John Alvheim (Frp): Jeg skal få lov å stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

I et oppsett i Aftenposten for 27. april 1994 går det frem at en rekke kommuner innkasserer ulovlig høy egenbetaling for hjemmetjenester.

Hva vil sosialministeren gjøre for å stanse denne ulovlige innkasseringen av for høye egenandeler i kommunene?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I St.prp.nr.1 (1993-1994) ble det foreslått å gjøre egenbetalingsordningen for hjemmetjenestene veiledende for kommunene samtidig med at rammetilskottet til kommunene ble redusert med 70 mill. kr for 1994. Forutsetningen var blant annet at kommunene kunne få dekning for dette beløpet ved å heve egenbetalingen for hjemmetjenestene for dem som hadde betalingsevne. Stortinget sluttet seg til å fristille egenbetalingsfastsettelsen.

Etter den siste forskriften om egenbetaling for hjemmetjenestene står derfor kommunene innen visse grenser fritt til selv å fastsette satser for egenbetaling for disse tjenestene. Fortsatt er det imidlertid ikke adgang til å kreve vederlag for avlastning og støttekontakter. Grensene for hvilket vederlag som kan kreves, følger dels direkte av sosialloven og forskriften med veiledende retningslinjer, dels av vanlig forvaltningsrett. Blant annet skal egenbetalingen ikke overstige kommunens egne utgifter til vedkommende tjeneste etter forskriftens regler for beregning av selvkost.

Artikkelen i Aftenposten viser til at kommuner, i strid med loven og forskriften, har beregnet seg en timebetaling som overstiger kommunenes selvkost for tjenesten. Videre viser artikkelen til at det i strid med vanlig forvaltningsrett er beregnet vederlag for tjenester kommunen har ytt før vedkommende ble gjort oppmerksom på at det kan kreves egenbetaling for tjenesten, og hvilke regler som gjelder for beregning av vederlaget.

Departementet har løpende kontakt med fylkesmennene, som er klageinstans i disse sakene, om slike problemer. Når det nå med det første skal sendes ut et nytt rundskriv til sosialloven, vil jeg også sørge for at det presiseres ytterligere hvordan kommunenes selvkost skal beregnes i samsvar med forskriften.

Videre vil jeg sørge for at forskriften får en tilføyelse som uttrykkelig gjør oppmerksom på plikten til å underrette klienten om kommunens rett til å kreve vederlag, og at slik underretning skal gis samtidig med vedtaket om tildeling av den aktuelle tjenesten. Kan vederlaget ikke fastsettes med en gang, skal vedkommende ha opplysninger om kommunens regler for egenbetaling.

Departementet vil for øvrig i budsjettproposisjonen for 1995 komme med en tilbakemelding om kommunenes praksis etter de nye retningslinjene, slik sosialkomiteen bad om i sin budsjettinnstilling for 1994.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som var rimelig positivt.

Jeg er slett ikke overrasket over at mange kommuner har misbrukt den tillit det ble vist fra Stortinget ved frislippet av egenbetalingsordningen ved siste statsbudsjett. Jeg håper også at sosialministeren nå ser at det var galt å gi dette frislippet.

En undersøkelse gjort av Norges Handikapforbund viser at det er minstepensjonister og mennesker med lav tilleggspensjon som har fått den største økningen av egenbetalingen. For minstepensjonister opereres det i enkelte kommuner med fra 119 kr til 670 kr måneden i egenbetaling, og for pensjonister med lav tilleggspensjon, over 3G eller opp til 3G, opereres det med månedsbetaling på helt opp til 950kr måneden. Mens lavere inntekter har fått en økning, har de høyere inntekter på 5G og mer fått en nedgang i egenbetalingen.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Har sosialministeren noen oppgave over hvor mange minstepensjonister og andre hjelpetrengende, dårlig bemidlede, som ikke lenger ser seg i stand til å be om nødvendige hjemmehjelpstjenester?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Den samme undersøkelse som det ble vist til av spørreren, forteller også at det er meget store variasjoner mellom kommunene. Det er kanskje først og fremst det som preger undersøkelsen, i tillegg til de påpekninger som spørreren kom med herfra.

Det siste spørsmålet gjelder hvilken oversikt departementet har over hvem som nå ikke tar i bruk slike tjenester. Det som er gjort fra Sosial- og helsedepartementets side, er at vi i samarbeid med Statistisk Sentralbyrå har satt i gang en undersøkelse nettopp for å kartlegge konsekvensene av denne omleggingen. Det skal være med og danne grunnlaget for den tilbakerapportering som departementet skal gi til Stortinget i budsjettproposisjonen.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen for svaret fra statsråden.

Når jeg i min utforming av spørsmålet snakker om ulovlig innkreving av egenbetaling, tenker jeg på de bestemmelser som gjelder,og at kommunen for tjenester kun skal innkreve kostpris. Når så enkelte kommuner beregner seg en egenbetaling på opptil 300 kr timen for hjemmehjelp og hjemmesykepleie, må dette åpenbart være brudd på bestemmelsene. Mitt siste spørsmål til statsråden i denne forbindelse er: Vil sosialministeren sørge for at de kommuner som åpenbart innkrever ulovlig timebetaling for hjemmehjelp og hjemmesykepleie, blir gjort oppmerksom på dette, med pålegg om tilbakebetaling til klientene?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I mitt første svar berørte jeg den konkrete oppfølgingen av dette som kommer gjennom et rundskriv om sosialloven som vil gå ut med det aller første. Her vil det bli presisert to viktige forhold nettopp for å møte de problemstillingene som Alvheim er opptatt av.

Det ene er å få presisert hvordan kommunene skal beregne selvkost. Det foreligger også rapporter i dag som viser at det er et svært ulikt grunnlag selvkost beregnes på i en slik sammenheng. Derfor er det viktig med en presisering her.

Det andre viktige punktet som tas opp i det rundskrivet, er å gjøre kommunene oppmerksom på plikten til å underrette klientene. Også det er forsømt i enkelte kommuner. Dette er de initiativene som blir tatt fra Sosial- og helsedepartementet for å møte de problemene vi ser.

Presidenten: Spørsmål 30 er det allereie blitt svara på.