Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

For å stimulere kommunene til økt utbygging av omsorgsboliger vil Regjeringen opprette et oppstartingstilskudd.

Kan statsråden redegjøre for hvordan det er tenkt at kommunene skal få nyttiggjort seg dette med hensyn til planlegging og gjennomføring, og om en kan regne med at ordningen videreføres?

Statsråd Gunnar Berge: Tilskuddsordningen ble vedtatt av Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 1994. Kommunal- og arbeidsdepartementet har vedtatt forskrifter for ordningen.

Formålet er å stimulere kommunene til å skaffe til veie nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, enten gjennom oppføring, utbedring eller kjøp. Alle netto nye omsorgsboliger og sykehjemsplasser som er opprettet etter 1. november 1993, berettiger til tilskudd.

For hver nye sykehjemsplass gis et tilskudd på 120000 kr, og for hver nye omsorgsbolig gis et tilskudd på 90000 kr. Omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal enten eies av kommunen eller kommunen skal kunne disponere boligene og plassene i minst åtte år. For at kommunene skal kunne nyttiggjøre seg av ordningene, må omsorgsboligene tilfredsstille visse krav til tilgjengelighet. Videre stilles det krav om at kommunene skal ha opprettet heldøgns pleie- og omsorgstjenester, og at tjenestene er dimensjonert i forhold til veksten i antall boliger. Det stilles imidlertid ikke krav om at beboeren som tar boligen i bruk, nødvendigvis skal være bruker av heldøgns pleie- og omsorgstjenester. Kommunen må søke Husbanken om oppstartingstilskudd.

Jeg kan også opplyse at Stortinget i tillegg vedtok en tilskuddsordning på 25 millioner kr til ombygging fra flersengsrom til énsengsrom i eksisterende sykehjem. Gjennom denne ordningen kan kommunene få 30000 kr for hvert nytt ensengsrom som opprettes.

Regjeringen tar sikte på å videreføre ordningene og vil foreslå dette lagt inn i statsbudsjettet for 1995.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker statsråden for et greit svar. Senterpartiet synes i utgangspunktet det er meget positivt med statlige stimuleringstiltak for å bedre bosituasjonen for eldre, og vi foreslo ytterligere 50 millioner kr i økning ved siste års statsbudsjett.

Det er et viktig mål at slike statlige stimuleringsmidler kommer til nytte så raskt som mulig og med størst mulig effekt, og jeg tillater meg å stille følgende tilleggsspørsmål - med innledende kommentar:

Opplysninger jeg sitter inne med, tyder imidlertid på at blant annet Husbankens innviklede regelverk kan bli et hinder for at kommunene kan nyttiggjøre seg midlene innenfor de rammer som er satt. Vil statsråden sørge for et smidigere regelverk slik at dette ikke ødelegger intensjonen med stimuleringsmidlene?

Statsråd Gunnar Berge: Ordningen er jo opprettet i den hensikt at den skal virke, ellers er det ikke noe poeng. Nå er dette regelverket ganske nylig fastlagt, så en har ikke særlig mange erfaringer å bygge på. Men hvis vi oppdager at ordningen ikke virker etter hensikten, er vi selvfølgelig innstilt på å ta det opp med Husbanken umiddelbart.

Marit Tingelstad (Sp): Igjen takk for svaret. Ordningen skal virke. Det er altså visse signaler på at det kan være noe skurring her, så jeg er glad for bemerkningen fra statsråden om at han vil etterse dette.

Et annet moment jeg ønsker å få belyst, er forholdet til planlegging og tilrettelegging for bygging, eventuelt ombygging, som blir nødvendig i den enkelte kommune. Vi vet at den kommunale saksgangen ikke er så rask at en bare kan stikke spaden i jorda og begynne. Det kreves langsiktig planlegging, budsjettering og økonomiplan forut for oppstart.

For kommunene er det overmåte viktig å få en sikkerhet for at midlene kan nyttes over noe lengre tid. Har statsråden noen synspunkter på dette, også sett i forhold til det kommunalkomiteen sa i sin merknad i B.innst.S.nr.5 (1993-1994)?

Statsråd Gunnar Berge: Hele bakgrunnen for at denne ordningen ble foreslått, var en erkjennelse av at tilbudet til eldre med omsorgsbehov er altfor dårlig i altfor mange norske kommuner. Vi har også vært kjent med at mange kommuner har hatt konkrete planer, men ikke har hatt økonomisk evne til å sette disse ut i livet. Dette er nok en situasjon som vil vare en del år framover. Bevilgningen må vi ta stilling til i budsjettet for det enkelte år, men jeg ser for meg at dette nok er en innsats som må vare en tid framover, for det er slett ikke alle kommuner som har planer helt klare som de kan sette i verk i 1995. Derfor forestiller jeg meg at dette er en ordning som må vare atskillige år framover i forhold til den oppgaven en her tar sikte på å løse.