Thorhild Widvey (H):
Jeg har følgende
spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Flere fra hotell- og restaurantnæringa
har i media kommet med sterk kritikk av den nye lærlingordning.
Vil statsråden ta nødvendig initiativ
slik at arbeidsgiver gis større mulighet for påvirkning ved inntak av
lærlinger slik at reformens intensjoner kan oppfylles?
Statsråd Gudmund Hernes:
Gjennom
Reform 94 har en blant annet søkt å gi all ungdom rett til opplæring enten
man velger teoretisk eller yrkesfaglig retning. Fylkeskommunen er lovpålagt
å innfri retten. Siden bedriftsopplæringen normalt er en integrert del av
den yrkesfaglige opplæringen, er det også fylkeskommunens plikt å sørge for
at all ungdom med rett får fullført opplæringen, inklusiv den som normalt
skal foregå i bedrift. Derfor må også fylkeskommunen være sterkt inne ved
formidlingen av lærlinger, slik at alle som etter loven har rett til
fullført opplæring, også får det.
I den inntaksforskrift som nå er
fastsatt av departementet, er prinsippet om lik rett til opplæring og
fylkeskommunens plikt til å innfri denne, søkt forent med prinsippet om
bedriftens frihet i ansettelse, også av lærlinger.
« Forskrift om inntak til videregående
opplæring og formidling av lærlinger til lærebedrift » bygger på St.meld.nr.33
(1991-1992), Ot.prp.nr.31 (1992-1993) og Stortingets behandling av disse.
Utkast til forskriften har vært ute på bred høring. Forskriften bygger
derfor også på en vurdering av innkomne uttalelser.
Forskriftens kapittel 9 gjelder
formidling av lærlinger til bedrift. Departementet var i nær kontakt med LO
og NHO ved utformingen av disse bestemmelser. Partene har vært medvirkende
i utarbeidelsen av regelverket slik det fremkommer i forskriftene.
I inntaksforskriften heter det at
fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda skal inngå avtale med lærebedrifter
om det antall læreplasser som stilles til disposisjon. Bedriften kan i
avtalen stille krav til lærlingen begrunnet i bedriftens virksomhet. Dette
kan gjelde spesielle krav begrunnet i bedriftens produksjon, utstyr,
kundebehandling, sikkerhet osv. Yrkesopplæringsnemnda må ha prinsippet om
lik rett til opplæring som utgangspunkt for formidlingen. For å imøtekomme
de særlige hensyn som gjør seg gjeldende i forholdet lærling/bedrift, skal
det ved formidlingen etter forskriften legges vekt på
- elevenes
ønske om fagområde
- bedriftens
krav
- geografiske
eller andre særlige forhold
- kjønnsfordeling
- tilpasset
tilbud til søkere med behov for tilrettelagt opplæring
Fortrinn til læreplass i bedrift kan
gis i tilfeller hvor elevene står i nært forhold til bedriften, eksempelvis
gjennom familiær tilknytning. Under hele prosessen forutsettes god kontakt
mellom fylkeskommunen v/yrkesopplæringsnemnda og bedriftene. Det kan også
gis fortrinnsrett til ungdom som har et arbeidsmessig forhold til bedriften.
Det er bedriften som avgjør om den vil
tegne kontrakt med elevene som er formidlet fra yrkesopplæringsnemndas side.
Bedriften kan altså nekte i ta imot tilvist lærling.
Jeg mener at den inntaksforskrift som
nå er fastsatt, ivaretar både fylkeskommunens og bedriftens legitime
interesser på en god måte. I likhet med andre sider av Reform 94 vil også
inntaksbestemmelsene bli evaluert i årene fremover.
Thorhild Widvey (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er en kjent sak at det har vært
politisk uenighet om hvordan dette systemet skulle fungere. Ved
behandlingen av denne stortingsmeldingen tok Høyre til orde for at
bedriftene fremdeles burde få muligheter til selv å kunne velge sine
lærlinger, og at lærlingene selv kunne få velge hvilke bedrifter de ville
jobbe i. Men vi er klar over at vi led et politisk nederlag da vi prøvde å
fremme disse sakene, og at man fikk den ordningen som nå er gjeldende.
