Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Beate Heieren Hundhammer (H) (ordfører for saken): En samlet sosialkomite har gitt sin tilslutning til at svangerskapskontroll hos jordmor i privat praksis skal bli gratis. Ved å innføre refusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat praksis sikres den gravide frihet til selv å kunne velge om hun ønsker oppfølging av svangerskapet hos lege eller jordmor.

Selv om en samlet komite går inn for refusjon fra folketrygden, går det fram av merknadene at de ulike argumentene for å gjøre denne lovendringen vektlegges noe forskjellig av de ulike partiene. I tillegg ønsker ikke Fremskrittspartiet å forutsette driftsavtale med kommunen for å utløse refusjon.

Jeg forutsetter at de andre partiene begrunner sitt syn, så jeg vil konsentrere meg om begrunnelsen fra regjeringspartiene og Høyre spesielt.

Den viktigste grunnen til å innføre refusjon for privatpraktiserende jordmødre er å sikre den gravide en reell frihet i forhold til hvem som skal ha hovedansvaret for oppfølgingen under svangerskapet. Retten til gratis svangerskapsomsorg må gjelde enten kvinnen ønsker å gå til lege eller til jordmor, og være uavhengig av om det er privat eller offentlig virksomhet. I dag gjelder denne retten ved oppfølging av jordmor bare dersom jordmor er offentlig ansatt eller ansatt hos privatpraktiserende lege. Det er uakseptabelt at den gravide selv skal betale dersom hun velger å gå til en privatpraktiserende jordmor, kanskje på grunn av mangel på et offentlig tilbud.

Samtidig er dette en viktig anerkjennelse av jordmors selvstendige rolle i svangerskapsomsorgen. Jordmor kan ha en sentral rolle i oppfølging av gravide, og dette bør gjenspeiles i hvordan dette tilbudet er organisert. Den nye bestemmelsen legger til rette for en likestilling av jordmødre som er ansatt på helsestasjon eller hos lege, og de jordmødrene som driver egen virksomhet.

Rett til refusjon fra folketrygden forutsetter driftsavtale med kommunen. Kravet om en kommunal driftsavtale som vilkår for refusjon har sammenheng med at kommunen har ansvaret for å yte helsetjenester som et ledd i svangerskapsomsorgen. Dette ansvaret må følges opp av en kommunal frihet til å organisere tilbudet. Sosialkomiteen har imidlertid understreket at de som driver virksomhet av et visst omfang, bør få tilbud om slike avtaler.

En anerkjennelse av jordmors selvstendige rolle i svangerskapsomsorgen, slik denne loven vil bidra til, vil også kunne føre til en større etterspørsel etter jordmor, noe som igjen vil føre til press på de kommunale myndigheter for å sørge for en bedre jordmordekning.

En enstemmig komite har pekt på at jordmødre tilknyttet helsestasjoner og privatpraktiserende leger har mulighet innenfor gjeldende regelverk til å utløse refusjon for mer enn selve svangerskapskontrollen. Komiteen har derfor understreket at forskriftene må utformes slik at kvinnens valgfrihet med hensyn til hvem som skal ha hovedansvaret for svangerskapsomsorgen, blir reell, og slik at man unngår unødvendige trygderefusjoner ved at den gravide må foreta tilleggskonsultasjoner hos annet helsepersonell.

Det er ikke sosialkomiteens eller Stortingets oppgave å utarbeide forskrifter, men et flertall i komiteen har forutsatt at refusjon for svangerskapskontroll også inkluderer såkalt etterkontroll. Videre legger en enstemmig komite til grunn at jordmor fortsatt, gjennom ny § 5-12, skal få refusjon for familieplanlegging som gjøres som en del av svangerskapsomsorgen, slik det i dag er hjemmel for gjennom § 5-11, som foreslås opphevet. I denne sammenheng ber også komiteen om at Regjeringen fastsetter en honorartakst for individuell prevensjonsveiledning for jordmødre.

