Etter at det var ringt til votering,
sa
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde rådd Odelstinget å gjere
slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 17. juni 2005
nr. 101 om eige-
domsregistrering o.a.
I
I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering blir
gjort følgjande endringar:
Tittelen til lova skal
lyde:
Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
§ 3 bokstav h skal lyde:
h) oppmålingsforretning: den oppgåva som går ut på å klarleggje
og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig
dokumentasjon for matrikkelføring,
jf. § 33,
Bokstav i og j blir oppheva.
Noverande bokstav k til n blir bokstav i til
l.
Overskrifta til kapittel 2 skal
lyde:
Kapittel 2 Matrikkelen og innhaldet i den o.a.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5
a Matrikkelstyresmaktene
Staten ved sentral
matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning
av matrikkelen.
Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt,
og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar
og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter
avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar
på sine vegner. Kommunen kan etter
avtale overlate til annan kommune etter reglane i kommunelova
kapittel 5, eller til sentral matrikkelstyresmakt, å føre
matrikkelen på sine vegner.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om matrikkelstyresmaktene, under dette
om organ som kan utføre matrikkelføringsoppgåver.
Overskrifta til kapittel 3 skal
lyde:
Kapittel 3 Vilkår for matrikulering og andre
føringar som gjeld matrikkeleiningar
Overskrifta til kapittel 4, som ført
opp før § 8, blir oppheva.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Krav om oppmålingsforretning
før matrikkelføring
Oppmålingsforretning skal haldast
før følgjande kan førast
inn i matrikkelen:
a) ny grunneigedom, ny anleggseigedom,
ny festegrunn eller nytt jordsameige,
b) umatrikulert grunneigedom eller umatrikulert
festegrunn,
c) registrering av uregistrert jordsameige eller
endring i registrert sameigefordeling,
d) opplysningar om arealoverføring, grensejustering
og klarlegging av eksisterande grense, eller
e) eigarseksjon som omfattar uteareal, eller nytt eller endra
uteareal til eksisterande eigarseksjon.
Når det ligg føre
særlege grunnar, kan kommunen etter søknad
frå den som har rekvirert forretninga, føre ny matrikkeleining
inn i matrikkelen utan at oppmålingsforretninga
er fullført.
Oppmålingsforretning er ikkje
nødvendig for å matrikkelføre samanslåing etter § 18,
referanse til avtale om eksisterande grense etter § 19, eller
fastsetjing av samla fast eigedom etter § 20.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om matrikkelføring av ny matrikkeleining utan
at oppmålingsforretninga er fullført.
§ 7 femte ledd blir oppheva. Noverande
sjette ledd blir femte ledd.
§ 8 skal lyde:
§ 8 Krav om matrikkelføring
Saman med krav om matrikkelføring,
skal det leggjast ved dokumentasjon som er nødvendig
for føring av matrikkelen og grunnboka. Når
det er rekvirert oppmålingsforretning etter § 35,
skal det ikkje setjast fram særskilt krav om
matrikkelføring.
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om innhaldet i og utforminga av krav om matrikkelføring.
§ 9 tredje og
nytt fjerde ledd skal lyde:
Matrikulering av nytt jordsameige kan krevjast
av dei som har grunnboksheimel som eigarar av grunneigedommane som
skipar sameiget, saman med den som har grunnboksheimel som eigar
av grunneigedommen som den nye eininga blir delt frå eller
oppretta på.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om kven som kan krevje matrikkelføring,
og om slike krav.
I § 10 tredje og fjerde
ledd skal uttrykket «Kommunen skal etter søknad
opprette ny matrikkeleining» endrast til «Ny matrikkeleining
kan opprettast».
§ 10 femte ledd blir oppheva. Noverande
sjette og sjuande ledd blir femte og sjette ledd.
Overskrifta til § 12 skal
lyde:
§ 12 Særskilt
om matrikkelføring av festegrunn
§ 12 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Oppmålingsforretning
som endrar grensene for festerett, kan berre matrikkelførast
når det ligg føre samtykke frå festaren.
I § 15 andre ledd skal tilvisingane
til «§ 9» endrast til «§ 9
første ledd».
§ 17 skal lyde:
§ 17 Klarlegging av eksisterande
grense
Følgjande kan krevje klarlegging av eksisterande grenser
utført som særskilt forretning:
a) nokon som har grunnboksheimel som
eigar eller festar til den aktuelle matrikkeleininga, eller
b) staten, fylkeskommune eller kommune.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om klarlegging av eksisterande grense,
under dette frita frå krav om oppmålingsforretning.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Samanslåing
av eksisterande matrikkeleiningar
Matrikkeleiningar som ligg i same
kommune og har same heimelshavar, kan slåast
saman. Festeeiningar kan slåast saman dersom dei ligg til eller
er utskilt frå same grunneigedom, og festekontraktane
har same innhald og gjeld mellom same
partar. Samanslåing kan ikkje
skje i strid med føresegner gitt i eller i medhald
av anna lovgiving.
Samanslåing kan
krevjast av den som har grunnboksheimel som eigar til vedkommande
matrikkeleiningar.
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om samanslåing,
under dette innskrenke og utvide høvet til samanslåing.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Avtale om eksisterande
grense
Kommunen kan ta inn i
matrikkelen referansar til avtaler om eksisterande grense
som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning eller
i tilsvarande forretning etter anna eller
tidlegare lovgiving.
Slik avtale kan
berre tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen.
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om avtaler om eksisterande grense som kan få referanse i matrikkelen, under dette innskrenke og utvide kva for avtaler som
kan få slik referanse.
§ 20 fjerde ledd skal
lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om fastsetjing av samla fast eigedom, under dette innskrenke og utvide høvet
til å fastsetje samla fast eigedom.
Overskrifta til kapittel 4 blir
sett inn før § 21 og skal lyde:
Kapittel 4 Adresser til eigedommar og bygningar
§ 21 andre ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om utforming, tildeling, endring og skilting av offisiell adresse, og om
kommunen sitt høve til å fastsetje utfyllande
lokale forskrifter.
§ 22 første og
andre ledd blir oppheva. Noverande tredje til
sjette ledd blir første til fjerde ledd. I andre
ledd andre punktum blir tilvisinga til «tredje
ledd» endra til «første ledd».
§ 22 noverande sjuande ledd blir oppheva.
Noverande åttande til tiande ledd blir femte til sjuande
ledd.
§ 24 skal lyde:
§ 24 Tinglysing og utferding
av matrikkelbrev
Så snart oppretting av ny matrikkeleining, samanslåing, endring av
eigarseksjon eller arealoverføring er ført i
matrikkelen, skal kommunen sende melding om dette til tinglysing.
Det skal gå fram av meldinga som blir
brukt for å registrere matrikkeleininga
i grunnboka, om eininga er grunneigedom,
anleggseigedom, eigarseksjon, jordsameige eller festegrunn.
Så snart kommunen har fått
melding om at tinglysing er utført som føresett,
skal kommunen fullføre matrikkelføringa, og stadfeste
dette ved å utferde matrikkelbrev. Tidspunktet
for endeleg oppretting, samanslåing, endring eller
arealoverføring, skal reknast samstundes med tinglysinga. Kommunen
skal sende matrikkelbrevet til den som har
rekvirert oppmålingsforretninga. Er grense mot tilgrensande
matrikkeleiningar merkt eller målt inn på nytt,
skal kommunen sende relevant matrikkelbrev til
eigarar og eventuelle festarar av desse einingane.
I oversendinga skal det opplysast om høve til
klage og klagefristar.
I sak som gjeld grunn til offentleg veg eller
jernbane, skal tinglysing skje berre når det er kravd særskilt.
