg
(1) Når det er avgjort hvor mange
distriktsmandater en valgliste skal ha, fordeler
fylkesvalgstyret disse kandidatene på listen. Kandidater
som ikke er valgbare settes ut av betraktning.
(2) Kandidater på listen som har oppnådd
et personlig stemmetall på minst åtte
prosent av listens totale stemmetall, kåres i rekkefølge etter
antall mottatte personlige stemmer. Øvrige kandidater kåres
på grunnlag av deres rekkefølge på listen.
(3) Hver liste skal så vidt mulig
tildeles så mange vararepresentanter som den får
representanter, med tillegg av tre. Kandidatene til vararepresentantplassene fordeles
på samme måte som representantene etter
annet ledd.»
Senterpartiet og Venstre har varslet
at de støtter forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 111-5
og forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti bifaltes innstillingen med 43 mot 36 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.05.20)Videre var innstillet:
§ 11-6 skal lyde:
11-6 Fordelingen
av utjevningsmandatene på partiene og valgdistriktene ved stortingsvalg
(1) Riksvalgstyret skal
foreta valgoppgjør for fordeling av utjevningsmandatene på grunnlag
av de utskrifter som er sendt inn fra fylkesvalgstyrene.
(2) Riksvalgstyret fordeler
utjevningsmandatene mellom partiene i henhold til Grunnloven 59.
(3) Riksvalgstyret fordeler
partienes utjevningsmandater med ett på hvert fylke, på følgende
måte:
a) For hvert fylke
og for hvert parti som har vunnet minst ett utjevningsmandat, tas
utgangspunkt i partiets stemmetall i fylket. Har partiet ikke fått
noe distriktsmandat, skal partiets stemmetall i fylket legges til grunn.
Har partiet fått distriktsmandat, skal partiets stemmetall divideres
med et tall som er én mer enn det dobbelte av antall distriktsmandater
partiet har fått i fylket. Partiets stemmetall eller de fremkomne
kvotienter divideres med det gjennomsnittlige antall stemmer per
distriktsmandat i vedkommende fylke.
b) De fremkomne kvotientene for samtlige
fylker og for samtlige partier som har vunnet minst ett utjevningsmandat,
ordnes etter størrelse. Er flere kvotienter like store, er antall
stemmer i vedkommende fylker avgjørende. I tilfelle stemmelikhet
avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning.
c) Utjevningsmandat nr. 1 tildeles
det partiet og det fylket som etter beregningen foran har den største
kvotienten. Utjevningsmandat nr. 2 tildeles det partiet og det fylket
som har den nest største kvotienten osv.
d) Når et fylke er blitt tildelt et
utjevningsmandat, kommer det ikke i betraktning ved de videre beregningene. Når
et parti har fått det antall utjevningsmandater det skal ha i henhold
til fordelingen etter annet ledd, kommer partiet ikke i betraktning
ved de videre beregningene. Fordelingen fortsetter for de øvrige
fylkene og de øvrige partiene inntil samtlige utjevningsmandater er
fordelt.
§ 11-7 skal lyde:
11-7 Kåring
av kandidater til utjevningsmandatene ved stortingsvalg
Når det er avgjort hvilke
partilister som får utjevningsmandater, skal riksvalgstyret utpeke
listenes utjevningsrepresentanter og samtlige vararepresentanter. Ved
dette oppgjøret ser en bort fra de som allerede er valgt som distriktsrepresentanter,
og kårer kandidatene i fortsatt rekkefølge i henhold til 11-5.
Kandidater som ikke er valgbare, settes ut av betraktning.
§ 11-8 skal lyde:
11-8 Fullmakter
til de valgte stortingsrepresentantene
(1) Riksvalgstyret utferdiger
fullmakter for samtlige valgte stortingsrepresentanter og vararepresentanter. Fullmaktene
sendes til Stortinget.
