Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg tillater meg å stille handelsministeren følgende spørsmål:

Norske ferdighusprodusenter har en viss levering til utlandet, blant annet til Tyskland. Næringen selv mener det ligger et stort markedspotensial her, men at markedsføringsressursene er for dårlige til at man får god nok uttelling.

Vil statsråden bidra til at det blir tilført tilstrekkelige ressurser gjennom blant annet Norges Eksportråd og Norbuild, slik at det her kan skapes større produksjon og sysselsetting?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Støtte- og rådgivningsordningene for å fremme norsk eksport administreres i hovedsak av Norges Eksportråd. Gjennom disse ordningene ytes det betydelig støtte til eksport av norske ferdighus og andre byggevarer. Eksportkampanjekomiteen - EKK - har i 1993 gitt ca. 9 millioner kr og eksportutviklingsprogrammet for små og mellomstore bedrifter ca. 1,5 millioner kr til byggebransjen.

Et bygge- og anleggssekretariat i Norges Eksportråd, Norbuild, arbeider for å fremme eksport av norske trehus og treprodukter, med Tyskland som primært satsingsområde. Eksportrådet regner med at eksporten av ferdighus til Tyskland vil bli fordoblet i inneværende år og ende på ca. 1000 enheter.

Utenriksdepartementet samarbeider nært med Norges Eksportråd, de private hjelpeorganisasjonene og ferdighusnæringen for å tilrettelegge forholdene for leveranser fra norske ferdighusprodusenter til internasjonale nødhjelpsprosjekter. Regjeringen har i den senere tid i samarbeid med FN finansiert 10000 m² nødboliger fra norske ferdighusprodusenter til det tidligere Jugoslavia.

Gjennom handlingsprogrammet for Øst-Europa er det videre de to siste årene gitt nesten 16 millioner kr i støtte til norske ferdighusprodusenter.

Regjeringen har i statsbudsjettet for 1994 foreslått bevilget nesten 150 millioner kr til eksportfremmende tiltak, en økning på ca. 30 pst. fra i år. Bygge- og anleggsbransjen vil få sin rettmessige andel av denne bevilgningen.

Jeg kan altså svare et klart ja på representanten Gløtvolds spørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes det som kom fram der, var interessant, blant annet når det gjelder nødhjelpsarbeid, og slik det utvikler seg. Det kan det være interessant å komme tilbake til.

Når det gjelder de tall og opplysninger som jeg har, kommer de blant annet fra kilder i den tyske ambassaden gjennom Jobbavisen fra uke 48 i år. Der går det fram at en regner med å bygge 450000 nye boliger i Tyskland bare i år. Eksportrådets egen publikasjon, « eksport aktuelt », antar at det blir en økning i norske leveranser opp imot - og kanskje noe over - det som statsråden nevnte. Bransjefolk sier, blant annet med utgangspunkt i kilder fra Norbuild og Trehusindustriens Landssammenslutning at det er mulig å levere om lag 5000 boliger fra Norge, om produkt, teknologi og kvalitet blir godt nok kjent for det tyske markedet. Vi er konkurransedyktige når det gjelder teknologi og pris. En regner to-tre årsverk pr enebolig, og dette vil da forsiktig kalkulert gi ca. 10000 nye årsverk.

Fra ledende hold, blant annet i Norbuild, etterlyses det mer midler til markedsføring. Det sies fra bransjehold at man som en tommelfingerregel bør bruke ca. 5 pst. av omsetningsverdien til markedsføring, og da bør vi opp i atskillig større tall enn hva statsråden sa. Er statsråden enig i en slik kalkyle?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg er enig med representanten i at særlig det tyske markedet er interessant. Eksportrådet har et særskilt program for eksportutvikling til Tyskland, hvor bygge- og anleggsbransjen er et av de aller høyest prioriterte områdene. For å betjene bransjen har Eksportrådet styrket kompetansen ved sine kontorer i Tyskland, særlig ved Berlin-kontoret, hvor det nå er en arkitekt og to stipendiater i full stilling for bistand til norske bygge- og anleggsbedrifter.

Jeg vil også minne om at når vi totalt sett får en økning i midlene til eksportfremmende tiltak på 30 pst. fra i år til neste år, er det i seg selv en betydelig satsing, og vi skal selvfølgelig medvirke til at bygge- og anleggsbransjen får sin del av denne økningen. Det vil være naturlig. Men hvis representanten mente å spørre om Regjeringen har noe mer penger enn det som ligger i salderingsproposisjonen, er svaret nei.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 4.