Etter at det var ringt til votering, uttalte
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 28. juni 2002
nr. 61 om felles
regler for det indre marked for naturgass, i lov
29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
(petroleumsloven) og i somme andre lover
I
I lov 28. juni 2002 nr. 61 om felles
regler for det indre marked for naturgass vert det gjort
slike endringar:
Tittelen på lova
skal lyde:
Lov om felles regler for det indre
marked for naturgass (naturgassloven)
Overskrifta romertall I vert oppheva.
§ 2 bokstav b skal lyde:
overføring, transport av naturgass
gjennom et høytrykksgassrørledningsnett, unntatt oppstrøms gassrørledningsnett,
med sikte på levering til kunder,
§ 2 bokstav c skal lyde:
distribusjon, transport av
naturgass gjennom lokale eller regionale
gassrørledningsnett, med sikte på levering til
kunder,
§ 2 bokstav f skal lyde:
system, ethvert overførings- eller
distribusjonsnett, LNG-anlegg eller
lageranlegg som eies eller
drives av et naturgassforetak, lagring i rørledning
og foretakets anlegg som yter tilknyttede tjenester, samt tilknyttede foretaks anlegg som
er nødvendig for å gi adgang til overføring,
distribusjon og LNG,
§ 2 ny bokstav g skal
lyde:
LNG-anlegg, en terminal
som brukes til omdanning av naturgass til væske eller
import, lossing og regassifisering av LNG, herunder tilleggstjenester
og midlertidig lagring som er nødvendig for regassifiseringen
og den påfølgende levering til overføringsnettet,
men skal ikke omfatte noen del av LNG-terminaler
som brukes til lagring,
§ 2 ny bokstav h skal
lyde:
kvalifiserte kunder, alle
kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder.
Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Adgang
til system
Kongen kan bestemme
at naturgassforetak og kvalifiserte kunder skal ha rett til
adgang til systemet.
§ 4 skal lyde:
§ 4. Myndighet
til å gi forskrifter
Kongen gir nærmere regler til gjennomføring
og utfylling av denne lov, herunder nærmere bestemmelser
om retten til adgang til systemet og andre
utfyllende bestemmelser om driften av systemet, slik som krav til
naturgassforetakenes virksomhet, konsesjon, regnskap, forbrukerbeskyttelse,
uavhengig regulator og behandling av tvister, saksbehandlingsfrister
og utsatt iverksetting av vedtak.
§ 5 skal lyde:
§ 5. Tilbakekall eller
endring av tillatelse
Ved overtredelse av denne
lov, forskrift gitt i medhold av loven, fastsatte vilkår eller
gitte pålegg, kan departementet tilbakekalle eller
endre tillatelse gitt i medhold av loven her.
Ny § 6 skal lyde:
§ 6.
Tvangsmulkt
Ved overtredelse av denne
lov eller pålegg gitt i medhold av loven, kan
departementet eller den departementet bemyndiger, ilegge
tvangsmulkt.
Tvangsmulkt tilfaller
staten og er tvangsgrunnlag for utlegg.
Kongen gir regler om tvangsmulktens
størrelse, varighet og andre bestemmelser om
fastsettelse og gjennomføring.
Ny § 7 skal lyde:
§ 7. Ny
vurdering av loven
Innen 2014 skal
departementet gjennomgå loven for å vurdere behovet
for en nærmere lovregulering på lovens område.
Overskrifta romertall III vert oppheva.
Ny § 8 skal lyde:
§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer.
II
I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
(petroleumsloven) med seinare endringar vert
det gjort slike endringar:
§ 1-6 bokstav l skal lyde:
kontinentalsokkelen, havbunnen og undergrunnen
i de undersjøiske områder
som strekker seg utover norsk sjøterritorium gjennom hele
den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av
kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske
mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt
fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold
til annen stat med mindre annet følger av
folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil
fra grunnlinjene eller overenskomst
med vedkommende stat.»
§ 1-6 bokstav o skal lyde:
kvalifiserte kunder, alle
kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder.
Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.
III
I lov 21. juni 1963 nr. 12 om vitenskapelig
utforskning og undersøkelse etter og utnyttelse
av andre undersjøiske naturforekomster enn petroleumsforekomster
skal § 1 første ledd lyde:
Denne lov gjelder vitenskapelig utforskning
av havbunnen og grunnen under denne og undersøkelse etter
og utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster i indre norsk farvann, på norsk
sjøterritorium og på kontinentalsokkelen. Med
kontinentalsokkelen menes havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske
områder som strekker seg ut over norsk
sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet
til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere
enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets
bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen
i forhold til annen stat med mindre
annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel
utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst
med vedkommende stat.