(2) Riksvalgstyret skal
protokollere resultatet av valgoppgjøret og underrette Stortinget
og fylkesvalgstyrene om dette.
§ 11-9 skal lyde:
11-9 Underretning
til de valgte stortingsrepresentantene
(1) Etter å ha mottatt
melding fra riksvalgstyret skal fylkesvalgstyret underrette de valgte
representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten
til å søke om fritak fra valg.
(2) Er en kandidat blitt
valgt til representant eller vararepresentant fra flere fylker,
avgjør vedkommende selv hvilket valg som mottas. Skriftlig erklæring
om hvilket valg som mottas skal sendes vedkommende fylkesvalgstyrer
innen tre dager etter at underretning om valget er mottatt fra fylkesvalgstyrene.
Gir ikke vedkommende underretning som nevnt, anses valget mottatt
i det fylket hvor vedkommende er stemmeberettiget, eller - hvis
vedkommende ikke er stemmeberettiget i noen av fylkene - det fylket
som kommer først i alfabetisk orden. Blir det valget vedkommende
har mottatt kjent ugyldig, kan vedkommende avgi ny erklæring.
§ 11-10 første
ledd skal lyde:
(1) Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør
ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës
modifiserte metode etter 11-4.
§ 11-12 første
ledd skal lyde:
(1) Valgstyret skal foreta valgoppgjør
ved kommunestyrevalg. Listestemmetallet skal legges til grunn for mandatfordelingen
som skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter 11-4.
§ 13-1 skal lyde:
13-1 Klage
ved stortingsvalg
(1) Alle som har stemmerett,
kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen
av stortingsvalget i det fylket vedkommende er manntallsført. Gjelder
klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme,
har også den som ikke er blitt manntallsført, klagerett.
(2) Klage må fremmes innen
sju dager etter valgdagen. Klage over fylkesvalgstyrets valgoppgjør
må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger.
(3) Klagen skal være skriftlig
og skal fremsettes for valgstyret, fylkesvalgstyret, Fylkesmannen,
departementet eller Stortingets administrasjon.
(4) Stortinget er klageinstans.
Departementet skal avgi uttalelse til Stortinget om klagesakene.
§ 13-3 skal lyde:
13-3 Kontroll
av stortingsvalg. Ugyldig valg - omvalg
(1) Det nyvalgte Stortinget
treffer vedtak om stortingsvalget er gyldig.
(2) Stortinget skal sørge
for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig.
(3) Stortinget skal kjenne
stortingsvalget i en kommune eller i et fylke ugyldig hvis det er
begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget,
og som det ikke er mulig å rette.
(4) Når valget i en kommune
eller i et fylke er kjent ugyldig, påbyr Stortinget omvalg. Stortinget
kan i særlige tilfeller påby omvalg i hele fylket selv om feilen
ikke gjelder alle kommunene i fylket.
§ 14-1 skal lyde:
14-1 Nytt
valgoppgjør til Stortinget
(1) Fylkesvalgstyret skal,
etter pålegg fra Stortinget, foreta nytt valgoppgjør hvis en representantplass
i Stortinget blir stående ubesatt.
(2) Fylkesvalgstyret utferdiger
fullmakt for den som er valgt til representant eller vararepresentant
etter første ledd. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen
den valgte representanten skal ha. For vararepresentant angis hvilken
eller hvilke representanter vedkommende skal erstatte, og nummeret
i vararepresentantrekken. Fullmakten sendes til Stortinget. For
øvrig gjelder 11-9 tilsvarende.
§ 15-9 skal lyde:
15-9 Utgifter
som dekkes av statskassen
Statskassen dekker utgifter
til kommunenes og fylkeskommunenes lovpålagte virksomhet ved stortingsvalg.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Fra samme tid oppheves lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og
kommunestyrevalg (valgloven) 1. mars 1985 nr. 3 § 83.
