Bent Høie (H) [15:21:37] (ordfører for saken): Dette er en sak som det er tverrpolitisk enighet om, og som innebærer en bedre samordning og koordinering av det statlige tilsynet med kommunesektoren. Det innebærer at en samler et felles lovverk for måten tilsynet skal foregå på, i kommuneloven.
Det er helt klart, både ut fra loven og ut fra holdningene som framkommer i komitemerknadene, at komiteen er veldig opptatt av å styrke det kommunale selvstyret og begrense tilsynet til de områdene der det strengt tatt er nødvendig, på den både kostnadsmessig og effektivt mest fornuftige måten å håndtere oppfølging av kommunenes ansvarsområde på. På samme måte som utvalget som arbeider med dette, og Regjeringen, er komiteen opptatt av at det blir en ny gjennomgang av omfanget av det statlige tilsynet, og at en på en eller annen måte kommer tilbake til Stortinget med gjennomgangen.
Det er noen avvik i innstillingen. Venstre har en særmerknad knyttet til ønsket om å etablere en samfylkemodell. Fremskrittspartiet har en merknad knyttet til en forvaltningsdomstol. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har en merknad knyttet til overprøving, og ønsker å begrense fylkeskommunens og fylkesmannsembetets overprøving av kommunale vedtak. Men innstillingen er enstemmig, og vi ser fram til å få framlagt en egen sak om gjennomgangen av det statlige tilsynet for å kunne begrense dette og la det bli mer effektivt og mer målbart enn i dag.
Ib Thomsen (FrP) [15:23:52]: Jeg vil vise til at Fremskrittspartiet gjentatte ganger har fremmet forslag om å etablere forvaltningsdomstoler i Norge, bl.a. i 2004 og 2006. Behovet for slike domstoler bekreftes ved at domstolene i Norge sjelden behandler forvaltningssaker.
Fremskrittspartiet ønsker å skille skjønn og legalitetskontroll, og mener dagens fylkesmannsembete har en uheldig sammenblanding av disse rollene. Jeg mener også at muligheten for domstolskontroll i dag nærmest er fraværende, og det er ikke egnet til å øke respekten for de rettslige rammer for forvaltningen. Jeg vil også påpeke at konsekvensen er at rettssikkerheten har dårligere kår i forvaltningens dagligliv enn nødvendig, og at dagens form for domstolskontroll med forvaltningen er klart utilstrekkelig.
Fremskrittspartiet mener det bør innføres forvaltningsdomstoler som erstatning for klagesaksbehandlingen i fylkesmannsembetet, og viser til at mange klagesaker på andre forvaltningsområder i dag behandles av domstolslignende forvaltningsorganer med spesialisert kompetanse. Disse spesialiserte organene har man gjerne valgt å kalle nemnder. I praksis er det langt på vei der den faktiske rettspleien foregår på disse områdene, ikke i de alminnelige domstolene.
Fremskrittspartiet viser til at prosessen ved norske domstoler tradisjonelt er sterkt preget av muntlighet, og dermed er man også sterkt avhengig av å bruke advokater, noe som innebærer høye kostnader og lav effektivitet.
Det er heller ikke gitt at saker mellom forvaltningsnivåer og private skal behandles etter sivilprosessens regler om at den tapende part skal dekke alle saksomkostninger, som i saker om nabokrangler f.eks.
Jeg ser for meg at norske forvaltningsdomstoler i langt større grad vil benytte skriftlighet, slik det gjøres i andre land som har forvaltningsdomstoler.
Det som er viktig, er at en domstol som hovedregel skal holde seg til legalitetskontroll og ikke overprøve politisk skjønn foretatt av politisk ansvarlige organer som regjering, storting eller kommunestyre. Fremskrittspartiet mener derfor den eneste farbare vei er at domstolene som overprøver myndighetene, holder seg til det juridiske og ikke overprøver det politiske skjønnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 141)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107
om kommuner og fylkeskommuner m.m.