Stat, fylkeskommune og kommune kan i sak som gjeld arealoverføring eller
oppretting av ny matrikkeleining, stadfeste eigedomsretten ved eigenfråsegn
for grunn som skal brukast til offentleg veg eller jernbane.
For bortfall av pant i areal som inngår i grunn til offentleg
veg eller jernbane gjeld reglane i pantelova § 1-11
fjerde ledd.
I sak som gjeld matrikulering av umatrikulert
grunneigedom eller umatrikulert festegrunn etter § 13, eller
registrering av jordsameige etter § 14, skal
tinglysing berre skje når det er kravd særskilt.
For tinglysing i samband med matrikkelføring
av sak for jordskifteretten gjeld føresegnene i jordskiftelova.
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om melding til tinglysing og utferding av
matrikkelbrev, og kan under dette fastsetje
rutinar som sikrar samsvar mellom matrikkelen og grunnboka.
§ 25 fjerde ledd skal
lyde:
Pålegg frå kommunen som gjeld
bruk av grunn og bygningar, skal førast
i matrikkelen straks pålegget er vedteke, endra eller
oppheva.
§ 25 sjette ledd skal
lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om rapportering og føring av opplysningar
om bygningar, adresser, eigarseksjonar og andre opplysningar
kommunen skal føre i matrikkelen,
og om kommunen sitt høve til å fastsetje
utfyllande lokale forskrifter.
§ 26 femte ledd skal lyde:
Denne paragrafen går
framom personopplysningslova § 27 om retting av mangelfulle
personopplysningar.
§ 26 sjette ledd skal
lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar
til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining,
under dette om underretting og når underretting kan sløyfast.
§ 29 andre ledd blir oppheva.
Noverande tredje og fjerde ledd blir andre og
tredje ledd.
§ 32 første
ledd skal lyde:
Kommunen kan ta gebyr for oppmålingsforretning, matrikkelføring,
utferding av matrikkelbrev og anna arbeid etter lova
her etter regulativ fastsett av kommunestyret
sjølv. Gebyra kan i sum ikkje vere
høgare enn nødvendige kostnader
kommunen har med slikt arbeid. For matrikulering av eigarseksjon
kan det ikkje takast andre gebyr enn det som
er fastsett i eigarseksjonslova § 7 femte ledd.
Overskrifta til kapittel 7 skal
lyde:
Kapittel 7 Oppmålingsforretning
§ 33 skal lyde:
§ 33 Oppmålingsforretning
Oppmålingsforretning
går ut på å klarleggje og beskrive
grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og
framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar
og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring
og eventuelt tinglysing. Den som
utfører oppmålingsforretninga, skal ta vare
på alle partar sine interesser
og utføre forretninga i samsvar med god landmålarskikk.
Oppstår det under forretninga tvil eller
tvist om ei eksisterande grense og det ikkje blir oppnådd
semje, skal dette markerast i kravet om matrikkelføring.
I forretning som gjeld oppretting av ny matrikkeleining eller
arealoverføring, skal dei nye grensene merkjast i marka
i samsvar med kommunalt løyve etter
plan- og bygningslova. Den som utfører
forretninga kan samtykkje i mindre avvik, for å kunne
få ei gagnleg grense ut frå tilhøva i
terrenget.
Partane og den som utfører
forretninga, har tilgang til privat og offentleg eigedom i
samsvar med § 41.
Oppmålingsforretning over
areal som inngår i sak for jordskifteretten, blir utført
av jordskifteretten etter reglane i jordskiftelova med
mindre jordskifteretten bestemmer noko anna.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om varsling og proklama, og om utføring
og dokumentasjon av oppmålingsforretning.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Rekvisisjon
og fullføring av oppmålingsforretning
Rekvisisjon
av oppmålingsforretning skal setjast fram overfor den kommunen
som skal matrikkelføre forretninga. Kommunen skal gjennomføre
og matrikkelføre forretninga utan unødig
opphald. Kommunen og rekvirenten kan avtale lengre frist,
men ikkje lengre enn to år.
Kommunen kan avvise rekvisisjon
om klarlegging av eksisterande grense etter § 17
første ledd bokstav a, dersom det tidlegare er
halde oppmålingsforretning, eller tilsvarande
forretning etter anna eller tidlegare
lovgiving, over vedkommande grense.
Fylkesmannen kan fatte
vedtak om fullføring og matrikkelføring av oppmålingsforretning
som ikkje er fullført eller matrikkelført
innan oppgitt frist, for kommunen si rekning.
Departementet kan i forskrift
gi nærare reglar om rekvisisjon
og fullføring av oppmålingsforretning, under dette
om tidsfristar og avvising av rekvisisjon, og om utføring
av oppmålingsforretning og matrikkelføring etter vedtak
av fylkesmannen.
§§ 36 til 38 blir oppheva.
Overskrift til § 39 skal
lyde:
§ 39 Geodetisk grunnlag
§ 39 nytt andre
ledd skal lyde:
Kommunen skal bestemme
ytterlegare geodetiske data når oppgåver etter lova
her krev det, og gjere dei tilgjengelege for brukarane
av slike data.
§ 39 noverande andre ledd
blir nytt tredje ledd.
§ 40 blir oppheva.
§ 41 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Tilsvarande gjeld for andre måleoppgåver
som blir utførde på oppdrag av stat eller kommune, eller under rettleiing
av kommunen eller staten sitt geodetiske fagorgan.
§ 43 første ledd
andre punktum blir oppheva.
§ 46 første
ledd bokstav a skal lyde:
Bokstav c blir oppheva. Noverande bokstav d
til k blir bokstav c til j.
Bokstav k og l skal lyde:
k) fastsetjing
av gebyr, jf. § 32 første ledd,
l) avslag på rekvisisjon
av oppmålingsforretning, jf. § 35 første
ledd,
Bokstav m og n blir oppheva. Noverande bokstav
o blir bokstav m. Tilvisinga til «bokstav k» i
andre ledd tredje punktum, blir endra
til «bokstav j».
Andre ledd fjerde punktum blir oppheva.
Tredje ledd blir oppheva. Noverande
fjerde ledd blir tredje ledd.
§ 50 andre ledd
skal lyde:
Føresegnene i § 7
trer i kraft ikkje tidlegare enn fire år frå det
at lova trer i kraft.
§ 51 andre til fjerde ledd
blir oppheva. Noverande femte ledd blir andre ledd.
§ 51 tredje
ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærare overgangsreglar, under dette
reglar om overføring av opplysningar frå kommunane
og statlege organ.
II
I lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing
skal § 12a første ledd lyde:
Dokument som gir grunnbokshjemmel til matrikkelenhet
kan ikke tinglyses uten at det framgår av matrikkelen at
slik tinglysing kan finne sted for vedkommende enhet. Gir dokumentet
uttrykk for hjemmelsovergang som ledd i arv, skifte eller
tvangsfullbyrdelse, eller gjelder eierseksjon eller
festerett for en tid av 10 år eller kortere,
er det tilstrekkelig at enheten er innført i matrikkelen. Dokument som endrer grenser for matrikkelenhet,
kan ikke tinglyses før endringen er matrikkelført,
unntatt når annet er bestemt av retten.
III
I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte
o.a. (jordskifteloven) skal § 88a første
ledd lyde:
Eigar eller innehavar av alltidvarande
bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette
eigedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger,
i andre område der det er sambruk mellom
eigedomar og i område i det samiske
reinbeiteområdet der det går føre
seg reindrift, når dette er
nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av området eller
for registrering av uregistrert jordsameige.