Når en enstemmig komite legger til grunn at familieplanlegging skal videreføres som i dag, må jeg imidlertid understreke at Regjeringen ikke har foreslått noen innstramming i forhold til dagens ordning, som innebærer refusjon for familieplanlegging som en del av svangerskapsomsorgen.

Proposisjonen omtaler også nivået på taksten for hjemmefødsler der jordmor ikke har driftsavtale eller kommunal stilling. Et flertall i komiteen støtter Regjeringens vurdering om å øke denne taksten, slik at den jordmoren som har ansvar for hjemmefødsel, også får mulighet til å utføre svangerskapskontrollene. Det skulle bare mangle om ikke gravide som ønsker å føde hjemme, skulle få den tryggheten det er at den samme jordmor som har ansvar for fødselen, også har ansvaret for svangerskapskontrollen, selv om jordmoren ikke har avtale med kommunen.

Høyre er svært fornøyd med at denne loven er på plass. Dette har vært en prosess som begynte med behandlingen av den såkalte akuttmeldingen, hvor Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti stod bak et forslag der en bad Regjeringen fremme forslag til lovfesting av den trygderefusjon som vi i dag behandler. Denne odelstingsproposisjonen inviterer Stortinget til å vedta en lov som legger til rette for større valgfrihet og mangfold i svangerskapsomsorgen. En kvinne skal ha rett til gratis svangerskapsomsorg uavhengig av om hun går til lege eller jordmor, og uavhengig av om det er offentlig eller privat virksomhet.

Gunn Olsen (A): Når Odelstinget i dag behandler Ot.prp. nr. 89 for 2002-2003, som omhandler refusjon for svangerskapskontroll utført av jordmødre i privat praksis, vil det bety en viktig lovendring for gravide kvinner. Vi er også kjent med at jordmødrene sjøl har vært veldig opptatt av muligheten for refusjon.

Når fokuset på refusjon har vært så sentralt i denne saken, er det viktig for Arbeiderpartiet å presisere at vi ikke på noen måte har ønsket at jordmorens sentrale rolle i den kommunale svangerskapskontrollen skal komme i bakgrunnen. Det tror vi heller aldri har vært verken jordmororganisasjonenes eller Stortingets mening.

I innstillingen til akuttmeldingen fremmet flertallet, som Arbeiderpartiet var en del av, forslag om trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmødre i privat så vel som i offentlig virksomhet. Det får vi nå, sjøl om det er nyanser i komiteens syn, slik saksordføreren redegjorde for, og slik det framgår av merknadene fra komiteen. Men det vil være med på å sikre jordmødrenes plass i primærhelsetjenesten, og det er det som er viktigst for oss.

I valgkampen fikk vi en henvendelse fra en gravid kvinne på Rena. Det var ikke noen jordmor der, på grunn av sykdom, og kommunen klarte ikke å skaffe vikar. Den vordende moren, som ønsket å fortsette med svangerskapsoppfølging hos jordmor, tok kontakt med kommunehelsetjenesten i nabokommunen, som var Elverum. Der var det også helt fullt. Men en privatpraktiserende jordmor hadde mulighet til oppfølging gjennom hele svangerskapet. Det kostet 6 000 kr. Det er et eksempel, men det er dessverre ikke enestående. For de aller fleste er det ganske mye penger, og slik kan det ikke fortsette å være. Det er urimelig at de som velger privat løsning, ofte i mangel av et offentlig tilbud, må betale dette sjøl. Derfor er det så viktig at vi nå får disse refusjonsreglene som sikrer alle gravide et likt tilbud.