Fra den tid loven her trer i kraft gjøres
følgende endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven):
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
Nytt kapittel 6A skal lyde:
Kapittel 6A.
Innbyggerinitiativ
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«I kommuneloven
gjøres følgende endring:
Kapitteloverskriften i foreslått Kapittel
6A i kommuneloven – Innbyggerinitiativ skal lyde
:
Kapittel 6A-6B Innbyggerinitiativ/Folkeavstemninger»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes
innstillingen med 67 mot 12 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 23.06.03)Videre var innstillet:
39a. Innbyggerinitiativ
1. Kommunestyret
eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til et forslag som
gjelder kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, dersom minst
2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 i kommunen eller 500 i fylket,
står bak forslaget.
2. Kommunestyret eller fylkestinget
skal ta stilling til forslaget senest 6 måneder etter at det er
fremmet. Initiativtakerne skal informeres om de avgjørelser som treffes
og de tiltak som gjennomføres som følge av forslaget.
3. Et forslag med samme innhold kan
ikke fremmes to ganger i løpet av samme valgperiode. Et forslag
kan heller ikke settes frem på nytt før det er gått fire år siden
forslaget sist ble fremmet.
4. Et forslag som er fremmet etter
reglene i denne paragraf og som blir nedstemt i kommunestyret eller
fylkestinget, kan ikke påklages med mindre dette følger av andre
regler.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Ny § 39b
skal lyde:
Dersom 1/3 av kommunestyrets medlemmer ønsker å legge
et spørsmål som er til politisk behandling ut
til folkeavstemning, skal dette gjøres. Resultatet av folkeavstemningen
er bindende for videre politisk behandling i kommunen.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 67 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 23.06.35)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmigPresidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang
og evaluering av ordningen med velgerpåvirkning
på personvalget ved fylkestingsvalget 2003 og forutsetter
at resultatet av gjennomgangen fremmes for Stortinget på egnet
måte.
C.
Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering
av alternative løsninger når det gjelder hvilken
instans som skal gis myndighet til å ta stilling til klagesaker
før valget og før det nye Stortinget avgjør
klagene med endelig virkning, og komme tilbake
til Stortinget på egnet måte.
D.
Stortinget ber Regjeringen utrede problemstillinger knyttet
til lokale folkeavstemninger. Utredningen skal både omfatte
prinsipielle konsekvenser av bindende folkeavstemninger, og belyse
hvilke virkninger en modell der et bestemt antall innbyggere
i en kommune kan kreve en sak opp til folkeavstemning, kan ha for
lokaldemokratiet.
Stortinget ber Regjeringen på egnet måte
legge fram resultatet av utredningen.
Presidenten: B, C og D blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endring i lov 29. november 1991
nr. 78 om
Statens Bankinvesteringsfond
I
I lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond
skal § 5 første ledd bokstav a lyde:
Erverv av aksjer og andre
egenkapitalinstrumenter utstedt av norske banker og av selskap
som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier
bank, og rettigheter til slike.
II
Loven trer i kraft straks.
Votering
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om enerett til firma og
andre forretningskjennetegn mv.
I
I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett
til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven)
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om enerett til foretaksnavn og
andre forretningskjennetegn mv. (foretaksnavneloven)
Uttrykkene «firma», «firmaet» og «firmaer» erstattes med
uttrykkene «foretaksnavn», «foretaksnavnet» og «foretaksnavn» i
følgende bestemmelser: § 2-2 første, andre
(2 steder), tredje, fjerde, femte, sjette, sjuende, åttende
og niende ledd, § 2-3, § 2-4 første
og andre ledd (2 steder), § 2-5, § 3-3
første og andre ledd (3 steder), § 3-4, § 3-5
første (3 steder) og andre ledd, § 4-1
første og andre ledd (3 steder), § 4-2
første og andre ledd (6 steder), § 5-1, § 5-2, § 6-1, § 6-2
første ledd og § 7-1 første
ledd (2 steder).
