Stortinget - Møte onsdag den 15. februar 1995

Dato: 15.02.1995

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 10

Marit Arnstad (Sp): « De ansatte i Telenors opplysningssentraler ble i forbindelse med planene om nedleggelse av opplysningssentraler pålagt taushetsplikt om denne saken.

Hva synes statsråden om den måten de ansatte ble behandlet på i denne saken? »

Statsråd Kjell Opseth: I august 1994 oppretta leiinga i TeleService eit utval med representantar for leiinga og personalorganisasjonane i opplysningstenesta for å vurdere tiltak for å få denne verksemda over på lønsam basis. Utvalet skulle særskilt utgreie kriteria for storleik på og lokalisering av sentralane.

Det var rekna med at utgreiinga skulle få ei organisasjonshandsaming i høve personalkonsekvensar og distriktsomsyn. Den 16. januar låg det føre ei innstilling som leiinga ynskte å leggje fram til drøfting med personalorganisasjonane og alle avdelingane i opplysningstenesta. Av referat frå drøftingsmøte same dag går det fram at personalorganisasjonane og leiinga var samde om å halde prosessen internt til ein hadde gjennomført nødvendige drøftingar og vurderingar før ein orienterte alle dei tilsette. Nytt drøftingsmøte med personalorganisasjonane vart halde 2. februar. Partane var då samde om at innstillinga no hadde ei form og eit innhald som burde presenterast for alle tilsette. Dette vart gjort 3. februar i allmannamøte ved alle avdelingane, og media vart etter dette også informert.

Saka er ikkje endeleg avgjord, men skal handsamast vidare m.a. i nytt drøftingsmøte 21. februar. Sidan partane har vore samde om handsamingsmåten, har eg vanskar med å sjå grunnlaget for kritikken.

Marit Arnstad (Sp): Jeg må få takke for svaret.

Jeg skjønner at statsråden ikke mener det er grunnlag for kritikk, men det er det ganske mange andre som mener. Både LO sentralt og LO lokalt har kommet med til dels sterk kritikk. LO-leder Yngve Hågensen har også sagt at det at Telenor ikke lenger er under direkte politisk styring, ikke må bety at de fører an i en utvikling mot mindre åpenhet og mot en svekkelse av faglige rettigheter.

Uansett hva man mener om overgangen til AS, må man være enig i at all omstilling skal skje på en slik måte at faglige rettigheter ivaretas. Det skal skje på en slik måte at man har rett til å bli informert. En åpen prosess omkring denne type omstillinger er helt grunnleggende. Gjennom den prosessen Telenor nå er inne i, ser det ut til at de har neglisjert dette. Det er godt mulig at de tillitsvalgte akkurat der og da har godtatt det i den tro at de var med på en prosess der de kunne ha en viss medbestemmelse. Men kan virkelig statsråden være bekjent av at en så alvorlig prosess som berører så mange, skal foregå på en slik måte at tillitsvalgte blir pålagt munnkurv om framtida for egne og andres arbeidsplasser?

Statsråd Kjell Opseth: Eg veit ikkje om representanten Arnstad verkeleg høyrde kva eg sa i mitt svar, at det var semje mellom dei tilsette sine organisasjonar og leiinga om den handsamingsmåten som vart vald. Så kan ein gjerne vere usamd i om den var rett eller ikkje, men det er no lang tradisjon og praksis for at ein prøver å etterleve det organisasjonane vil ha som handsamingsmåte. At nokon i ytre ledd i organisasjonen kanskje er usamde med sine leiarar, kan ein òg seie seg lei for, men det finst lang og sikker praksis for korleis ein handterer det i ein organisasjon.

Marit Arnstad (Sp): Jeg skjønner at statsråden ikke ser på dette som noe problem. Jeg synes det er problematisk når Knut Liljeberg, som er distriktssekretær i LO i Telemark, sier at dette er misbruk av tillitsvalgte. Jeg synes det er problematisk at vi nå opplever at en AS-organisering ser ut til å føre til mer hemmeligholdelse, og at beslutninger som er viktige ikke bare for de ansatte, men også distriktspolitisk, blir unndratt debatt. De ansatte blir pålagt taushetsplikt for å være med på avvikling av arbeidsplasser i den tro at dette dreier seg om en form for medbestemmelse. Dette kan bety en negativ utvikling, både når det gjelder forholdet til åpenhet og forholdet til faglige rettigheter. Det kan også ha negative ringvirkninger for andre typer bedrifter. Når LO nå har påtalt dette så sterkt, ser ikke Arbeiderpartiet da alvoret i en slik sak? Og ser man ikke at det også kan være et dårlig eksempel for andre typer bedrifter?

Statsråd Kjell Opseth: Eg skjønar at representanten Arnstad har bestemt seg for å meine at dette er eit produkt av at Telenor er blitt eit aksjeselskap, at det vil føre til meir hemmeleghalding. Det kan ikkje eg gjere noko særleg med - det lyt representanten Arnstad få lov å meine. Men eg held meg her til den faktiske saksgangen og handsamingsmåten i Telenor og mellom Telenor og dei tilsette sine organisasjonar. Det trudde eg faktisk var det som måtte vere det grunnleggjande også for Senterpartiet og representanten Arnstad, same kor usamde dei er i ein slik handsamingsmåte.