Paul Chaffey (SV):
Jeg vil be
statsråden besvare følgende spørsmål:
Statoil skal inngå en ny kontrakt for
vedlikehold, modifikasjon og tjenester med et større entreprenørselskap.
Kontrakten innebærer en utvikling bort fra ordinære faste ansettelser i
operatørselskapene og over til innleie av arbeidskraft.
Hva mener statsråden slike kontrakter
vil bety for sikkerhet og kostnadsnivå på norsk sokkel?
Statsråd Gunnar Berge:
Slik Nærings-
og energidepartementet kjenner denne saken, inngår Statoil nye, langsiktige
kontrakter innen vedlikehold og modifikasjoner til feltene Statfjord og
Gullfaks. Kontraktene skal dekke ulike fagdisipliner. I stedet for å
tildele en rekke forskjellige kontrakter til ulike leverandører for de
enkelte fagdisiplinene ønsker Statoil å la et fåtall leverandører stå
ansvarlig for det samlede omfang av kontraktene. Ifølge Statoil vil dette
blant annet være med på å øke sikkerheten på plattformene ved at man på
denne måten unngår grenseflateproblematikken mellom ulike leverandører. Ved
å unngå oppsplitting i et stort antall kontrakter vil man også oppnå
økonomiske besparelser både i anbudsfasen og i oppfølgingsfasen, foruten
effektivisering i oppdragenes gjennomførelse.
Disse kontraktene innebærer ifølge
Statoil ikke en utvikling bort fra ordinære ansettelser over til innleid
arbeidskraft. Kontraktene skal tildeles senere denne uken.
Det er grunn til å understreke at det
er Statoil som bærer det fulle og hele ansvar for driften av installasjonene
på Statfjord-feltet og Gullfaks-feltet.
Paul Chaffey (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Det kan jo være grunn til å minne om
at det vanlige på norsk sokkel har vært at operatørselskaper har utført
veldig mange arbeidsoppgaver i egen regi, i motsetning for eksempel til det
som har vært situasjonen på britisk sokkel. Det har vært med på å skape
trygghet i ansettelsesforhold, det har økt sikkerheten, og det har gitt de
ansatte innflytelse over det som skjer. Når man endrer på dette nå, må det
være en grunn til det, og den begrunnelsen statsråden anfører sterkest her,
er lønnsomheten.
Mitt oppfølgingsspørsmål er om
statsråden kan dokumentere at britisk sokkel, fordi man har større grad av
eksterne som utfører arbeidsoppdrag, har lavere kostnader for utbygging og
drift av oljeinstallasjoner. Hvis ikke, vil Regjeringen gripe inn overfor
Statoil, som jo er et heleid statlig selskap, for å omgjøre slike
kontrakter?
Statsråd Gunnar Berge:
Det går klart
fram av det svaret som jeg gav, at det ikke utelukkende er
lønnsomhetsvurderinger som er årsaken til at Statoil har valgt denne formen
for kontraktsforhandlinger og kontraktsinngåelse, men at det også er en del
andre viktige hensyn som ligger bak. Dessuten mener jeg det er avgjørende
det som jeg sa i mitt første svar, at kontraktene ifølge Statoil ikke
innebærer en utvikling bort fra ordinære ansettelser og over til innleid
arbeidskraft. Det er altså de informasjoner som jeg har, og som jeg
selvfølgelig da må basere meg på.
Når det gjelder de spørsmål som er
tatt opp om forholdet mellom kostnader på britisk og norsk sokkel, vil jeg
ikke gå nærmere inn på det nå, men bare vise til at det er et ganske
omfattende arbeid i gang for å analysere kostnadene på norsk sokkel. Jeg
går ut fra at en i den sammenheng også foretar en nærmere sammenligning og
analyse av kostnadene på britisk sektor.
Paul Chaffey (SV):
Statsråden sa
faktisk i sitt første svar: « Ved å unngå oppsplitting i et stort antall
kontrakter, vil man også oppnå økonomiske besparelser både i anbudsfasen og
i oppfølgingsfasen, foruten effektivisering i oppdragenes
gjennomførelse. »
Det var altså et argument for at man
skal gå over fra at operatørselskaper gjør jobben selv, til å bruke andre
selskaper.
Nå er det - som statsråden sa - et
arbeid i gang for å kartlegge disse forholdene, og Oljearbeidernes
Fellessammenslutning skriver i et brev til nærings- og energiministeren
datert 3. januar: « Vi er i dag blitt gjort kjent med at det nå foreligger en
rapport som viser at norsk sokkel har lavere kostnader enn den britiske når
det gjelder planlegging, utbygging og drift. »
Det står videre: « Rapporten er unntatt
offentlighet frem til 1. februar d.å. »
Mitt andre oppfølgingsspørsmål blir
da: Er det fornuftig å inngå slike kontrakter når dette arbeidet er i gang,
og når det kanskje foreligger en rapport som viser at det ikke er økonomisk
lønnsomt å gjøre det Statoil er i ferd med å gjøre?
Statsråd Gunnar Berge:
Hvis det er
korrekt at det foreligger en rapport - og jeg kan altså ikke benekte det,
selv om det ikke foreligger en rapport som er offentlig tilgjengelig - tror
jeg at vi kan legge til grunn at Statoil for sin del har vært så sterkt
involvert i dette arbeidet at de i så fall kjenner innholdet i denne
rapporten, og har også det med seg i sine vurderinger i forbindelse med
inngåelse av disse kontraktene.
For øvrig vil jeg sterkt understreke
at det selvfølgelig ikke vil bli tillatt av myndighetene at man her baserer
seg på ordninger som på noen måte bidrar til å svekke sikkerheten på norsk
sokkel. I den grad man kan finne nye løsninger som også er
kostnadsbesparende, er ikke det et uvesentlig moment, men selvfølgelig også
et forhold som må telle med i en totalvurdering.
Presidenten: Vi går så tilbake til
spørsmål 6.