IV
I lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan-
og bygningsloven blir gjort følgjande
endringar:
§ 63 skal lyde:
§ 63 Opprettelse og endring
av eiendom
Opprettelse av ny grunneiendom,
ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller
opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer
enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering, eller
endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke
gjøres på en slik måte
at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift,
vedtekt eller plan. Opprettelse eller
endring som nevnt i første punktum,
må heller ikke gjøres slik at
det dannes tomter som etter kommunens skjønn
er mindre vel skikket til bebyggelse på grunn
av sin størrelse, form eller plassering.
§ 93 første
ledd bokstav h skal lyde:
h) Opprettelse av ny grunneiendom, ny
anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse
av ny festegrunn for bortfeste som kan gjelde i mer enn 10 år, eller
arealoverføring, jf. lov om eigedomsregistrering. Slik
tillatelse er ikke nødvendig når
tiltak som nevnt i første punktum, skjer
som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig bindende plan.
§ 93b nr. 1 andre ledd blir
oppheva.
§ 94 nr. 1 tredje
ledd skal lyde:
De som er nevnt i § 9
i lov om eigedomsregistrering kan søke om tillatelse
til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller
nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring. Søknad
om å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt
jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring,
må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder
angi grenseforløpet på kart. Søknaden
må vise hvordan de nye enhetene eller
arealoverføringen på hensiktsmessig måte
kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan de krav som nevnt i § 69
nr. 1 kan oppfylles.
§ 96 fjerde ledd skal
lyde:
Tillatelse til tiltak etter § 93
første ledd bokstav h faller bort
dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning etter
lov om eigedomsregistrering innen tre år etter
at tillatelsen ble gitt, eller dersom
matrikkelføring vil være i strid med
lov om eigedomsregistrering.
V
I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner
blir gjort følgjande endringar:
§ 5 første
ledd skal lyde:
Eierseksjoner opprettes ved tinglysing
av kommunalt seksjoneringsvedtak etter bestemmelsene
i kapitlet her.
§ 7 andre ledd
fjerde punktum skal lyde:
Skal ubygde deler av eiendommen inngå i
bruksenhet, skal rekvisisjon av oppmålingsforretning
over utearealet følge begjæringen.
§ 7 femte ledd tredje
punktum skal lyde:
I tillegg kan kommunen kreve gebyr etter
reglene i matrikkelloven for oppmålingsforretning,
og for matrikkelbrev som må utarbeides etter
bestemmelsen i § 9 annet ledd.
I § 9 andre ledd skal båe
uttrykka «lov om eigedomsregistrering» endrast
til «matrikkelloven».
§ 11 første
ledd andre punktum skal lyde:
Deretter skal kommunen sende nødvendig
dokumentasjon for opprettelse av grunnboksblad for hver seksjon
til tinglysing, jf. matrikkelloven § 24.
§ 11 andre ledd
andre punktum skal lyde:
Styret skal melde sameiet til registrering
senest seks måneder etter at seksjoneringsvedtaket
er blitt tinglyst.
§ 12 første
ledd første punktum skal lyde:
En seksjon kan deles i to eller
flere seksjoner ved tinglysing av kommunalt
reseksjoneringsvedtak etter egen seksjoneringsbegjæring
som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver.
VI
Lova gjeld frå det tidspunkt
Kongen fastset. Kongen kan setje dei ulike endringane i verk frå ulik
tid. Føresegnene kan setjast delvis i verk.
Departementet kan gi nærare overgangsføresegner.
Presidenten: Det vil først bli votert over Ny § 5
a under I.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei ønskjer å stemme
imot innstillinga.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 39 mot 35 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.06.34)Presidenten: Det blir votert over resten av I, samt II til
og med VI.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedten.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket blir sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn
med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr
I
I lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
anlegg og elektrisk utstyr gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske
anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven).
§ 6 skal lyde:
Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og
treffer de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen
av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Tilsynsmyndigheten kan herunder forby omsetning
og bruk av elektrisk utstyr, og påby at utstyr som er omsatt,
trekkes tilbake fra distributør eller bruker. Det
skal settes en frist for når pålegget skal være
utført.
Dersom pålegg ikke oppfylles
innen fristen kan tilsynsmyndigheten helt eller
delvis stanse virksomheten og/eller anlegget inntil pålegget
er utført.
Ved overhengende fare kan tilsynsmyndighetenforeta stansing selv om pålegg ikke
er gitt.
§ 7 skal lyde:
Når elektriske anlegg eller
elektrisk utstyr medfører sjenerende elektriske forstyrrelser,
kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om straks å sette
anlegget eller utstyret i sådan
stand at disse forstyrrelser så vidt mulig fjernes.
Tilsynsmyndigheten kan, i den utstrekning den
anser det nødvendig til ivaretagelse av berettigede almenne
interesser, gi forskrifter om at elektriske anlegg, anleggsdeler eller elektrisk utstyr som efter tilsynsmyndighetens
mening vesentlig forstyrrer radiolyttingen, ikke må drives eller
brukes til visse tider av døgnet, dersom disse forstyrrelser ikke
unngåes ved de foranstaltninger som tilsynsmyndigheten
i henhold til gjeldende forskrifter kan påby.
Ny § 8 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift
om at eiere av visse anlegg selv plikter å føre
tilsyn med de installasjoner som er tilknyttet anlegget (lokalt
elektrisitetstilsyn). Det lokale elektrisitetstilsynet er underlagt
sentralt tilsyn.
For det lokale elektrisitetstilsynet
gjelder for øvrig §§ 5, 6, 6a,
6b og 7 første ledd. Det lokale elektrisitetstilsynet
kan imidlertid ikke stanse virksomhet etter § 6
annet ledd. Det lokale elektrisitetstilsynet kan ikke
treffe tiltak etter § 6 for elektrisk utstyr,
med mindre Kongen i forskrift bestemmer noe
annet.
§ 9 skal lyde:
Eier som er
pålagt lokalt elektrisitetstilsyn, skal til enhver tid
sørge for å oppfylle de kravene som fremgår
av denne loven og bestemmelser gitt i medhold av loven, herunder
følge instrukser som nærmere presiserer innholdet av
de lovmessige kravene til tilsynsaktiviteten.
Eier som er
pålagt lokalt elektrisitetstilsyn, kan, som ledd i forberedelsen
av vedtak som nevnt i § 6, jf. § 8, la andre
offentlige eller private sakkyndige utføre oppgaver på sine
vegne. Kongen kan gi nærmere regler om hvilke oppgaver
som kan settes ut til slike sakkyndige.
For å sikre
at tilsyn utføres uavhengig av forretningsmessig virksomhet,
kan Kongen gi forskrift om organiseringen av og arbeidet
til det lokale elektrisitetstilsynet og sakkyndige som nevnt i annet
ledd. Forskriften kan herunder inneholde bestemmelser om hvilke
gjøremål som kan utføres ved siden av
oppgaver etter loven.
§ 11 annet ledd skal lyde:
Kongen kan bestemme at
det lokale elektrisitetstilsyn (jf. § 8) kan
pålegges å føre kontroll med
elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes innenfor
vedkommende anleggs forsyningsområde.
§ 13 skal lyde:
I pålegg etter loven her
kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som
er satt for oppfylling av pålegget, inntil pålegget
er oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt.
Tvangsmulkt kan også fastsettes
dersom eier som er pålagt lokalt elektrisitetstilsyn etter § 8, ikke
følger kravene etter § 9.
Tilsynsmyndigheten kan
frafalle påløpt tvangsmulkt.
Ny § 13 a skal lyde:
Ved forsettlig eller
uaktsom overtredelse av bestemmelsene i § 8 og § 9
kan sentral tilsynsmyndighet ilegge overtredelsesgebyr.
Det samme gjelder ved
overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av loven når
det i forskriften er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse
kan medføre overtredelsesgebyr.
