Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille følgjande spørsmål til utanriksministeren:

Gjennom « Hume-Adams-initiativet » ble det tatt et viktig skritt for å skape fred i Nord-Irland. Men fredsprosessen har foreløpig stoppet opp fordi den britiske regjeringa har satt som betingelse at den bare vil ha dialog med valgte politikere som forplikter seg til utelukkende fredelige metoder. Sinn Feins forsøk på å få britene i tale har blitt avvist.

Hva kan Regjeringa gjøre for å få britene til å snakke med alle parter i Nord-Irland uten forhåndsbetingelser?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: De siste 25 årene har det vært gjort utallige forsøk på løsning av konflikten i Nord-Irland. Det har funnet sted utstrakt kontakt mellom regjeringene i London og Dublin. I desember i fjor utstedte den britiske og den irske statsministeren en felles erklæring om Nord-Irland.

Hovedpunktene i Felleserklæringen går på britisk erkjennelse av rett til irsk selvbestemmelse, både for nord og sør, og forening av Irland om det er flertall for det begge steder. Nord-Irland skal på den annen side kunne forbli en del av Storbritannia så lenge den nordirske befolkning ønsker dette. Erklæringen tar sterkt avstand fra all form for voldsbruk i prosessen fram mot en politisk løsning for Nord-Irland.

Den fortsatt utstrakte bruk av vold både fra IRAs og de loyalistiske paramilitære gruppenes side er et alvorlig problem. Felleserklæringen er en ramme for det videre arbeid med å skape fred i Nord-Irland. Målsettingen er å få til en dialog mellom alle de berørte parter uten bruk av voldelige midler. Gjennom erklæringen inviteres Sinn Fein og IRA til å delta aktivt i dette arbeidet. Erklæringen setter imidlertid som en betingelse for deltakelse at partene i praksis viser at de er villig til å avstå fra bruk av vold. Jeg vil understreke at den irske og den britiske regjering står sammen om denne viktige forhåndsbetingelse.

Regjeringen håper at Felleserklæringen og løftene om full respekt for begge befolkningsgruppers tradisjoner kan føre til at de væpnede grupper gir avkall på all bruk av vold. Dette forplikter regjeringene både i London og i Dublin.

Konflikten i Nord-Irland har politiske, økonomiske, kulturelle og historiske årsaker. Vold og terror kan ikke bidra til å løse slike konflikter. Åpen dialog og konstruktiv vilje til å møtes på tvers av politiske og kulturelle skillelinjer er en forutsetning for å finne løsninger på problemene. I tillegg til de kontakter som i dag eksisterer mellom de berørte myndigheter, er det viktig at de forskjellige politiske grupperinger og enkeltpersoner bidrar til kontakter som kan fremme det som må være alles felles mål, nemlig en fredelig løsning på denne tragiske konflikten.

Regjeringen deler for sitt vedkommende den holdning som kommer til uttrykk i Felleserklæringen fra den irske og den britiske statsminister om at konflikten bare vil kunne løses hvis partene er villig til å avstå fra all bruk av vold og terror. Det følger av dette at den norske regjerings viktigste bidrag i dette spørsmålet er støtte til den felles linje den irske og den britiske regjering nå er enige om.

Erling Folkvord (RV): Eg takkar for svaret. Heilt sidan den britiske regjeringa svarte på Hume-Adams-initiativet med den engelsk-irske felleserklæringa i desember, har Sinn Fein prøvd å få britane i tale for å få avklart enkelte punkt i den engelsk-irske erklæringa. Men Sinn Fein har blitt avvist, og det har førebels stoppa fredsprosessen.

Nå er det slik at også Sinn Fein har valde representantar i Nord-Irland. Men trass i oppmodinga frå den britiske regjeringa om å bruke demokratiske middel, nektar den å snakke med desse representantane, som jo har sitt mandat frå veljarane. Sinn Fein blir framleis sensurert i britisk radio og TV, Sinn Fein sin leiar blir nekta innreise til Storbritannia osb. I Eire er nå sensuren i radio og TV oppheva.

Eg vil stille dette tilleggsspørsmålet til statsråden: Kan den norske regjeringa prøve å påverke den britiske regjeringa til å oppheve denne sensuren i Storbritannia og Nord-Irland og dermed medverke til å få prosessen i gang og dessutan skyve på for å få i gang samtalar mellom den britiske regjeringa og Sinn Fein?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det framgår av mitt svar at vi selvsagt er interessert i å få denne dialogen i gang. Men når det er slik at den irske og den britiske statsminister ut fra sitt beste skjønn, og ut fra i utgangspunktet temmelig forskjellig oppfatning av konflikten, er blitt enige om at det tjener saken at alle parter må muntlig og i praksis avstå fra voldsbruk som en forutsetning for å få disse samtalene i gang for alvor, er det ikke så lett for den norske regjering å si unnskyld, men dere tar feil, dere har en gal oppfatning av forutsetningene for å få dette i gang! Riktignok har vi stor tro på Norges rolle - og det bør vi ha - men å fortelle den irske og den britiske statsminister at de har gått inn i denne dialogen på et feilaktig grunnlag, det tror jeg er å ta seg vann over hodet, og det vil jeg heller ikke tilrå.

Det følger av dette at vi selvsagt skal gjøre det som er mulig for å fremme dialogen, men ikke på et annet grunnlag enn det to viktige parter er enige om, her materialisert gjennom den irske og den britiske statsminister.

Erling Folkvord (RV): Eg oppfattar det slik at den britiske regjeringa ennå ikkje har gått inn i ein dialog med Sinn Fein, som bevisleg er ein av dei partane som ein må snakke med.

Nå er det slik historisk sett at dei aller fleste fredsforhandlingane har starta opp før våpna har vore lagde bort for godt - det er på den måten freden startar - men det er også slik at det britiske departementet for Nord-Irland seinast i november i fjor har vedgått at dei har vore i kontakt med IRA. Det eg da etterlyser, er aktive ytringar frå den norske regjeringa om, på høveleg vis, å oppfordre til direkte dialog også med den parten som Sinn Fein representerer, og gjerne uttrykke støtte til eitt punkt i Hume-Adams-initiativet, at det irske folket i det heile har rett til å rå seg sjølve.

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det framgår av mitt første svar at denne retten til selvbestemmelse nå er anerkjent både fra britisk og irsk - selvsagt - side gjennom erkjennelsen av at det er folkene i Irland og i Nord-Irland som selv må ta standpunkt, gjennom flertallsbeslutninger, til hvordan de ønsker å ordne seg for framtida.

Når det så gjelder de gjentatte spørsmål om fra vår side å oppfordre til meningsfylt dialog mellom partene, har jeg ingen problemer med å medvirke til og oppfordre til at så skjer. Men når det altså eksisterer et felles grunnlag mellom de to statsministre for hva som skal være en anbefalelsesverdig framgangsmåte i så måte, har det sine klare begrensninger hvor langt slike betingelser kan overstyres selv fra Det norske utenriksdepartementet.

Presidenten: Spørsmåla 5 og 6 blir svara på seinare.