Uttrykket «foretakets firma» skal
erstattes med uttrykket «foretaksnavn» i § 2-2
niende ledd.
Uttrykket «enkeltmannsforetak» erstattes
med uttrykket «enkeltpersonforetak» i følgende
bestemmelser: § 2-2 første ledd og § 2-4
første ledd.
Uttrykket «firmainnehaveren» skal
erstattes med «innehaveren av et foretaksnavn» i § 7-1
annet ledd.
Uttrykket «foretaksregisteret» skal
erstattes med «Foretaksregisteret» i § 5-1.
Kapittel I Overskriften skal lyde:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1-1 skal lyde:
En næringsdrivende kan få enerett
til foretaksnavn og eventuelle andre
forretningskjennetegn etter bestemmelsene i denne lov.
Med foretaksnavn menes
det offisielle navn på en næringsdrivende juridisk
person og kjennetegnet for et enkeltpersonforetak.
En juridisk person skal i rettergang og overfor offentlig myndighet
betegnes med sitt foretaksnavn. For enkeltpersonforetak nyttes innehaverens personnavn. Retten
til foretaksnavnet oppnås ved
at det tas i bruk her i riket som navn på foretaket eller
registreres, jfr. § 3-1.
For sin virksomhet kan et næringsdrivende
foretak også nytte annet kjennetegn (sekundært
forretningskjennetegn). Rett til sekundært forretningskjennetegn
oppnås ved at kjennetegnet innarbeides. Det anses å være
innarbeidet når, og så lenge, det
innen vedkommende omsetningskrets her i riket er godt
kjent som særlig kjennetegn for et foretak. Bestemmelsene
i denne lov, unntatt § 2-2 og 3-1, får
tilsvarende anvendelse for sekundære kjennetegn.
Kapittel II Overskriften skal lyde:
Kapittel 2. Krav til foretaksnavn. Registrering
§ 2-1 skal lyde:
Et foretaksnavn må ikke
være identisk med et foretaksnavn som er, eller blir, registrert
etter allerede innkommet melding til Foretaksregisteret, såfremt
det ikke foreligger samtykke fra vedkommende rettighetshaver. Et foretaksnavn
må som minimum bestå av en sammenstilling av tre bokstaver fra det
norske alfabet.
Navn på land, fylker eller
kommuner kan ikke nyttes som foretaksnavn.
§ 2-6 skal lyde:
Såfremt det ikke foreligger
samtykke fra vedkommende rettighetshaver, må et foretaksnavn ikke:
1. inneholde noe som er egnet til å oppfattes
som annens navn, kunstnernavn eller lignende, med mindre
det åpenbart siktes til en forlengst avdød person;
2. inneholde noe som er egnet til å oppfattes
som alminnelig kjent navn på en stiftelse, ideell forening eller lignende
sammenslutning;
3. inneholde noe som er egnet til å oppfattes som
den særpregede tittel på en annens vernede åndsverk, eller som
særskilt laget navn i slikt verk, hvis navnet er blitt alminnelig
kjent;
4. være egnet til å
forveksles med et varekjennetegn som etter lov 3. mars 1961 nr.
4 om varemerker eller lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker har
vern med eldre rett, eller med foretaksnavn eller sekundært forretningskjennetegn
som har vern etter loven her;
5. inneholde særegent navn på annens
faste eiendom, eller noe som kan forveksles med det.
Ny 2-7 skal
lyde:
Foretaksnavn kan ikke
registreres i Foretaksregisteret dersom det strider mot 2-1,
2-2, 2-3, 2-4 eller 2-5 i denne lov. Registerfører undersøker ikke
om foretaksnavnet som er søkt registrert krenker rettigheter etter
2-6.
For saksbehandlingen hos
registerfører gjelder bestemmelsene i lov 21. juni 1985 nr. 78 om
registrering av foretak.
