Odelstinget - Møte fredag den 15. desember 2006 kl. 11.59

Dato: 15.12.2006

Voteringer

Etter at det var ringt til votering, uttalte

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) samt om Stortingets samtykke til at Norge tar forbehold mot visse bilag i overenskomsten

I

I lov 10. desember 2004 nr. 82 om internasjonal jernbanetrafikk og om samtykke til at Norge tiltrer Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 (COTIF-loven) gjøres følgende endringer:

Lovens tittel skal lyde:

Lov om Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF-loven)

§ 7 skal lyde:

Kongen kan i forskrift gjøre innskrenkninger i lovens virkeområde etter § 2 for å ivareta forpliktelser i henhold til andre internasjonale avtaler Norge har inngått. Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.

II

Stortinget samtykker til at Norge tar forbehold mot bilag e, f, og g i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til Protokoll om endring av 3. juni 1999.

III

Loven trer i kraft straks.

Votering:Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har det blitt sett fram tre forslag. Det er

  • forslag nr. 1, frå Ulf Erik Knudsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre

  • forslag nr. 2, frå Bjørg Tørresdal på vegner av Kristeleg Folkeparti og Venstre

  • forslag nr. 3, frå Bjørg Tørresdal på vegner av Kristeleg Folkeparti

Forslag nr. 2, frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å innføre et forbud mot visning av reklame i forbindelse med filmer for barn fra 7 år og nedover.»

Forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at Medietilsynet får hjemmel i forskrift til å kunne gripe inn og forby visning av filmer som strider mot film- og videogramlovens § 13a eller straffelovens § 204 og § 382.»

Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Presidenten vil først la votere over forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:

«I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 2 fjerde ledd skal lyde:

Kommunane kan fastsetje vilkår for løyve til framsyning av film og videogram. Vilkåra kan ikkje setje krav til innhaldet i tilbodet eller innebere totalforbod mot framsyning av film eller videogram i ein kommune.»

Votering:Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre blei med 56 mot 26 stemmer ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 12.50.36)Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringar i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram

I

I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram blir det gjort følgjande endringar:

§ 2 femte og sjette ledd skal lyde:

Ved omsetning av videogram skal den som omset videogram til kunden i løyvepliktig verksemd ha fylt 18 år. Det kan ikkje omsetjast videogram til den som ikkje har nådd den aldersgrensa som er sett for videogrammet.

Departementet kan i forskrift gjere unntak frå kravet om løyve.

Overskrifta til kapittel III skal lyde:

Kapittel III. Registreringsplikt, førehandskontroll og aldersgrenser

§ 4 skal lyde:

§ 4. Førehandskontroll og registreringsplikt

Film eller videogram som skal synast fram i næring, må på førehand vere registrert i Medietilsynet.

Film eller videogram som skal synast fram i næring for personar under 18 år, må på førehand vere godkjent av Medietilsynet. Departementet kan gi forskrifter om førehandskontroll av film og videogram som skal omsetjast til forbrukar.

Medietilsynet må ikkje godkjenne for framsyning i næring bilete som tilsynet meiner strir mot § 13a eller straffelova § 382.

Den som vil ha ein film eller eit videogram vurdert av Medietilsynet, skal betale eit gebyr som blir fastsett av departementet.

Departementet kan i forskrift gi nærmare reglar om førehandskontroll, registreringsplikt og betaling av gebyr.

§ 5 første ledd skal lyde:

Film og videogram som skal synast fram i næring, skal anten godkjennast for alle aldersgrupper, sju år og eldre, elleve år og eldre eller femten år og eldre.

§ 5 nytt fjerde ledd skal lyde:

Departementet kan i forskrift gjere unntak frå aldersgrensene for barn opp til eitt år.

Ny § 13a skal lyde:

Det er ikkje tillate å syne fram i næring film eller videogram som krenkjer sømd, inkludert filmar eller videogram som inneheld nærgåande og omfattande skildringar av seksuell aktivitet. Skildringar som må reknast som forsvarlege ut frå eit kunstnarisk, vitskapeleg, informativt eller liknande føremål vil ikkje krenkje sømd. Den som med vilje eller aktlaust bryt føresegnene i dette leddet vert straffa med bøter eller med fengsel inntil 3 månader.

Første ledd gjeld ikkje for film eller videogram som Medietilsynet ved førehandskontroll har godkjent for framsyning i næring.

II

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

Presidenten: Framstegspartiet, Høgre og Venstre har varsla at dei vil røyste imot I § 13a.

Votering:1. Tilrådinga frå komiteen til I § 13 a blei vedteken med 52 mot 29 røyster (Voteringsutskrift kl. 12.51.20)2. Tilrådinga frå komiteen til resten av I og II blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I

I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 14 lyde:

For begjæring om utlegg betales 1,85 ganger rettsgebyret. Det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag mv. og for tvangsbot etter barnelova § 65. Det betales dessuten ikke gebyr for den første utleggsbegjæringen fra klageren for krav som er fastslått i dom, kjennelse eller rettsforlik etter behandling i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7, med mindre den opprinnelige utleggssaken ble fortsatt etter tvistemålsloven § 277 sjette ledd.

For begjæring om annen tvangsfullbyrdelse enn utlegg betales 2,1 ganger rettsgebyret. I følgende tilfeller betales dessuten følgende tillegg:

  • 1. Ved begjæring om tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8: 3 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangssalget blir truffet.

  • 2. Ved begjæring om tilbakelevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9: 2 ganger rettsgebyret når tilbakeleveringen blir gjennomført.

  • 3. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10: rettsgebyret når tvangsdekning blir gjennomført.

  • 4. Ved begjæring om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapitlene 11 og 12: 9 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangsdekningen blir truffet.

  • 5. Ved begjæring om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13: 2 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført.

Gebyret etter første og annet ledd skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist.

Gebyret omfatter også sideutgifter. Dette gjelder likevel ikke:

  • 1. utgifter til flytting og oppbevaring av løsøre ved fravikelse av fast eiendom.

  • 2. sideutgifter ved tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven § 10-13.

Gebyr etter denne paragraf innkreves etterskuddsvis. Der tvangssalg gjennomføres, sørger namsmyndigheten eller medhjelperen for betaling av gebyret. Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f kan namsmannen i særlige tilfeller kreve at gebyret etter første ledd første punktum betales forskuddsvis.

For utleggstrekk besluttet av kommunekasserer, bidragsfogd, Statens innkrevingssentral eller annen særskilt namsmann betales ikke gebyr. For gebyr som påløper ved kommunekassererens forretning for utleggspant kan departementet bestemme at betalingen skal tilfalle kommunen.

II

Loven her gjelder fra 1. januar 2007.

Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

Votering:Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.

Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

Votering:Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.