Ola T. Lånke (KrF):
Vi skal oppholde
oss ved samme problematikken.
Ved Regionsykehuset i Trondheim må
kreftpasienter vente i inntil 9 uker fra diagnosen er stilt til de kan komme
under behandling. De prioriteres ikke for øyeblikkelig hjelp. For
pasientene medfører dette økt psykisk press og forverret sykdomstilstand.
Hva vil helseministeren gjøre for å
sikre kreftpasienter raskere behandling?
Statsråd Werner Christie:
Pasienter
som har fått stilt diagnosen kreft, bør ikke utsettes for belastningen ved
så lang ventetid som det her er referert. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har
tatt opp situasjonen for kreftpasienter i sitt brev av 11. mai d.å. til
Statens helsetilsyn i samsvar med sitt tilsynsansvar på vegne av
departementet. Hun skriver følgende:
| « Selv om det i 1993
ble gjort et godt arbeid i forhold til ventelistene vil fylkeslegen peke på at
det var en ventetid på 4-8 uker ved kirurgisk avdeling for pasienter med alvorlige
kirurgiske lidelser blant annet kreft. Fylkeslegen mener dette er en ventetid
som er faglig og etisk uforsvarlig. |
| Fylkeslegen vil følge
opp de faglige forhold ved sykehuset og avventer en tilbakemelding om hvilke
tiltak fylkeskommunen vil gjøre for å bringe driften opp på et faglig forsvarlig
nivå. » |
Jeg vil for mitt vedkommende også vise
til at staten har tildelt ekstra midler de siste årene for å styrke
kreftomsorgen nettopp ved RiT med 2 millioner kr.
Jeg er kjent med at fylkeskommunen har
tatt initiativ til å samordne ventelistene og behandlingskapasiteten for
kreftpasienter for å få ned ventetiden for denne pasientgruppen. Om de
tiltakene som er iverksatt, er nok til å bringe situasjonen opp på et faglig
forsvarlig nivå, er det foreløpig litt for tidlig å si. Men jeg finner
grunn til å understreke at jeg på dette området ikke kan akseptere at
pasienter fra Sør-Trøndelag skal ha et tilbud som er vesentlig dårligere enn
i landets øvrige fylkeskommuner.
Under henvisning til mitt foregående
svar, vil man forstå at jeg følger denne situasjonen tett og vil forholde
meg til den i samsvar med Stortingets ønsker om et desentralisert ansvar for
helsetjenesten.
Ola T. Lånke (KrF):
Jeg vil takke
statsråden for svaret. Jeg er glad for at han er enig i at kreftpasienter
ikke skal vente, at det ikke er akseptabelt at de må stå i kø for å vente på
behandling. Nå vet vi at pasienter som har fått beskjed om at de lider av
kreft, er i en vanskelig situasjon. Det behøver jeg ikke å belære
helseministeren om. Det vet alle. Samtidig vet vi også at kreftpasienter
ofte har måttet vente lenge for å komme til undersøkelse, noe som gjør tiden
ekstra lang.
Det er ikke akseptabelt at pasienter
på grunn av ventelistegarantien ikke kan henvises til øyeblikkelig hjelp.
Årsaken er jo at de er plassert i prioritetsgruppe 2 i forhold til
ventelistegarantien. Når ressursene ved sykehuset er begrenset, betyr det
svært lang ventetid. Mitt oppfølgingsspørsmål er følgende: Er det ikke
naturlig at kreftpasienter med den spesielle situasjonen de er i, gis høyere
prioritet, altså prioritetsgruppe 1?
Statsråd Werner Christie:
Jeg vil
igjen bekrefte at jeg tror representanten Lånke og jeg er helt enige om
kreftpasientenes situasjon og hvordan de opplever den.
Et annet spørsmål er hvorvidt det er
ventetidsgarantien som medvirker til denne situasjonen ved sykehuset, og det
tror jeg ikke jeg kan svare bekreftende på. Vel er det slik at
ventetidsgarantien definerer en maksimal ventetid på 6 måneder for pasienter
med alvorlige lidelser, herunder kreft. Men det innebærer ikke på noen måte
at dette skal være den definerte ventetiden. Det er grunn til stadig å
informere og gjenta at den gjennomsnittlige ventetid for pasienter med
garanti er ned mot 60 dager. Det betyr at over halvparten av pasientene har
enda kortere ventetid enn dette. Ergo betyr det at det foregår -
selvfølgelig - en utstrakt faglig prioritering også innenfor denne gruppen i
samsvar med behovene. Det vil derfor ikke være riktig å løfte opp disse
pasientene i gruppe 1, som knytter seg eksplisitt til pasienter med helt
akutte lidelser og livstruende sykdommer.
Ola T. Lånke (KrF):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Jeg vil benytte anledningen til å stille et spørsmål
i tilknytning til regionsykehusenes funksjon som landsdekkende og som
ansvarlige for helsetilbudet i regionene.
Statsråden sa i et tidligere innlegg i
forbindelse med spørsmålet fra representanten Kvalbukt at dette ville man
komme tilbake til i forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen. Men vi
vet jo at regionsykehusene er svært nært knyttet til den økonomiske
situasjonen i det fylket hvor de er plassert. Er det rimelig at
helsetilbudet i en region så å si skal være prisgitt den økonomiske
situasjon i fylket? Vi vet at Sør-Trøndelag representerer ca. 40 pst. av
befolkningen i helseregion 4. Mener helseministeren at det er en god
ordning å la helsetilbudet være prisgitt økonomien bare i det fylket
sykehuset ligger i?
Statsråd Werner Christie:
Regionsykehusene er ikke bare prisgitt økonomien i det fylket de ligger, men
de er også prisgitt de øvrige brukerfylkenes vilje og evne til å henvise og
betale for pasienter som blir sendt dit. Det er slik med kostnadstrukturen
for gjestepasienter at den gjennomsnittlig ligger noe under det en
gjennomsnittlig lokal sentralsykehuskostnad for pasienter innebærer. De
øvrige regionsykehusprisene er gradert, slik at dyrere pasienter blir betalt
med høyere pris. Det er altså slik at pasienter som blir sendt til
regionsykehus fra andre fylker, har med seg en kostnad som i det store og
hele burde være mer enn tilstrekkelig til å dekke marginalkostnadene for å
ta pasientene inn på et sykehus. I tillegg sikrer funksjonstilskuddet for
regionsykehusfunksjoner basisfinansiering når det gjelder de pasientene som
koster mer, slik at brukerfylkene ikke skal få ekstra store belastninger på
dette grunnlag.
Presidenten: Den reglementsmessige
tida for føremiddagsmøtet er over. Presidenten føreslår at møtet held fram
til dagens kart er ferdigbehandla - og ser det som vedteke.