Hilde Bergebakken (SV):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Etter at NSB la ned godstrafikken på
Rørosbanen nord for Koppang, har godstransporten på vei økt kraftig gjennom
Østerdalen. På strekningen Alvdal-Ålen er potensialet for godstrafikk på
tog dårlig utnyttet fordi NSB ikke følger opp.
Hvordan vil statsråden sikre at
Rørosregionen og Nord-Østerdal skal få et fleksibelt, godt og miljømessig
riktig godstransporttilbud i framtiden?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg viser til at
Stortinget har sett som krav at NSBs godstrafikk skulle gå i økonomisk
balanse frå og med 1994, dvs. utan direkte økonomisk støtte frå staten.
Dette må NSB ta omsyn til når dei skal vurdere kva tilbod dei kan gje innan
godstransporten.
Sviktande kundegrunnlag og dårleg
trafikkutvikling til stasjonane på strekninga frå Tynset til Røros førte til
at NSB Godsdivisjon ikkje fekk dekt kostnadene sine. Styret i NSB vedtok
difor å leggje ned det generelle tilbodet om framføring av vognlastgods frå
8. januar 1995. Tidlegare har ein av same grunn lagt ned
godstransporttilbodet til stasjonane nord for Røros. Det same gjeld
tilbodet til Rena.
NSB har opplyst at dersom
trafikkgrunnlaget utviklar seg i positiv lei slik at eit tilbod kan svare
seg økonomisk, vil godstransport i dette området bli vurdert på nytt. Det
kan i den samanheng nemnast at NSB for tida er i tingingar med Rena Karton.
Godstogtilbodet på Rørosbanen til og
med Koppang er elles uendra, dvs. det går daglege godstog på kvardagar.
Basistrafikken i Østerdalen er
skogprodukt, hovudsakleg tømmer og celluloseflis, men også ferdigvarer. NSB
vil framleis freiste å gje eit tilbod til kundane innan desse bransjane,
jamvel nord for Koppang, med eitt tog i veka.
Hilde Bergebakken (SV):
Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg er ikke beroliget. Det viser NSBs defensive
rolle med hensyn til å skaffe seg et kundegrunnlag og et inntektspotensial.
Rørosregionen er meget bekymret for
totalutviklingen hos NSB. Jernbanen er en viktig del av infrastrukturen som
skal tjene distriktet, og da kan ikke strategien til enhver tid være å
redusere tilbudet. Næringslivet i regionen trenger en miljøriktig
transport, og de trenger en transportør som er på offensiven, og som viser
fleksibilitet og omstillingsevne. Næringslivet etterlyser initiativ fra
NSB. Det kan virke som NSB ikke ønsker å ta opp konkurransen og skape nærhet
til markedene. Det taper distriktet på, og det taper miljøet på.
Synes statsråden det er
bekymringsfullt at NSB viser liten evne til å videreutvikle
transportløsninger for gods?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg har vanskar
med å sjå at NSB er på defensiven i forhold til å gje brukarane gode og
effektive tilbod når det gjeld godstransport. Men dei må gjere dette
innafor dei rammer som Stortinget har sett, at godstransporten skal gå i
økonomisk balanse. Då blir det mengda av gods som i stor grad blir
avgjerande. I mitt hovudsvar sa eg at det er heilt opplagt at NSB ønskjer å
ta meir av godstransporten i Østerdalen, men då er ein avhengig av at det er
transportopplegg som gjer at toget som transportmiddel kan konkurrere med
bilen.
Hilde Bergebakken (SV):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
Potensialet for godstransport på
strekningen Alvdal-Ålen er forholdsvis stort. Det er på 2800 vogner pr. år,
og dette er gods som pr. i dag går på vei. Private aktører melder nå sin
interesse for å starte godstransport på Rørosbanen. Kommunene mottar i
disse dager spørsmål om å delta med aksjekapital i et nytt selskap. Andre
ser tydeligvis det inntektspotensialet som NSB lar gå fra seg.
Ønsker statsråden en utvikling med
privatisering av godstransporten på bane? Jeg ser tre muligheter: 1. Drift
via NSB 2. Drift via privat aktør på bane 3. At alt går på vei
Hvilken utvikling ønsker statsråden
seg? Og vil statsråden ta noe initiativ som følge av det?
Statsråd Kjell Opseth:
Ønskje er ein
ting - det å gjere ting innafor dei rammer som Stortinget har fastsett, er
noko anna. Og den einaste måten ein kan få til ein auke i transport av gods
i Østerdalen på, er at næringa samarbeider med NSB for å leggje til rette
slik at denne godstransporten blir tilpassa toget som transportør. Det er
nemleg ikkje særleg tvil om at det blir kravt andre mengder gods skal toget
vere konkurransedyktig i forhold til traileren. Det er noko som alle må
erkjenne, og verkelegheita er ein nøydd til å ta innover seg, sjølv om ein
har sterke ønske om at ein større del av godstransporten - eller transport i
det heile - skal gå på tog enn det som er tilfellet i dag.