Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil stille følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

Vil barne- og familieministeren endre tidskontoreglane med tanke på at også sjølvstendig næringsdrivande kan nytte denne permisjonsordninga?

Statsråd Grete Berget: Tidskontoordningen trådte i kraft 1. juli i år. Den ordningen som ble vedtatt i Stortinget, bygde i det vesentlige på forslaget fra det partssammensatte Tidskontoutvalget. Utvalget skisserte i sin utredning en ordning der retten til delvis uttak av fødselspenger ble regulert i folketrygdloven, mens retten til delvis permisjon ble regulert i arbeidsmiljøloven. Det ble lagt opp til en løsning der arbeidstaker og arbeidsgiver i hvert enkelt tilfelle skulle inngå skriftlig avtale om tidskonto.

I Ot.prp.nr.107 (1992-1993) om tidskontoordningen støttet Barne- og familiedepartementet utvalgets forslag om at retten til tidskontouttak skulle begrenses til å gjelde arbeidstakere. Begrunnelsen var i første rekke at øvrige yrkesaktive grupper samt arbeidsledige ikke hadde det samme behov for å kunne benytte seg av muligheten til tidskontouttak under fødselspengeperioden som arbeidstakere med bundet arbeidstid. I tillegg ble det lagt vekt på administrative hensyn. Det ble lagt til grunn at trygdeetaten ville påføres et betydelig merarbeid dersom samtlige fødselspengeberettigede grupper skulle få adgang til tidskontouttak, ettersom avtalepartneren i disse tilfellene måtte bli trygdeetaten. Som følge av dette ble folketrygdlovens Kap. 3B om tidskonto begrenset til å gjelde arbeidstakere.

Jeg ser at visse grupper av selvstendig næringsdrivende kan ha behov for å nyttiggjøre seg den fleksibiliteten som ligger i tidskontoordningen, og er åpen for å vurdere dette.

Å gi selvstendig næringsdrivende rett til tidskonto krever imidlertid lovendring. Jeg er innstilt på å fremme et lovendringsforslag i løpet av neste år. En slik lovfestet rett til tidskonto for selvstendig næringsdrivende bør ses i sammenheng med behovene hos andre grupper som i dag er unntatt fra ordningen. Jeg tenker da på oppdragstakere eller arbeidstakere uten fast arbeidsgiver, som frilansere.

Jeg vil avslutningsvis nevne muligheten til gradert uttak av fødselspenger. Selvstendig næringsdrivende har på linje med arbeidstakere mulighet til å gå delvis tilbake i arbeid i løpet av fødselspengeperioden. Ved delvis gjenopptakelse av arbeidet ytes det graderte fødselspenger. På denne måten er det mulig å kombinere arbeid og delvis permisjon. De graderte fødselspengene vil imidlertid forbrukes uke for uke, slik at tidskontoeffekten uteblir. Tidskontoordningen er en bedre modell også for selvstendig næringsdrivende, og jeg er derfor enig i at vi bør inkludere selvstendig næringsdrivende i ordningen.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg takkar statsråden for svaret. Eg synest det var positivt at ho no melde ei lovendring, og eg meiner at der bør alle gruppene vurderast.

Så merka eg meg at statsråden la vekt på dette med bunden og ubunden arbeidstid. Eg er klar over at sjølvstendig næringsdrivande får svangerskapspermisjon med lønn i eit år, men dei har ikkje høve til å nytte ordninga med å ta ut permisjon, t.d. ved at mor og far fordeler permisjonstida mellom seg ved å arbeide mellom 50 og 90 pst. i opptil to år. Det betyr at sjølvstendig næringsdrivande ikkje har høve til å ha kortare tid pr. dag eller pr. veke med lønnskompensasjon fram til barnet nærmar seg tre år. Det igjen vil seie at valfridomen er ikkje like reell for alle grupper.

Når det gjeld dette med ubunden arbeidstid, vil eg vise til at det er mange næringsdrivande som sel tenestene sine mellom kl. 9 og 17. Eg nemner frisørar, etablerarar, småbedrifter og dei som arbeider innanfor butikkverksemder. Meiner statsråden at desse ikkje har same behovet som vanlege lønnsmottakarar til ei glidande overgangsordning når barna deira er små?

Statsråd Grete Berget: Poenget er jo ikke om behovet er til stede eller ikke. Poenget er at vi foreslo en ordning der det var snakk om å ha en arbeidsgiver, altså en avtalepart. Når en er selvstendig næringsdrivende, har en ikke den arbeidsgiveren som kunne fungere som avtalepart, så vi må gjennom den bebudede lovendringen gjøre trygdeetaten til avtalepart, dvs. at det er trygdeetaten som må inngå avtale med vedkommende som ønsker en tidskontoordning, og det er det vi må finne en løsning på.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 9.