Kapittel III Overskriften skal
lyde:
Kapittel 3. Vern for foretaksnavn. Administrativ overprøving
§ 3-1 skal lyde:
Rett til foretaksnavn vinnes
fra den dag foretaksnavnet tas i bruk
her i riket, eller fra den dag registreringsmelding kommer
inn til Foretaksregisteret, såfremt foretaksnavnet tas i bruk her i riket
innen ett år.
Rett til foretaksnavn
etter første ledd har den virkning at ingen kan ta i bruk eller
registrere et identisk foretaksnavn.
Rett til foretaksnavn opphører
fra den dag faktisk bruk opphører. For registrerte foretak
opphører alltid retten til foretaksnavnet når
foretaket slettes, med mindre foretaksnavnet og
virksomheten overtas av andre, jfr. § 4-1, eller
foretaket registreres på ny innen 6 måneder etter
at det er slettet etter § 7-3 andre
ledd annet punktum i lov 21. juni 1985 nr.
78 om registrering av foretak.
§ 3-2 skal lyde:
For at et foretaksnavn
skal ha vern mot lignende foretaksnavn eller varekjennetegn, må
foretaksnavnet oppfylle de krav til særpreg som gjelder etter lov
3. mars 1961 nr. 4 om varemerker 13.
Rett til foretaksnavn
etter første ledd har den virkning at ingen annen enn innehaveren
uhjemlet kan ta i bruk foretaksnavn eller varekjennetegn som er
så likt foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) at det er egnet til å
forveksles med dette i den alminnelige omsetning, jfr. 3-3.
Ny 3-6 skal
lyde:
Den som mener at et registrert
foretaksnavn krenker vedkommendes rettigheter etter 2-6, kan kreve
at registreringen oppheves ved administrativ overprøving. Kravet
må fremmes innen 3 år etter at registreringsvedtaket er fattet.
Et krav om administrativ
overprøving skal innleveres skriftlig til Patentstyret og inneholde
1.navn og adresse på den som fremsetter kravet,
2. foretaksnavnet
som kreves overprøvd (med organisasjonsnummer),
3.hvilke
grunner kravet bygger på,
4. nødvendig
dokumentasjon av forhold som påberopes til støtte for kravet.
Det skal betales fastsatt
avgift.
Hvis kravet om administrativ
overprøving ikke oppfyller vilkårene i andre ledd skal Patentstyret
gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene.
Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal kravet avvises
hvis ikke Patentstyret finner at det bør gis en ny frist for retting.
Patentstyret skal gi innehaveren
av det registrerte foretaksnavnet som kravet retter seg mot, melding
om kravet med en rimelig frist for uttalelse.
Er det innlevert to eller
flere krav om administrativ overprøving av samme registrering, kan
Patentstyret slå sakene sammen til én sak hvis det ikke fremsettes
en saklig begrunnet innvending mot dette.
Patentstyret kan ta hensyn
til forhold som ikke er berørt i kravet om administrativ overprøving.
Enhver kan kreve innsyn
i dokumentene i en administrativ overprøvingssak. Opplysninger om
forretningshemmeligheter kan unntas hvis den berørte parten krever det.
Når et slikt krav er innlevert, blir opplysningene ikke offentlige
før kravet er endelig avslått. Dokumenter som Patentstyret har utarbeidet
for sin interne saksforberedelse, kan unntas fra offentlighet.
Dersom Patentstyret finner
at et foretaksnavn er registrert i strid med lovens 2-6 og registreringshindringen
fortsatt foreligger, skal det fatte vedtak om å oppheve registreringen
av foretaksnavnet. Lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
7-1 om retting av feil gjelder tilsvarende.
Dersom kravet om administrativ
overprøving tas til følge, skal dette registreres i Foretaksregisteret
så snart adgangen til å påklage vedtaket etter 3-7 er uttømt eller
klagefristen har løpt ut.