Det er betryggende at de private jordmødrene må ha avtale med kommunen, ikke minst ut fra hensynet til geografisk fordeling av jordmødre. Vi vet at små kommuner er sårbare og kan bli helt uten jordmor i perioder. Arbeiderpartiet håper at denne refusjonen for jordmødre med privat driftsavtale bedrer småkommunenes muligheter til samarbeid om både fravær og vakanser. Vi ønsker oss jo levende bygder og levende byer med mange barn. Derfor er det så viktig at vi nå sikrer gratis og god svangerskapsoppfølging.

Harald T. Nesvik (FrP): Det er i all hovedsak en enstemmig komite som stiller seg bak selve forslaget om en lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat praksis. I den forbindelse vil jeg bare stille meg bak det som saksordføreren var inne på i sitt innlegg, hvor hun redegjorde på en helt utmerket måte for det som egentlig er hele komiteens syn.

Fremskrittspartiet har ett divergerende syn i denne saken. Det går på den begrensningen som det legges opp til, ved et krav om at jordmor skal ha avtale om driftstilskudd med kommunen. Dette er en begrensning som etter Fremskrittspartiets mening er så betydelig at vi vil stemme imot dette forslaget. Vi mener at det er den kompetansen som jordmoren innehar i utgangspunktet, som skal være utslagsgivende for refusjon, og ikke om vedkommende må ha fått en driftsavtale med kommunen. Derfor vil Fremskrittspartiet stemme imot § 5-12 første ledd andre punktum som går på selve begrensningsbiten, og stemme for resten.

Olav Gunnar Ballo (SV): SV er opptatt av at vi skal ha en god svangerskapsomsorg med et likeverdig tjenestetilbud over hele landet, uavhengig av hvor man måtte bo. Det som vil være helt sentralt i et slikt tilbud, er at jordmoren spiller en nøkkelrolle. Vi tror at en svangerskapsomsorg basert kun på kontakt med lege er en mangelfull svangerskapsomsorg, og at jordmoren har så mye verdifullt å tilføre at det er viktig med aktive tiltak som ledd i å rekruttere jordmødre til alle landets kommuner, eventuelt i et samarbeid mellom ulike kommuner, for på den måten å sikre det.

SV har vært skeptisk til det som ble tatt opp i forbindelse med behandlingen av akuttmeldingen i Stortinget, en tilnærming som skulle gå på en generell refusjonsrett for jordmødre uten at det var bundet opp til forpliktelser. Grunnen til at vi var skeptisk til det, var at det kunne virke mot sin hensikt, nemlig at man ville rekruttere mange jordmødre når det ble gitt refusjonsrett, til de deler av landet som allerede hadde best jordmordekning, og på den måten ville man kunne risikere at nettopp distrikter som slet med å rekruttere jordmødre, ikke fikk jordmødre.

Derfor er vi glad for den tilnærmingen som Regjeringen har valgt, fordi man knytter dette opp til et kommunalt driftstilskudd. Det betyr at kommunen i så fall ville se seg tjent med å ha et driftstilskudd alternativt til en fastlønnsavtale og på den måte foreta en vurdering med hensyn til hva som er mest tjenlig.

Det betyr også at kommunen vil ha mulighet til å legge føringer med tanke på hvordan jordmorens praksis skal være, inkludert deltakelse på helsestasjon, eventuelt i et samarbeid med en helsestasjonslege eller en av fastlegene. På den måten kan man få til en helhetlig svangerskapsomsorg. SV har dermed ikke noen problemer med å støtte forslaget, slik det nå foreligger fra Regjeringen, fordi den typen føringer er lagt.

