Grethe G. Fossum (A):
Jeg vil få
stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:
Bosniske flyktningbarn i Norge har
behov for skolebøker på sitt eget morsmål.
Vil statsråden ta initiativ til å
skaffe skolebøker på bosnisk til flyktningbarna?
Statsråd Gudmund Hernes:
Da de første
gruppene av bosniere fikk midlertidig opphold her i landet, tok Kirke-,
utdannings- og forskningsdepartementet kontakt med Nasjonalt
læremiddelsenter og med Utenriksdepartementet med sikte på å skaffe elevene
lærebøker fra hjemlandet. Gjennom den norske ambassaden i Zagreb har det
vært arbeidet for å skaffe slike bøker. I et land hvor krigshandlinger
hemmer store deler av samfunnslivet, viser det seg imidlertid - ikke uventet
- at det også er mangel på lærebøker der. Det har derfor tatt tid å skaffe
slike bøker.
De siste meldinger vi har fått, tyder
imidlertid på at det omsider vil komme en større sending bøker med det
første. Ellers har vi i departementet fått informasjon om at en i mange
kommuner har klart å avhjelpe situasjonen ved å benytte bøker elevene har
brakt med seg, og ved utveksling av bøker mellom kommunene.
Grethe G. Fossum (A):
Bakgrunnen for
spørsmålet er den situasjonen de bosniske flyktningene har i nødmottakene
rundt i landet. Og med den midlertidige oppholdstillatelsen de har, er det
klart at fremtiden er noe uviss for dem. Nødmottaket leier veldig ofte ut
bare rommet til flyktningene, og de rundtliggende fasilitetene er ofte svært
mangelfulle - det kan være godt med natur, men lite med skrevne ord. De har
da liten mulighet til å følge opp i aviser, i nyheter, fordi de ikke
behersker annet enn sitt eget morsmål. Mange har flyktet i hui og hast, og
bøker var vel ikke akkurat det de tenkte på å få med seg i bagasjen. Det er
derfor viktig at vi ikke utdanner de flyktningene vi har i nødmottakene, til
passive mottakere - de må aktivisere seg selv. Jeg syns det er positivt at
det nå er bøker på tur til Norge, men jeg vil vite når og hvordan de vil bli
fordelt.
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er svært
viktige hensyn representanten her listet opp, både når det gjelder behovet
for læring og behovet for aktivitet i mottakene.
Når det har vært vanskelig å få tak i
læremidler fra hjemlandet, skyldes det - som jeg nevnte i det første svaret
- i første rekke at det er mangel på læremidler i hjemlandet. Nå ser det ut
til at vi kan regne med å få tak i en del lærebøker. Det er litt vanskelig
for meg på grunn av usikkerheten i hele situasjonen å si akkurat når de vil
komme. Vi har også brukt en del penger til innkjøp av disse bøkene, og vi
vil fortsette arbeidet med å skaffe enda flere bøker.
Når det gjelder fordelingen, vil
hovedkriteriet være behov. Vi vil forsøke å sørge for at alle får tilgang
til noe, og eventuelt også se om vi kan kopiere opp der det ikke er
tilstrekkelig materiale til alle. Men noe tid må en nok regne med at dette
arbeidet vil ta.
Grethe G. Fossum (A):
Jeg takker for
de positive signalene som er gitt. Det er viktig at vi ikke utdanner til
passivt å ta imot ting, men også til å gjøre noe aktivt selv - og det
gjelder kanskje også staten? Kanskje vi skulle prøve å trykke bosniske
lærebøker i Norge hvis det er vanskelig å få tak i det fra Bosnia? Man kunne
kanskje her også bruke bosniske flyktninger, for det er høyt kvalifiserte
fagfolk som også er i Norge, og de kunne aktiviseres med det. Har
statsråden tenkt over den problemstillingen?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg synes det
er en interessant problemstilling som her luftes. Det vi imidlertid også må
ta hensyn til, er to andre faktorer. Det ene er om det vil gi rimeligere
løsninger at vi får flere bøker til flere elever hvis vi bruker det vi kan
skaffe fra området selv. Og det andre som vi også møter, er slike trivielle
ting som copyright-bestemmelser. Men at vi skal få en god løsning på dette
på sikt, det føler jeg meg trygg på.