Jørgen Holte (Sp):
Eg har fylgjande
spørsmål til landbruksministeren:
I Dagens Næringsliv 8. mars 1994 er
det vist til at 10000 - 15000 arbeidsplassar er i fare innafor
næringsmiddelindustrien ved ein EU-medlemskap. Opplysningane er henta frå
ein rapport som er utarbeidd for Regjeringa.
Dersom det er grunn til å feste lit
til at verknadene blir slik, kva for varige tiltak vil landbruksministeren
sette i verk for å hindre at så mange arbeidsplassar i
næringsmiddelindustrien blir borte?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Representanten Jørgen Holte refererer til et oppslag i Dagens Næringsliv den
8. mars, der Norges Bondelag konkluderer med at hele kjøttindustrien og
meieriene, dvs. 10000 - 15000 arbeidsplasser, er i fare ved et
EU-medlemskap. Jeg vil presisere at dette er en antakelse fra Bondelagets
side, og ikke en konklusjon som trekkes i rapporten.
For Regjeringen har det vært sentralt
å få en forhandlingsløsning som sikrer næringsmiddelindustrien en reell
overgangsperiode, nettopp med sikte på at omlegginger ikke skal føre til
dramatiske virkninger.
Den landbruksbaserte
næringsmiddelindustrien sysselsetter om lag 40000 og er vår nest største
landbaserte industrivirksomhet. Regjeringen har hele tiden lagt stor vekt
på at forhandlingsløsningen på en fullgod måte må dekke både
primærproduksjonen og næringsmiddelindustrien. Dette har vi klart.
For næringsmiddelindustrien omfatter
forhandlingsløsningen flere elementer som må ses i sammenheng, da de
utfyller hverandre.
Industrien vil få konkurransedyktige
råvarepriser fra første stund. Landbruket vil få en fem års
overgangsperiode for avvikling av støtteordninger som er i strid med EUs
regelverk. I denne perioden vil blant annet prisstøtte kunne brukes. Dette
vil også være til hjelp for næringsmiddelindustrien.
Dessuten omfatter avtalen
utviklingstiltak slik at vi kan ruste opp vår næringsmiddelindustri for å
møte den økte konkurranse vi vil få innen EU. Dette gjelder et bredt spekter
av investeringstiltak, men også støtte til produktutvikling og markedsføring
både rettet mot konkurranse på hjemmemarkedet og for å styrke vår posisjon
for økt eksport.
Det tredje elementet gjelder
beskyttelsesmekanismer som skal hindre markedsforstyrrelser. For de mest
sensitive foredlede produktene vil det i tillegg bli fastsatt
overvåkingssystemer med importtak for å sikre at åpningen av det norske
markedet kan skje på en harmonisk og balansert måte.
Jeg er overbevist om at disse
tiltakene samlet sett vil gi næringsmiddelindustrien en tilfredsstillende
overgangsordning.
Forhandlingsløsningen med EU er en god
avtale for å sikre næringsmiddelindustriens behov. Det må gjennomføres et
ekspertarbeid for å utforme det detaljerte opplegg for overvåkingssystemet.
Dette vil vi gå i gang med umiddelbart. I denne prosessen vil vi ha et
samarbeid med næringsmiddelindustrien for at løsningene skal bli så gode som
mulig. Jeg regner med at industrien er seg sitt ansvar bevisst, og at vi i
samarbeid skal klare å møte utfordringene.
Jørgen Holte (Sp):
Eg takkar
statsråden for svaret, der ho delvis innrømmer at dei problema
næringsmiddelindustrien står overfor ved ein EU-medlemskap, er dramatiske.
Det prissjokk som Regjeringa påfører produsentane ved å innføre EU-prisar
frå fyrste dag, er ikkje berre eit løftebrot, men inneber eit dramatisk
inntektsbortfall på vel 8 milliardar kr. Dette fører til at
råvareproduksjonen blir redusert, og for næringsmiddelindustrien, som er
lokalisert og innretta etter norske forhold, blir dei varige fylgjene
nedbygging og reduksjon av arbeidsplassar. Det er dette Rebild Marketing i
sin rapport har konkludert med, som er samanfallande med analysar som andre
har gjort.
