Bjørn Hernæs (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål, som opprinnelig var stilt til landbruksministeren,
men det er korrigert slik at miljøvernministeren besvarer spørsmålet:
Endret praktisering av
rovviltforvaltningen har økt skadeomfanget på husdyr.
Hvilke tiltak vil miljøvernministeren
foreslå for at det raskere kan gis reell økonomisk kompensasjon for tap av
næringsinntekt?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Rovviltmeldingen la ikke opp til noen radikal endring av
rovviltforvaltningen, selv om det ble lagt større vekt på en bestandsrettet
forvaltning enn tidligere. Stortingets behandling av meldingen innebar en
stadfesting av hovedprinsippene i dagjeldende forvaltning, samt at
Stortinget gav retningslinjer for den framtidige utøvelse av forvaltningen.
Som en oppfølging av rovviltmeldingen
fastsatte Miljøverndepartementet 8. mars i år nye erstatningsregler for
rovviltskader på husdyr. Reglene bygger i all hovedsak på tidligere
regelverk på området, men avgjørelsesmyndigheten i erstatningssaker er
delegert fra Direktoratet for naturforvaltning til fylkesmennene. Dette
innebærer en effektivisering av erstatningsoppgjøret. Selv om innføringen
av nye rutiner i år innebar at skadeoppgjøret for beitesesongen 1992 ble noe
forsinket, vil de nye reglene medføre at utbetalingene heretter vil skje
vesentlig raskere enn hva som har vært vanlig tidligere. For skadeåret 1993
tas det sikte på at utbetaling vil skje i januar 1994.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne takke
statsråden for svaret. Det var langt på vei tilfredsstillende. Men jeg har
også lyst til å minne statsråden om at skadeerstatning kun er en nødløsning.
Norske husdyrholdere har ikke dyr primært for å få erstatning etter
rovdyrskader. Derfor er forebyggende tiltak det viktigste.
Det er viktig å være klar over at
innskjerpingen av rovdyrparagrafen har skapt frustrasjon og oppgitthet hos
mange husdyrholdere. I Hedmark er det i 1993 bare tre kommuner som ikke har
hatt rovdyrskader. Allikevel har de aller fleste utøvere lojalt tatt
Stortingets vedtak til etterretning og forsøker å avbøte problemene på en
konstruktiv måte. Desto mer meningsløst oppleves det at de økonomiske
midler som stilles til disposisjon til forebyggende tiltak, delvis er svært
beskjedne og delvis er uforutsigbare fra det ene året til det andre, til
tross for at forebyggende tiltak i sin natur er av langsiktig karakter. Jeg
vil også understreke at forebyggende tiltak, blant annet i Trysil, har vist
gode resultater, og at lokale gjeterlag har opparbeidet god kompetanse og
dokumentasjon. (Presidenten klubber)
Jeg tillater meg derfor følgende
tilleggsspørsmål: Kan statsråden tenke seg å medvirke til et tettere
samarbeid med de lokale husdyrholdere, samt bidra med økte rammer til
forebyggende tiltak?
Presidenten: Siden dette er første
spørretime i denne sesjonen i Stortinget, vil presidenten understreke at
tilleggsspørsmålene kun skal vare ett minutt. Presidenten kommer til å
håndheve dette ganske strengt, slik at representantene allerede i starten er
klar over det.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Stortinget har tidligere, ved behandlingen av rovviltmeldingen, uttalt det
som ønskelig å få utbetalt erstatninger samme året som skadene skjer. Dette
spørsmålet arbeider vi med, også i forhold til andre departementer, spesielt
Finansdepartementet, for rent budsjetteknisk må vi gjøre det på den måten at
vi får doble erstatninger ett år. Det året overgangen i tilfelle skjer, må
vi erstatte både for det året og foregående år. Men den prosessen er i
gang.
Når det gjelder økte bevilgninger til
forebyggende tiltak, er det lagt inn i årets budsjett. Vi mener, i likhet
med spørreren, at det er behov for økte midler til forebyggende tiltak.
Jeg mener at vi har et rimelig godt
samarbeid med næringsutøverne og deres organisasjoner - iallfall har vi hatt
mange møter. Det er viktig at vi kommer til forståelse på flest mulig
områder når det gjelder rovviltforvaltningen.
Jeg tror vi for så vidt har oppfylt
begge de ønskene som spørreren var ute etter.
Bjørn Hernæs (H):
Takk for svaret
igjen, statsråd! Jeg oppfatter egentlig svaret dit hen at det som er lovet i
rovdyrmeldingen, at erstatning skal komme samme år som skaden er skjedd,
blir oppfylt, og at det er satt av midler til dette i 1993-budsjettet. For
ordens skyld vil jeg sette pris på om statsråden kan bekrefte at det er
tilfellet.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Nei, det
er ikke helt tilfellet - det var en litt for rask konklusjon. Det jeg har
sagt, er at det er avsatt økte midler til erstatninger for rovviltskader.
Det er det behov for. Men vi arbeider med å få til en systemendring som
skal føre til at det blir utbetalt erstatninger samme året. Vi håper at det
ikke vil ta så altfor lang tid før en sånn ordning er på plass.