Komiteen skal senere diskutere lov om bioteknologi, og jeg vil si at det å sikre jordmorens plass, det å sikre en basal svangerskapsomsorg er viktig også i det perspektivet. Det man ofte glemmer, er at det er de nære ting den omsorgen handler om, ikke den veldig teknologiserte hverdagen, kanskje i regi av høyt spesialiserte gynekologer, der de basale tjenestene ikke ivaretas på en god nok måte. For SV vil det derfor være særdeles viktig å utvikle de tjenestene, slik at man rekrutterer flest mulig jordmødre og sikrer at jordmoren beholder, ikke mister, sin plass i svangerskapsomsorgen framover. Man må ikke glemme at svangerskapsomsorg først og fremst handler om det normale, ikke om tilstander som er unormale, eller som skulle gi opphav til frykt, men om helt basale, normale funksjoner som de fleste kvinner gjennomlever i løpet av et liv, og som skal ivaretas på en trygg og basal måte. Også i det perspektivet vil vi være opptatt av å utvikle tjenestene i et samarbeid, med modeller for samarbeid hvor både jordmor og fastlegen skal spille en nøkkelrolle, og hvor de spesialiserte tjenestene først og fremst skal ha en plass når det er behov for det ut fra undersøkelser som dokumenterer et slikt behov, slik at man unngår et helt unødvendig forbruk av ressurser på for høye nivåer, ofte i konflikt med hva som vil være tjenlig for den gravide og hennes pårørende.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Få har et så spennende yrke som jordmødrene – så nær innpå livet og døden. Jordmødrene har alltid hatt en sentral rolle hver gang et barn er kommet til verden. Deres kompetanse er som regel helt avgjørende for at fødselen skal få et lykkelig utfall. Jordmødrenes innsats er en av årsakene til at vi i Norge har en så god fødselsstatistikk for levende fødte barn. En viktig årsak til gode resultater er nok at mødrene blir fulgt opp med svangerskapskontroller fra tidlig i graviditeten.

Den stabile og kontinuerlige kontakten med samme jordmor og lege er med på å formidle trygghet for kvinner som er i en sårbar situasjon. Disse kontrollene ble tidligere lagt kun til helsestasjonene, men har siden 1995 også blitt utført av jordmor som har vært tilsatt hos en privatpraktiserende lege. Noen få jordmødre har drevet svangerskapsomsorg i privat praksis med full egenbetaling.

Kristelig Folkeparti støtter forslaget om endringer i folketrygdloven § 5-12 som fører fram til at det åpnes for at jordmødre i privat praksis kan kreve trygderefusjon for svangerskapskontroll. Til nå har kvinner som har benyttet privatpraktiserende jordmødre, betalt alt det selv. Forslaget sikrer kvinnens valgfrihet i og med at alle kvinner, uansett økonomisk status, kan benytte seg av den jordmoren de ønsker, forutsatt at jordmoren har kommunal driftsavtale. Dersom det er faglig forsvarlig og det ligger til rette for hjemmefødsel, skal kvinnen fortsatt få velge dette.

Det er de samme prinsippene som legges til grunn for stønad fra trygden for privatpraktiserende jordmødre som f.eks. fysioterapeuter. Kristelig Folkeparti ser det som en kvalitetssikring for de gravide at begge disse grupper nå får driftsavtale. Mange fysioterapeuter driver med svangerskapskurs.

Driftsavtale sikrer at jordmødrene blir integrert i kommunehelsetjenesten. Det bør komme klart fram i avtalen hvordan samarbeidet med f.eks. legetjenesten og helsestasjonen skal organiseres, slik at disse sammen kan drive forebygging og forberedende fødselskurs.

Jeg tar det for gitt at refusjon for svangerskapskontroll også inkluderer såkalt etterkontroll.

Kristelig Folkeparti ønsker ikke å gå så langt som Fremskrittspartiet, som ønsker å la alle jordmødre få trygderefusjon, også uten kommunale driftsavtaler i bunn. Til nå har mange distriktskommuner slitt med rekruttering av jordmødre. Erfaring viser at dersom en utelater kravet om kommunalt driftstilskudd, kan det føre til en overetablering i sentrale strøk og dermed svekke rekrutteringen i distriktene.

Kristelig Folkeparti støtter flertallet og er glad for den mulighet til trygderefusjon som nå skal gis til privatpraktiserende jordmødre. Det er likevel hensynet til mor og barn som er det viktigste, og som fortsatt ligger til grunn for all svangerskaps- og fødselsomsorg.

