Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I desember 1992 la Widerøe's Flyveselskap A/S fram en rapport om mangler og ønsker for utrustning på kortbaneflyplasser. Der foreslås en rekke tiltak for å bedre sikkerhet og regularitet.

Vil en gjennomføring av de foreslåtte tiltak bli prioritert, og i hvilket tidsperspektiv og med hvilke kostnader kan disse forbedringer gjennomføres?

Statsråd Kjell Opseth: Widerøe sitt brev datert 22. desember 1992 tek for seg behov for tiltak både på dei flyplassane som kjem inn under driftstilskotsordninga, og dei flyplassane som ikkje gjer det. Desse er Hasvik, Båtsfjord, Vardø, Skien, Dagali, Stord og Notodden. Behova er grupperte med ulik prioritet i tre grupper.

Luftfartsverket har vurdert Widerøe sitt forslag og har iverksett alle tiltaka under 1. prioritet med unnatak av:

• Utstyr for avstandsmålar i Mo i Rana. Her er investeringa gjennomført, og utstyret vil vere operativt i mars 1994.
• Etablering av retningsutstyr og avstandsmålar til bane 19 i Båtsfjord. Luftfartsverket har bede kommunen om å førebu installasjon av slikt utstyr på bane 19, samt opprusting av flyplassbelysninga og eventuelt fast dekke på rullebana.

Når det gjeld 2. og 3. prioritet, er dei fleste tiltaka gjennomførte. Men ein detaljert gjennomgang vil ta for lang tid.

Dessutan vil Stortinget få seg førelagt ei stortingsmelding der standarden på kortbaneplassane, eller no dei regionale plassane, og prioritering av tiltak blir eit tema.

Inge Myrvoll (SV): Jeg takker for svaret. Dersom konklusjonen i svaret, at de fleste tiltakene er gjennomført, var riktig, skulle jeg gått ned nå. Men det stemmer ikke. Det er også årsaken til at Widerøe, Flygerforbundet osv. nå engasjerer seg meget sterkt. Jeg har mistanke om at ministeren har litt dårlig faglig assistanse fra Luftfartsverket.

Jeg føler meg fristet til å sitere fra Widerøes brev til samferdselskomiteen av 11. november, hvor selskapet kommenterer Luftfartsverkets resonnementer:

Med respekt finner selskapet at denne påstand er basert på en ufullstendig referanseramme omkring flyoperativ virksomhet. Selskapets syn er at sikkerheten ved kortbaneflyplassene først og fremst kan forbedres ved å endre infrastrukturen på plassene, og da spesielt forbedre innflygingsutstyr og belysning.

Det er skrevet for ei uke siden, og det er ikke skjedd så mye på denne uka.

Jeg må konstatere at det er alvorlig når selskapet som trafikkerer kortbanenettet, fastslår at en faglig etat, Luftfartsverket, har « en ufullstendig referanseramme omkring flyoperativ virksomhet ».

Det er videre blant annet påpekt i rapporten at ILS er nødvendig. Det har ikke skjedd så mye på det området. Vil ministeren prioritere det i tida framover?

Statsråd Kjell Opseth: Eg må få lov å tilbakevise påstanden om at det er fagleg dårlege råd som kjem frå Luftfartsverket. Det er den beste faginstansen vi har, og eg held meg til den.

Så til spørsmålet om det som er gjort og ikkje gjort. Eg byggjer på Luftfartsverket sine opplysningar, og dersom representanten Myrvoll ønskjer ei detaljert liste, kan han gjerne få det. I kva grad standarden på kortbanenettet skal endrast, er ein diskusjon som kjem med full tyngd til våren. Det er ikkje slik at Luftfartsverket ikkje har tatt standarden på kortbanenettet, eller dei regionale flyplassane som det no heiter, alvorleg, men då må Stortinget vedta at denne standarden skal hevast og også slutte seg til dei kostnadene som det medfører.

Inge Myrvoll (SV): Jeg bare viser til hva jeg siterte fra Widerøes brev, hvor de sier at Luftfartsverket har « en ufullstendig referanseramme omkring flyoperativ virksomhet », noe som jeg betrakter som et ganske sterkt uttrykk.

Videre slår Widerøe fast at det aldri har skjedd en flyulykke - aldri - på en flyplass som har tilkobla ILS presisjonsflyging. Det er også et veldig viktig utsagn med tanke på hvorvidt man vil prioritere ILS i tida framover. Vi har jo sett at når Luftfartsverket ønsker å omprioritere, kan det skje raskt. Det er bakgrunnen for at jeg spør: Ønsker ministeren å ta et initiativ til at så skjer?

Jeg vi også vise til at Flygerforbundet i et brev til ministeren av 10. november 1993 sier: « Som fagfolk kan vi da dessverre ikke si at norsk luftfart har et « høyt flysikkerhetsnivå ». »

Det er altså ei uke gammelt. De mener det er riktigere å prioritere sikkerhetsmessige og regularitetsmessige ting framfor det bekvemmelige, nemlig ekspedisjonsbygg, terminaler osv. Kan ministeren dele det synspunktet at vi foretar en omprioritering fra det bekvemmelige til det sikkerhetsmessige i tida framover?

Statsråd Kjell Opseth: Eg finn grunn til å slå fast at dersom prosedyrane blir følgde, har alle flyplassane i dette landet tilstrekkeleg utstyr til å ha ei sikker avvikling av luftfarten.

Så til spørsmålet om elektronisk glidebane, som representanten Myrvoll gjerne vil ha ved alle flyplassar. Det er, etter det eg har fått opplyst, ein kostnad på 100 millioner kr, og representanten Myrvoll skal få rikeleg høve til å diskutere om dette er ein standard som skal vere på dei regionale flyplassane. Eg ser ikkje bort frå at det kan bli resultatet, men det er ein annan diskusjon. Dersom ein tek utgangspunkt i den standard dei regionale flyplassane skulle ha då Stortinget gjekk inn på ordninga med kortbaneplassar, så er standarden i dag langt over det som Stortinget den gong sa skulle vere standarden. Difor er det behov for ei ny drøfting, og den skal representanten Myrvoll få.