Anne Marit Bjørnflaten (A) [13:35:51] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne saken omhandler to endringer i militærnekterloven: likestilling av tjenestetid mellom sivile og militære vernepliktige og en presisering av våpenfrihetsprinsippet.
Stortinget har vedtatt at de sivile vernepliktige skal likebehandles med militære vernepliktige. Forkortingen av tjenestetiden fra 13 til 12 måneder er derfor et viktig grep i forhold til å følge opp dette likebehandlingsprinsippet. Det er en enstemmig justiskomite som støtter dette forslaget.
Sivile vernepliktige fritas for militærtjeneste på bakgrunn av økt motstand mot bruk av vold og våpen. Derfor er det viktig at deres overbevisning respekteres også i krigs- og kriselignende situasjoner, og komiteen er således fornøyd med at sivilarbeidernes posisjon og rettslige stilling i situasjoner med forhøyet beredskap presiseres i loven. Forslaget innebærer ingen realitetsendring i forhold til gjeldende rett.
Fremskrittspartiet har en egen merknad hvor de uttrykker liten forståelse for at enkelte av dem som får fritak fra militærtjenesten ut fra overbevisningsgrunner, har private våpen og er aktive skyttere og jegere. De foreslår på denne bakgrunn at Forsvaret bør få tilgang til politiets våpenregister ved behandling av fritakssøknader.
Denne merknaden synes å bero på en grunnleggende misforståelse av militærnekterlovens fritakingsregler. Innholdet i loven er presisert gjennom rettspraksis, bl.a. gjennom en rekke dommer i Høyesterett. Det kreves at søkeren har en grunnleggende pasifistisk holdning. Vedkommende må derfor være imot å bruke vold og våpen i konfliktsituasjoner. Det er ikke tilstrekkelig at et mannskap kun reserverer seg for egen del, mannskapet må også ta avstand fra at andre benytter vold og våpen som en metode for konfliktløsning. Det diskvalifiserer imidlertid ikke for fritak at mannskapet kan tenke seg å benytte våpen i en nødvergesituasjon. Bestemmelsen gir også muligheten til å søke om fritak på såkalt atompasifistisk grunnlag, men det har ingen relevans at et mannskap er aktive skyttere. Det har heller ingen betydning at søkeren er jeger og derfor tilhenger av å høste inn av overfloden i naturen.
Komitemerknadene fra Fremskrittspartiet er ikke i samsvar med gjeldende vilkår for å bli fritatt for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Derfor ønsker jeg avslutningsvis å be representantene fra Fremskrittspartiet klargjøre hva de mener, da jeg har vanskelig for å forstå at deres forslag om at Forsvaret skal ha tilgang til politiets våpenregister, skal ha relevans for behandling av fritakssøknader.
Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, sjå side 326)
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking
for militærtjeneste av overbevisningsgrunner
(tjenestetidsreduksjon og våpenfrihetsprinsippet)
I
I lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for
militærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres
følgende endringer:
§ 10 skal lyde:
Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter
reglene i denne lov skal avtjene sivil verneplikt i de
tidsrom som er angitt i § 11.
Tjenesten skal ha sivil og
uvæpnet karakter og stå under
sivil ledelse. Den skal være uten forbindelse
med militære innretninger eller foretakender. Disse bestemmelser gjelder i så vel
fredstid som i krigs- og krisesituasjoner.
Utbyttet av tjenesten tilfaller staten.
Kongen gir nærmere regler om ordningen
av den sivile verneplikt.
§ 11 skal lyde:
For vernepliktige er den sivile førstegangstjeneste
av samme varighet som den ordinære førstegangstjenesten
i Hæren. Militær førstegangstjeneste
som er avtjent, eller som er bortfalt etter
vernepliktsloven § 12 annet ledd, kommer til fradrag dag
for dag.
De vernepliktige kan pålegges sivil
repetisjonstjeneste. Mellomrommet mellom innkallingene
til slik tjeneste og varigheten av tjenestegjøringen ved
de enkelte innkallinger fastsettes av Kongen, men slik at den samlede
sivile repetisjonstjeneste får samme varighet som forutsatt
for menige i Hæren i de til en hver tid gjeldende planer
for militære repetisjonsøvinger.
Mannskap som overføres
fra Heimevernet avtjener sin sivile verneplikt som engangstjeneste
av varighet som deres gjenstående ordinære heimevernstjeneste.
Innkalles større deler av Hæren eller
Heimevernet til ekstraordinær tjeneste, kan sivil verneplikt
av samme varighet pålegges.
Settes forsvaret eller deler av dette
på krigsfot, skal sivil verneplikt utføres i så lang
tid som bestemmes av Kongen.
Kongen kan gi nærmere
bestemmelser om tjenestetid for sivile vernepliktige mannskap.
Dersom vesentlige samfunnsinteresser
tilsier det, kan Kongen i statsråd gi bestemmelser om økninger
i tjenestetiden med inntil 60 dager.
§ 24 skal lyde:
Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter
denne loven kan i ordinær fredstid ikke søke
om tilbakeføring til militær stilling, med mindre
sivil førstegangstjeneste
er gjennomført.
Kongen kan gi nærmere
bestemmelser om adgangen til å bli tilbakeført
til militær stilling. Det kan herunder gis bestemmelser
om at tjeneste i Sivilforsvaret skal være gjennomført
før tilbakeføring til militær stilling
finner sted.
Kongen kan bestemme at
det skal gis adgang til å søke om tilbakeføring
i situasjoner der riket er i krig, krig truer eller rikets
selvstendighet eller sikkerhet står i fare.
Tilbakeføring til militær
stilling kan ellers bare skje dersom vedtaket om fritaking
for militærtjeneste blir omgjort etter reglene
i § 7.
Den tilbakeførte plikter å utføre
tjeneste i forsvaret av samme varighet som bestemt for
vernepliktige (herunder heimevernspliktige) ellers. Sivil verneplikt
godskrives som militær førstegangstjeneste
dag for dag. Den tilbakeførte plikter likevel
alltid å utføre minst 6 måneders militærtjeneste,
hvis ikke plikten til førstegangstjeneste
er falt bort etter vernepliktsloven § 12 annet
ledd.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser for gjennomføring
av loven.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.