Carl I. Hagen (Frp):
Jeg har dette
spørsmål til samferdselsministeren:
Gardermobanen med hyppige togavganger
vil medføre økt støyplage for beboere i Gamlebyen i Oslo og i
Lillestrøm-området.
Vil samferdselsministeren sørge for at
det blir tatt behørig hensyn til bomiljøet disse steder ved å legge banen i
tunnel gjennom de mest berørte boområder?
Statsråd Kjell Opseth:
Reguleringsplanlegginga for Gardermobanen gjennom Lillestrøm følgjer den
vanlege prosessen etter plan- og bygningslova. For denne jernbanestrekninga
er det lagt fram fleire utbyggingsalternativ, både ei støysvak dagline utan
tunnel og alternativ med tunnel.
Ettersom denne reguleringsplanen først
skal handsamast av kommunestyret i Skedsmo kommune i løpet av våren, vil det
ikkje vere rett av meg å ta noko initiativ på dette tidspunkt i prosessen.
Det eg kan seie, er at alle dei
framlagde alternativa - også alternativet utan tunnel - vil føre til at
støytilhøva for bustader inntil jernbanen på Lillestrøm alt i alt blir
vesentleg betre etter jernbaneutbygginga enn det dei er i dag.
Det kan opplysast at NSB Gardermobanen
A/S i sitt framlegg til alternativ støysvak dagline har lagt inn omfattande
støydempingstiltak på om lag 65 millioner kr. Dette vil mellom anna føre
til at ingen bustader vil få innandørs ekvivalent støy over 35 desibel etter
utbygginga, medan det i dag er om lag 250 bustader som har støy som ligg
over eit slikt nivå.
I Gamlebyen i Oslo skal toga på
Gardermobanen gå på dei eksisterande jernbanespora. Det blir altså ikkje
nybygging av jernbanespor eller andre utbyggingstiltak i Gamlebyen i samband
med Gardermoutbygginga.
NSB er no i ferd med å arbeide ut ein
miljøplan for areala på Oslo S og Gamlebyen. Det vil i denne samanhengen
bli lagt opp til eit samarbeid med lokale organisasjonar, mellom anna
Miljøbyen Gamle Oslo. I dette arbeidet vil mellom anna tiltak mot
jernbanestøy og vibrasjonar bli vurderte.
Carl I. Hagen (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og vil si at det var gledelig å høre at det foreligger
flere alternativer for Lillestrøm-området og at det er opp til - så vidt jeg
forstod - de lokale myndigheter å avgjøre om de velger å legge banen i
tunnel eller ikke. Jeg vil gjerne be statsråden korrigere meg hvis jeg
misforstod statsråden på det området - med andre ord, dersom kommunestyret
velger reguleringsplanen med tunnel, vil det ikke være noen hindringer fra
NSB-selskapet når det gjelder dette.
Det er delte oppfatninger om hva
virkningene vil være av den økende frekvensen i togavganger i forhold til
tidligere, og hvilke støyvirkninger det vil ha for beboerne i Gamlebyen.
Jeg er glad for at statsråden lover samarbeid med berørte lokale
organisasjoner som representerer beboerne, og vil for ordens skyld også be
om å få en bekreftelse fra statsråden på at det ikke er økonomiske årsaker
eventuelle avslag på ønsker fra beboerne vil bli begrunnet med.
Statsråd Kjell Opseth:
I samband med
reguleringsplanar etter plan- og bygningslova er det kommunen som er
planstyresmakt, og det er kommunen som vedtek det alternativet dei for sin
del meiner er rett. Så er det spørsmål om det er andre som gjer
innvendingar på det planvedtaket. Då er det vanleg prosedyre for korleis
det skal handsamast, og det vil nok bli slik i denne saka òg at ein følgjer
plan- og bygningslova sine behandlingsmåtar for dette
reguleringsplanarbeidet.
Når det gjeld Gamlebyen og eventuelle
tiltak der, får vi kome tilbake til dei når dette arbeidet er kome noko
lenger. Det som står fast, er at det er Stortingets vedtak om dei
økonomiske rammene for utbygginga av Gardermobanen som ligg til grunn for
planlegginga.
Carl I. Hagen (Frp):
Nå ble det verre
igjen!
Jeg vil gjerne en gang til be
statsråden om å oppklare dette. Kan statsråden forplikte - som han kan
fordi han har full styring med det - NSB-selskapet som står for utbyggingen,
slik at dersom kommunestyret på Lillestrøm velger alternativ med tunnel, vil
dette selskapet ikke gjøre noen innsigelser mot det, men akseptere det.
Når det gjelder det andre, sier
statsråden at det må skje innenfor de økonomiske rammer som Stortinget har
bestemt. Vel, det Stortinget har bestemt, står det statsråden fritt å
fremme forslag om å endre dersom statsråden og hans apparats beregninger for
kostnadene viser seg å være feilaktige. Vil statsråden akseptere at det
ikke skal være de økonomiske rammene som hindrer en forsvarlig legging av
Gardermobanen ut fra miljøhensyn for beboerne? Hvis man her har regnet galt
og ikke tatt med de nødvendige kostnader av Stortingets vedtak, vil han
fremme de nødvendige forslag slik at flertallsvedtaket i Stortinget om
Gardermoen ikke går ut over beboernes miljø?
Statsråd Kjell Opseth:
Til ein røynd
stortingsrepresentant som Carl I. Hagen vil eg gjerne seie at det blir ikkje
noko betre eller klårare om ein stiller same spørsmålet ein gong til, men i
ein annan versjon. Svaret mitt er det same som i føregåande runde: Vi er
inne i ein periode der ein behandlar ein reguleringsplan, og den
planprosessen er samferdselsministeren innstilt på å la gå i samsvar med
plan- og bygningslova.
Når det gjeld Gamlebyen, er det starta
eit arbeid for å sjå på miljøtilhøva rundt jernbanen og forholdet til
bebuarane der, og vi får avvente den prosessen før ein bind seg opp
økonomisk og elles.