Stortinget - Møte onsdag den 27. oktober 1993

Dato: 27.10.1993

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 27

John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede helseminister følgende spørsmål:

Et nytt medikament med særdeles god effekt mot alvorlig migrene, Imigran, vil bli tilgjengelig fra høsten av. Preparatet Imigran vil imidlertid bli meget kostbart.

Vil helseministeren ta initiativ til at Imigran kan bli forskrevet på blå resept?

Statsråd Werner Christie: Imigran ble registrert 1. september 1993. Forskrivningen skal være instituert i sykehus eller hos spesialister i nevrologi.

Imigran har ingen forebyggende effekt, men brukes ved anfall for å stanse disse.

På grunn av risiko for bivirkninger, blant annet for hjertet, skal Imigran bare brukes ved alvorlige tilfeller av migrene. Annen type behandling skal dessuten ha vært prøvd før dette preparatet velges.

Imigran gir god effekt hos ca. en tredjedel av pasientene. Flere får god effekt ved første dose, men ganske mange får tilbakefall innen to døgn. Sykdomstilstanden hos pasienter som får god effekt, vil kunne bedres merkbart, ettersom disse pasientene blir hardt rammet ved anfall. Sykemeldingsfrekvensen er høy hos disse pasientene. Det må kunne antas at sykefraværet kan reduseres betydelig der preparatet gir god effekt. Behandlingen gis som tabletter eller injeksjon, og er relativt kostbar. Etter det jeg har brakt i erfaring, koster to injeksjoner ca. 930 kr, seks tabletter ca. 630 kr.

Etter særskilte bestemmelser i reglene for blå resept ytes godtgjørelse for Imigran allerede i dag til anfallsbehandling av pasienter med sykdommen Hortons hodepine, eller såkalt « cluster headache ».

Når det gjelder refusjon for bruk av Imigran ved andre typer hodepine, dekkes generelt ikke midler til anfallsbehandling av forskriftene slik disse nå er formulert.

Det har blant annet sammenheng med at en del av de medikamenter som til nå har vært tilgjengelige, kan være vanedannende og/eller friste til farlig overforbruk.

Departementet vil nå på vanlig måte foreta en grundig gjennomgang av medikamentet Imigran for å få dokumentert de helsemessige gevinster - og eventuelle økonomiske gevinster på andre områder - som følge av en eventuell endring av trygdens refusjonsregler for anfallsbehandling med Imigran. Det må understrekes at en endring av blåreseptreglene på dette punkt naturlig nok kan resultere i en betydelig merutgift for trygden, men denne må igjen ses i lys av de eventuelle gevinster som kan oppnås helsemessig og på andre områder. I den forbindelse er det derfor viktig å få nærmere avklart hvilke sykdoms- og pasientgrupper som er særlig aktuelle for refusjon over blå resept, hvilke regler for forskrivning for trygdens regning man bør legge seg på, bestemmelser om faglig og økonomisk kontroll, kostnader i relasjon til alternativ behandling, herunder annen medikamentell behandling, og om prisen på det aktuelle legemidlet, Imigran, står i et rimelig forhold til den medisinske forbedring det gir. Når dette er gjort, vil vi ta stilling til en utvidelse av refusjonsretten for Imigran, slik det er vanlig også for andre medikamenter.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det er positivt at man vil se på mulighetene for forskrivning på blå resept.

Jeg har det siste halvåret hatt kontakt med en del pasienter som i utprøvingsperioden av preparatet har hatt særdeles god effekt av dette. Disse pasientene har opplyst at de ved bruk av preparatet er i stand til å utføre fullverdig arbeid og dermed ikke belaster syketrygden i det omfang de tidligere gjorde. Preparatet er imidlertid meget kostbart, noe helseministeren riktignok redegjorde for, og det er umulig nesten for noen hver å betale for dette preparatet av egen pengepung.

Mitt tilleggsspørsmål i denne forbindelse går da på tidspunktet: Når antar helseministeren å ha denne utredningen ferdig i departementet, og kan det sies noe i dag om når man eventuelt er ferdig med denne vurderingen?

Statsråd Werner Christie: Det er en viktig del av kvalitetskontrollen av medisinsk behandling og av helsevesenets tilbud til befolkningen at det som tilbys, også det som finansieres av det offentlige, innebærer et kvalitetsstempel, en godtgjørelse for at dette er forsvarlig og god behandling. Det er derfor viktig at den skjer i ryddige former, at vi får anledning til å følge grundige rutiner på dette området, og at de nødvendige vurderinger blir gjort på forsvarlig vitenskapelig vis. Det kan derfor ta litt tid før slike forhold blir avklart, men jeg kan love representanten Alvheim at det ikke vil ta mer tid enn nødvendig.

Til informasjon kan jeg også supplere med at vi arbeider med en gjennomgang av disse rutinene for å systematisere dem bedre og også for å sikre at vurderingene kommer i et mer helhetlig helsemessig og samfunnsøkonomisk lys enn de kanskje har vært til nå.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret, og vil bare understreke at en del av disse pasientene har virkelig betydelige plager.

Så vil jeg, som bakgrunn for min siste bemerkning, få lov å sitere helseministeren: « Det må understrekes at en endring av blåreseptreglene på dette punkt naturlig nok kan resultere i en betydelig merutgift for trygden, men denne må igjen ses i lys av de eventuelle gevinster som kan oppnås helsemessig og på andre områder. »

Jeg har den tiltro til helseministeren og departementet at også dette med livskvaliteten vurderes i dette spørsmålet og ikke bare økonomien.

Statsråd Werner Christie: Jeg setter pris på representanten Alvheims tillitserklæring, og vil gjerne bekrefte at det primære ved disse vurderingene er hvilken helsemessig gevinst som kan oppnås, og som regel er det vel verdt å betale for det.

I tillegg vil jeg gjerne også supplere med at mange av de vurderingene vi her må gjøre, må ses i et samfunnsøkonomisk lys, slik det fremgikk av mitt første svar. Det innebærer ofte at vi kan finne at selv ved svært dyre preparater vil det være gevinster som slår ut på utgiftene på andre samfunnsmessige områder, for eksempel sykemelding, av og til trygding og andre alternativkostnader til behandling, og som gjør at selv dyre medikamenter kan forsvares også økonomisk. Det er disse vurderingene vi nå ønsker å gå enda dypere og grundigere inn i gjennom bedre rutiner på dette området.