IV
I lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone
vert det gjort slike endringar:
§ 1 andre ledd
skal lyde:
Yttergrensen for den økonomiske sone
trekkes i en avstand av 200 nautiske mil (én nautisk mil = 1852
meter) fra de grunnlinjer som til enhver tid er fastsatt, likevel ikke
ut over midtlinjen i forhold til andre stater med mindre annet følger av
overenskomst med vedkommende stat.
§ 2 andre ledd
skal lyde:
Opprettelse av den økonomiske sone
endrer ikke innholdet i eller anvendelsesområdet
for lov 21. juni 1963 nr. 12
om vitenskapelig utforskning og undersøkelse etter og
utnyttelse av andre undersjøiske naturforekomster
enn petroleumsforekomster og lov 29. november
1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet eller forskrifter
gitt i medhold av disse lover.
V
Lova blir sett i verk frå den
tid Kongen fastset.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra representanten
Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre
forslag nr. 2, fra representanten Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet
og Høyre.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig skille av vertikalt
integrerte selskaper som bedre ivaretar forbrukernes interesser.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme forslag om et selskapsmessig og funksjonelt
skille for vertikalt integrerte selskaper med mer enn 10 000 nettkunder.»
Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 29. juni 1990
nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk
av energi m.m. (energiloven)
I
I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon,
omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av
energi m.m. (energiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nytt tredje
ledd skal lyde:
Med vertikalt integrert
virksomhet forstås i denne lov: Virksomhet eller
en gruppe av virksomheter som utøver produksjon eller
omsetning av elektrisk energi i tillegg til overføring,
omforming eller fordeling av elektrisk energi (nettvirksomhet).
En gruppe av virksomheter omfattes dersom det foreligger
kontroll mellom virksomheter i gruppen.
Presidenten: Høyre har varslet at de ønsker å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 63 mot 13 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.51.03)Videre var innstilt:
§ 3-3 nytt tredje
ledd skal lyde:
Departementet kan fastsette
nærmere bestemmelser om leveringsplikten, herunder om priser,
konsesjonærenes og sluttbrukernes vilkår, gjennomføring,
organisering og informasjon.
§ 4-3 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Den avregningsansvarlige
som nevnt i annet ledd plikter å utstede opprinnelsesgarantier
for produsert elektrisk energi etter anmodning fra berettigede
produsenter. Departementet gir forskrifter om utforming og gjennomføring
av ordningen, herunder om berettiget produksjon, utstedelse, innhold
i og innløsing av opprinnelsesgarantier, gebyr for utstedelse,
rapportering og kontroll mv.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Videre var innstilt:
Ny § 4-6 skal lyde:
§ 4-6. (Krav
om selskapsmessig skille)
I en vertikalt integrert
virksomhet som er tillagt systemansvar etter § 5A-1 eller
som har over 100 000 nettkunder, skal nettvirksomheten skilles fra
virksomhet innen produksjon eller
omsetning av elektrisk energi. Virksomhetene skal være
organisert i selvstendige juridiske enheter. Nettvirksomheten skal ikke
selv eie eller eies av enheter med virksomhet
innen produksjon eller omsetning
av elektrisk energi.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre
og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble bifalt med 45 mot 33 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 10.51.45)Videre var innstilt:
Ved sammenslåinger,
oppkjøp mv. som utløser konsesjonsplikt etter
denne lov hvor både nettvirksomhet og virksomhet
innen produksjon eller omsetning
av elektrisk energi inngår, kan departementet stille krav
om at den vertikalt integrerte virksomheten skal organiseres som nevnt
i første ledd.
Selskapsmessig skille etter
første og annet ledd skal gjennomføres
innen den frist departementet fastsetter.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter og fastsette vilkår om krav til selskapsmessig
skille for konsesjon etter § 4-1.
Ny § 4-7 skal lyde:
§ 4-7. (Krav
om funksjonelt skille)
Vertikalt integrerte virksomheter
som omfattes av § 4-6 første ledd, må oppfylle
krav om funksjonelt skille fastsatt i eller i medhold
av denne bestemmelsen innen den frist departementet fastsetter.
Personer i ledelsen i
nettvirksomheten kan ikke delta i ledelsen i virksomhet
som forestår konkurranseutsatt virksomhet innenfor
den vertikalt integrerte virksomheten.
Morselskap eller
kontrollerende eier skal ikke gi instrukser
til nettvirksomheten om den daglige driften eller om avgjørelser
vedrørende utbygging eller oppgradering av nettet
som ikke går utover fastsatte grenser for nettvirksomhetens økonomiske
rammer.
Departementet kan gi nærmere
forskrifter og fastsette vilkår for konsesjon etter § 4-1
om forhold som nevnt i annet og tredje ledd.
