Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren ved helseministeren:

I B.innst.S.nr.2 (1994-1995) henstilte en samlet komite departementet om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av de konflikter som oppstår mellom kommunene og fylkeskommunene når det gjelder barnevernstiltak for personer over 18 år.

Hvor langt har departementet kommet med dette arbeidet?

Statsråd Werner Christie: Det går frem av B.innst.S.nr.2 (1994-1995) at komiteen henstiller til departementet å komme tilbake til Stortinget med problemstillingen ved en passende anledning.

Etter barnevernloven kan vedtak om tiltak bare treffes overfor barn under 18 år. Det følger av lovens forarbeider at tiltak for ungdom over 18 år først og fremst bør tilrettelegges gjennom sosialtjenesteloven.

Da det i enkelte tilfelle kan være behov for å opprettholde allerede iverksatte tiltak utover 18-årsgrensen, gir barnevernloven adgang til å forlenge igangsatte tiltak inntil ungdommen fyller 20 år. I utgangspunktet vil alle typer tiltak etter loven kunne opprettholdes. Dette kan for eksempel gjelde fosterhjems- eller institusjonsplassering eller frivillige hjelpetiltak.

Ettersom myndighetsalderen er 18 år forutsetter tiltak utover 18-årsalderen enighet mellom kommunen og vedkommende 18-åring. Dersom barneverntjenesten avslår ungdommens ønske om å opprettholde tiltaket, kan avslaget påklages til fylkesmannen.

Barneverntjenesten har plikt til å informere ungdommen om mulighetene til å opprettholde tiltaket etter fylte 18 år samt om den eventuelle klageadgangen. I de tilfeller tiltaket vil medføre utgifter på det fylkeskommunale budsjett, må kommunen innhente fylkeskommunalt samtykke. Fylkeskommunen kan imidlertid ikke av budsjettmessige årsaker nekte å samtykke til et tiltak.

Som det vises til i budsjettinnstillingen, kan det oppstå meningsforskjeller mellom kommune og fylkeskommune og mellom de enkelte etatene i kommunen om hvem som har ansvaret for 18-åringene som har vært barnevernsklienter.

Barne- og familiedepartementet har i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet sendt et brev til kommunene og fylkeskommunene der det presiseres hvordan 18-årsgrensen skal praktiseres. I tillegg vil Barne- og familiedepartementet under evalueringen av barnevernloven se nærmere på praktiseringen av 18-årsgrensen. Dersom ordningen viser seg ikke å fungere, må Barne- og familiedepartementet vurdere å foreslå lovendring.

Departementet vil når det er innhentet mer informasjon, komme tilbake til Stortinget med denne saken, slik Stortinget har bedt om.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er positivt at departementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet gjennom brev til kommunene og fylkeskommunene har presisert hvordan 18-årsgrensen skal praktiseres. En skulle jo da tro at dette ble praktisert etter lovens intensjoner og at alt skulle være såre vel. Men det er ikke slik i det praktiske liv. Det er, som statsråden også svarte, konflikter mellom kommuner og fylkeskommuner, og det er konflikter etatene imellom. Praktiseringen av 18-årsgrensen er problematisk. Ut fra statsrådens svar tolker jeg det slik at departementet ikke har påbegynt evalueringen av barnevernsloven ennå, under henvisning til at man må innhente mer informasjon, og jeg vil da spørre statsråden: Har departementet påbegynt innhentingen av informasjonen, og har man noen formening om hvor lang tid evalueringen vil ta?

Jørgen Holte: hadde her igjen teke over presidentplassen.

Statsråd Werner Christie: Jeg får opplyst fra Barne- og familiedepartementet angående tilleggsspørsmålet fra representanten Nakkim at man der har påbegynt arbeidet med gjennomgang av dette lovverket, men at systematisk informasjonsinnhenting ennå ikke er påbegynt. Det betyr derimot ikke at man ikke har informasjon om hva som foregår på dette området. Det at det er konflikter og meningsforskjeller mellom etater i disse saker, er ikke nødvendigvis noe som i seg selv kan løses ved rundskriv, lovvedtak eller regelendringer. Det vil alltid, særlig i barnevernssaker, være meget kompliserte vurderinger og svært ofte meningsforskjeller som man nettopp gjennom en dialog må finne en løsning på. Det er et problem man aldri kan lovregulere seg bort fra.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig med statsråden i at det er problemer man ikke kan lovregulere seg bort fra. Derfor synes jeg også det er positivt at departementet vil vurdere å foreslå en lovendring hvis denne loven ikke fungerer etter hensikten. Problemet er egentlig at veldig mange av disse barnevernsklientene ser det som et stort problem å bli sosialklient istedenfor å fortsette å være barnevernsklient. Så jeg håper bare at man nå kunne få en fortgang i dette arbeidet, så vi får en avklaring på om loven fungerer etter hensikten, og eventuelt da kunne få et lovendringsforslag hvis den ikke fungerer etter hensikten.