Overtredelsesgebyr er
tvangsgrunnlag for utlegg.
Tilsynsmyndigheten kan
i særlige tilfeller frafalle ilagt overtredelsesgebyr.
Kongen kan gi forskrift
med nærmere regler om fastsettelse og gjennomføring
av overtredelsesgebyr.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det sett fram to forslag.
Det er forslaga nr. 1 og 2, frå Øyvind Korsberg
på vegner av Framstegspartiet
og Høgre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring
av en regel der domstolene gis adgang til å innhente
uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede nærmere konsekvenser av en gjennomføring
av en regel om administrativ overprøving av patenters
gyldighet.»
Forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde
ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9
om
patenter m.m. (gjennomføring av Den europeiske
patentkonvensjonen)
I
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir
det gjort desse endringane:
§ 1 skal lyde:
Innenfor
ethvert teknisk område har den som har gjort en oppfinnelse
som kan utnyttes industrielt, eller den som oppfinnerens
rett er gått over til, i overensstemmelse
med denne lov rett til etter søknad å få patent
på oppfinnelsen og derved oppnå enerett til å utnytte
den i nærings- eller driftsøyemed.
Som oppfinnelser anses ikke noe som bare
utgjør
1. oppdagelser, vitenskapelige teorier
og matematiske metoder,
2. kunstneriske frembringelser,
3. planer, regler eller metoder for utøvelse
av intellektuell virksomhet, for spill eller forretningsvirksomhet, eller
programmer for datamaskiner,
4. fremleggelse av informasjon.
Oppfinnelser kan
patenteres også når de gjelder et produkt
som består av eller inneholder biologisk materiale, eller
en fremgangsmåte for å fremstille, behandle eller
anvende biologisk materiale. Biologisk materiale som er isolert
fra sitt naturlige miljø eller fremstilt
ved hjelp av en teknisk fremgangsmåte, kan være
gjenstand for en oppfinnelse selv om det allerede forekommer i naturen. Med
biologisk materiale forstås i denne lov materiale som inneholder
genetisk informasjon, og som kan formere seg selv eller
kan formeres i et biologisk system.
Patent meddeles ikke på plantesorter eller
dyreraser. Oppfinnelser som gjelder planter eller dyr,
kan derimot patenteres hvis utøvelsen av oppfinnelsen ikke
er teknisk begrenset til en bestemt plantesort eller
dyrerase. Kongen kan i forskrift fastsette hva som skal
regnes som plantesort eller dyrerase.
Patent meddeles ikke på vesentlig
biologiske fremgangsmåter for fremstilling av planter eller
dyr. Med vesentlig biologisk fremgangsmåte forstås
i denne lov en fremgangsmåte som i sin helhet beror på naturlige
fenomener som krysning eller utvelging. Patent kan derimot meddeles
på mikrobiologiske fremgangsmåter eller
andre tekniske fremgangsmåter eller
et produkt som er fremstilt ved slike fremgangsmåter. Med
mikrobiologisk fremgangsmåte forstås i denne lov
enhver fremgangsmåte som anvender, utføres på eller
fremstiller et mikrobiologisk materiale.
Patent meddeles ikke
på fremgangsmåter for kirurgisk behandling,
terapi eller diagnostisering, som foretas på mennesker eller
dyr. Denne bestemmelse er ikke
til hinder for meddelelse av patent på produkter, herunder
stoffer eller stoffblandinger, til bruk i slike fremgangsmåter.
§ 2 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første
ledd om at oppfinnelsen skal være ny er ikke
til hinder for at patent meddeles på kjente stoffer eller
kjente stoffblandinger til anvendelse i fremgangsmåter
som nevnt i § 1 sjette ledd, såfremt anvendelsen
av stoffet eller stoffblandingen ikke er kjent
ved noen av disse fremgangsmåter.
§ 39 a andre
ledd skal lyde:
Begjæring om patentbegrensning skal
inngis skriftlig til Patentstyret. Begjæringen kan ikke
fremsettes før innsigelsesperioden er utløpt og
eventuelle innsigelser er endelig avgjort. Er
det reist søksmål om overføring av patentet eller
er det tatt utlegg i det, kan begjæring om patentbegrensning ikke
fremsettes før søksmålet er endelig
avgjort eller utlegget er bortfalt. Dersom
patenthaver begjærer eller har begjært
begrensning eller opphevelse av et europeisk patent ved
Det europeiske patentverket, skal Patentstyret stanse behandlingen
av en begjæring som nevnt i første punktum
inntil Det europeiske patentverket har truffet endelig
avgjørelse i saken. Patentstyret gjenopptar deretter behandlingen
av begjæringen, med mindre det var fullt samsvar mellom
denne og begjæringen patenthaver fremsatte overfor Det
europeiske patentverket.
§ 39 b andre
ledd skal lyde:
Finner Patentstyret at det ikke er
noe til hinder for at begjæringen imøtekommes,
skal patentet begrenses i samsvar med begjæringen. Begrensningen har virkning fra den dag patentsøknaden
ble inngitt.
§ 52 første
ledd skal lyde:
Et patent kan kjennes helt eller
delvis ugyldig ved dom dersom
1) det er meddelt til tross for at vilkårene
i §§ 1 til 2 ikke er oppfylt,
2) det gjelder en oppfinnelse som ikke er så tydelig beskrevet
at en fagkyndig på grunnlag av beskrivelsen kan utøve
den,
3) det omfatter noe som ikke fremgikk av søknaden
da den ble inngitt,
4) patentvernets omfang er blitt utvidet etter
at patentet ble meddelt, eller
5) det er endret etter begjæring
om patentbegrensning på en slik måte
at patentvernets omfang er blitt uvidet.
Dersom patentet er delvis
ugyldig og det kan opprettholdes i begrenset form ved å endre
patentkravene i samsvar med begjæring fra patenthaveren,
skal patentet opprettholdes i samsvar med begjæringen.
§ 52 femte ledd skal lyde:
Dom som nevnt i første
ledd har virkning fra den dag patentsøknaden ble inngitt.
Nye §§ 52 a til
52 e skal lyde:
§ 52 a. Reiser søksmål
som nevnt i § 52 spørsmål om patentet
er meddelt i strid med § 1 b, kan retten innhente
en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker,
jf. § 15 a.
Retten skal ta stilling til om uttalelse
skal innhentes straks etter at tilsvar er inngitt. Anmodningen
om uttalelse skal være skriftlig og begrunnet.
Partene skal gis anledning til å uttale seg om uttalelse
skal innhentes og om utformingen av anmodningen. Anmodningen skal
sendes til partene samtidig som den sendes til nemnden. Partene
gis samtidig en frist på inntil tre uker for å avgi
skriftlig uttalelse til nemnden.
Nemnden skal avgi sin uttalelse innen
tre måneder etter foreleggelsen. Nemndens uttalelse
skal være skriftlig og begrunnet og skal avgis av en fulltallig
nemnd om ikke nemndens leder ut fra sakens karakter
finner at det er tilstrekkelig at tre medlemmer behandler saken.
Nemndens medlemmer skal søke å avgi
en felles uttalelse. Uttalelsen skal sendes retten og
partene.
Retten skal gi partene en frist på tre
uker til å inngi skriftlige kommentarer til nemndens uttalelse.
Hovedforhandling i saken kan først avholdes etter
at denne fristen er utløpt.
Saksdokumentene i saker der nemnden avgir uttalelse til
domstolene er ikke omfattet av offentleglova. Enhver har
rett til innsyn i en uttalelse hos nemnden etter at dom er
avsagt.
§ 52 b. Enhver kan overfor Patentstyret
fremsette begjæring om at et patent
skal erklæres helt eller delvis ugyldig ved avgjørelse
av Patentstyret (administrativ overprøving).