Ola D. Gløtvold (Sp): Det er stor enighet om å lovfeste trygderefusjon for jordmødre i privat praksis. Senterpartiet ønsker god svangerskapskontroll med et likeverdig tilbud over hele landet, og en bedre dekning enn det vi har i dag. Det viser seg at ca. 13 pst. av jordmorstillingene i dag ikke er besatt ute i kommunene, at drøyt 60 kommuner ikke har et eget tilbud, og at 20 kommuner ikke i det hele tatt har noe tilbud. De kommunene som ikke har et eget tilbud, løser dette i samarbeid med jordmortjenesten enten i nabokommunen eller til og med i enkelte tilfeller i nabolandet, etter det jeg kjenner til.

Da Stortinget behandlet St.meld. nr. 43 for 1999-2000, den såkalte akuttmeldingen, reserverte Senterpartiet seg mot, sammen med SV, å innføre en generell refusjonsordning for privatpraktiserende jordmødre. Det var begrunnet i at det kunne bidra til å gjøre det enda vanskeligere for kommuner med rekrutteringsvansker å skaffe seg jordmødre, fordi en generell refusjonsordning særlig ville gjøre det lønnsomt å etablere seg i folkerike områder, der en i utgangspunktet ikke har spesielle rekrutteringsvansker. En generell refusjonsordning, slik Fremskrittspartiet vil ha, vil altså etter vårt syn ikke tjene intensjonen om en bedre geografisk fordeling av jordmødre, men i verste fall bidra til å forsterke de geografiske skjevheter som vi allerede har i dag.

Imidlertid er vi veldig tilfreds med at departementet knytter refusjonsordningen opp til kommunal driftsavtale. Dermed vil det være den enkelte kommunes vurdering av hvordan tjenesten best kan organiseres, som legges til grunn. Disse medlemmer tror at den beste måten å sikre denne rekrutteringen av jordmødre på er å innføre en refusjonsordning som er knyttet til et samlet kommunalt tilbud. Vi støtter derfor lovforslaget. Det må være slik at det er kommunens behov som er avgjørende, og ikke i samme grad hvor stor privat virksomhet som har vært i kommunen på forhånd.

Vi har merket oss at den saken som legges fram av Regjeringen i dag, ikke inneholder rett til refusjon for veiledning i familieplanlegging, og ønsker å påpeke at mange helsestasjoner i dag arbeider med familieplanlegging i helsestasjonen, i mange tilfeller rettet mot ungdommen. Vi mener at et slikt tilbud er viktig og riktig, og synes at dette arbeidet, knyttet til jordmorarbeidet i kommunen, også bør være refusjonsberettiget når det er et tilbud som gis i helsestasjonens regi. Videre mener vi at det må være et nært samarbeid mellom kommunens leger, om det er fastlege eller kommunalt tilsatt lege, og disse privatpraktiserende jordmødrene, slik at man får et helhetlig tilbud som går på svangerskapskontroll og de ting som ligger inne der, pluss dette med familieplanlegging og oppfølging etter at fødsel har skjedd.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Det lovforslaget Odelstinget behandler i dag, innebærer en oppfølging av Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 for 1999-2000, den såkalte akuttmeldingen. Stortinget bad da Regjeringen fremme forslag til lovfesting av trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som i offentlig virksomhet.

Svangerskapskontroller hos privatpraktiserende lege har lenge vært dekket av folketrygden. For å stimulere kommunene til å organisere svangerskapsomsorg i helsestasjon ble det fra 1. januar 1991 innført en egen refusjonsordning for svangerskapsomsorg i helsestasjon. En forutsetning for refusjon var bl.a. et samarbeid mellom lege og jordmor ved helsestasjonen.

