Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.

Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er glad for at justiskomiteen enstemmig har sluttet seg til Regjeringens forslag om en statlig overtakelse av konfliktrådene.

Jeg har merket meg at en enstemmig komite også slutter seg til den foreslåtte geografiske inndelingen av rådene og det antallet råd som i henhold til dagens rammer er foreslått som det mest forsvarlige. Komiteen har i tillegg gitt støtte til forslaget om et sentralt konfliktrådssekretariat samlokalisert med konfliktrådet for Oslo og Akershus. Regjeringen vil arbeide for at dette fagmiljøet, sammen med de øvrige konfliktrådene, skal bli viktige bidragsytere i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet.

Forslaget om å redusere antallet konfliktråd vil få konsekvenser for noen av de ansatte i konfliktrådene ved at arbeidsstedet deres blir flyttet. Alle som er ansatt i konfliktrådene på overtakelsestidspunktet, vil imidlertid ha rett til å beholde stilling i statlig ordning. Jeg er opptatt av å gjennomføre en forsvarlig prosess overfor de ansatte, slik at virksomhetsoverdragelsen er til minst mulig ulempe for dem. Målet er å beholde mest mulig av den opparbeidede kompetansen i konfliktrådene.

Det er viktig å ivareta den lokale tilknytningen til de enkelte kommunene. Dette har Regjeringen valgt å gjennomføre ved å beholde ordningen med rekruttering av meglere fra hver kommune og ved å beholde ordningen med en representant oppnevnt av kommunestyret i oppnevningsutvalget for konfliktrådet. I tillegg vil jeg arbeide for å videreføre de mange etablerte avtalene om gratis meglerlokaler i kommunene. Det er min oppfatning at kommunene har stor nytte av konfliktrådenes arbeid som lokale konfliktløsere og kriminalitetsforebyggere.

Jeg er enig med komiteen som understreker ønsket om økt bruk av megling i konfliktråd. Konfliktrådsmegling er et svært viktig virkemiddel i arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet. Som varslet i St.prp. nr. 1 for inneværende periode, har Justisdepartementet allerede satt i gang en rekke tiltak for å øke sakstallet i konfliktrådene. Det er bl.a. avholdt både et sentralt seminar og flere lokale seminarer for politiet, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen om konfliktråd og bruken av megling som tiltak. Departementet har også, gjennom et tett samarbeid med Riksadvokaten, satt i gang et prøveprosjekt som gir 71 lensmenn påtalekompetanse til å overføre saker til konfliktråd. Jeg vil komme tilbake til Stortinget ved en passende anledning med resultatet av den satsingen på økt sakstilfang som Justisdepartementet har igangsatt.

Jeg har merket meg at komiteen ønsker en ordning med obligatorisk bruk av konfliktråd vurdert i visse typer saker.

Megling i konfliktrådet er basert på frivillighet for alle berørte parter. Dette er et grunnleggende prinsipp, som Europarådet har lagt til grunn i sin anbefaling fra 1999 om megling i straffesaker. Det samme prinsippet nevnes uttrykkelig i en anbefaling fra FNs ECOSOC fra 2002, samt i en ny svensk lov om megling i straffesaker som trådte i kraft i fjor.

En av målsettingene for konfliktrådsmegling er at gjerningspersonene skal lære av det som har skjedd og selv ta ansvar for den skade og/eller krenkelse de har påført ofrene. En god grobunn for læring oppstår ikke ved tvang. Læringen fungerer best dersom deltakelsen i en læringsprosess er basert på frivillighet og egen motivasjon. Erfaringene fra konfliktrådene og fra internasjonal forskning viser at det å aktivt måtte si «ja» eller «nei» til megling har en positiv virkning i seg selv, ikke minst for unge mennesker. Ved at den unge tar et bevisst valg i forhold til megling, er mye vunnet i forhold til å bringe partene nærmere hverandre. Disse tankeprosessene kan bidra til en bevisstgjøring om og økt innsikt i følgene av egne valg og handlinger. At man gis mulighet til å velge – og faktisk også må velge – kan være en nyttig erfaring for enkelte. De partene som faktisk samtykker i å møte til megling, har allerede tatt standpunkt til at de er villige til å møte den andre parten med det formål å komme fram til en løsning sammen. De aller fleste velger å si ja til megling, og for unge lovbrytere er nettopp dette en viktig motivasjonsfaktor når det gjelder å ta ansvar selv for egne handlinger.

Jeg vil imidlertid på bakgrunn av komiteens merknad på ny vurdere en obligatorisk ordning i visse typer saker opp mot andre tiltak og løsninger for de unge lovbrytere som ikke samtykker til megling. Jeg oppfatter at komiteens hovedintensjon er at man egentlig vil unngå at unge ender i andre deler av straffesakskjeden. Man er med andre ord svært opptatt av, slik jeg ser det, at man ikke skal ende til soning i fengselsinstitusjoner. Det er slik jeg leser komiteens engasjement, både om økt bruk av konfliktråd og om å vurdere obligatorisk konfliktrådsbruk i visse typer saker.

På den bakgrunn vil jeg gå inn i dette med et åpent sinn. Jeg deler komiteens oppfatning slik den kommer til uttrykk gjennom en enstemmig innstilling, om at det er et mål i seg selv å øke bruken og se om vi kan få flere unna et soningssystem som ofte kan medvirke til å rekruttere unge inn i en kriminell løpebane. Ingen av oss ønsker det. Komiteen ønsker det ikke, og jeg ønsker det heller ikke som statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.