Ny 3-7 skal
lyde:
Vedtak etter 3-6, herunder
i sak om innsyn etter 3-6 åttende ledd, kan påklages til Patentstyrets
annen avdeling av den som vedtaket har gått imot. En klage må være
innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den
dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen
skal inneholde
1. klagerens navn og adresse,
2. avgjørelsen
som det klages over,
3. hvilken
endring som ønskes i avgjørelsen,
4. hvilke
grunner klagen bygger på.
Fastsatt klageavgift skal
betales.
Andre parter i saken skal
snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.
Er vilkårene for å behandle
klagen oppfylt, kan Patentstyrets første avdeling oppheve eller
endre avgjørelsen hvis den finner det klart at klagen er begrunnet.
Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes
til Patentstyrets annen avdeling. Gir Patentstyrets første avdeling
en uttalelse til annen avdeling, skal en kopi sendes til partene.
Hvis vilkårene for å behandle
klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse
og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet
av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Patentstyrets annen avdeling
finner at det bør gis en ny frist for retting.
Tas klagen under behandling,
skal Patentstyrets annen avdeling foreta de undersøkelser som klagen
gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt
i klagen.
Bestemmelsene om innsyn
i dokumentene i 3-6 åttende ledd gjelder tilsvarende for dokumentene
i klagesaken.
Ny 3-8 skal
lyde:
Er det reist søksmål etter
5-1, skal Patentstyret utsette behandlingen av en overprøvingssak
inntil søksmålet er rettskraftig avgjort.
Den som har fremmet krav
om administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål etter 5-1
mens saken pågår for Patentstyret.
En avgjørelse fra Patentstyret
om å avvise eller avslå et krav om administrativ overprøving, eller
klage på et slikt vedtak, kan ikke bringes inn for domstolene.
Et vedtak fra Patentstyret
om å oppheve registreringen av et foretaksnavn på grunnlag av
3-6 kan bringes inn for domstolen av rettighetshaveren hvis klageretten etter
3-7 har blitt brukt, og Patentstyrets annen avdeling har avgjort
klagen. Søksmål må være reist innen to måneder etter den dagen da
meldingen om avgjørelsen ble sendt til rettighetshaveren. Det kan
ikke gis oppreisning mot oversittelse av søksmålsfristen, som skal
nevnes i meldingen om vedtaket.
Kapittel IV Overskriften skal lyde:
Kapittel 4. Overdragelse av foretaksnavn
Kapittel V Overskriften skal lyde:
Kapittel 5. Bruk av foretaksnavn i strid med loven. Søksmålskompetanse
m.m.
Kapittel VI Overskriften skal lyde:
Kapittel 6. Straff og erstatning
Kapittel VII Overskriften skal
lyde:
Kapittel 7. Forskjellige bestemmelser
II
I følgende bestemmelser skal utrykket «firma» og «firmaet» endres
til «foretaksnavn» og «foretaksnavnet»:
1. lov 22. mai 1902 nr. 10
Almindelig borgerlig Straffelov § 428
2. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 231
tredje ledd
3. lov 3. juli 1953 nr. 2 om sjøtrygdelag
4. lov 4. februar 1960 nr. 1 om boligbyggelag § 2
(2 steder), § 6 nr. 1 og § 60 andre
ledd
5. lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag § 3
(2 steder), § 9 nr. 1 og § 80 andre
ledd
6. lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker § 3
(2 steder), § 5 andre ledd, § 6
første ledd, § 14 nr. 4 og 6, § 17 første
ledd og § 47
7. lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker § 1
tredje ledd (2 steder) og § 4 nr. 1
8. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 2
9. lov 29. mai 1970 nr. 33 om mønster § 4
nr. 2 bokstav b
10. lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. § 27
nr. 2
11. lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling
og konkurs § 36 første ledd nr. 4, § 53
andre ledd og § 78 første
ledd nr. 1
12. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak § 3-5 nr. 1, § 3-6 første
ledd nr. 1, § 3-7 andre ledd, § 3-8 første
ledd nr. 1, § 3-8 første ledd nr. 6