Begjæring om administrativ overprøving
skal innleveres skriftlig til Patentstyret og skal:
a) oppgi navnet og adressen til den
som har innlevert begjæringen,
b) oppgi hvilket patent den gjelder,
c) oppgi hvilke grunner begjæringen bygger på,
og
d) inneholde nødvendig dokumentasjon av forhold
som påberopes til støtte for begjæringen.
Begjæringen skal i tillegg oppfylle
de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift, og
det skal betales fastsatt avgift.
Dersom begjæringen ikke
oppfyller vilkårene i annet ledd, § 52 c eller § 52
d første ledd første punktum,
skal Patentstyret gi en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting
av feilene. Blir feilene ikke rettet innen utløpet
av fristen, skal begjæringen avvises dersom Patentstyret ikke finner
at det bør gis ny frist for retting.
Patentstyret kunngjør at begjæring
om administrativ overprøving er innlevert og forelegger
denne for patenthaveren som skal gis anledning til å uttale
seg om begjæringen. Den som begjærer administrativ
overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert brev
til alle lisenshavere som er registrert
i patentregisteret med adresse. Dokumenteres det ikke
at det er gitt slik melding, kan Patentstyret fastsette en frist
for å gi melding. Oversittes fristen, skal begjæringen
avvises.
Er det innlevert to eller flere begjæringer
om administrativ overprøving av det samme patentet, kan
Patentstyret forene sakene dersom ingen av partene fremsetter
en begrunnet innvendig mot dette.
Patentstyret kan behandle en begjæring
om administrativ overprøving selv om patentet er opphørt eller
opphører etter §§ 51 eller
54 dersom den som har begjært overprøving har
rettslig interesse i å få prøvet
spørsmålet etter at patentet er opphørt.
Patentstyret kan ta hensyn til forhold som ikke
er berørt i begjæringen om overprøving.
Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i sak
om administrativ overprøving. Bestemmelsene i § 22
femte og sjette ledd gjelder tilsvarende.
§ 52 c. Begjæring om administrativ
overprøving kan ikke fremsettes før
innsigelsesfristen er utløpt eller så lenge
en innsigelsessak eller sak om patentbegrensning begjært
av patenthaver ikke er endelig avgjort.
Det samme gjelder så lenge en sak om patentet ved domstolene ikke
er endelig avgjort. Dersom det reises sak for
domstolene om patentet før det er truffet endelig
avgjørelse i sak om administrativ overprøving,
skal Patentstyret stanse behandlingen inntil rettssaken er endelig
avgjort dersom administrativ overprøving er begjært
av andre enn patenthaveren. Den som har begjært
administrativ overprøving, kan ikke reise søksmål
om patentet mens overprøvingssaken pågår
for Patentstyret.
Begjæring om administrativ overprøving
kan ikke fremsettes av en part som tidligere har anlagt
sak for domstolene om gyldigheten av patentet dersom reglene om rettskraft
er til hinder for at det anlegges ny sak for domstolene om patentet.
§ 52 d. Begjæring om administrativ
overprøving kan bare begrenses med at patentet
er meddelt i strid med vilkårene i §§ 1
til 2, men likevel ikke med at patentet er meddelt
til en annen enn den som er berettiget til oppfinnelsen, jf. § 1
første ledd. Er Patentstyret i tvil om patentet
er meddelt i strid med § 1 b, skal Patentstyret innhente
en rådgivende uttalelse fra Den etiske nemnden for patentsaker.
Dersom Patentstyret kommer til at patentet
er meddelt i strid med §§ 1 til 2, erklæres
det ugyldig dersom ikke ugyldighetsgrunnen kan avhjelpes
ved at patentet endres. Patentet kan bare opprettholdes
i endret form når patenthaver er enig i de endringer
Patentstyret vil gjøre. Dersom patenthaver ikke
er enig i endringene, skal patentet erklæres ugyldig. Dersom
det ikke er grunnlag for å imøtekomme
begjæringen helt eller delvis skal Patentstyret
avslå begjæringen og erklære at patentet
opprettholdes.
Blir patentet opprettholdt
i endret form, skal patenthaver betale fastsatt avgift
for endringen av patentet innen en fastsatt frist. Betales ikke
avgiften rettidig, skal patentet erklæres ugyldig.
Avgjørelse om å erklære
et patent helt eller delvis ugyldig har virkning fra den
dag patentsøknaden ble inngitt. Patentstyret skal kunngjøre
avgjørelsen.
§ 52 e. Avgjørelsen av en
begjæring om administrativ overprøving i Patentstyrets
første avdeling kan påklages til Patentstyrets
annen avdeling av den parten som avgjørelsen har gått
imot. Klage må være innkommet til Patentstyret
innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen
ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I
motsatt fall opptas ikke klagen til behandling.
Klagen skal oppgi
a) klagerens navn og adresse,
b) avgjørelsen som det klages over,
c) hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,
og
d) hvilke grunner klagen bygger på.
Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene
som er fastsatt av Kongen ved forskrift. § 52 b tredje
ledd gjelder tilsvarende så langt den passer.
Avgjørelse fra Patentstyret i sak
om administrativ overprøving hvor patentet erklæres
ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for
domstolene senere enn to måneder etter at melding
om avgjørelsen ble sendt den part som avgjørelsen
går imot. Orientering om søksmålsfristen
skal inntas i meldingen. Avgjørelse fra Patentstyret hvor
en begjæring om administrativ overprøving avvises eller
avslås kan ikke bringes inn for domstolene.
§ 55 skal lyde:
Når et patent bortfaller, kjennes eller erklæres ugyldig, overføres, erklæres opphørt eller opprettholdes i endret form, skal
Patentstyret kunngjøre det.
§ 61 første
ledd skal lyde:
I sivile saker om patentinngrep kan frifinnelse ikke bygges
på at patentet er ugyldig eller kan kreves overført, jf §§ 52
og 53, uten at det først er avsagt dom for patentets ugyldighet eller
overføring. Frifinnelse kan likevel bygges på at
patentet er opphevet eller overført etter § 25, eller er erklært ugyldig etter § 52
d.
§ 63 første
ledd skal lyde:
Følgende søksmål
reises ved Oslo tingrett:
1. søksmål angående retten
til en oppfinnelse som det er søkt om patent på,
2. søksmål angående prøvelse
av avgjørelse hvorved Patentstyrets annen avdeling avslår
en søknad om patent, opphever et patent eller
opprettholder en beslutning i Patentstyrets første
avdeling om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje
ledd,
3. søksmål angående begjæring
om patentbegrensning, jf. § 39 d tredje ledd,
4. søksmål angående ugyldigkjennelse eller
overføring av patent, jf. §§ 52 og 53,
5. søksmål angående
tvangslisens, jf. §§ 50 og 50 a, og
6. søksmål angående
begjæring om administrativ overprøving, jf. § 52
e tredje ledd.
Nye §§ 63 a til
63 d skal lyde:
§ 63 a. I saker om inngrep i eller
gyldigheten av et europeisk patent kan retten
stanse saken inntil Det europeiske patentverket har truffet en endelig
avgjørelse i sak om opphevelse eller begrensning
av patentet eller inntil patentet ikke lenger
kan oppheves av Det europeiske patentverket.
§ 63 b. Søksmål
om retten til å få meddelt europeisk
patent hører under norsk domstol dersom:
a) søksmål anlegges
mot noen som søker om europeisk patent og har
bopel eller hovedkontor i Norge,
b) den som krever retten har bopel eller
hovedkontor i Norge og søkeren ikke
har bopel eller hovedkontor i en stat som er part i den
europeiske patentkonvensjonen, eller
c) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig
med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises
ved norsk domstol.