Grunnen til at jeg reiste spørsmålet,
er at det er kommet så klare synspunkter og protester fra den delen av
næringen som nettopp skal være med på å oppfylle reformens intensjoner, at
jeg synes det bør være mulig for statsråden å vurdere om man kan gå inn og
gjøre ordningene - blant annet gjennom forskriftene - enda bedre, slik at
arbeidsgiverne selv kan være med på å bestemme inntaket av lærlinger. Det
er også veldig viktig at lærlingene i større grad kan ha muligheter til å
påvirke disse bedriftene. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det mulig
ut fra de protestene som har kommet, at statsråden underveis kan vurdere en
større åpning for dette?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er riktig
at Høyre led nederlag her, men det som er vel så viktig, er at det er to
prinsipper som skal ivaretas gjennom inntaksforskriften. Det ene er at
elever har rett til tre års videregående opplæring. Det betyr at de også må
ha rett til et sluttført yrkesopplæringsløp, også den delen som skal foregå
i bedrift. Det andre prinsippet som skal ivaretas, er bedriftenes rett til
å ansette den de ønsker.
Nå tror jeg at en del av de
reaksjonene som er kommet, nok skyldes at man har vært usikre på hva
inntaksforskriften som er vedtatt, innebærer. Derfor vil jeg understreke at
bedriftene kan stille krav til de lærlinger som skal tas inn, og at disse
kravene kan begrunnes i bedriftenes produksjon, i utstyr, i kundebehandling
osv., og at det også - slik jeg sa i mitt første svar - kan gis en
fortrinnsrett til ungdom som har et arbeidsmessig forhold til bedriften,
eller som har en familiær tilknytning. Vi skal evaluere dette, og jeg er
sikker på at det i praksis vil gi gode løsninger.
Thorhild Widvey (H):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Jeg føler meg ikke helt beroliget ved det. Det er
også et annet forhold: Det er ikke blitt presisert om det gis muligheter for
lærlingene til blant annet å kunne fullføre lærlingtiden sin i et annet
fylke enn det opprinnelige. Mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Vil
det med det nye systemet bli gitt muligheter for - slik det var før - at
lærlingene kan fullføre lærlingtiden sin i et annet fylke enn det som er
deres opprinnelige fylke? Kan statsråden bekrefte fra Stortingets talerstol
i dag at initiativ til det vil bli tatt? En ser klart at problemer og
interessekonflikter kan skapes når fylkene nå skal ha 100 prosent ansvar for
dette selv. Vi kjenner problemene i parallellen med gjestepasientordningen,
og jeg ser jo at det her kan opwpstå situasjoner hvor fylkene nekter
lærlingene å fullføre sin lærlingtid i et annet fylke. Mitt
tilleggsspørsmål er: Vil statsråden ta initiativ til at det gis mulighet til
det?
Statsråd Gudmund Hernes:
Her er det
ikke nødvendig med noe initiativ, for det er rom også innenfor de
inntaksforskriftene som foreligger, for at det kan skje opptak av lærlinger
på tvers av fylkesgrenser. Det er ikke noe i inntaksforskriftene i dag som
tilsier at man formelt sett bare kan formidle lærlinger til eget fylke.
Lærlinger kan få tilskudd fra fylkeskommunen etter forskrift fastsatt av
departementet, uansett i hvilket fylke lærlingen har kontrakt. La meg også
legge til at hvis man ikke hadde et slikt system, ville man lett komme til å
diskriminere lærlinger fra utkantene, eller fra fylker hvor tilgangen på
bestemte bedrifter, for eksempel innenfor hotell- og restaurantnæringen, er
få, og hvor plasser derfor ikke er tilgjengelig i samme grad som i sentrale
strøk. Så problemet her er faktisk ikke noe problem. Men en av grunnene
til at jeg tror mange har vært urolige over disse inntaksforskriftene, er at
de er mistolket. Her er det altså rom også for formidling over
fylkesgrensene.