Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til landbruksministeren som vil bli besvart av
næringsministeren:
Som en følge av at auksjonsprinsippet
for corned beef ble innført 1. januar 1993 er « Ecco Corned Beef », en
symbolvare for u-landshandelen i Norge, stengt ute fra markedet. Dette kan
bety at lønnsomme arbeidsplasser og eksportinntekter til Botswana bortfaller
samtidig som det alternative produktet blir dyrere for konsumentene.
Hva kan statsråden bidra med for å
rette på dette?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Landbruksdepartementet fastsatte høsten 1992 forskrift for en prøveordning
med import av kjøtthermetikk og hermetiske grønnsaker fra utviklingsland.
Kvotene er først og fremst forbeholdt SADCC-landene, men dersom disse ikke
er leveringsdyktige, kan varene tas fra andre utviklingsland. Corned beef
er en del av denne prøveordningen med en importkvote på 200tonn.
I forhold til tidligere importkvoter
fra utviklingsland ble både vareomfanget og importkvotene utvidet. Det var
en overordnet målsetting at kvotene skulle bli utnyttet. For å sikre en
kvotefordeling basert på forvaltningsmessige likhetsprinsipper ble det
bestemt at kvotene skulle fordeles mellom norske importører ved auksjon.
Dette sikrer at alle interesserte importører har mulighet til å få
importkvoter, og en unngår å skape særfordeler til de enkeltimportører som
får kvoter.
Ved årets kvoteauksjon tilfalt hele
kvoten på corned beef en ny importør i forhold til tidligere. Dette
medførte naturlig nok også nytt leverandørland, nytt varemerke og nye
distribusjonskanaler i Norge. Den nye importøren har valgt Zimbabwe som
leverandørland. En viss utskifting av importører innenfor ordningen fra år
til år er en naturlig konsekvens av auksjonsprinsippet og viser at det er
stor interesse for importkvotene i Norge.
Ut fra et samlet u-landsperspektiv kan
jeg ikke se at det spiller noen rolle hvilket SADCC-land varene kommer fra.
Også årets kvote vil bidra til eksportinntekter og arbeidsplasser i et
SADCC-land, men i et annet land enn tidligere. Videre må importørene betale
inn auksjonsbeløpet på forhånd, og dette skulle gi tilstrekkelig incitament
til å utnytte hele kvoten. For øvrig kan kvoter som ikke utnyttes, fordeles
til andre importører.
Det blir hevdet at det nye produktet
blir dyrere for konsumentene. En naturlig virkning av auksjonsprinsippet
skulle være at den importør som har den rimeligste leverandøren og de beste
varene, kan by det høyeste auksjonsbeløpet og dermed få importkvoten. Det
er derfor vanskelig å se at det omtalte skiftet av importør og varemerket i
seg selv skulle virke fordyrende. Mine opplysninger tyder på at de nye
varene kan bli billigere enn tidligere.
Det er Regjeringens hovedmålsetting at
kvotene skal bli utnyttet, og det har derfor blitt arbeidet mye for å gjøre
den praktiske utformingen av ordningen så god som mulig. Som en følge av
dette vil en endre auksjoneringen, slik at det blir mulig for importørene å
revurdere sine bud.
Som en følge av den nye GATT-avtalen
vil en måtte endre hele det norske importvernet for jordbruksvarer til et
tollbasert system. I den forbindelse vil det være viktig å utvikle et
system som tar hensyn til de fattigste landene.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg vil presisere at vi i dag ikke har noe reelt
auksjonsprinsipp, fordi det er et anbudsprinsipp som ikke gir muligheter for
revurderinger. Derfor er det nå fint å høre at dette skal legges om slik at
man kan komme inn i neste omgang. Men allikevel, slik ordningen fungerer,
legges det opp til at det kan utøves markedsmakt, og til importmonopol. Så
jeg ber statsråden se nøye på hvordan dette fungerer i realiteten.
Ellers er det trist når « Ecco Corned
Beef » fra Botswana ikke lenger finnes i dagligvareforretningene i Norge. Det
betyr at en av de svært sjeldne kassasuksesser fra u-land stenges ute etter
å ha hatt innpass her i 13 år. Det vil selvfølgelig alltid være mulig å
finne argumenter for å hindre det fattige Botswana i å få selge sin corned
beef til Norge og la være å innføre rettferdige ordninger, hvis det er
politisk vilje til det. Jeg synes at dette er et godt eksempel på den
norske dobbeltmoralen: Vi gir u-hjelp - ca. 8 milliarder kr i året - men vi
nekter å kjøpe produktene når u-landene er konkurransedyktige på pris og
kvalitet. Mener statsråden dette er en ansvarlig politikk?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Norsk
importpolitikk overfor utviklingslandene er et kompromiss, eller en
avveining mellom ønsket om å beskytte norsk landbruk og ønsket om å hjelpe
utviklingslandene. Derfor har vi lagt oss på en ordning der man har tillatt
begrenset import, og i det siste også noe økt import av u-landsvarer gjennom
dette auksjonsprinsippet, blant annet corned beef, som spørsmålet gjelder.
Men vi har altså funnet det riktig fortsatt å ha beskyttelse i form av
importbegrensninger av matvarer fra utviklingslandene, fordi det er
nødvendig for å opprettholde et levedyktig norsk landbruk.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret. Med auksjonsprinsippet for importkvoter ble
det innført en proteksjonistisk ordning, en type ordning det ikke finnes
maken til i noe annet vesteuropeisk land i slike saker.
Konkurransefortrinnet ved billige
matvarer er blitt borte, slik jeg ser det. Vi har nylig undertegnet en
GATT-avtale, som sier at grunnlaget for handel skal være varens reelle
kostnad. Statsråden var selv inne på dette i sitt første svar, på GATT og
mulighetene til å ta hensyn til de fattige land. Mener statsråden denne
ordningen, altså auksjonsprinsippet, strider mot GATTs ideer om frihandel?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg kan
ikke se at auksjonsprinsippet i seg selv strider mot de fattige landenes
interesser i å få solgt landbruksvarer til de rike landenes markeder. Det
som i tilfelle måtte stride mot de fattige landenes interesser, ville være
importbegrensninger. Auksjonsprinsippet er bare en måte å organisere
importbegrensninger på. Men om de importbegrensningene tar form av kvoter
eller tollbarrierer, er i og for seg ikke prinsipielt sett avgjørende for
utviklingslandene.
Utviklingslandene vil gjerne selge mer
matvarer til industrilandene. GATT-avtalen innebærer at hele det norske
systemet for importvern for jordbruksvarer må endres i retning av et
tollbasert system. Så en omlegging er vi i ferd med å gjennomføre uansett.
Presidenten: Vi går så over til
spørsmål 31. Dette spørsmålet er frå representanten Gunnar Fatland til
nærings- og energiministeren. Representanten ser ikkje ut til å vere til
stades i salen, så vi tek spørsmål 32.