Søksmål om retten
til å få meddelt europeisk patent mellom
arbeidsgiver og arbeidstager på en
oppfinnelse gjort av en arbeidstager hører under norsk
domstol dersom:
a) arbeidstageren hovedsakelig
er sysselsatt i Norge, eller, dersom det ikke
kan fastslås i hvilken stat vedkommende hovedsakelig
er sysselsatt, arbeidstageren er tilknyttet forretningssted i Norge, eller
b) partene har avtalt skriftlig, eller muntlig
med skriftlig bekreftelse, at søksmål skal reises
ved norsk domstol og slik avtale er i samsvar med den
stats lov som får anvendelse på ansettelsesforholdet.
Dersom norsk lov gjelder for arbeidsavtalen
kan det ikke gyldig avtales at søksmål
som nevnt i leddet her skal reises ved utenlandsk domstol. I søksmål etter
leddet her skal den stats rett der arbeidstageren hovedsakelig
er sysselsatt, eller, dersom dette ikke kan fastslås,
den stats rett der forretningssted som arbeidstageren er tilknyttet
ligger, legges til grunn for avgjørelsen.
§ 63 c. Søksmål
om retten til å få meddelt europeisk
patent skal avvises dersom en sak mellom de samme parter om
den samme søknadsgjenstanden er anlagt tidligere ved domstol eller
annet organ i en annen stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen.
Er det fremsatt innsigelse mot å fremme sakens for den
domstol eller det organ saken er anlagt for
i utlandet, skal retten stanse saken inntil spørsmålet
er rettskraftig avgjort.
§ 63 d. Rettskraftig avgjørelse
avsagt i hvilken som helst stat som er part i den europeiske patentkonvensjonen
i sak om retten til å få meddelt europeisk
patent for en eller flere stater angitt i søknaden
har uten videre bindende virkning og kan fullbyrdes her i riket.
Det skal ikke finne sted noen prøving
av avgjørelsens gyldighet eller kompetansen til
den domstol eller det organ som har avsagt avgjørelsen.
Avgjørelsen har ikke slik virkning dersom:
a) en som søker om europeisk
patent og ikke har bestridt kravet godtgjør at
dokumentet som påbegynte sak som nevnt i første
punktum ikke ble fremlagt for vedkommende slik at denne
kunne ta til motmæle, eller
b) en søker godtgjør at avgjørelse
som nevnt i første punktum er uforenlig med en
annen avgjørelse avsagt i en stat som er part i den europeiske
patentkonvensjonen mellom de samme parter, og at denne
saken ble igangsatt tidligere enn den som resulterte i avgjørelsen
som kreves anerkjent.
Nytt kapittel 10 a skal lyde:
Kapittel 10
a. Europeiske patenter
§ 66 a. Et europeisk patent er et
patent som er meddelt av Det europeiske patentverket etter
konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter 5. oktober 1973
(den europeiske patentkonvensjonen). En europeisk patentsøknad er
en søknad om slikt patent.
Søknad om europeisk patent
inngis til Det europeiske patentverket eller til Patentstyret
som videresender den til Det europeiske patentverket innen
fastsatt frist. Europeisk avdelt søknad som nevnt
i den europeiske patentkonvensjonen artikkel 76 må likevel
inngis direkte til Det europeiske patentverket.
§ 66 b. Europeisk patent er meddelt
når Det europeiske patentverket har kunngjort
sin beslutning om dette. Dersom det er angitt at patentet, skal
gjelde i Norge, har patentet samme virkning som patenter meddelt
av Patentstyret og følger de samme bestemmelsene når
vilkårene i § 66 c første
ledd er oppfylt.
Avgjørelse fra Det europeiske patentverket
om helt eller delvis å oppheve eller
begrense et europeisk patent har samme virkning her i riket som
tilsvarende avgjørelser fattet av Patentstyret. Avgjørelsen
har virkning allerede fra den dag patentsøknaden ble inngitt.
Bestemmelsene i §§ 39 e og 55 gjelder tilsvarende.
For at et patent etter avgjørelse fra Det europeiske
patentverket skal ha virkning her i riket i endret form,
må dessuten vilkårene i § 66
c første ledd være oppfylt.
§ 66 c. For at et europeisk patent
skal få virkning her i riket, må patenthaveren
innen den frist Kongen fastsetter sende en oversettelse
til norsk av den tekst som ligger til grunn for beslutningen om å meddele
patentet til Patentstyret og betale fastsatt avgift. Det samme gjelder
når Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk
patent skal opprettholdes i endret form etter
innsigelses- eller klagebehandling eller ved
sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i § 72 første
ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter
leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke
skal få virkning, skal Patentstyret kunngjøre
det.
Oversettelser skal holdes tilgjengelige for
enhver. Dette gjelder likevel ikke før
en europeisk patentsøknad
er blitt publisert av Det europeiske patentverket.
Når Det europeiske patentverket har
kunngjort sin beslutning om å meddele patentet
og vilkårene i første ledd er oppfylt,
skal Patentstyret kunngjøre at patentet
gjelder her i riket. Det samme gjelder når et europeisk
patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket
skal opprettholdes i endret form.
§ 66 d. Har noen i god tro
begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller
driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige
forberedelsestiltak til det etter at frister som nevnt
i § 66 c er oversittet, men før det er kunngjort
at fristoversittelsen ikke får virkning, kan
vedkommende uten hinder av patentet fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 e. For europeiske patenter skal
det betales fastsatt årsavgift til
Patentstyret for hvert år fra året etter
at Det europeiske patentverket kunngjorde sin
beslutning om å meddele patentet. Bestemmelsene i §§ 42
og 51 gjelder tilsvarende.
§ 66 f. En europeisk patentsøknad
som gjelder for Norge og som Det europeiske patentverket
har fastsatt inngivelsesdag for, har samme virkning som en søknad
innlevert her i riket denne dag. Har søknaden etter
den europeiske patentkonvensjonen prioritet fra en tidligere dag
enn inngivelsesdagen, gjelder denne prioriteten også her
i riket.
Ved anvendelsen av § 2 annet ledd
annet punktum skal kunngjøring etter
den europeiske patentkonvensjonen artikkel 93 likestilles med at
søknaden holdes allment tilgjengelig etter § 22.
Dette gjelder også kunngjøring som nevnt
i konvensjonen artikkel 153 nr. 3 og 4 når slik kunngjøring
likestilles med kunngjøring etter
artikkel 93.
§ 66 g. Når en europeisk
patentsøknad er blitt publisert etter
den europeiske patentkonvensjonen og søkeren har innsendt
til Patentstyret en oversettelse til norsk av patentkravene slik
de er publisert, skal Patentstyret kunngjøre dette og holde
oversettelsen tilgjengelig for enhver.
Utnytter noen i nærings- eller
driftsøyemed en oppfinnelse som er gjenstand for en europeisk
patentsøknad og som er kunngjort etter
første ledd, gjelder bestemmelsene om patentinngrep
i loven her, bortsett fra § 57 og § 58 første
ledd, dersom søknaden fører
til patent i Norge. Patentvernet omfatter likevel bare
det som fremgår av både de publiserte
patentkravene og av patentkravene i det meddelte patentet. Dersom
patentet er opphevet eller begrenset av Det europeiske
patentverket, omfatter patentbeskyttelsen bare det som
fremgår av de offentliggjorte endrede
patentkrav.
Foreldelsesfristen for krav etter
denne bestemmelsen begynner ikke å løpe
før innsigelsesfristen for det europeiske patentet er utløpt eller
Det europeiske patentverket har besluttet å opprettholde
patentet etter innsigelsesbehandling.
§ 66 h. Avslås en europeisk
patentsøknad, har dette samme virkning som om en søknad
om patent her i riket ble avslått av Patentstyret.