og § 7-3 tredje ledd
13. lov 21. juni 1985 nr. 83 om selskaper og kommandittselskaper § 2-3
andre ledd bokstav a og § 3-23 tredje ledd
14. lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet § 1-1, tredje
ledd og § 3-4
15. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2-22 tredje ledd nr. 1
16. lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett § 5 andre
ledd bokstav e
17. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 5
andre ledd bokstav a og § 7
18. lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten § 102
andre ledd
19. lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker
og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner § 4-5 nr. 4
20. lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper § 2-2
første ledd nr. 1, § 2-3 første
ledd nr. 1, § 4-5 andre ledd, § 4-8
tredje ledd, § 13-6 første
ledd nr. 1 og § 16-5 første ledd
21. lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper § 2-2
første ledd nr. 2, § 2-3 første
ledd nr. 1, § 4-4 andre ledd nr. 4, § 4-11
fjerde ledd nr. 2, § 13-6 første ledd
nr. 1 og § 16-5 første ledd
22. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. § 7- 15 første og tredje
ledd og § 7-36 første og tredje
ledd
23. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer § 10-1
andre ledd nr. 1 og tredje ledd nr. 1
24. lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper § 4
tredje ledd nr. 1
25. lov 16. juli 1999 nr. 68 om omdanning av Norges Kommunalbank
til aksjeselskap § 3
26. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 10
andre ledd
27. lov 7. juni 2002 nr. 19 om personnavn § 3
tredje ledd nr. 2
I følgende bestemmelser skal utrykket «firma» og «firmaet» endres
til «navn» og «navnet»:
1. lov 21. juni 1985 nr. 78
om registrering av foretak § 3-2 nr. 1, § 3-3
nr. 1, § 3-6 tredje ledd nr. 1, § 6-2
første ledd nr. 1 og § 6-2 fjerde ledd
2. lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak § 10
nr. 1
3. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner § 63
første ledd bokstav a
I følgende bestemmelser skal «firmaloven» endres
til «foretaksnavneloven»:
1. lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser
m.m. § 27 nr. 2
2. lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura § 3
3. lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 10
andre ledd
III
I følgende bestemmelser skal uttrykkene «enkeltmannsforetak» eller «enmannsforetak» og «enkeltmannsforetaket» endres
til «enkeltpersonforetak» og «enkeltpersonforetaket»:
1. lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 218
andre ledd nr. 1 og § 231 første
ledd
2. lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av
foretak § 2-1 første ledd nr. 6, § 2-2, § 3-5
overskriften og første ledd i innledningen, § 4-2
første ledd nr. 1 og tredje ledd og § 6-2
første ledd nr. 5
3. lov 21. juni 1985 nr. 80 om prokura § 5
(2 steder)
4. lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret § 1
første ledd, § 2 bokstav a, § 4
første ledd bokstav c og andre ledd
og § 14 første ledd bokstav a
5. lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. § 1-2 første ledd nr. 11
6. lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt § 5-2
, § 11-20 første ledd bokstav c og § 12-10
første ledd bokstav a
7. lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 1-2 andre
ledd bokstav a
8. lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold § 1-2
bokstav c
I følgende bestemmelser endres
uttrykket «enkeltmannsbedrift» til «enkeltpersonforetak»:
I følgende bestemmelser endres
uttrykket «enkeltmannsdrift» til «enkeltpersondrift»:
IV
Ikrafttredelses-
og overgangsbestemmelser
1. Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer.
2. Endringene i firmaloven får bare anvendelse
på registreringsmeldinger som er mottatt i Brønnøysundregistrene etter
lovens ikrafttredelse, og for foretaksnavn som blir registrert
på grunnlag av slike søknader.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.