Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trond Helleland (H) (komiteens leder og ordfører for saken): Når vi i dag behandler saken om statlig overtakelse av konfliktrådene, er det etter et langt utredningsarbeid i forkant, der Statskonsult allerede i 1996 anbefalte at organiseringen av konfliktrådene innebar at ansvaret skulle plasseres ett sted.

I NOU 2000:22 anbefalte Wilhelmsen-utvalget at staten overtar ansvaret for konfliktrådene. Det er altså det Regjeringen nå følger opp, og de fleste høringsinstansene, så å si alle, har sluttet seg til forslaget om å overføre konfliktrådene fra kommunene til staten. Jeg synes det er spesielt viktig å sitere hva Kommunenes Sentralforbund har skrevet:

«Kommunenes Sentralforbund anser konfliktrådene for å være en del av rettspleien, og rettspleien for å være et statlig ansvarsområde. Konfliktrådene bør derfor omgjøres til statlige organer.»

Dette er komiteen samstemt enig i.

Ordningen med konfliktråd har blitt en viktig del av rettspleien. Den foreslåtte omleggingen vil styrke ordningen. Økt bruk av konfliktråd er spesielt et viktig virkemiddel i kampen mot barne- og ungdomskriminaliteten.

En statlig overtakelse av konfliktrådene vil etter komiteens mening gjøre det enklere å utvikle konfliktrådsordningen i tråd med samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien. I og med denne omleggingen vil også antall konfliktråd bli redusert, fra 36 til 22. Konfliktrådene skal følge politidistriktsgrensene, med unntak av Oslo og Akershus, hvor det blir ett konfliktråd. Dette er noe komiteen støtter. Det er viktig at en ved denne omleggingen fortsatt får en lokal forankring.

Det skal opprettes et sentralt sekretariat for konfliktrådene, og det skal samlokaliseres med det nye konfliktrådet for Oslo og Akershus. Dette er også noe komiteen støtter, da en vil få et sterkt og levedyktig fagmiljø for konfliktrådene i Norge.

Den lokale tilknytningen til kommunene og kommunestyrene er viktig, og komiteen er enig i at meglere fortsatt skal rekrutteres i alle landets kommuner. Det er viktig å ha meglere som er lokale, som kjenner de lokale forholdene, og som kan gjøre en god jobb i forhold til den aktuelle sak.

Ansatte som blir berørt av denne omleggingen, har alle krav på ny stilling i staten. I justiskomiteen håper vi og forutsetter at den opparbeidede kompetansen i konfliktrådene blir videreført.

Komiteen har også sagt noe mer generelt om bruken av konfliktråd. Vi ønsker at det skal være økt bruk av megling i konfliktråd og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om økt bruk av konfliktråd, og at anvendelsesområdet for konfliktrådene utvides. Slik vil en kunne oppnå at konfliktrådene utnyttes fullt ut som meglende organ. En lik praktisering av bruk av konfliktråd fra kommune til kommune er nødvendig for å unngå forskjellsbehandling avhengig av bosted. Forskjellig praksis i kommunene i dag gjør at noen blir tilbudt konfliktråd, mens andre likeverdige saker ikke blir det. Derfor hilser komiteen en statlig overtakelse velkommen som et virkemiddel for et mer likt tilbud over hele landet.

Bruk av konfliktråd er spesielt viktig med tanke på førstegangskriminelle, og særlig unge kriminelle. Konfliktrådet er i stor grad et tiltak som forebygger senere kriminalitet. Økt bruk av konfliktråd er i tråd med et ønske om å prøve å unngå fengsling av førstegangskriminelle. Konfliktrådet er en viktig del av strafferettspleien og et viktig tiltak mot mindre lovbrudd, særlig opp mot yngre førstegangskriminelle.

Det er et mål at flest mulig saker tas inn i konfliktrådet, og da spesielt i forhold til førstegangskriminelle. Vi ber derfor departementet foreta en vurdering av hvordan det er mulig å gjøre bruk av konfliktråd obligatorisk i visse typer saker, og komme tilbake til Stortinget med dette.

Til slutt har jeg lyst til å si at justiskomiteen har hatt mange saker til behandling i dag, og statlig overtakelse av konfliktrådene, som det er enstemmig oppslutning om, viser at komiteen er opptatt av hele spekteret i strafferettspleien.

Vi ønsker å benytte oss av megling. Vi ønsker å benytte oss av samfunnsstraff, men vi ønsker også – nå snakker jeg ikke nødvendigvis på vegne av hele komiteen, men på vegne av Høyre – å bruke straff, og det vil vi komme tilbake til når vi nå senere skal behandle saken om organisert kriminalitet og gjengangerkriminalitet. Men det er viktig å understreke at når det gjelder førstegangskriminelle, ungdom som har havnet utpå, er det viktig å ta i bruk virkemidler som gjør at en kan hindre en videre kriminell løpebane, og der tror vi konfliktrådene spiller en veldig viktig rolle. Vi er derfor glade for at vi nå får en statlig overtakelse og en enhetlig praksis.

Knut Storberget (A): Jeg kunne ha sluttet meg til saksordførerens gode innledning om konfliktrådene, og særlig det siste han sa. Dette er en avgjort viktig sak for oss, og den fortjener kanskje større oppmerksomhet enn det vi nå gir den, og det samfunnsdebatten gir saken.

