Jan Otto Fredagsvik (A):
Jeg har
følgende spørsmål til finansministeren:
Adresseavisen har mandag 13. mars 1995
et oppslag med overskriften « Norge uten uranberedskap ».
Hvordan vurderer statsråden
beredskapen for å hindre uransmugling til Norge, og foreligger det planer
for å styrke denne beredskapen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Etter
gjeldende regelverk skal innførsel av radioisotoper være godkjent av Statens
strålevern, som utsteder innførselstillatelse. Tollvesenet har ansvaret for
å påse at importøren har slik tillatelse samt å avdekke smugling av
radioaktive stoffer.
Tollvesenet anskaffet for ca ett år
siden geigertellere for bedre å kunne avsløre eventuell smugling av
radioaktive stoffer. I tillegg kan etaten etter avtale med bl.a.
Sivilforsvaret låne utstyr. Etter anskaffelse av utstyret har Tollvesenet
ikke oppdaget forsøk på smugling av radioaktive stoffer. Tollvesenet har
heller ikke mottatt informasjon som tilsier at det er blitt smuglet inn
radioaktive stoffer til Norge. Det antas at det ikke er et stort marked for
dette i Norge, men det utelukkes ikke at Norge kan bli brukt som
transittland for slike varer.
En vesentlig del av den norske
beredskapen for å hindre smugling baseres på tollsamarbeidsavtaler med
tollmyndighetene bl.a. i Russland, Estland, Litauen og Polen. Tilsvarende
avtaler skal etableres med Latvia. Med de øvrige nordiske land er det
etablert en felles strategi vedrørende utveksling av informasjon om
omsetning av illegale varer i våre naboland i øst. Gjennom EØS-avtalens
protokoll 11 om gjensidig bistand i tollsaker, samt andre multilaterale
avtaler kan norske tollmyndigheter motta og utveksle informasjon som kan
danne grunnlag for å intensivere kontrollen med radioaktive stoffer.
Tollvesenet følger utviklingen nøye, og vurderer løpende opplæring av
personell så vel som behovet for en styrking av teknisk overvåkingsutstyr.
Jeg kan også nevne at spørsmålet om
smugling av radioaktivt materiale ble diskutert i de Ecofin-møtene jeg
deltok på før folkeavstemningen sist høst. Med andre ord: Dette spørsmålet
står også på den europeiske dagsordenen, og det vil være av nytte og
interesse for Norge å delta i dette arbeidet, selvsagt innenfor både de
begrensninger og også de muligheter som EØS-avtalen gir oss.
Jan Otto Fredagsvik (A):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det er ikke alltid slik at vi treffer rette adressat
for våre spørsmål. Jeg tar til etterretning at det falt i finansministerens
lodd også å besvare spørsmål om uransmugling.
Overskriften i Adresseavisen lød:
« Fritt fram for uransmuglere. » Artikkelen beskriver en tolletat som etter eget
utsagn mangler kunnskap om de stoffene det her er snakk om, og om de
metodene som smuglerne eventuelt benytter. Det går også fram av artikkelen
at tolletaten innrømmer at de mangler nødvendig utstyr. Av artikkelen går
det videre fram at det i Tyskland er registrert 250 tilfeller av radioaktiv
smugling bare de to siste årene. Videre går det fram at svenske
tollmyndigheter stadig avslører radioaktive forekomster i skrotlaster fra
Estland.
Jeg registrerer at statsråden ikke
regner med at Norge vil være et stort marked for slik smugling, samtidig som
det ikke utelukkes at vårt land kan bli brukt som transittland for
radioaktive varer. Jeg er derfor glad for statsrådens vektlegging av
tollsamarbeidet med de østeuropeiske landene, og for at vårt eget tollvesen
følger utviklingen nøye og også stadig vurderer egen kompetanse og behov for
nødvendig teknisk overvåkingsutstyr.
Den nevnte artikkelen i Adresseavisen
gav absolutt grunn til uro. Jeg tar for gitt at statsråden nøye vurderer de
behov tolletaten har for tilføring av kompetanse og teknisk utstyr, og at
nødvendig oppdatering ikke hindres av manglende bevilgninger. Jeg ser
gjerne at statsråden bekrefter det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Nå skal en
ikke alltid ta for gitt det som står i overskrifter i avisene, men det som
er poenget her, og som representanten Fredagsvik tar opp, er at vi er veldig
klar over at dette kan reise både nye utfordringer og problemer for
Tollvesenet.
For min egen del vil jeg i de samtaler
det er naturlig for meg å ha med Tollvesenet, påpeke at en her må ha en høy
beredskap og selvsagt også løpende vurdere det behov en måtte ha for f.eks.
ytterligere utstyr for å avdekke slike forhold. Men jeg tror først og
fremst at den viktigste - jeg holdt på å si - frontlinjen en her har for å
bekjempe den typen smugling, er de tollsamarbeidsavtaler som vi nå etter
hvert utvikler med særlig land i det tidligere Øst-Europa og selvsagt også
det samarbeid vi ellers vil ha med andre europeiske tollmyndigheter. Jeg
tror nok dette problemet er atskillig større i den sentrale delen av Europa,
men, som sagt, vi skal følge med, og vi skal sørge for å ligge i fremste
rekke.