Den kommunale jordmortjenesten ble gjort obligatorisk 1. januar 1995. For å legge et grunnlag for at jordmor også i samarbeid med privatpraktiserende lege kan utøve svangerskapsomsorg, ble det ved endring av normaltariffen for leger i mai 1995 innført en takst for svangerskapskontroller utført av jordmor ansatt hos lege.

Trygden gir i tillegg stønad til jordmorhjelp ved fødsler utenfor institusjon, følgetjeneste og vendereis/blindalarm både for privat og kommunal jordmortjeneste.

Det har lenge vært en politisk målsetting å styrke jordmorens rolle i kommunehelsetjenesten. Fra et brukersynspunkt er det vesentlig å kunne velge den form for svangerskapskontroll eller -omsorg man ønsker. Eksempelvis vil noen foretrekke medisinske kontroller, kanskje helst hos en lege de kjenner godt. Flere kvinner ønsker svangerskapsomsorg hos jordmor. Andre vil kunne ha ønske om en mer helhetlig omsorg i helsestasjon.

Med etablering av den nye refusjonsordningen vil de gravide også kunne få vederlagsfri svangerskapsomsorg hos privatpraktiserende jordmor. Forslaget innebærer at jordmortjenesten vil bli likestilt med fastlegetjenesten og fysioterapitjenesten med hensyn til organisasjonsmodell og finansiering. Kommunene har et lovpålagt ansvar etter kommunehelseloven for å sørge for et tilstrekkelig tilbud av disse tjenestene og velger selv den mest hensiktsmessige organiseringen ut fra lokale forhold. Kommunene kan velge mellom å opprette faste stillinger for personellet eller inngå driftsavtaler med privatpraktiserende yrkesutøvere. Enten yrkesutøveren har avtalepraksis eller er ansatt i kommunen, utbetaler trygden refusjon for arbeidet, i sistnevnte tilfelle til kommunen som arbeidsgiver. Vilkåret om driftsavtale for å kunne innkreve refusjon i privat jordmorpraksis er viktig for å motvirke både rekrutteringssvikt til jordmorvirksomhet i kommunene og geografisk skjevfordeling av tilbudet, som enkelte talere har vært inne på i dagens debatt. Kommunene vil også gjennom driftsavtalen kunne sikre et samarbeid med legetjenesten, som er viktig.

Med dette opplegget forsvinner behovet for den særskilte refusjonsordningen for svangerskapsomsorg i helsestasjoner, som derfor er foreslått opphevet. Kommunene har i utgangspunktet det fulle finansieringsansvaret for forebyggende tiltak som skolehelsetjeneste og helsestasjonsvirksomhet. Den delvise trygdefinansieringen av svangerskapsomsorgen i helsestasjon har vært og vil fortsatt være et avgrenset unntak fra denne hovedregelen.

Veiledning i familieplanlegging er en naturlig del av svangerskapsomsorgen. I det anbefalte opplegget for kontroller i forbindelse med svangerskap inngår også en kontroll noen uker etter fødselen. Under denne vil det ofte gis veiledning i familieplanlegging, og dette har vært og vil fortsatt være omfattet av trygdens finansieringsansvar, enten kontrollen og veiledningen skjer hos lege, hos jordmor eller i helsestasjon.

I den forbindelse finner jeg det naturlig, som flertallet i komiteen ber om, at departementet også fastsetter en honorartakst for individuell prevensjonsveiledning hos jordmor. I tillegg til å fungere som grunnlag for trygdens oppgjør i forbindelse med veiledning i familieplanlegging, vil taksten regulere betalingen for ungdom og andre som ønsker prevensjonsveiledning av jordmor uavhengig av svangerskapsomsorg. Dette blir parallelt til det som gjelder hos lege. For ordens skyld vil jeg presisere at alle tilbud ved kommunale helsestasjoner er gratis for brukerne. Det gjelder også for tilbud om prevensjonsveiledning i helsestasjon.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.