For det første er selve omorganiseringen klok rent praktisk, administrativt og ikke minst i forhold til det saksordføreren også var inne på, om på mange måter å løfte konfliktrådsbehandlingen inn i strafferettskjeden og gi den en mye mer synlig og bedre plass enn det den har hatt. Jeg tror det i stor grad handler om å gi behandling i konfliktråd mer status. Dette er også et skritt i den retningen.

Arbeiderpartiet er veldig glad for at det er en samlet justiskomite – vi har også med oss Fremskrittspartiet, som senere i dag vil foreslå 30 års strafferamme for 16-17-åringer som begår gjentatte forbrytelser, og som kanskje kan gå i konfliktrådet i stedet – som stiller seg bak de kommentarene og innspillene som er kommet, og som faktisk gjør denne saken viktigere enn det den synes å være. Vi har behov for konfliktrådsbehandling, først og fremst fordi i mange av de konfliktene som særlig førstegangskriminelle og yngre mennesker kommer opp i, trengs det i mye større grad konfliktdemping og tiltak som kan reparere de skadene som fornærmede er blitt påført. Så ikke bare fornærmede i mange straffesaker, men også gjerningsmenn og -kvinner vil ha stor nytte av å få behandling i konfliktråd, der man faktisk vil få til konfliktdemping og reparasjon.

Derfor er det viktig at det er en enstemmig komite som i dag sier i sin innstilling – det må departementet merke seg – at man ønsker en økt bruk av konfliktråd, og at dette er viktig, og, som komiteen sier, at det er et mål at flest mulig saker skal kunne tas i konfliktråd. Det er en sterk formulering. Dette kan bidra til å rette opp noe av den skjevheten vi ser når vi sammenligner Norge med andre nordiske land i forhold til bruken av alternative straffereaksjoner – særdeles viktig.

Særlig glad er jeg for at det også er en samlet komite som ber Regjeringa vurdere obligatorisk bruk av konfliktråd i visse saker. Jeg tror faktisk det må til på en del områder – særlig på bakgrunn av at jeg har sett vekslende praksis fra distrikt til distrikt. Man vil kunne rette på noe ved å få færre konfliktrådskontorer knyttet opp mot politiet, helt klart. Men det at man får kjøreregler i forhold til noen obligatoriske områder, vil kunne bidra til at man slipper denne forskjellsbehandlingen fra distrikt til distrikt, som nye reformer ofte resulterer i, men også forskjellsbehandling innad i distriktene. Man har sett at noen 16-17-åringer får én reaksjon for det samme forholdet, mens andre helt tilfeldig må gå i retten og få en plett på sitt rulleblad – grovt urettferdig.

Slik sett tror jeg de grep som departementet har foreslått, og som justiskomiteen i dag slutter seg til, vil bidra til likebehandling. Det vil også bidra til at vi kan få en større andel av reaksjonene, slik komiteen gir uttrykk for, i konfliktråd, og det vil gagne dem som er fornærmet ved de straffbare og klanderverdige handlingene.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Når jeg tar ordet, er det ikke fordi jeg har tenkt å tilføre nye momenter i debatten, men nettopp for å understreke, slik det har vært sagt allerede av både komiteens leder, sakens ordfører og representanten fra Arbeiderpartiet: Dette er en viktig sak. Det er nødvendig at vi i de mange sakene vi i dag har framme, understreker det, slik at det ikke bare skal forstås som et enkelt pliktløp, hvor man gjør noe uten at man mener så mye med det. Dette er faktisk en sak vi mener mye med.

Det er viktig at vi kan forsøke å forhindre kriminelle løpebaner, særlig hos unge mennesker som er førstegangskriminelle, og som kanskje gjennom fengselsvesenet kan komme til å få impulser, vil jeg nesten kalle det, til å fortsette sin kriminelle løpebane. Vi har hørt mye om det i ulike fengselssammenhenger, det foregår påvirkning fra eldre kriminelle som fører til at yngre går videre på sin kriminelle løpebane. Derfor er det viktig at vi kan gripe fatt i problemstillingen på en annen måte. Og konfliktråd er nettopp en slik måte å gjøre det på.

Konfliktrådene har, som det har vært understreket, hatt sin forankring i kommunene – noen med entusiasme fra kommunenes side, andre uten entusiasme og kanskje til dels med motvilje. Derfor er det så riktig og så viktig at Regjeringen har foreslått at dette skal gå over på statens hender. Det er også flott at komiteen er samlet og enstemmig i den innstillingen som foreligger i dag.

Jeg tror også, som det har vært understreket, at å samle det på statens hender vil føre til en mer ensartet praksis. Jeg tror at dette også kan føre til – særlig dersom man gjør slik som komiteen anbefaler, bruker konfliktråd i flere saker enn det som har vært tilfellet til nå – at vi får hindret flere personer i å utvikle en kriminell løpebane.

Det er en meget viktig sak vi har på dagsordenen, og det er viktig at vi fatter nettopp det vedtaket vi i dag gjør, og det er viktig at vi gjør det enstemmig.

Presidenten: Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er straks over. Møtet heves, og nytt møte settes kl 18.

Behandlingen av sak nr. 4 fortsatte på kveldsmøtet.