Bjørg Hope Galtung (Sp): Mitt spørsmål er:

Avisa « Klar Tale » kjem i dag berre ut på bokmål.

Vil statsråden medverka til at den snarast mogleg også vert utgjeven på nynorsk?

Statsråd Åse Kleveland: Lettlest-avisen « Klar Tale » ble etablert i 1990 som et ledd i Handlingsplanen for funksjonshemmede i perioden 1990-93. « Klar Tale » ble den første tiden samfinansiert av Sosialdepartementet og daværende Familie- og forbrukerdepartementet. Fra inneværende år finansieres « Klar Tale » i sin helhet av Kulturdepartementet.

Driften av avisen er overlatt til en egen stiftelse. « Klar Tale » kommer i dag ut med parallelle utgaver i punktskrift og på lydkassett i tillegg til den vanlige avisutgaven.

Denne avisen er spesielt tilrettelagt for personer med lese- og skrivevansker. Den er verken utformet eller markedsført spesielt med sikte på bruk i skolen, men brukes i undervisningen i en del skoler.

Etter det jeg kjenner til, har det vært svært få henvendelser fra leserne med ønske om at avisen også skal komme ut på nynorsk.

Jeg ser samtidig at det kan være ønskelig at « Klar Tale », ideelt sett, også kunne være til nytte for nynorskbrukere, kanskje først og fremst fordi avisen brukes i undervisningen på en del skoler, og at den i så måte ikke er et fullgodt tilbud til nynorskelever. En vil imidlertid neppe være forpliktet etter grunnskoleloven til å utgi avisen i begge målformer, men dette vil bli vurdert nærmere i samråd med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Jeg vil be stiftelsens styre om å vurdere behovet for en nynorsk parallellutgave av « Klar Tale ». Styret må også vurdere om nynorskbrukere på annen måte kan få dekket sitt behov gjennom avisen, og kostnadene ved ulike løsninger, uten at jeg her og nå vil love en parallellutgave.

Bjørg Hope Galtung (Sp): Mykje arbeid er lagt i det å finna arbeidsformer og ikkje minst tekstar som kan stimulera til auka leselyst i hjelpeopplæringa i norsk i grunnskulen. Det meste av det pedagogiske materiellet som er utvikla for lesesvake elevar, er knytt til barnesteget og det interesseområdet som borna i denne aldersgruppa normalt er opptekne av. For elevar på ungdomstrinnet er det viktig at innhaldet i tekstane treff dei heime, samtidig som vanskegraden ikkje skapar barrierar. « Klar Tale » har synt seg å stetta desse to viktige føresetnadene på fleire måtar. Språket er enkelt, med korte linjer og tydeleg oppdeling av teksten i avsnitt, stor og klar skrift og oversiktleg lay-out. Svært god variasjon i stoff gjer det lett å finna artiklar, og det fangar interessa, for stoffet er alltid oppdatert og aktuelt - og dette er ikkje minst viktig fordi det stimulerer elevane til å følgja med i det som rører seg i tida. Ho bør difor snarast mogleg koma ut på nynorsk. Dette vil òg auka bruksområdet monaleg i norskfaget. Spørsmålet mitt er: Kan statsråden nemna eit mogleg tidspunkt for når ei eventuell nynorskutgåve kan koma?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil gjenta det jeg sa, at vi nå vil ta kontakt med stiftelsens styre for å vurdere dette behovet for en parallellutgave, eller om man kan løse behovet for å få inn nynorsk målform på annen måte, eventuelt ved å få inn en del av det stoffet som er i nåværende utgaver, på nynorsk. Det må naturlig nok styret og utgiverne vurdere. Jeg våger derfor ikke antyde noe tidspunkt nå, men har full forståelse for representantens engasjement i denne saken, og er enig i at det ville være en fordel om vi kunne få løst dette til større gagn for dem som bruker nynorsk mål.