Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til samferdselsministeren på vegne av nærings- og
energiministeren:
NHO hevder at bedriftene taper
milliardbeløp fordi Norges vassdrags- og energiverk (NVE) ikke følger egne
regler, mangler mål for virksomheten og har en uengasjert ledelse. NVE har
ikke grepet inn på eget initiativ mot for høye priser på overføring av
kraft, og netteierne kan ture frem med ågerpriser på transporttjenestene.
Hva kan statsråden bidra med slik at
regelverket kan håndheves?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg skal på
vegner av nærings- og energiministeren få gje følgjande svar:
Representanten Øystein Hedstrøm har
også tidlegare vendt seg til nærings- og energiministeren og bede om å få
styrkt monopolkontrollen. Eg siktar då til eit Dok.nr.8-forslag frå hausten
1993. Eg vil påstå at monopolkontrollen er vesentleg styrkt sidan den
gongen. Det har kome betre og meir detaljerte retningsliner for berekning
av overføringstariffar og reknskapsrapportering. Monopolkontrollen fekk tre
nye stillingar både i budsjettet for 1994 og for 1995. I tillegg har NVE
flytta to stillingar internt. Eg vil også trekkje fram at NVE har laga
retningsliner som frå og med 1995 gjer det vesentleg lettare for
hushaldningskundar å skifte leverandør.
Regjeringa har også endra
føreskriftene til energilova slik at NVE av eige tiltak kan gripe inn mot
for høge overføringstariffar i e-verka utan at det ligg føre ein konkret
klage. Førebels har klagesakene vore så mange, og arbeidet med å
vidareutvikle retningslinene så krevjande, at NVE ikkje har hatt kapasitet
til å gå gjennom overføringstariffane i fleire e-verk enn dei som er klaga
inn. NVE opplyser at dei vil starte med dette arbeidet i inneverande år.
Monopolkontrollen er skjerpa i den
seinare tida. Departementet har gjort det klart at dersom ein kunde får
sett ned overføringstariffen eller endra overføringsvilkåra på grunnlag av
forhold som er felles for fleire kundar, skal vedtaket gjerast gjeldande for
alle desse kundane. Departementet har også sagt at det er naturleg å leggje
til grunn avrekning frå den tida kontrakten tok til å gjelde. Dette gjer at
dei økonomiske følgjene vert vesentleg skjerpa i forhold til tidlegare for
dei e-verka som bryt føreskriftene og retningslinene.
Regulering av avkastning og handsaming
av klagesaker er ein tung prosess, der NVE må gå langt inn i detaljane.
Alternativet er eit system med maksimalprisar. Motivasjonen til å senke
kostnadene kan bli styrkt dersom e-verka kan få noko att av
effektiviseringsgevinsten som auka forteneste. NVE utgreier for tida ulike
reguleringsmåtar.
Vi kan nok ikkje rekne med at det
nokon gong blir full ro omkring monopolkontrollanten. Men også eg kan sjå
at det framleis er rom for å gjere kontrollen betre. Korkje NVE eller
departementet meiner at arbeidet med monopolkontrollen har nådd si endelege
form. Eg finn likevel ingen grunn til å kritisere det arbeidet som er gjort
- tvert om. Eg tek difor avstand frå påstanden som representanten Hedstrøm
viser til.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg har forståelse for at det tar sin
tid å gjøre noe med dette etter at vi fikk en ny energilov. Men NVE har jo
selv påpekt at mangel på effektivitet og for høye priser i overføringsnettet
gir ekstrakostnader på 1,8 milliarder kr, og dette overveltes da bedriftene.
Fra 1. januar 1995 har vi også åpnet
det private husholdningsmarkedet, og da blir det enda viktigere at denne
monopolbiten ikke utnyttes av energiselskapene til egen profitt, i strid med
intensjonene i energiloven. Etter en periode med sterkt prispress ser vi nå
synkende priser. Det viser seg mange steder når folk henvender seg til
energiverk som har lave priser, at de blir nektet kjøp. Selv om
energiverkene har velfylte magasiner med kraft tilgjengelig, begrunnes det
med at den bare skal selges i egen kommune.
Vi har nå et fritt kraftmarked, og
private husholdninger anbefales å gå ut i markedet. Eksperter sier at det
er fullt mulig for en husholdning å spare 1000-2000 kr i året ved å bruke
markedet, men da må dette være åpent. Mener statsråden dette er i tråd med
energilovens intensjoner i dette tilfellet?
Statsråd Kjell Opseth:
Som eg sa i
mitt hovudsvar, vil NVE i år starte arbeidet med å gjennomgå tariffane i
enkelte av dei e-verka som ikkje er klaga inn. Og sjølv om NVE allereie har
desse tala, er det eit omfattande arbeid å vurdere nivået på
overføringstariffane i eit e-verk. I tillegg vil eg minne om at brukarane
sjølvsagt framleis kan klage tariffane inn til NVE. Eg trur vi alle saman må
vere klar over at på dette området tar det tid å etablere ny praksis - ikkje
berre ny praksis, men ein praksis som er fundamentalt annleis enn det den
har vore før. Litt tolmod trur eg difor er på sin plass.