(statleg tilsyn med kommunesektoren)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende
endringer:
Overskriften til kapittel 10 skal
lyde:
Kapittel 10. Lovlighetskontroll.
Statlig godkjenning av økonomiske forpliktelser
Nytt kapittel 10 A skal lyde:
Kapittel 10 A. Statlig
tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen.
§ 60
a. Kapitlets virkeområde
Statlig tilsyn med kommunens eller
fylkeskommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller
i medhold av lov skjer etter reglene i dette kapittel
når ikke annet følger av lovgivningen
ellers.
Reglene i dette kapittel er avgrenset til tilsyn
med plikter som bare er pålagt kommunene eller
fylkeskommunene. Bestemmelsen i § 60 e gjelder likevel
for alt statlig tilsyn rettet mot en kommune eller fylkeskommune.
§ 60
b. Lovlighetstilsyn
Fylkesmannen kan føre tilsyn med lovligheten
av kommunens eller fylkeskommunens oppfyllelse av plikter
pålagt i eller i medhold av lov der departementet
i lov er gitt myndighet til å føre tilsyn.
§ 60
c. Innsyn
Som tilsynsmyndighet etter dette
kapitlet, kan fylkesmannen kreve at kommunen eller fylkeskommunen
gir opplysninger om enkeltsaker eller sider av kommunens eller
fylkeskommunens virksomhet. Fylkesmannen har rett til innsyn i alle
kommunale og fylkeskommunale saksdokumenter og kan kreve at kommunale eller
fylkeskommunale organer, folkevalgte og ansatte uten hinder av taushetsplikt
gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for
at fylkesmannen kan utføre tilsyn i henhold til dette kapitlet.
Fylkesmannen kan også kreve adgang til alle
kommunale eller fylkeskommunale institusjoner, lokaler
og anlegg som er nødvendig for at fylkesmannen kan utføre
tilsyn i henhold til dette kapitlet.
Første ledd gjelder tilsvarende overfor
andre egne rettssubjekter som utfører
kommunale eller fylkeskommunale oppgaver for kommuner eller
fylkeskommuner.
§ 60
d. Pålegg
Fylkesmannen kan gi pålegg til kommunen eller
fylkeskommunen om å rette forhold som er i strid med de
bestemmelser fylkesmannen fører tilsyn med etter § 60
b.
Før pålegg benyttes, skal
kommunen eller fylkeskommunen gis en rimelig frist til å rette
forholdet.
Før fylkesmannen eller annen
statlig tilsynsetat vedtar pålegg eller andre
sanksjoner mot en kommune eller en fylkeskommune skal
tilsynsetaten vurdere de virkninger disse kan ha for kommunens eller
fylkeskommunens øvrige virksomhet.
Reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V,
VI samt §§ 41 og 42 gjelder tilsvarende
for saker om pålegg etter denne bestemmelsen.
§ 60
e. Samordning av tilsynsvirksomheten
Fylkesmannen samordner praktiske sider og bruk
av reaksjoner ved statlig tilsyn rettet
mot kommunen eller fylkeskommunen.
Alle tilsynsetater skal underrette
fylkesmannen om tilsynsplaner og om varsel om pålegg eller
andre sanksjoner med vesentlige virkninger for kommunen eller
fylkeskommunen. Tilsynsetater som er utpekt som koordinerende myndighet
for tilsyn, skal underrette fylkesmannen om koordinert
tilsynsplan.
Før pålegg eller andre
sanksjoner med vesentlige virkninger for kommunen eller
fylkeskommunen vedtas, skal tilsynsetaten så langt det
er mulig ha dialog med kommunen eller fylkeskommunen
om sanksjonene og kommunens eller fylkeskommunens oppfølging.
Kommunen eller fylkeskommunen plikter å delta
i dialogen.
II
I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard
skal § 43 lyde:
Kommuneloven §§ 59 om lovlighetskontroll,
60 om statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser, samt kapittel 10 A Statlig tilsyn med kommunen eller fylkeskommunen får
tilsvarende anvendelse for Longyearbyen lokalstyre.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.