Trekkes en europeisk patentsøknad eller
angivelse av at søknaden skal omfatte Norge
tilbake, eller skal søknaden eller
angivelsen etter den europeiske patentkonvensjonen anses
trukket tilbake, og søknaden ikke gjenopptas etter
konvensjonen artikkel 121, har dette samme virkning som om en søknad
om patent her i riket trekkes eller anses trukket tilbake
hos Patentstyret.
§ 66 i. Samsvarer ikke oversettelse
som nevnt i §§ 66 c eller 66 g med teksten
på det språk som var behandlingsspråk
ved Det europeiske patentverket, gjelder patentvernet her i riket bare
så langt som det er samsvar mellom oversettelsen
og teksten på behandlingsspråket. I sak om gyldigheten
av patentet her i riket skal kun teksten på behandlingsspråket
legges til grunn for avgjørelsen.
§ 66 j. Når søkeren eller
patenthaveren sender en rettelse av oversettelse som nevnt i § 66
c til Patentstyret og betaler fastsatt avgift, gjelder den rettede
oversettelsen. Bestemmelsene i § 66 c annet ledd gjelder
tilsvarende. Patentstyret kunngjør at rettet oversettelse
er innsendt. Når søkeren sender inn en rettelse
av oversettelsen som nevnt i § 66 g, skal Patentstyret
kunngjøre at ny oversettelse er inngitt og holde den tilgjenglige
for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen.
Har noen i god tro begynt å utnytte
oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed
her i riket på en måte som ikke gjorde
inngrep i søkerens eller patenthaverens rett
slik denne fremgikk av en tidligere oversettelse, eller
gjort vesentlige forberedelsestiltak til det, da en rettet oversettelse begynte å gjelde,
kan vedkommende uten hinder av søkerens eller
patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 k. Dersom Det europeiske patentverket
bestemmer at en fristoversittelse med hensyn til en europeisk patentsøknad eller
et europeisk patent ikke skal få virkning, gjelder dette også her
i riket.
Har noen i god tro etter
fristoversittelsen, men før Det europeiske patentverket
har kunngjort at oversittelsen ikke får
virkning, begynt å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller
driftsøyemed her i riket eller gjort vesentlige
forberedelsestiltak til det, kan vedkommende uten hinder av patentet
fortsette utnyttelsen på tilsvarende måte. Bestemmelsen
i § 74 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 66 l. Har noen i god tro
i nærings- eller driftsøyemed her i
riket i perioden mellom avgjørelse fra Klagenemnden
i Det europeiske patentverket og kunngjøring
av avgjørelse fra Den utvidete klagenemnden i Det europeiske
patentverket begynt, eller gjort vesentlige forberedelsestiltak
til, å utnytte en oppfinnelse som er gjenstand for en publisert europeisk
patentsøknad eller
et publisert europeisk patent, kan vedkommende uten hinder av patentsøkerens eller
patenthaverens rett fortsette utnyttelsen på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i § 74 tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 66 m. Dersom en europeisk patentsøknad
som er innlevert til et nasjonalt patentverk blir ansett trukket
tilbake som følge av at søknaden ikke
er sendt til Det europeiske patentverket innen fastsatt
frist, skal Patentstyret etter begjæring fra
søkeren anse søknaden som
en søknad om patent her i riket når:
a) begjæringen er fremsatt
til den nasjonale myndighet som mottok søknaden
innen tre måneder etter at søkeren
ble gitt melding om at søknaden var
ansett trukket tilbake, og
b) begjæringen er oversendt til Patentstyret innen
20 måneder fra søknadens inngivelsesdag eller,
dersom prioritet er begjært, fra prioritetsdagen.
Dersom vilkårene i første
ledd er oppfylt, skal Patentstyret ta søknaden
under behandling når søkeren innen en frist
fastsatt av Kongen betaler fastsatt avgift og sender inn en oversettelse
av søknaden til norsk. Oppfyller søknaden
de formelle krav i den europeiske patentkonvensjonen, skal de tilsvarende
krav i loven her anses oppfylt.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling
og rettergang i sivile tvister § 37-3 nr. 52 blir opphevinga
av lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter § 52 femte ledd
oppheva.
III
Lova gjeld frå den tid Kongen
fastset. Kongen kan gi nærmare overgangsreglar.
Presidenten: Ordførar i saka har gjort merksam
på to feil – det gjeld §§ 52
b og 52 e. For begge paragrafars vedkomande skal det som står
oppført som tredje ledd, vere ein del av andre
ledd.
Det blir først votert over I §§ 1–52
c.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen – med
den nemnde rettinga under 52 b –blei vedteken med 69 mot
5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.08.32)Presidenten: Det blir så votert over § 52
d første ledd første punktum.
Framstegspartiet, Høgre
og Kristeleg Folkeparti har varsla at dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 43 mot 31 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.00)Presidenten: Det blir votert over § 63 første
ledd.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil
stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 39 mot 35 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.27)Presidenten: Det blir votert over resten av I og II og III.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen – med
den nemnde rettinga under § 52 e – blei vedteken
med 68 mot 5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.09.58)Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Kristeleg Folkeparti har varsla at
dei vil stemme imot.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei vedtekne med 69 mot 5 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.10.28)Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det blitt sett fram seks forslag.
Det er
forslaga nr. 1–3, frå Solveig
Horne på vegner av Framstegspartiet
og Høgre
forslaga nr. 4 og 5, frå Solveig Horne på vegner
av Framstegspartiet
forslag nr. 6, frå Elisabeth Aspaker på vegner
av Høgre
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet
og Høgre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen om å evaluere hvorvidt ordningen
med individuelle planer i soningen fungerer som forutsatt og fremlegge
den evalueringen med eventuelle forslag til nødvendige
tiltak for Stortinget senest høsten 2008.»
Forslag nr. 3, frå Framstegspartiet
og Høgre, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen vurdere og om nødvendig fremlegge forslag
om en ordning for psykisk syke som begår alvorlig kriminalitet,
der kriminalomsorgen har hovedansvaret for den ytre sikkerheten,
permisjonsordninger mv. og psykiatrien innenfor
disse rammene har hovedansvaret for behandling og omsorg.»
Forslag nr. 5, frå Framstegspartiet,
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen innføre en prøveordning med bruk
av GPS-elektronisk overvåkning som et hjelpemiddel for
kriminalomsorgen og politiet i forhold til personer
som er ute på prøve. I første
omgang bør dette gjelde gjengangere og personer som har
begått alvorlig kriminalitet.»
Forslag nr. 6, frå Høgre;
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen vurdere etablering av et prøveprosjekt
med frivillig studentkollektiv (jf. Danmark) som legger til rette
for at bokollektivet blir arena for rehabilitering av lovbrytere
i passende alder og som følger et utdanningstilbud på dagtid.»
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i straffegjennomføringsloven
mv.
(tiltak for å avvikle soningskøen
og bedre innholdet
i soningen mv.)
I
I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres
følgende endringer:
§ 28 a sjette ledd bokstav
b skal lyde:
ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager når særlige grunner
tilsier det.
§ 53 nr. 3 bokstav e skal
lyde:
at den domfelte, dersom
han samtykker, gjennomfører narkotikaprogram med domstolskontroll,
jf. nr. 6, eller program mot ruspåvirket kjøring
for personer som er dømt for overtredelse av vegtrafikkloven § 31,
jf. § 22 første ledd, og som har problem
med alkohol eller annet berusende eller bedøvende
middel. Straffeprosessloven § 461 gjelder tilsvarende.