§ 7-1 tredje
ledd skal lyde:
Enhver plikter å gi departementet
de opplysninger av teknisk og økonomisk art som er nødvendige
for utøvelse av myndighet etter denne lov. Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt skal
informasjon utleveres til EFTAs faste komité, EFTAs overvåkningsorgan eller
til EU-kommisjonen når det er fremmet en begrunnet forespørsel
og informasjonen er nødvendig og forholdsmessig for gjennomføringen
av oppgaver pålagt gjennom EØS-avtalen.
§ 7-1 nytt fjerde ledd
skal lyde:
For å fremme
effektivt tilsyn med kraftmarkedet kan departementet, uten hinder
av lovbestemt taushetsplikt, gi andre norske
myndigheter opplysninger som er nødvendige for å fremme
håndhevelsen av norsk regulering av kraftmarkedet. For å oppfylle
Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat kan departementet
uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi energimyndighetene i
andre stater som er part i EØS-avtalen opplysninger
som er nødvendige for å fremme håndhevelsen
av norsk eller vedkommende stats regulering av kraftmarkedet.
§ 7-1 nytt femte ledd
skal lyde:
Ved utlevering av opplysninger etter
tredje og fjerde ledd skal departementet stille som vilkår
at opplysningene undergis taushetsplikt hos mottakeren og at opplysningene bare
kan formidles videre med samtykke fra departementet, og bare
for det formål som samtykket omfatter. Den opplysningene
gjelder skal underrettes om videreformidling av taushetsbelagt informasjon
dersom opplysningene opprinnelig er innhentet fra vedkommende, med mindre
slik underretning vil motvirke formålet med de kontroll- eller
reguleringstiltak opplysningene skal tjene, eller medføre fare
for at de ikke kan gjennomføres.
§ 7-1 nytt sjette ledd
skal lyde:
Departementet gir forskrifter
om informasjons- og taushetsplikten og om utlevering av opplysninger
som nevnt i tredje, fjerde og femte ledd.
§ 7-6 annet ledd skal
lyde:
Departementet kan gi de forskrifter som er
nødvendig for ivaretakelse av Norges forpliktelser etter
EØS-avtalen. Dette innbefatter bestemmelser
til gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning
(EF) nr. 1228/2003 av 26. juni 2003 om vilkår
for adgang til nett for overføring av elektrisk kraft over
landegrensene, samt bestemmelser om behandling av tvister, saksbehandlingsfrister
og utsatt iverksetting av vedtak.
§ 7-7 første
ledd skal lyde:
Departementet kan ilegge
overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt
overtrer eller medvirker til overtredelse av:
1. kapittel 3 – 6, § 7-1
annet og tredje ledd første punktum eller § 7-2,
samt pålegg gitt i medhold av disse bestemmelsene.
2. forskrifter eller konsesjonsvilkår
gitt i medhold av bestemmelser som nevnt i nr. 1, § 7-1
sjette ledd og § 7-6, samt pålegg gitt
i medhold av disse, når det er særskilt bestemt
at overtredelse kan medføre overtredelsesgebyr.
II
1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen
bestemmer.
2. Vertikalt integrerte virksomheter som omfattes av
§ 4-6 første ledd, plikter innen
1. juli 2007 å være organisert
i samsvar med kravene i §§ 4-6 og 4-7.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
lov
om beredskapslagring av petroleumsprodukt
§ 1
For å sikre forsyningane
av petroleum og petroleumsprodukt både
nasjonalt og internasjonalt kan Kongen i forskrift avgjere
at den som her i landet importerer eller produserer petroleumsprodukt
og biodrivstoff, pliktar å halde lager av desse produkta.
Kongen kan vidare gi nærare føresegner
om
a) kven lagringsplikta gjeld for
b) lagringspliktige produkt
c) omfang og oppfylling av lagringsplikta
d) bruken av volum som skal beredskapslagrast, og
e) reglar om rapportering og tilsyn med beredskapslagringa.
§ 2
Departementet kan krevje gebyr frå føretak
for brot på lova dersom nokon som har handla
på vegner av føretaket har brote føresegner
gitt med heimel i denne lova. Gebyret for brot kan ikkje
overstige 10 millionar kroner per vedtak. Endeleg
vedtak om gebyr for brot er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom føretaket
går til søksmål mot staten for å prøve
vedtaket, kan retten prøve alle sider
ved saka.
Departemenet kan gi forskrift med
nærare reglar om fastsetjing og gjennomføring
av vedtak om gebyr for brot. Forskrifta kan innehalde reglar om
oppfyllingsfrist for vedtak om gebyr for brot, rente og tilleggsgebyr
dersom gebyret ikkje vert betalt ved forfall, og i særlege
tilfelle høve til å avstå frå å krevje
inn pålagde gebyr.
§ 3
Denne lova tek til å gjelde
straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.