Regjeringa har, nett slik som
statsråden seier det, i EU-avtalen ikkje fått varige ordningar, men ein
sikringsklausul over fem år, eit marknadstak over tre år og ulike
investeringstiltak i tre år til å bygge ned produksjonskapasiteten i
næringsmiddelindustrien.
Mitt tilleggsspørsmål til statsråden
blir: Kva var det statsråden frykta dersom desse tiltaka for
næringsmiddelindustrien ikkje hadde kome med i avtala? Korleis er desse
konkret utforma, og korleis skal dei praktiserast?
Statsråd Gunhild Øyangen:
De konkrete
utformingene som gjelder næringsmiddelindustrien, vil vi, som jeg opplyste i
mitt første svar, ha en gjennomgang av med næringsmiddelindustrien. Det
føler jeg er veldig viktig for at vi skal få gode løsninger som skal sikre
industrien i framtida.
Men jeg har også lyst til å legge til
at her har vi sett på en utvikling innenfor næringsmiddelindustrien med
svært høye kostnader. Stortinget har pekt på det over lang tid. Så her er
det ikke bare prisen på arbeidskraft vi må ta hensyn til. Nå får
næringsmiddelindustrien råvarepriser som er konkurransedyktige, som er et
meget viktig element. Jeg tror også at med det nære samarbeidet som vi nå
legger opp til, skal vi finne meget gode løsninger som kan sikre
næringsmiddelindustrien også ved et eventuelt EU-medlemskap.
Jørgen Holte (Sp):
Eg takkar
statsråden for svaret. Men det overraskar meg at statsråden hittil har
argumentert så sterkt for ein avtale statsråden ikkje er i stand til å
forklare innhaldet i. Alle analysar, inkludert Regjeringa sin hemmelege
rapport, konkluderer med at ved ein EU-medlemskap blir fleire tusen
arbeidsplassar i næringsmiddelindustrien borte på grunn av at norsk råstoff
for industrien blir borte, og at det er urealistisk å rekne med at norsk
næringsmiddelindustri kan kompensere dette med importert råstoff.
Konklusjonen frå dei fleste - med
unntak då av landbruksstatsråden - er at å innføre EU-prisar frå fyrste dag
gir råvareprodusentane eit varig prissjokk på vel 8 milliardar kr, med det
som verknad at produksjonen blir sterkt redusert. Det er dette denne
hemmelege rapporten til Regjeringa frå Rebild Marketing har konkludert med,
men som då ikkje passar inn i den politiske konklusjonen Regjeringa endar
opp med.
Mitt tilleggsspørsmål til statsråden
blir då: Kva for bedriftsøkonomisk og bransjeøkonomisk sensitive
opplysningar inneheld denne rapporten, i tillegg til sitat frå årsmeldingar
og statistikkar, som gjer at Regjeringa held rapporten hemmeleg? Vil
statsråden vurdere å gjere den offentleg tilgjengeleg?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg kan ikke
se at den rapporten er hemmelig. Alle konklusjoner har vært presentert som
nyhetsstoff flere ganger, så jeg kan ikke se at det er noe som er skjult
her.
Men jeg har også lyst til å kommentere
enkelte andre bemerkninger som representanten Holte kom med. - Norsk råstoff
blir borte ved et EU-medlemskap. Det er da ikke tilfellet. Vi har tenkt å
opprettholde et aktivt jordbruk over hele landet. Det er det vi har slåss
for i Brussel, og det er det vi har fått gode ordninger for. Jeg vil også
presisere at vi har fått en overgangsperiode på fem år for primærjordbruket
som også innebærer at vi kan gi prisstøtte til bønder selv om
næringsmiddelindustrien får konkurransedyktige råvarepriser fra første dag.
Jørgen Holte (Sp):
(frå salen): Kan eg
få ordet til eit oppklarande spørsmål?
Presidenten: Nei, presidenten vil
ikkje tillata det.
Jørgen Holte (Sp):
(frå salen):
Statsråden påstod at noko var offentleg som er hemmeleg.
Presidenten: Det får oppklarast i ein
annan samanheng.