§ 53 nr. 6 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen
av vilkårene. Kongen kan som en
prøveordning bestemme at det skal etableres
narkotikaprogram med domstolskontroll for rusmiddelmisbrukere som
er dømt for narkotikarelatert kriminalitet. Kongen gir
nærmere bestemmelser om programmet,
herunder hvem det skal gjelde for, innholdet
i og gjennomføringen av det.
Kriminalomsorgen har ansvaret for å følge opp
domfelte som gjennomfører narkotikaprogram
med domstolskontroll eller program mot ruspåvirket
kjøring.
II
I vegtrafikkloven 18. juni 1965 nr.
4 gjøres følgende endringer:
§ 31 annet ledd bokstav d siste punktum
oppheves.
§ 31 tredje ledd fjerde
punktum oppheves.
§ 31 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Den som ellers ville ha
blitt idømt bot og ubetinget fengsel for overtredelse av § 22
første ledd, kan i stedet idømmes bot
og betinget fengsel med vilkår om program mot ruspåvirket
kjøring som nevnt i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav
e.
Nåværende fjerde til syvende
ledd blir nye femte til åttende ledd.
III
I straffegjennomføringsloven 18. mai
2001 nr. 21 gjøres følgende endringer:
§ 6 annet ledd første
punktum skal lyde:
Regionalt nivå treffer avgjørelse
i alle saker etter § 11, § 16 annet ledd, § 37
fjerde ledd og syvende ledd tredje punktum, § 38
tredje og fjerde ledd, § 44 annet ledd og § 58
annet ledd.
§ 16 første
ledd første punktum skal lyde:
Dersom det er hensiktsmessig for å sikre
en fortsatt særlig positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet,
kan kriminalomsorgen overføre domfelte til gjennomføring av
straffen utenfor fengsel med særlige vilkår når
halvdelen av straffetiden er gjennomført.
§ 16 nytt annet ledd skal
lyde:
Dersom den idømte
fengselsstraff eller resterende tid frem til forventet
prøveløslatelse er inntil 4 måneder,
og det er hensiktsmessig for å sikre en positiv
utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan straffen gjennomføres
utenfor fengsel når det settes vilkår om at domfelte
skal være undergitt elektronisk kontroll. Første
ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende annet til femte
ledd blir nye tredje til sjette ledd.
§ 30 sjette ledd skal
lyde:
Postsending til eller fra advokat og offentlig myndighetsrepresentant,
herunder diplomatisk eller
konsulær representant, kan undersøkes etter § 27
tredje ledd. Kontroll ved gjennomlesning skal ikke
finne sted. Sendingen skal alltid åpnes i nærvær
av innsatte.
§ 31 sjette ledd skal
lyde:
Advokat og offentlig
myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller
konsulær representant, kan undersøkes etter § 27
annet til femte ledd. Kontroll under besøket ved at samtale
overhøres skal ikke finne sted.
§ 32 sjette ledd skal
lyde:
Telefonsamtale til og fra advokat og
offentlig myndighetsrepresentant, herunder diplomatisk eller
konsulær representant kan undersøkes etter § 27
sjette ledd før samtalen påbegynnes. Samtalen
kan ikke avlyttes eller tas opp på bånd.
§ 40 nytt syvende ledd
skal lyde:
Den som forsettlig eller
grovt uaktsomt unnlater å etterkomme pålegg som
nevnt i straffeprosessloven § 461 første
ledd, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller
fengsel inntil 3 måneder. Fengselsstraff under 14 dager
kan idømmes.
Nåværende syvende ledd blir
nytt åttende ledd.
IV
I straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 gjøres
følgende endringer:
§ 37 bokstav f skal lyde:
gjennomføre narkotikaprogram
med domstolskontroll eller program mot ruspåvirket
kjøring dersom domfelte samtykker,
§ 51 bokstav a skal lyde:
ubetinget fengselsstraff på inntil 60 dager når særlige grunner
tilsier det, jf. § 32 første ledd bokstav
a,
V
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.
Presidenten: Til § 28 a sjette ledd bokstav b
under I ligg det føre eit alternativt forslag, nr. 4, frå Framstegspartiet.
Forslaget lyder:
«Straffeloven § 28
a sjette ledd bokstav b bortfaller.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet
blei tilrådinga vedteken med 58 mot 16 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.11.58)Presidenten: Det blir votert over resten av I, II og III § 6
andre ledd første punktum.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Til § 16 første
ledd første punktum under III, ligg det føre
eit alternativt forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet
og Høgre. Forslaget lyder:
«Straffegjennomføringsloven § 16
første ledd første punktum
skal lyde:
Dersom det anses forsvarlig ut fra hensynet
til sikkerheten til familien og samfunnet rundt og er hensiktsmessig
for å sikreen fortsatt særlig
positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet, kan kriminalomsorgen
overføre domfelte til gjennomføring av straffen utenfor
fengsel med særlige vilkår når halvdelen
av straffetiden er gjennomført.»
Venstre har varsla at dei støttar
forslaget frå Framstegspartiet og Høgre.
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga
frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet
og Høgre blei tilrådinga vedteken med
44 mot 30 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.13.23)Presidenten: Det blir votert over III § 16 nytt
andre ledd.
Framstegspartiet, Høgre, Kristeleg
Folkeparti og Venstre har varsla at dei vil
stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei vedteken med 39 mot 35 røyster.(Voteringsutskrift kl. 22.13.57)Presidenten: Det blir votert over resten av II og IV og V.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endring i lov 19. juni
1997 nr. 82 om pass
I
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass
skal § 3 fjerde ledd annet punktum lyde:
For pass til barn under 16 år betales
et beløp stort 270 kroner.
II
Loven trer i kraft 15. juni 2007.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde rådd Odelstinget
til å gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 11. juni 1993
nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven)
I
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart
(luftfartsloven) gjøres følgende endringer:
§§ 3–1a og 3–2a
oppheves.
§ 3–4 første
ledd annet punktum skal lyde:
Søknaden skal
inneholde alle opplysninger som trengs for registreringen,
og være ledsaget av bevis for at søkeren
er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3–2 og 3–3 er
oppfylt.
§ 7–24 overskriften
skal lyde:
Om bruk av, adgang
til og ferdsel på landingsplass m.v.
§ 7–24 første
ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om luftfartøyers opphold på landingsplasser,
og om adgangen til og ferdselen på landingsplasser og andre
luftfartsanlegg. I forskriftene kan det også stilles
krav til vandel.
§ 7–25 skal lyde:
§ 7–25 Kontroll
av personer m.v.
Når hensynet til sikkerheten i luftfarten
tilsier det, kan kontroll av personer, reisegods,
godsog øvrige gjenstander som
befinner seg på landingsplasser og
andre luftfartsanlegg, foretas i samsvar med forskrifter
gitt av departementet.
Departementet kan, på samme vilkår,
gi forskrifter om at innehaver av landingsplass til allmenn bruk
(etter § 7–5), flyselskaper, fraktagenter eller
andre som driver virksomhet i tilknytning til landingsplass og andre luftfartsanlegg, skal
utarbeide og gjennomføre en sikkerhetsinstruks.
Kapittel XVI overskriften skal
lyde:
Kapittel XVI.Særlige
regler om gjennomføring av EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og ECAA-avtalen
Ny § 16–3 skal
lyde:
§ 16–3.
Forskriftsfullmakt – ECAA-avtalen
Departementet kan gi forskrifter
om gjennomføring av ECAA-avtalen (European Common Aviation
Area) av 9. juni 2006 med senere endringer om
etablering av et felles europeisk luftfartsmarked.
Regler gitt i medhold
av første ledd skal gå foran lovens
alminnelige bestemmelser.
II
Loven trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen
blei samrøystes vedteken.Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova
i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det
heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Voteringen i en sak finnes i slutten av referatet for hver enkelt sak.